«Gå ... og gjør mennesker fra alle nasjoner til disipler»

1–3. (a) Hva gjør en bonde når avlingen hans blir så stor at han ikke klarer å høste den inn alene? (b) Hvilken utfordring har Jesus kort tid før han drar opp til himmelen, og hva gjør han?

EN BONDE har en stor utfordring foran seg. Det er noen måneder siden han pløyde og sådde. Han har sett hvordan det har spirt, og det har gjort ham stolt og glad. Etter hvert kommer den tiden da han skal høste inn, og han ser at alt det harde arbeidet hans har gitt resultater. Problemet er at avlingen er altfor stor til at han kan klare innhøstningen alene, og innhøstningstiden er kort. Han bestemmer seg derfor for å leie inn noen arbeidere og sende dem ut på åkrene.

² Etter at Jesus hadde blitt oppreist fra døden i år 33, har han en lignende utfordring. I den tiden han har vært på jorden, har han sådd sannhetens såkorn. Nå er tiden for innhøstningen kommet, og avlingen er stor. Mange som hørte på budskapet hans, må samles inn som disipler. (Johannes 4:35–38) Hva gjør Jesus? På et fjell i Galilea, kort tid før han drar opp til himmelen, ber han disiplene sine om å finne flere arbeidere. Han sier: «Gå derfor og gjør mennesker fra alle nasjoner til disipler. Dere skal døpe dem ... og lære dem å holde alt det jeg har befalt dere.» – Matteus 28:19, 20.

³ Dette oppdraget viser hva det egentlig vil si å følge Jesus. Vi skal nå se på tre spørsmål: Hvorfor ba Jesus disiplene sine om å finne flere arbeidere? Hvilken opplæring ga han dem? Hva har dette oppdraget å si for oss?

Hvorfor trengtes det flere arbeidere?

4, 5. Hvorfor kunne ikke Jesus gjøre ferdig det arbeidet han hadde begynt på, og hvem måtte fortsette arbeidet hans?

⁴ Da Jesus begynte tjenesten sin i år 29, visste han at han begynte på et arbeid som han ikke ville kunne gjøre ferdig på egen hånd. Han hadde ikke lang tid igjen på jorden, så han kunne ikke klare å forkynne for alle overalt. Han forkynte jo først og fremst for «de bortkomne sauene i Israels folk», nemlig jøder og utlendinger som hadde blitt jøder. (Matteus 15:24) Men disse «bortkomne sauene» var spredt i hele Israel, et område på mange tusen kvadratkilometer. Etter hvert skulle også resten av verden få høre det gode budskap. – Matteus 13:38; 24:14.

⁵ Jesus visste at det fortsatt var mye som måtte gjøres etter at han var død. Han sa til de elleve lojale apostlene: «Jeg sier dere i sannhet: Den som viser tro på meg, skal også gjøre de gjerningene jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far.» (Johannes 14:12) Fordi han skulle dra tilbake til himmelen, måtte både apostlene og alle de framtidige disiplene hans fortsette forkynnelses- og undervisningsarbeidet. (Johannes 17:20) Jesus var ydmyk og sa at de kom til å «gjøre større gjerninger» enn ham. Hvordan? På tre måter.

6, 7. (a) På hvilke måter skulle de gjerningene Jesu etterfølgere gjorde, være større enn hans? (b) Hvordan kan vi være med på å vise at Jesus hadde rett da han stolte på etterfølgerne sine?

⁶ For det første kom Jesu etterfølgere til å gjennomarbeide større områder. I dag forkynner de over hele jorden, noe som Jesus ikke hadde mulighet til. For det andre kom de til å forkynne for flere mennesker. Den lille gruppen disipler som Jesus lærte opp, ble snart til flere tusen. (Apostlenes gjerninger 2:41; 4:4) Nå er det flere millioner av dem, og hundretusener av nye blir døpt hvert år. For det tredje skulle de forkynne over en lengre tidsperiode. Jesus forkynte i tre og et halvt år, men etterfølgerne hans forkynner fortsatt i dag, nesten 2000 år senere.

⁷ Jesus viste at han stolte på etterfølgerne sine, da han sa at de skulle gjøre «større gjerninger enn disse». Han ga dem et arbeid som betydde mye for ham. De skulle forkynne «det gode budskap om Guds rike» og undervise dem som ville høre. (Lukas 4:43) Han var overbevist om at de lojalt kom til å utføre dette oppdraget. Hva betyr dette for oss i dag? Når vi engasjerer oss så mye som mulig i forkynnelsesarbeidet, viser vi at Jesus hadde rett da han stolte på at etterfølgerne hans ville ta seg av dette oppdraget. Er ikke det fint å tenke på? – Lukas 13:24.

Jesus lærte disiplene sine å forkynne

8, 9. Hvordan var Jesus et eksempel for oss når det gjelder tjenesten, og hvordan kan vi etterligne ham?

⁸ Jesus ga disiplene sine den beste opplæringen som det er mulig å få. Og det gjorde han ved å være et fullkomment eksempel for dem. (Lukas 6:40) I det forrige kapittelet drøftet vi den holdningen han hadde til tjenesten. Tenk på de disiplene som reiste sammen med Jesus da han dro rundt og forkynte. De så at han forkynte overalt der det var mennesker – på strender og i fjellskråninger, i byer og på torg og hjemme hos folk. (Matteus 5:1, 2; Lukas 5:1–3; 8:1; 19:5, 6) De så at han arbeidet hardt. Han sto tidlig opp og forkynte til sent på kvelden. Det er tydelig at tjenesten var veldig viktig for Jesus. (Lukas 21:37, 38; Johannes 5:17) Disiplene kunne se at han forkynte fordi han elsket mennesker, og ansiktsuttrykket hans viste hvor mye han følte med folk. (Markus 6:34) Hvilken påvirkning tror du Jesus hadde på disiplene? Hvilken påvirkning ville han ha hatt på deg?

⁹ Vi ønsker å etterligne Jesus i tjenesten. Så vi gjør alt vi kan for å «vitne grundig». (Apostlenes gjerninger 10:42) Akkurat som Jesus besøker vi folk hjemme hos dem. (Apostlenes gjerninger 5:42) Hvis det er nødvendig, forandrer vi på timeplanen vår, sånn at vi kan prøve å treffe folk når det er større sannsynlighet for at de er hjemme. Vi tar også kontakt med folk på offentlige steder – på gaten, i parker, i butikker og på arbeidsplassen. Vi «arbeider hardt og anstrenger oss» i tjenesten, for dette er et oppdrag som vi tar alvorlig. (1. Timoteus 4:10) Fordi vi elsker mennesker, ser vi etter muligheter til å forkynne når som helst og hvor som helst. – 1. Tessaloniker 2:8.

10–12. Hvilke viktige ting lærte Jesus disiplene før han sendte dem ut for å forkynne?

¹⁰ Jesus lærte også opp disiplene ved å gi dem veiledning. Før han sendte ut de tolv apostlene og senere de 70 disiplene for å forkynne, fikk de detaljerte instrukser om hva de skulle si og gjøre. (Matteus 10:1–15; Lukas 10:1–12) Opplæringen ga gode resultater, for i Lukas 10:17 leser vi: «Så kom de 70 glade tilbake.» Nå skal vi se på to viktige ting som Jesus lærte disiplene. For at vi skal forstå det han sa, må vi vite hva som var vanlige skikker for jødene i bibelsk tid.

¹¹ Jesus lærte disiplene å stole på Jehova. Han sa til dem: «Ikke skaff dere gull, sølv eller kobber til å ha i pengebeltene deres og heller ikke en matpose til reisen eller et ekstra klesplagg eller sandaler eller en stav. For den som arbeider, fortjener å få mat.» (Matteus 10:9, 10) Det var vanlig at reisende på den tiden hadde med seg et belte til å ha penger i, en matpose og et ekstra par sandaler.a Men da Jesus sa til disiplene at de ikke skulle ta med seg sånne ting, sa han i virkeligheten: «Stol helt og fullt på Jehova, for han vil gi dere det dere trenger.» Jehova ville sørge for at de som tok imot budskapet, ville vise dem gjestfrihet, noe som var vanlig i Israel. – Lukas 22:35.

¹² Jesus lærte også disiplene at de ikke måtte bli distrahert av unødvendige ting. Han sa: «Ikke [hils] på noen langs veien.» (Lukas 10:4) Ville Jesus at de skulle være uvennlige og uhøflige? Nei. Men i bibelsk tid var det å hilse på noen ofte mye mer enn å bare si «hei». En bibelkommentator sier: «Hilsener blant orientalere besto ikke i et lite nikk eller et håndtrykk, slik de gjør blant oss. De ble utført ved mange omfavnelser, ved at man bøyde seg for hverandre, og også ved at man kastet seg ned. Alt dette tok mye tid.» Da Jesus sa at disiplene ikke skulle være opptatt av sånne tradisjonelle hilsener, sa han i virkeligheten: «Dere må utnytte tiden best mulig, for det arbeidet dere gjør, er viktig og haster.»b

13. På hvilke måter kan vi vise at vi følger de instruksene Jesus ga disiplene sine?

¹³ Vi vet hvor viktig det er å følge de instruksene Jesus ga disiplene den gangen. Vi stoler på at Jehova vil hjelpe oss i tjenesten for ham. (Ordspråkene 3:5, 6) Når vi ‘alltid setter Guds rike og hans rettferdighet først i livet’, vil vi alltid ha det vi trenger. (Matteus 6:33) Heltidsforkynnere over hele verden opplever at Jehova alltid sørger for at de får det som er nødvendig, også i vanskelige tider. (Salme 37:25) Vi vet også at vi ikke må bli distrahert av noe. Hvis vi ikke passer på, kan vi lett bli for opptatt av ting i denne verden. (Lukas 21:34–36) Men dette er ikke tiden til å miste fokus. Vi har et oppdrag som haster, det gjelder folks liv. (Romerne 10:13–15) Det at vi tenker over hvor viktig dette oppdraget er, gjør at vi bruker tiden vår og kreftene våre i tjenesten, og at vi ikke kaster bort tiden på uviktige ting. Husk at den tiden som er igjen, er kort, og at høsten er stor. – Matteus 9:37, 38.

Et oppdrag som gjelder oss også

14. Hva er det som viser at det oppdraget som det står om i Matteus 28:18–20, gjelder alle som følger Jesus? (Se også fotnoten.)

¹⁴ Etter at Jesus hadde blitt oppreist fra døden, sa han: «Gå ... og gjør mennesker fra alle nasjoner til disipler.» Det var et stort ansvar etterfølgerne hans fikk. Han tenkte ikke bare på de disiplene som var sammen med ham denne dagen på et fjell i Galilea.c Han sa at «mennesker fra alle nasjoner» skulle bli nådd med budskapet, og at arbeidet skulle fortsette «helt til avslutningen på verdensordningen». Det er tydelig at dette oppdraget gjelder alle som følger Jesus, også oss som lever nå. La oss derfor se litt nærmere på det Jesus sa i Matteus 28:18–20.

15. Hvorfor bør vi være lydige mot Jesu befaling om å gjøre disipler?

¹⁵ Før Jesus gir disiplene dette oppdraget, sier han: «Jeg har fått all myndighet i himmelen og på jorden.» (Vers 18) Har Jesus virkelig så stor myndighet? Ja! Han er overengelen, og han er lederen for flere hundre millioner, kanskje milliarder, av engler. (1. Tessaloniker 4:16; Åpenbaringen 12:7) Som «hode for menigheten» har han myndighet over etterfølgerne sine på jorden. (Efeserne 5:23) Siden 1914 har han hersket som den messianske Kongen i himmelen. (Åpenbaringen 11:15) Han har til og med myndighet til å gi livet tilbake til dem som har dødd. (Johannes 5:26–28) Ved at Jesus først sier at han har fått all myndighet, viser han at det neste han sier, ikke er et forslag, men en befaling. Vi bør være lydige mot denne befalingen, for myndigheten til Jesus kommer ikke fra ham selv, men det er Jehova som har gitt ham denne myndigheten. – 1. Korinter 15:27.

16. Hva er det Jesus ber oss om å gjøre når han sier at vi skal «gå», og hvordan viser vi at vi er lydige mot denne delen av oppdraget?

¹⁶ Da Jesus ga disiplene sine oppdraget, begynte han med ordet «gå». (Vers 19) På den måten sier han at det er vårt ansvar å gå til andre med budskapet. Det er mange måter vi kan gjøre dette på. Forkynnelse fra hus til hus er for eksempel en fin måte å komme i kontakt med folk på. (Apostlenes gjerninger 20:20) Vi ser også etter muligheter til å forkynne uformelt. Vi vil gjerne starte samtaler med folk vi møter i hverdagen, når vi får mulighet til det. Vi forkynner på forskjellige måter avhengig av hva som er best der vi bor, eller hvilken situasjon vi er i. Men én ting er alltid den samme: Vi går og leter etter dem «som fortjener å høre budskapet». – Matteus 10:11.

17. Hvordan ‘gjør vi mennesker til disipler’?

¹⁷ Så forklarer Jesus hva som er målet med oppdraget, nemlig at vi skal ‘gjøre mennesker fra alle nasjoner til disipler’. (Vers 19) Hva vil det si å ‘gjøre mennesker til disipler’? En disippel er en som blir undervist eller opplært. Det å gjøre mennesker til disipler betyr ikke bare å overføre kunnskap om Bibelen til andre. Når vi studerer Bibelen med interesserte, er målet vårt å hjelpe dem til å begynne å følge Jesus. Vi fokuserer på det gode eksempelet Jesus var, sånn at de vi studerer med, begynner å se på ham som sin lærer og sitt forbilde. Målet er at de skal lære å leve sånn han levde, og gjøre det arbeidet han gjorde. – Johannes 13:15.

18. Hvorfor er dåpen det viktigste som skjer i et menneskes liv?

¹⁸ En viktig del av oppdraget er: «Dere skal døpe dem i Farens og Sønnens og den hellige ånds navn.» (Vers 19) Dåpen er det viktigste som skjer i et menneskes liv, for den er et symbol på at han eller hun har innviet seg til Gud. Man må bli døpt for å bli frelst. (1. Peter 3:21) Ja, når de som er døpt, fortsetter å gjøre så godt de kan i tjenesten for Jehova, kan de glede seg til et fantastisk liv for alltid i den nye verden. Har du hjulpet noen til å bli døpt? Det er ingenting som kan gi større glede. – 3. Johannes 4.

19. Hva lærer vi de nye, og hvorfor kan det være nødvendig at undervisningen fortsetter etter at de er blitt døpt?

¹⁹ Jesus forklarer det neste trekket ved oppdraget. Han sier: «Og lære dem å holde alt det jeg har befalt dere.» (Vers 20) Vi lærer de nye å være lydige mot det Jesus sa om å elske Gud, elske medmenneskene våre og gjøre mennesker til disipler. (Matteus 22:37–39) Vi lærer dem også å bli flinkere til å forklare bibelske sannheter og forsvare troen sin. Når de er blitt kvalifisert til å være med å forkynne, samarbeider vi med dem i tjenesten. Da kan de se hvordan vi forkynner for andre på en god måte, og så kan de etterligne det. Når eleven vår blir døpt, betyr ikke det nødvendigvis at vi er ferdige med å undervise ham eller henne. Det kan være at eleven trenger mer hjelp, sånn at han eller hun kan klare å fortsette å følge Jesus. – Lukas 9:23, 24.

«Jeg er med dere alle dager»

20, 21. (a) Hvorfor trenger vi ikke å være redde når vi utfører det oppdraget vi har fått? (b) Hvorfor er ikke dette tiden til å sette ned tempoet, og hva ønsker vi å gjøre?

²⁰ Det siste Jesus sa i forbindelse med dette oppdraget, er veldig oppmuntrende: «Og husk: Jeg er med dere alle dager helt til avslutningen på verdensordningen.» (Matteus 28:20) Jesus forstår at oppdraget er alvorlig og viktig. Han vet også at etterfølgerne hans kommer til å bli motarbeidet. (Lukas 21:12) Men vi har ingen grunn til å være redde. Jesus er Lederen vår, og han forventer ikke at vi skal utføre oppdraget vårt uten hjelp eller alene. Er det ikke godt å vite at han som har «all myndighet i himmelen og på jorden», er med oss for å støtte oss?

²¹ Jesus forsikret etterfølgerne sine om at han ville være med dem opp gjennom århundrene helt fram til «avslutningen på verdensordningen». Vi må fortsette å utføre oppdraget vårt helt til enden kommer. Dette er ikke tiden til å sette ned tempoet. En stor innhøstning av mennesker er i gang! Det er mange nye som kommer i sannheten. Vi som følger Jesus, ønsker virkelig å gjøre alt vi kan for å være lydige mot det oppdraget Jesus ga oss. Vi ønsker også å bruke tiden vår, kreftene våre og pengene våre for å følge Jesu befaling: «Gå ... og gjør mennesker fra alle nasjoner til disipler.»