Minneverdige høytider i Israels historie

«Tre ganger om året skal alle menn hos deg tre fram for Jehova din Gud på det stedet som han utvelger . . . , og ingen skal tre fram for Jehova tomhendt.» — 5. MOSEBOK 16: 16.

1. Hva kan sies om høytidene i bibelsk tid?

HVA forbinder du med høytider? Noen høytider i gammel tid var preget av umoral og mangel på måtehold. Det samme er tilfellet med enkelte høytider i våre dager. Men de høytidene israelittene var pålagt å holde ifølge Guds lov, hadde en annen karakter. Selv om de var glederike anledninger, kunne de også omtales som «hellige sammenkomster». — 3. Mosebok 23: 2.

2. a) Hva var israelittiske menn pålagt å gjøre tre ganger i året? b) Hvordan defineres det ordet som er oversatt med «høytid» i 5. Mosebok 16: 16?

² Trofaste israelittiske menn — ofte ledsaget av sine familier — fant glede i å reise til Jerusalem, ’det stedet Jehova utvalgte’, og de hadde med seg gavmilde bidrag til tre store høytider. (5. Mosebok 16: 16) En ordbok (Old Testament Word Studies) definerer det hebraiske ordet som er oversatt med «høytid» i 5. Mosebok 16: 16, som en «svært glederik anledning . . . da man feiret særskilte vitnesbyrd om Guds gunst ved å frambære ofre og holde fest».a

Verdien av de store høytidene

3. Hvilke velsignelser minnet de tre årlige høytidene israelittene om?

³ Ettersom israelittene levde i et jordbrukssamfunn, var de avhengige av at Gud velsignet dem med regn. De tre store høytidene i Moseloven falt sammen med innsamlingen av bygghøsten tidlig på våren, hvetehøsten sent på våren og resten av høsten sent på sommeren. Dette var anledninger da israelittene følte stor glede og var svært takknemlige mot Ham som opprettholdt vannets kretsløp og hadde frambrakt det fruktbare land. Men høytidene innebar mye mer. — 5. Mosebok 11: 11—14.

4. Hvilken historisk hendelse ble feiret gjennom den første høytiden?

⁴ Den første høytiden ble feiret i den første måneden ifølge den gamle bibelske kalender, fra 15. til 21. nisan, som tilsvarer slutten av mars eller begynnelsen av april. Den ble kalt de usyrede brøds høytid, og fordi den fulgte rett etter påsken den 14. nisan, ble den også kalt «påskehøytiden». (Lukas 2: 41; 3. Mosebok 23: 5, 6) Denne høytiden minnet israelittene om at de var blitt utfridd av nøden i Egypt, for de usyrede brødene ble kalt «nødens brød». (5. Mosebok 16: 3) Den minnet dem om at de hadde flyktet fra Egypt i så stor hast at de ikke hadde hatt tid til å tilsette deigen surdeig og vente på at den skulle heve seg. (2. Mosebok 12: 34) Under denne høytiden skulle det ikke finnes noe syret brød i et israelittisk hjem. Enhver som deltok i feiringen og spiste syret brød, skulle straffes med døden, også om han var en fastboende utlending. — 2. Mosebok 12: 19.

5. Hvilket privilegium kan israelittene ha blitt minnet om gjennom den andre høytiden, og hvem skulle også få være med og glede seg over den?

⁵ Den andre høytiden foregikk sju uker (49 dager) etter den 16. nisan og falt på den sjette dagen i den tredje måneden, sivan, som tilsvarer slutten av mai. (3. Mosebok 23: 15, 16) Den ble kalt ukehøytiden (på Jesu tid ble den også kalt pinsen, etter det greske ordet for «femtiende»), og den ble feiret omtrent på den tiden av året da israelittene inngikk lovpakten ved Sinai-fjellet. (2. Mosebok 19: 1, 2) Under denne høytiden mediterte kanskje trofaste israelitter over det privilegiet de hadde fått del i ved å være skilt ut som Guds hellige nasjon. Fordi de var Guds spesielle folk, var de pålagt å være lydige mot Guds lov, for eksempel budet om at de skulle vise kjærlig omsorg for dem som ikke hadde det så bra, slik at også de kunne glede seg over høytiden. — 3. Mosebok 23: 22; 5. Mosebok 16: 10—12.

6. Hvilken opplevelse minnet den tredje høytiden Guds folk om?

⁶ Den siste av de tre store årlige høytidene ble kalt innsamlingshøytiden, eller løvhyttehøytiden. Den ble feiret i den sjuende måneden, tisjri, eller etanim, fra den 15. til den 21. dagen, som tilsvarer begynnelsen av oktober. (3. Mosebok 23: 34) I denne perioden bodde Guds folk utenfor hjemmene sine eller på takene sine i provisoriske hytter som var laget av grener og løv. Dette minnet dem om den 40 år lange vandringen fra Egypt til det lovte land, da nasjonen måtte lære å stole på at Gud ville dekke deres daglige behov. — 3. Mosebok 23: 42, 43; 5. Mosebok 8: 15, 16.

7. Hvilket gagn har vi av å se nærmere på bestemte høytidsfeiringer i det gamle Israel?

⁷ La oss se nærmere på noen høytider som viste seg å bli milepæler i Guds folks historie i gammel tid. En slik gjennomgåelse burde være til oppmuntring for oss i dag, for vi blir også innbudt til å komme sammen regelmessig hver uke og tre ganger i året til små og store stevner. — Hebreerne 10: 24, 25.

I kongetiden

8. a) Hvilken historisk feiring fant sted på kong Salomos tid? b) Hvilket storslått klimaks på den motbilledlige løvhyttehøytiden kan vi se fram til?

⁸ En historisk feiring i tilknytning til løvhyttehøytiden fant sted under det framgangsrike styret til kong Salomo, Davids sønn. «En svært stor menighet» kom sammen fra alle kanter av det lovte land for å feire løvhyttehøytiden og innvielsen av templet. (2. Krønikebok 7: 8) Da feiringen var over, sendte kong Salomo alle deltagerne bort, og de «begynte å velsigne kongen og å dra til sine hjem, mens de gledet seg og følte seg vel til mote i hjertet over alt det gode som Jehova hadde gjort mot sin tjener David og mot sitt folk Israel». (1. Kongebok 8: 66) Dette var virkelig en minneverdig høytid. I dag ser Guds tjenere fram til det storslåtte klimakset på den motbilledlige løvhyttehøytiden ved slutten av det tusenårige styret til den større Salomo, Jesus Kristus. (Åpenbaringen 20: 3, 7—10, 14, 15) På det tidspunktet kommer alle som lever på jorden, deriblant de som har fått en oppstandelse, og de som har overlevd Harmageddon, til å være forent i den gledefylte tilbedelsen av Jehova Gud. — Sakarja 14: 16.

9—11. a) Hva var det som førte til at det ble holdt en minneverdig høytid på kong Hiskias tid? b) På hvilken måte var mange fra det nordlige tistammeriket et godt eksempel, og hva minner dette oss om i dag?

⁹ Den neste fremtredende høytiden som Bibelen forteller om, ble holdt etter regjeringstiden til den onde kong Akas, som hadde stengt templet og ledet innbyggerne i Juda rike til frafall. Akas’ etterfølger var den gode kong Hiskia. I det første året Hiskia regjerte, da han var 25 år, satte han i gang et storstilt gjenopprettelses- og reformprogram. Han åpnet umiddelbart templet og ordnet med at det ble utført utbedringsarbeid. Så sendte han brev til israelitter som bodde i det fiendtlige tistammeriket Israel i nord, og innbød dem til å komme og feire påsken og de usyrede brøds høytid. Mange kom, trass i at de ble spottet av sine landsmenn. — 2. Krønikebok 30: 1, 10, 11, 18.

¹⁰ Ble høytiden vellykket? Bibelen forteller: «Så holdt da de av Israels sønner som befant seg i Jerusalem, de usyrede brøds høytid i sju dager med stor glede; og levittene og prestene frambar lovprisning til Jehova dag etter dag med kraftig lydende instrumenter.» (2. Krønikebok 30: 21) For et godt eksempel disse israelittene var for Guds tjenere i dag, som i mange tilfeller møter motstand og reiser langt for å overvære stevner!

¹¹ Tenk for eksempel på tre områdestevner med temaet «Gudhengivenhet» som ble holdt i Polen i 1989. Blant de 166 518 stevnedeltagerne var det store grupper som kom fra det tidligere Sovjetunionen og andre østeuropeiske land der Jehovas vitners arbeid var forbudt på den tiden. Boken Jehovas vitner — forkynnere av Guds rikeb forteller: «Noen av dem som var på disse stevnene, var sammen med en stor gruppe av Jehovas folk for første gang; tidligere hadde de bare vært 15—20 samlet. Deres hjerter strømmet over av takknemlighet når de så ut over de titusener som satt på stadionene, bad sammen med dem og samstemt sang lovsanger for Jehova.» — Side 279.

12. Hva var det som førte til at det ble holdt en minneverdig høytid i kong Josjias regjeringstid?

¹² Etter at Hiskia var død, begynte judeerne på nytt å utøve falsk tilbedelse under kongene Manasse og Amon. Deretter begynte styret til en annen god konge, den unge Josjia, som modig gikk til handling for å gjenopprette den sanne tilbedelse. Da Josjia var 25 år, gav han ordre om at templet skulle utbedres. (2. Krønikebok 34: 8) Mens utbedringsarbeidet pågikk, ble den loven som var blitt nedskrevet av Moses, funnet i templet. Kong Josjia ble dypt grepet av det han leste i Guds lov, og han ordnet med at den ble lest opp for hele folket. (2. Krønikebok 34: 14, 30) I samsvar med det som stod skrevet, organiserte han så en feiring av påsken. Kongen foregikk også med et godt eksempel ved å gi et gavmildt bidrag til begivenheten. Bibelen forteller hva resultatet ble: «Det var ikke blitt holdt en påske som denne i Israel siden profeten Samuels dager.» — 2. Krønikebok 35: 7, 17, 18.

13. Hva blir vi minnet om i dag når vi ser tilbake på høytidsfeiringene på Hiskias og Josjias tid?

¹³ Hiskias og Josjias reformer har en parallell i den enestående gjenopprettelsen av sann tilbedelse som har funnet sted blant de sanne kristne etter at Jesus Kristus ble innsatt på tronen i 1914. Slik tilfellet var med særlig Josjias reformer, har vår tids gjenopprettelse vært basert på det som står skrevet i Guds Ord. Og som en parallell til det som skjedde på Hiskias og Josjias tid, har et fremtredende trekk ved denne gjenopprettelsen vært stevner der Guds folk har fått spennende forklaringer av bibelske profetier og betimelig veiledning om hvordan bibelske prinsipper skal anvendes. Noe som har gjort disse lærerike sammenkomstene enda mer glederike, er at et stort antall personer er blitt døpt. I likhet med de angrende israelittene på Hiskias og Josjias tid har de nydøpte vendt ryggen til alt det onde som foregår i kristenheten og resten av Satans verden. I 1997 var det over 375 000 som ble døpt som symbol på sin innvielse til den hellige Gud, Jehova — gjennomsnittlig over 1000 pr. dag.

Etter landflyktigheten

14. Hva var det som førte til at det ble holdt en minneverdig høytid i 537 f.v.t.?

¹⁴ Etter at Josjia var død, vendte nasjonen igjen tilbake til fordervelig, falsk tilbedelse. Til slutt, i 607 f.v.t., straffet Jehova sitt folk ved å føre babylonske hærstyrker mot Jerusalem. Byen og templet ble jevnet med jorden, og landet ble lagt øde. I de neste 70 årene var jødene i fangenskap i Babylon. Deretter sørget Gud for at en angrende jødisk rest vendte tilbake til det lovte land for å gjenopprette den sanne tilbedelse. De kom fram til ruinene av Jerusalem i den sjuende måneden i år 537 f.v.t. Det første de gjorde, var å bygge et alter der de kunne frambære daglige ofre, slik det var foreskrevet i lovpakten. Dette var akkurat i tide til en annen historisk feiring. «Så holdt de løvhyttehøytiden i samsvar med det som står skrevet.» — Esra 3: 1—4.

15. Hvilket arbeid lå foran den hjemvendte resten i 537 f.v.t., og hvilken parallell fikk denne situasjonen i 1919?

¹⁵ De hjemvendte jødene hadde et stort arbeid foran seg — de skulle gjenoppbygge Guds tempel og Jerusalem og murene rundt byen. De møtte mye motstand fra misunnelige nabofolk. Da templet var under bygging, opplevde de en «små tings dag». (Sakarja 4: 10) Situasjonen fikk en parallell i de trofaste salvede kristnes tilstand i 1919. I dette minneverdige året ble de utfridd av sitt åndelige fangenskap i Babylon den store, den falske religions verdensrike. De talte bare noen få tusen og stod overfor en fiendtlig verden. Ville Guds fiender klare å hindre at den sanne tilbedelse gikk framover? Svaret på det spørsmålet leder tankene hen på de to siste høytidsfeiringene som er omtalt i De hebraiske skrifter.

16. Hva var det som var betydningsfullt med en høytid som ble holdt i 515 f.v.t.?

¹⁶ Gjenoppbyggingen av templet var omsider ferdig i måneden adar i 515 f.v.t., akkurat i tide til høytiden i måneden nisan. Bibelen forteller: «Etterpå holdt de de usyrede brøds høytid i sju dager med glede; for Jehova fikk dem til å glede seg, og han hadde vendt Assyrias konges hjerte til dem for å styrke deres hender i arbeidet på den sanne Guds, Israels Guds, hus.» — Esra 6: 22.

17, 18. a) Hvilken minneverdig høytid ble holdt i 455 f.v.t.? b) Hvordan er vi i en lignende situasjon i dag?

¹⁷ Seksti år senere, i 455 f.v.t., ble en ny milepæl nådd. Løvhyttehøytiden i dette året markerte at gjenoppbyggingen av Jerusalems murer var ferdig. Bibelen forteller: «Hele menigheten av dem som var kommet tilbake fra fangenskapet, laget . . . løvhytter og begynte å bo i løvhyttene; Israels sønner hadde nemlig ikke gjort dette fra Josvas, Nuns sønns, dager like til den dagen, så det ble meget stor glede.» — Nehemja 8: 17.

¹⁸ For en minneverdig gjenopprettelse av den sanne tilbedelse av Gud trass i sterk motstand! Situasjonen er omtrent den samme i dag. Til tross for bølger av forfølgelse og motstand har forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike nådd ut til jordens ender, og Guds domsbudskaper er blitt kunngjort vidt og bredt. (Matteus 24: 14) Den endelige beseglingen av de gjenværende medlemmene av de 144 000 salvede nærmer seg sin fullførelse. Over fem millioner «andre sauer», deres medarbeidere, er blitt samlet inn fra alle nasjoner og utgjør «én hjord» sammen med den salvede rest. (Johannes 10: 16; Åpenbaringen 7: 3, 9, 10) For en strålende oppfyllelse av løvhyttehøytidens profetiske betydning! Og dette store innsamlingsarbeidet kommer til å fortsette inn i den nye verden, da milliarder av oppstandne vil bli innbudt til å være med på å feire den motbilledlige løvhyttehøytiden. — Sakarja 14: 16—19.

I det første århundre

19. Hva var det som gjorde løvhyttehøytiden i år 32 til en fremtredende høytid?

¹⁹ Blant de mest fremtredende høytidsfeiringene som er omtalt i Bibelen, er uten tvil de som Guds Sønn, Jesus Kristus, var til stede ved. Tenk for eksempel på den løvhyttehøytiden han overvar i år 32. Han benyttet den som en anledning til å kunngjøre viktige sannheter, og han underbygde sin lære med sitater fra De hebraiske skrifter. (Johannes 7: 2, 14, 37—39) Et fast trekk ved denne høytiden var at man tente fire store lysestaker i en av templets indre forgårder. Dette bidrog til at folk kunne glede seg over tilstelninger som fortsatte utover kvelden. Jesus hentydet åpenbart til disse store lysene da han sa: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal slett ikke vandre i mørket, men skal eie livets lys.» — Johannes 8: 12.

20. Hvorfor var påsken i år 33 en fremtredende høytid?

²⁰ Så kom påsken og de usyrede brøds høytid i det betydningsfulle året 33. På påskedagen ble Jesus henrettet av sine fiender, og han ble da det motbilledlige påskelammet, som døde for å ta bort «verdens synd». (Johannes 1: 29; 1. Korinter 5: 7) Tre dager senere, den 16. nisan, oppreiste Gud Jesus og gav ham et udødelig åndelig legeme. Dette falt sammen med at førstegrøden av bygghøsten ble frambåret som offer, slik det var foreskrevet i loven. Den oppstandne Herren Jesus Kristus ble dermed «førstegrøden av dem som har sovnet inn i døden». — 1. Korinter 15: 20.

21. Hva skjedde på pinsedagen i år 33?

²¹ En virkelig fremtredende høytid var pinsen i år 33. På denne dagen var mange jøder og proselytter samlet i Jerusalem, deriblant omkring 120 av Jesu disipler. Mens høytiden pågikk, utøste den oppstandne Herren Jesus Kristus Guds hellige ånd over de 120 disiplene. (Apostlenes gjerninger 1: 15; 2: 1—4, 33) De ble dermed salvet, og de ble Guds nye utvalgte nasjon gjennom den nye pakt som Jesus Kristus er mellommann for. Under denne høytiden frambar den jødiske øverstepresten to syrede brød fra førstegrøden av hvetehøsten for Gud. (3. Mosebok 23: 15—17) De syrede brødene er et bilde på de 144 000 ufullkomne menneskene som Jesus ’kjøpte til Gud’ for at de skulle tjene som ’et kongerike og prester og herske som konger over jorden’. (Åpenbaringen 5: 9, 10; 14: 1, 3) Det at det var to slike brød, kan være et bilde på at disse himmelske herskerne kommer fra to grener av den syndige menneskehet, jøder og ikke-jøder.

22. a) Hvorfor feirer ikke de kristne lovpaktens høytider? b) Hva skal vi ta for oss i den neste artikkelen?

²² Da den nye pakt trådte i kraft på pinsedagen i år 33, hadde den gamle lovpakten ikke lenger noen verdi i Guds øyne. (2. Korinter 3: 14; Hebreerne 9: 15; 10: 16) Dette betyr ikke at de salvede kristne er uten lov. De kommer under den guddommelige lov som Jesus Kristus forkynte, og som er skrevet i deres hjerter. (Galaterne 6: 2) Av denne grunn feirer ikke de kristne de tre årlige høytidene, som var en del av den gamle lovpakten. (Kolosserne 2: 16, 17) Men vi kan likevel lære mye av den innstillingen Guds førkristne tjenere hadde til sine høytider og til andre anledninger da de kom sammen for å tilbe. I den neste artikkelen skal vi ta for oss noen eksempler som uten tvil vil hjelpe alle til å forstå hvor viktig det er å være regelmessig til stede på kristne sammenkomster.

[Fotnoter]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvilket formål tjente israelittenes tre store høytider?

◻ Hva kjennetegnet høytidene på Hiskias og Josjias tid?

◻ Hvilken minneverdig høytid ble feiret i 455 f.v.t., og hvorfor er den feiringen til oppmuntring for oss?

◻ Hva var det som var betydningsfullt med påsken og pinsen i år 33?

[Ramme på side 12]

Hva vi kan lære av de usyrede brøds høytid i dag

Alle som ønsker å dra varig gagn av Jesu sonoffer, må leve i samsvar med det de usyrede brøds høytid er et bilde på. Den motbilledlige høytiden er de salvede kristnes gledefylte feiring av at de er utfridd av denne onde verden, og at de er frigjort fra syndens fordømmelse på grunnlag av den løsepenge Jesus tilveiebrakte. (Galaterne 1: 4; Kolosserne 1: 13, 14) Den bokstavelige høytiden varte i sju dager — et tall som Bibelen bruker som symbol på åndelig fullstendighet. Den motbilledlige høytiden varer så lenge det finnes en menighet av salvede kristne på jorden, og den må feires med ’oppriktighet og sannhet’. Det betyr at man hele tiden må være på vakt mot symbolsk surdeig. Bibelen bruker surdeig som et bilde på falske lærdommer, hykleri og ondskap. Jehovas sanne tilbedere må vise at de hater slik surdeig, ved at de ikke lar den få anledning til å forderve deres eget liv eller ødelegge den kristne menighets renhet. — 1. Korinter 5: 6—8; Matteus 16: 6, 12.

[Bilde på side 9]

Hvert år ble et kornband av den nye bygghøsten frambåret som offer den 16. nisan, den dagen da Jesus ble oppreist

[Bilde på side 10]

Jesus hentydet muligens til høytidslysene da han omtalte seg selv som «verdens lys»