Religiøse tradisjoner og Bibelen
«DERMED opphever dere Guds bud for å følge deres egen tradisjon.» Det var Jesus Kristus som sa dette. (Markus 7: 13, Erik Gunnes’ oversettelse) I likhet med mange mennesker i dag fulgte jødene på Jesu tid trofast et komplisert system av skikker og forskrifter. Og i likhet med mange av vår tids prester betraktet jødenes religiøse ledere disse tradisjonene som viktigere enn Bibelen.
Vi kan nevne et eksempel: Guds Ord påbød uttrykkelig barn å hedre sine foreldre. (2. Mosebok 20: 12) Det er innlysende at det også betydde at de skulle hjelpe foreldre som kom i økonomiske vanskeligheter. Men så oppstod det en jødisk tradisjon som gjorde at man på en lettvint måte kunne komme utenom denne bibelske forpliktelsen. En som var selvisk, behøvde bare å love at han senere skulle gi det han eide, til templet, at han holdt det av som en «korban». Dette ordet betydde «en gave til templet». Selv om den jødiske tilbederen hadde frihet til å fortsette å bruke denne korban til fordel for seg selv, kunne han i sin fromhet nekte å gi den til foreldrene. — Markus 7: 9—12.
Jesus kom imidlertid med innvendinger mot denne og andre av jødenes ’hellige tradisjoner’. Han sa: «Dere hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa: Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. De dyrker meg forgjeves, for det de lærer, er menneskebud.» — Matteus 15: 3—9.
Kan en kristen, på bakgrunn av det Jesus sa, egentlig betrakte en religiøs tradisjon som jevnbyrdig med Bibelen? Neppe. Uansett hvor mange minner eller følelser som kan være knyttet til en skikk, vil en kristen først og fremst være interessert i om den er i harmoni med Guds Ord eller ikke. Tenk på noen av de tradisjonelle religiøse handlingene som er omtalt i den katolske boken Liturgy — An Elementary Course av María A. Lombillo Clark. Hvordan holder disse tradisjonene mål med det Bibelen sier?
[Ramme]
LITURGIEN
«Vår tilbedelse av Gud kommer til uttrykk i religiøse handlinger.»
GUDS ORD
«Mine barn! vokt eder for avgudene!» — 1. Johannes 5: 21, EN.
«Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» — Johannes 4: 24.
«Vi lever i tro, uten å se.» — 2. Korinter 5: 7.
«Jeg er [Jehova], det er mitt navn. Jeg gir ikke min ære til andre og ikke min pris til gudebilder.» — Jesaja 42: 8.
LITURGIEN
«Vi bør utføre andaktsøvelser til ære for den hellige jomfru Maria, for englene og for helgenene. Men [slike] andaktsøvelser som uttrykker ærbødighet . . . kommer til slutt til Gud, akkurat som en konge blir hedret når hans sendemenn blir hedret.»
GUDS ORD
«Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden . . . Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem!» — 2.Mosebok 20: 4, 5.
«Jeg, Johannes, . . . kastet . . . meg ned for føttene til . . . engelen . . . og ville tilbe ham. Men han sa til meg: ’Gjør ikke det! . . . Gud skal du tilbe!» — Åpenbaringen 22: 8, 9.
«Det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus.» — 1. Timoteus 2: 5.
LITURGIEN
«Krusifikset må stå på alteret; uten det kan den hellige messe ikke holdes. Tre alterduker, to lysestaker og nattverdsbrødene er også nødvendige.»
GUDS ORD
«Gud, han som skapte verden og alt som er i den, han som er herre over himmel og jord, han bor ikke i templer reist av menneskehender.» — Apostlenes gjerninger 17: 24.
«Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige.» — 2. Korinter 4: 18.
LITURGIEN
«Den 1. november . . . feiringen av allehelgensdag. Det er den hellige dag for alle de sjelene som lever lykkelig i himmelen, og som en dag vil bli vår.»
GUDS ORD
«De døde priser ikke Herren, det gjør ingen av dem som stiger ned i stillheten.» — Salme 115: 17.
«De døde vet slett ingen ting.» — Forkynneren 9: 5.
«Hver sjel som ikke hører denne profet, skal utryddes av folket.» — Apostlenes gjerninger 3: 23, EN.
LITURGIEN
«For å hjelpe disse sjelene opprettet [den katolske kirke] en ’minnedag for de troende som er døde’, den 2. november. Denne dagen holder prestene messe tre ganger for å lindre disse salige sjelenes pine i skjærsilden og framskynde deres opptagelse til himmelen.»
«Når alt kommer til alt, er den katolske læren om skjærsilden basert på tradisjoner og ikke på de hellige skrifter.» — New Catholic Encyclopedia, bind 11, side 1034.
GUDS ORD
«I dødsriket, som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom.» — Forkynneren 9: 10.
«Sett ikke eders lit . . . til et menneskebarn . . . han [vender] tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd [opphører hans tanker, NW].» — Salme 146: 3, 4, EN.
Befridd for skadelige tradisjoner
Det er tydelig at mange populære religiøse tradisjoner ikke behager Gud og følgelig er skadelige. Det er imidlertid interessant å se at apostelen Paulus skrev: «Dere skal ha ros for at dere . . . holder fast på de overleveringer jeg har gitt videre til dere.» (1. Korinter 11: 2) Men disse overleveringene eller tradisjonene var sunne og oppbyggende handlinger som var basert på Guds Ord — ikke innholdsløse, menneskelagde seremonier. De trådte i stedet for ’det tomme liv de arvet fra fedrene’, i stedet for tradisjoner som mange i det første århundre fulgte før de ble kristne. — 1. Peter 1: 18.
Også i dag må en som frykter Gud, nøye undersøke tradisjonene og forkaste dem som viser seg å være ubibelske. Forholdet til Gud er langt mer verdifullt enn menneskelagde tilbedelsesformer! Men det er avgjort ikke lett å forkaste ubibelske tradisjoner. Ofte krever det at en må forandre godt innarbeidede livsmønstre. En ung mann i Colombia var sterkt opptatt av religiøse tradisjoner. Helt fra han var barn, hadde han hatt et sterkt ønske om å bli katolsk prest. Han lekte ofte «messe» med søstrene sine og fikk dem til å «skrifte». Senere begynte han på en skole som ville gi ham adgang til et presteseminar, og til slutt begynte han å studere ved et katolsk universitet. Der ble religiøse tradisjoner innprentet enda sterkere i ham.
En dag kom et av Jehovas vitner hjem til ham. Foreldrene lot omtrent ikke forkynneren få si noe som helst, men det lille som ble sagt, gjorde inntrykk på denne religiøst interesserte ungdommen. Senere ordnet han det slik at han kunne studere Bibelen i all hemmelighet sammen med denne forkynneren. Han sier nå: «Jeg hadde et oppriktig ønske om å lære Bibelen å kjenne fra en annen synsvinkel uten å skifte religion. Jeg hadde et inderlig ønske om å tjene Gud som prest og prøve å få folk til å forandre hjertetilstand. Etter at jeg hadde studert Bibelen en måned, oppstod det en konflikt i mitt indre. Det var min religions tradisjoner og ritualer som kjempet mot Bibelens rene normer.»
Familien la press på ham for å få ham fra å studere Bibelen, og til slutt ble han nødt til å flytte hjemmefra. Men han sier: «Etter at jeg hadde studert Bibelen i to måneder, ble jeg overbevist om at jeg hadde tatt kraftig feil, og jeg forlot universitetet og mitt arbeid som lærer ved en religiøs høyskole og viet meg til forkynnelsen fra hus til hus. Nå lever jeg et helt annet liv og følger ikke de skikkene jeg tidligere fulgte. Jeg følte meg særlig lykkelig den uforglemmelige dagen da jeg symboliserte min innvielse til Jehova ved å bli døpt.» Denne unge mannen bruker nå hele sin tid til å hjelpe andre med å løsrive seg fra tradisjoner som vanærer Gud.
Hvis du er en som er nøye med å følge religiøse tradisjoner, kan det være at du også finner det nødvendig å foreta noen forandringer. Husk hva Jesus sa til den samaritanske kvinnen ved brønnen. Hun og hennes folk fulgte en gammel skikk som gikk ut på å tilbe Gud på Garisim-fjellet. Men Jesus viste henne at dette var en verdiløs tradisjon. Han sa: «Tro meg, kvinne, den tid kommer da dere verken skal tilbe Faderen på dette fjellet eller i Jerusalem. . . . de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Faderen ha.» — Johannes 4: 19—23.
Er du en slik tilbeder som ’Faderen vil ha’? Har du et inderlig ønske om å tilbe Gud i sannhet? Da bør du gi akt på apostelen Paulus’ advarsel i Kolosserne 2: 8: «Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner.» Følg i stedet den sanne kristendoms lære, som kan føre til evig liv for deg. — Johannes 17: 3.