Filosofi
Definisjon: Ordet «filosofi» kommer fra to greske rotord og betegner egentlig «kjærlighet til visdom». Den form for filosofi som vi taler om her, er ikke basert på troen på Gud, men har til hensikt å gi folk et helhetssyn på universet og få dem til å tenke kritisk. Den anvender hovedsakelig spekulative metoder i stedet for iakttagelser i sin søken etter sannheten.
Hvordan kan vi tilegne oss sann kunnskap og visdom?
Ordsp. 1: 7; Sal. 111: 10, EN: «Å frykte [Jehova] er begynnelsen til kunnskap . . . [og] visdom.» (Hvis universet ikke var et produkt av en intelligent Skaper, men av en blind, ufornuftig kraft, ville det ikke ha vært mulig å ha noe helhetlig syn på det. En ville ikke ha kunnet tilegne seg noe som kunne kalles visdom, ved å studere noe som i seg selv var ufornuftig. De som prøver å forstå universet eller selve livet uten å ta Gud og hans hensikt i betraktning, vil stadig møte skuffelser. De mistolker det de lærer, og bruker de kjensgjerningene de får tak i, på en feilaktig måte. De som forkaster troen på Gud, ødelegger nøkkelen til nøyaktig kunnskap og gjør det umulig for seg selv å komme fram til noe konsekvent tankesystem.)
Ordsp. 2: 4—7: «Let etter den som om det var sølv, grundig som når en graver etter skatter. Da skal du skjønne hva gudsfrykt er, og vinne kjennskap til Gud. For det er [Jehova] som gir visdom, kunnskap og innsikt går ut fra hans munn. Han lar de rettsindige ha fremgang [praktisk visdom, NV].» (Jehova gir den nødvendige hjelp gjennom sitt skrevne Ord og sin synlige organisasjon. Det er også nødvendig at vi selv har et oppriktig ønske om å tilegne oss kunnskap og visdom, og at vi anstrenger oss for det, blant annet ved at vi går inn for å tenke konstruktivt.)
Er det realistisk å vente at en skal kunne finne den absolutte sannhet ved å vende seg til denne Kilden?
2. Tim. 3: 16, NTM; Joh. 17: 17: «Hele Skriften er inspirert av Gud.» «[Jesus sa til sin himmelske Far:] Ditt ord er sannhet.» (Er det ikke fornuftig å tro at Han som har skapt universet, vil forstå det fullt ut? Han har ikke fortalt oss alt om universet i Bibelen, men det han har latt nedskrive der, er ikke spekulasjon; det er sannhet. I Bibelen har han også gjort kjent hva som er hans hensikt med jorden og menneskene, og hvordan han vil gjennomføre den. Hans allmakt, hans overlegne visdom, hans fullkomne rettferdighet og hans store kjærlighet utgjør en garanti for at hans hensikt vil bli gjennomført, og det på den best mulige måten. Hans egenskaper forsikrer oss om at vi kan stole fullt ut på hans erklærte hensikt; den er sannhet.)
Hva er opprinnelsen til menneskenes filosofier?
De skriver seg fra mennesker, som har sine begrensninger: Bibelen sier: «Vandringsmannen [kan ikke selv] styre sine skritt.» (Jer. 10: 23) Historien bekrefter at det ikke har kommet noe godt ut av at menneskene har ignorert sine begrensninger. En gang «svarte [Jehova] Job ut av stormen: Hvem er det som vil fordunkle min plan [mitt råd, EN] med uforstandige ord? Spenn beltet om livet som en mann, så vil jeg spørre deg, og du skal svare. Hvor var du da jeg la jordens grunnvoll? Hvis du har innsikt, så fortell meg om det». (Job 38: 1—4) (Menneskene har på grunn av sin natur sine begrensninger. De har dessuten forholdsvis liten livserfaring, og som oftest har de sitt virkeområde innenfor én kultur eller ett miljø. Deres kunnskap er derfor begrenset, og fordi det er en forbindelse mellom alle ting, oppdager de stadig nye synsvinkler som de ikke hadde tatt tilbørlig hensyn til. Enhver menneskelig filosofi vil gjenspeile disse begrensningene.)
De er blitt utviklet av ufullkomne mennesker: «Alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet.» (Rom. 3: 23) «Om mannen mener at veien er rett, kan den likevel ende i døden.» (Ordsp. 14: 12) (På grunn av menneskenes ufullkommenhet gjenspeiler ofte deres filosofier en grunnleggende selviskhet som kanskje kan føre til noen øyeblikks nytelse, men som også fører til skuffelse og stor ulykke.)
De er påvirket av demoner: «Hele verden er i den ondes vold.» (1. Joh. 5: 19, LB) «Han som kalles djevelen og Satan . . . forfører hele verden.» (Åp. 12: 9) «Dere levde på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i luftens rike, den ånd som nå er virksom i de ulydige.» (Ef. 2: 2) (Filosofier som oppfordrer folk til å ignorere Guds sunne og rettferdige krav, gjenspeiler en slik innflytelse. Det er derfor ikke rart at menneskers filosofier og planer ofte har brakt store deler av menneskeheten sorg, noe også historien viser.)
Hvorfor vitner det om klar tenkning å studere Jesu Kristi lære i stedet for menneskelig filosofi?
Kol. 1: 15—17: «Han [Jesus Kristus] er den usynlige Guds bilde, den førstefødte . . . For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden . . . alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham.» (Hans nære forhold til Gud setter ham i stand til å hjelpe oss til å lære sannheten om Gud. Og ettersom alt annet er blitt skapt gjennom Jesus, har han full kunnskap om hele det skapte univers. Ingen menneskelig filosof har det.)
Kol. 1: 19, 20: «Det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham [Jesus Kristus], og ved ham forsone alle ting med seg selv . . . da han skapte fred ved hans blod, på korset [torturpælen, NV].» (Gud har følgelig til hensikt å bringe hele skaperverket tilbake til et harmonisk forhold til ham selv ved hjelp av Jesus Kristus. Gud har også betrodd Jesus herredømmet over hele jorden, slik det fremgår av Daniel 7: 13, 14. Våre muligheter for liv i framtiden avhenger følgelig av at vi lærer ham å kjenne og reagerer positivt på hans veiledning.)
Kol. 2: 8: «Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, ikke fra Kristus.» (For en sørgelig feil det ville være å velge menneskers bedragerske filosofi framfor den sanne visdom som Jesu Kristi disipler får, i betraktning av at Jesus Kristus er den høyeste i universet nest etter Gud selv!)
Hvordan betrakter Gud menneskers «visdom»?
1. Kor. 1: 19—25: «Det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet. Hva da med den som er vis eller skriftlærd eller er en forsker i denne verden? Har ikke Gud vist at verdens visdom er uforstand? For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud gjennom Guds visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap [slik det fortoner seg for verden] vi forkynner. . . . For Guds uforstand [slik verden ser det] er forstandigere enn menneskers visdom, og Guds svakhet [slik verden kanskje ser det] er sterkere enn menneskers styrke.» (Guds holdning er overhodet ikke vilkårlig eller ufornuftig. I Bibelen, den mest utbredte boken i verden, har han tydelig gitt uttrykk for sin hensikt. Han har sendt sine vitner for at de skal gjøre den kjent for alle som vil høre. Hvor tåpelig er det ikke av noen skapning å tro at han har større visdom enn Gud!)