Det gode budskap må først bli forkynt

«Det gode budskap må først bli forkynt blant alle nasjonene.» — MARKUS 13: 10.

1, 2. Hva er et kjennetegn på Jehovas vitner? Hvorfor kan vi si det?

HVORFOR forkynner Jehovas vitner så iherdig? Vi er kjent over hele verden for vår offentlige forkynnelse fra hus til hus, på gaten og i uformelle samtaler. Ved enhver passende anledning gir vi oss til kjenne som Jehovas vitner og forsøker på en taktfull måte å overbringe det gode budskap som vi setter så stor pris på. Vi kan faktisk si at denne tjenesten er vårt kjennetegn. — Kolosserne 4: 6.

² Du kan jo spørre deg selv hva folk gjerne tenker når de ser en gruppe pent antrukne menn, kvinner og barn som dukker opp i nabolaget med veskene sine. Er det: ’Å, her kommer de fra kirken (eller katolikkene) igjen!’ eller: ’Her kommer pinsevennene (eller baptistene) igjen!’ Nei, folk vet at det ikke er vanlig i disse kretsene at hele familier går fra hus til hus og forkynner. Noen religiøse grupper sender kanskje enkelte «misjonærer» ut på et toårig oppdrag til visse distrikter, men deres menige medlemmer deltar ikke i denne tjenesten. Det er bare Jehovas vitner som er kjent for sin iver etter å gjøre sitt budskap kjent for andre ved enhver passende anledning. De er også kjent for å tilby bladene Vakttårnet og Våkn opp! — Jesaja 43: 10—12; Apostlenes gjerninger 1: 8.

Annerledes enn kristenhetens ledere

3, 4. Hva har enkelte prester og predikanter gjort seg skyldig i, ifølge mediene?

³ I noen land er mange av kristenhetens prester og predikanter blitt avslørt som pedofile og som umoralske bedragere. De har eksponert sine «kjødets gjerninger» og sin overdådige livsstil for alle og enhver. En populær tekstforfatter har skrevet om dette i en sang som heter «Ville Jesus ha båret et Rolex-ur i sitt TV-show?» Han stiller følgende spørsmål: «Ville Jesus ha engasjert seg i politikk hvis han kom tilbake til jorden? Ville han ha hatt et hus nummer to i Palm Springs [et fasjonabelt strøk i California] og prøvd å skjule hvor mye han var god for?» Jakob sier så treffende: «Dere har levd i luksus på jorden og har hengitt dere til sanselig nytelse. Dere har gjort deres hjerter fete på slaktedagen.» — Jakob 5: 5; Galaterne 5: 19—21.

⁴ Når prester og predikanter gjør felles sak med politikere og til og med stiller til valg som politiske kandidater, avslører de seg som vår tids motstykke til de skriftlærde og fariseerne. De kostbare rettssakene mot prester og predikanter som har begått umoralske handlinger mot barn og voksne i land som USA og Canada, har samtidig tappet mange kirkesamfunn for økonomiske ressurser. — Matteus 23: 1—3.

5. Hvorfor har ikke kristenhetens ledere vist seg å være «den tro og kloke slave»?

⁵ Jesus kunne med rette si til de religiøse lederne på sin tid: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere! for dere ligner hvitkalkede graver, som riktignok utvendig ser vakre ut, men innvendig er fulle av døde menneskers ben og all slags urenhet. Slik ser riktignok også dere rettferdige ut for folk, utvendig, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet.» Gud har følgelig ikke gitt kristenhetens religiøse ledere — enten de er katolikker, protestanter eller ortodokse eller står utenfor alle kirkesamfunn — i oppdrag å forkynne det gode budskap. De har ikke vist seg å være den forutsagte «tro og kloke slave». — Matteus 23: 27, 28; 24: 45—47.

Hvorfor må vi først forkynne det gode budskap?

6. Hvilke begivenheter skal snart finne sted?

⁶ Det er bare Markus som tar med ordet «først» i sin fyndige gjengivelse av Jesu befaling om at det gode budskap skulle forkynnes blant alle nasjonene. (Markus 13: 10; jevnfør Matteus 24: 14.) I J. B. Phillips’ oversettelse er dette verset gjengitt slik: «For før enden kommer, må evangeliet bli forkynt for alle nasjoner.» Når adverbet «først» blir brukt, er det underforstått at andre begivenheter vil følge etter det verdensomfattende evangeliseringsarbeidet. Noe av det som vil følge etter, er den forutsagte store trengsel og Kristi rettferdige herredømme over den nye verden. — Matteus 24: 21—31; Åpenbaringen 16: 14—16; 21: 1—4.

7. Hvorfor vil Gud at det gode budskap skal bli forkynt først?

⁷ Hvorfor vil Gud at det gode budskap skal bli forkynt først? Det skyldes blant annet at han er en Gud som er i besittelse av kjærlighet, rettferdighet, visdom og makt. I oppfyllelsen av Jesu ord i Matteus 24: 14 og Markus 13: 10 kan vi se en tydelig tilkjennegivelse av disse egenskapene hos Jehova. La oss ganske kort gjennomgå dem i tur og orden og se hvilken forbindelse de har med forkynnelsen av det gode budskap.

Det gode budskap og Jehovas kjærlighet

8. Hvordan er forkynnelsen av det gode budskap en tilkjennegivelse av Guds kjærlighet? (1. Johannes 4: 7—16)

⁸ Hvordan kommer Guds kjærlighet til uttrykk gjennom forkynnelsen av det gode budskap? Først og fremst ved at budskapet ikke er forbeholdt en enkelt rase eller gruppe. Det er det gode budskap for «alle nasjonene». Gud elsker menneskeslekten så høyt at han sendte sin enbårne Sønn til jorden som et gjenløsningsoffer for hele menneskeheten, ikke bare for en enkelt rase. Apostelen Johannes skriver: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for at han skulle dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.» (Johannes 3: 16, 17) Ja, det gode budskap om en ny verden med fred og harmoni og rettferdighet er virkelig et vitnesbyrd om Guds kjærlighet. — 2. Peter 3: 13.

Det gode budskap og Jehovas makt

9. Hvorfor har ikke Jehova benyttet kristenhetens mektige religioner til å forkynne det gode budskap?

⁹ Hvordan blir Jehovas makt tilkjennegitt gjennom forkynnelsen av det gode budskap? Tenk på hvem han har benyttet til å utføre dette oppdraget. Har han benyttet kristenhetens mektigste religiøse organisasjoner, for eksempel den katolske kirke eller fremtredende protestantiske kirkesamfunn? Nei, deres politiske engasjement medfører at de ikke er kvalifisert til å utføre dette oppdraget. (Johannes 15: 19; 17: 14; Jakob 4: 4) Deres relativt store rikdom og deres forbindelser og innflytelse hos den herskende klasse har ikke gjort inntrykk på Jehova Gud, og det har heller ikke deres tradisjonsbundne teologi. Det har ikke vært nødvendig med menneskelig makt for å få utført Guds vilje. — Sakarja 4: 6.

10. Hvem har Gud valgt til å utføre forkynnelsesarbeidet?

¹⁰ Det er som apostelen Paulus sa i sitt brev til menigheten i Korint: «Dere ser hans kallelse av dere, brødre, at ikke mange vise i kjødelig forstand ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange av fornem byrd; men Gud utvalgte de dåraktige ting i verden, for at han skulle gjøre de vise til skamme; og Gud utvalgte de svake ting i verden, for at han skulle gjøre de sterke ting til skamme; og Gud utvalgte de ringe ting i verden og de ting som blir sett ned på, de ting som ikke er noe, for at han skulle gjøre til intet de ting som er noe, for at ikke noe kjød skulle rose seg overfor Gud.» — 1. Korinter 1: 26⁠—29.

11. Hva er det som er spesielt ved Jehovas vitner?

¹¹ Blant Jehovas vitner er det svært få som er rike, og slett ingen som har politisk makt. Deres strenge nøytralitet i politiske spørsmål medfører at de ikke kan øve noen politisk innflytelse. Tvert imot har de ofte vært offer for skammelig forfølgelse som har vært satt i gang av religiøse og politiske ledere nå i det 20. århundre. Men trass i den voldsomme motstand som både nazister, fascister, kommunister, nasjonalister og tilhengere av falsk religion har fått i stand mot Jehovas vitner, er de ikke bare opptatt med å forkynne det gode budskap over hele verden, men de har også økt i antall i overveldende grad. — Jesaja 60: 22.

12. Hvorfor har Jehovas vitner hatt så stor framgang?

¹² Hva mener Jehovas vitner at deres framgang skyldes? Jesus gav sine disipler dette løftet: «Dere skal få kraft når den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være vitner om meg både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og til den fjerneste del av jorden.» Hva skulle altså være kilden til deres framgang? Jesus sa: «Dere skal få kraft når den hellige ånd kommer over dere.» Også i vår tid er det slik at kraft fra Gud og ikke menneskelig dyktighet har vært nøkkelen til vitnenes framgang i deres verdensomfattende tjeneste. Gud benytter de menneskene som øyensynlig er de svakeste, til å utføre det største undervisningsarbeidet i historien. — Apostlenes gjerninger 1: 8; Jesaja 54: 13.

Det gode budskap og Jehovas visdom

13. a) Hvorfor utfører Jehovas vitner frivillig tjeneste uten lønn? b) Hvordan har Jehova tilbakevist Satans hån?

¹³ Det gode budskap blir forkynt av frivillige arbeidere. Jesus sa: «Dere har fått det for intet; gi det for intet.» (Matteus 10: 8) Derfor mottar ingen av Jehovas vitner noen lønn for å tjene Gud, og de søker heller ingen lønn. De opptar ikke kollekt ved sine møter. De gleder seg over å utføre en uselvisk tjeneste som kan gi Gud anledning til å svare sin anklager, Satan Djevelen. Denne Guds store motstander har i virkeligheten sagt at ingen mennesker vil tjene Gud ut fra et uselvisk motiv. I sin visdom har Jehova framskaffet et overbevisende svar på Satans hån — millioner av lojale kristne vitner som forkynner det gode budskap fra hus til hus, på gaten og ved uformelle anledninger. — Job 1: 8—11; 2: 3—5; Ordspråkene 27: 11.

14. Hva er den «skjulte visdom» som Paulus skriver om?

¹⁴ Gud tilkjennegir også sin visdom gjennom forkynnelsen av det gode budskap ved at løftet om Riket i seg selv er et utslag av hans visdom. Apostelen Paulus skriver: «Nå taler vi visdom blant dem som er modne, men ikke den visdom som tilhører denne tingenes ordning eller denne tingenes ordnings herskere, de som skal bli til intet. Men vi taler Guds visdom i en hellig hemmelighet, den skjulte visdom, som Gud før tingenes ordninger forutbestemte til vår herlighet.» Denne «skjulte visdom» sikter til de foranstaltninger Gud i sin visdom har truffet for å gjøre slutt på det opprøret som begynte i Eden. Visdommen ved denne hellige hemmeligheten ble åpenbart i Jesus Kristus, som står sentralt i det gode budskap om Guds rike.a — 1. Korinter 2: 6, 7; Kolosserne 1: 26—28.

Det gode budskap og Guds rettferdighet

15. Hvordan vet vi at Jehova er en rettferdig Gud? (5. Mosebok 32: 4; Salme 33: 5)

¹⁵ Særlig sett i sammenheng med rettferdighet er det tydelig hvor viktig ordet «først» er i Markus 13: 10. Jehova er en Gud som mildner sin rettferdighet med sin miskunn, eller kjærlige godhet. Gjennom sin profet Jeremia sier han: «Den som vil rose seg, skal rose seg av dette: at han har forstand og kjenner meg, vet at jeg er [Jehova], som viser miskunn og øver rett og rettferd på jorden. For det er slik jeg vil ha det, lyder ordet fra [Jehova].» — Jeremia 9: 24.

16. Hvordan kan vi illustrere at rettferdigheten krever at det blir gitt en advarsel på forhånd?

¹⁶ Hvordan kommer Jehovas rettferdighet til uttrykk i forbindelse med forkynnelsen av det gode budskap? La oss illustrere det med et eksempel. Tenk på en mor som har bakt en deilig sjokoladekake som skal nytes sammen med noen gjester som kommer senere på dagen. Hva vil barna hennes sannsynligvis gjøre hvis hun setter kaken fra seg på kjøkkenbordet uten å si et ord til dem om når den skal spises? Vi har jo alle vært barn en gang. En eller annen liten finger vil nok hente seg en smaksprøve! Hvis mor har unnlatt å komme med en passende advarsel, vil hun stå svakt når det gjelder å tukte barna. Men hvis hun på den annen side har sagt klart fra om at kaken skal spises senere, når gjestene kommer, og at den derfor ikke skal røres før det, har hun kommet med en tydelig advarsel. Hvis noen da er ulydige, er hun i sin gode rett når hun gir dem en oppstrammer. — Ordspråkene 29: 15.

17. Hvordan har Jehova siden 1919 på en spesiell måte vist at han er rettferdig?

¹⁷ Jehova vil i sin rettferdighet ikke fullbyrde sin dom over denne onde tingenes ordning uten at han først har kommet med en passende advarsel. Særlig siden 1919, da den første verdenskrig hadde ført «veer» over menneskene, har han derfor latt sine vitner forkynne det gode budskap med stor iherdighet over hele jorden. (Matteus 24: 7, 8, 14) Nasjonene kan ikke med rette påstå at de er uvitende om denne spesielle advarselen.

I hvilken utstrekning er budskapet blitt forkynt i verden?

18. a) Hva er blitt lagt merke til angående Jehovas vitners virksomhet på fjerne steder? b) Hvilke andre eksempler har du kjennskap til?

¹⁸ En pekepinn om hvor grundig dette verdensomfattende undervisningsarbeidet er blitt utført, kan vi finne i en reisebeskrivelse fra nordlige strøk. (Last Places—A Journey in the North) Forfatteren forteller hva han fant ut da han gransket sjøkartene over farvannet ved den avsidesliggende øya Foula, en av Shetlandsøyene, nord for Skottland: «Rundt omkring øya på alle kanter var det vrak, skjær, rev og hindringer.» Dette var en «advarsel til båtfolk om å holde seg unna. Farvannene omkring Foula var som et skremmende minefelt som gjorde at lystseilere, dagsturister og til og med Hennes Majestets offentlige etater betraktet øya som lite innbydende, men — som jeg skulle oppdage noen dager senere — det gjorde ikke Jehovas vitner». Han sier videre: «Akkurat som de har gjennomsøkt storbyenes slumområder og den tredje verden for å finne noen å omvende, har de også misjonert for sin tro på den avsidesliggende øya Foula.» Han forteller at en av de fastboende, Andrew, hadde funnet et eksemplar av The Watchtower på trappen utenfor huset sitt noen måneder før. Så sier han videre: «En uke senere så jeg et eksemplar av Vågn op! på Færøyene og to måneder senere et eksemplar av Vagttårnet i Nuuq på Grønland.» For et fint vitnesbyrd om Jehovas vitners iherdige virksomhet på disse nordlige breddegradene!

Hva er det som får Jehovas vitner til å fortsette å forkynne?

19, 20. a) Hva er det som driver Jehovas vitner til å fortsette å forkynne? b) Hvilke spørsmål vil bli besvart i den neste artikkelen?

¹⁹ Det er naturligvis ingen lett sak å gå fra hus til hus og forkynne for fremmede, uansett hvor mange år man har vært en forkynner. Hva er det så som får Jehovas vitner til å fortsette med det? Det er deres kristne hengivenhet og deres ansvarsfølelse. Paulus skriver: «Når jeg nå forkynner det gode budskap, er det ingen grunn til at jeg skal rose meg, for det er en nødvendighet som er pålagt meg. Ja, ve meg om jeg ikke forkynte det gode budskap!» De sanne kristne har et budskap som betyr liv. Hvordan skulle de da kunne holde det for seg selv? Det prinsippet som går ut på at det medfører blodskyld å unnlate å advare i farens stund, utgjør i seg selv en tvingende grunn til å forkynne det gode budskap. — 1. Korinter 9: 16; Esekiel 3: 17—21.

²⁰ Hvordan blir så det gode budskap forkynt? Hva er nøkkelen til den framgang Jehovas vitner har? Hvilke trekk ved deres tjeneste og deres organisasjon bidrar til å vise at de har den sanne religion? Disse spørsmålene vil bli besvart i den neste artikkelen.

[Fotnote]

Husker du?

◻ Hvordan skiller Jehovas vitner seg ut fra prester og predikanter?

◻ Hvordan gjenspeiler forkynnelsen Guds kjærlighet, makt og visdom?

◻ Hvordan gjenspeiler forkynnelsen av det gode budskap Guds rettferdighet?

◻ Hva er det som ansporer Jehovas vitner til å fortsette sin tjeneste?

[Bilder på side 15]

Uansett hvor isolert folk bor, ønsker Jehovas vitner å nå dem