8. I hvilke henseender var Paulus’ brev til efeserne svært betimelig?

⁸ Mens Paulus nå sitter i fengsel, tenker han på de problemene menigheten i Efesos har å kjempe med der den befinner seg i skyggen av det ærefryktinngytende Artemis-templet, omgitt av hedenske tilbedere. Disse salvede kristne trengte uten tvil den velvalgte illustrasjonen som Paulus nå kommer med. Den viser at de utgjør «et hellig tempel», hvor Jehova bor ved sin ånd. (Ef. 2: 21) Den «hellige hemmelighet» som ble åpenbart for efeserne vedrørende Guds administrasjon (hans måte å forvalte sin husholdnings anliggender på), som han ved hjelp av Jesus Kristus ville gjenopprette fred og enhet gjennom, var uten tvil en kilde til inspirasjon og trøst for dem. (1: 9, 10) Paulus understreker jøders og hedningers enhet i Kristus. Han formaner til enhet. Vi kan således nå forstå hensikten med denne boken og se hvor verdifull den er. Det er tydelig at den er inspirert.

9. Hvordan har Gud latt sin kjærlighet strømme over, og hva ber Paulus om?

⁹ Guds hensikt: å skape enhet ved Kristus (1: 1 til 2: 22). Apostelen Paulus sender hilsener. Velsignet være Gud for hans herlige ufortjente godhet! Dette har å gjøre med at Gud har utvalgt dem til å være i forening med Jesus Kristus; ved hjelp av ham har de utfrielsen ved en løsepenge ved hans blod. Gud har dessuten latt sin kjærlighet strømme over til dem ved å gjøre sin viljes hellige hemmelighet kjent for dem. Han har satt seg fore å opprette en administrasjon for «å samle alt sammen igjen i Kristus»; i forening med ham ble de også satt til arvinger. (1: 10) Som et pant på forhånd er de blitt beseglet med hellig ånd. Paulus ber om at de må bli fullt overbevist om det håp de er blitt kalt til, og forstå at Gud vil bruke den samme makt overfor dem som han brukte da han oppreiste Kristus og satte ham høyt over enhver regjering og myndighet og gjorde ham til hode over alle ting for menigheten.

19. Hvilket håp og hvilken oppmuntring gir brevet til efeserne også de kristne i vår tid?

¹⁹ Med hensyn til «den hellige hemmelighet» talte Paulus også om «en administrasjon» som Gud skulle benytte for å «samle alt sammen igjen i Kristus, det i himlene [de som er utvalgt til å være i det himmelske rike] og det på jorden [de som skal leve på jorden i Rikets område]». Guds storslagne hensikt, å gjenopprette fred og enhet, blir dermed brakt i forgrunnen. I denne forbindelse bad Paulus for efeserne, som hadde fått sitt hjertes øyne opplyst, så de fullt ut kunne forstå det håp Gud hadde kalt dem til, og se «hva den herlige rikdom er som han har i beredskap som en arv til de hellige». Disse ordene må ha vært til stor oppmuntring for dem i deres håp. Og det inspirerte brevet til efeserne fortsetter å være oppbyggende for menigheten i vår tid, ’så vi kan bli fylt med hele den fylde som Gud gir’. — 1: 9—11, 18; 3: 19.