Tukt gir fred og rettferd som frukt
«All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.» — HEBREERNE 12: 11.
1. a) Hva sier Jehovas Ord om menneskenes evne til å styre sine skritt, og hva sier menneskene? b) Hvem har vist seg å ha rett?
JEHOVAS Ord sier at «vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt». (Jeremia 10: 23) Menneskene sier at de er i stand til å styre sine skritt, og siden opprøret i Eden har de gjort nettopp det. Helt siden den gang har mange gjort som flertallet av israelittene i dommertiden: «Hver mann gjorde som han selv fant for godt.» (Dommerne 21: 25) Men Jehovas ord i Ordspråkene 14: 12 har vist seg å være sanne: «Om mannen mener at veien er rett, kan den likevel ende i døden.» I 6000 år har menneskene fulgt den veien som ser rett ut for dem, men det har hele tiden ført til krig, hungersnød, sykdom, kriminalitet og død. Historien har vist at Jehovas uttalelse er riktig, og at menneskenes veier er gale.
2. Hva mener mange barnepsykologer om det å gi barn ris, men hva har deres normløse holdning resultert i?
2 Ufullkomne mennesker trenger tukt helt fra barndommen av. Guds Ord sier: «Den som sparer på riset, hater sin sønn, den som elsker ham, tukter ham tidlig.» (Ordspråkene 13: 24) Mange barnepsykologer er uenig i denne guddommelige visdom. For mange år siden stilte en av dem spørsmålet: «Forstår dere mødre at hver gang dere slår barna deres, viser dere at dere hater dem?» Men en slik normløs holdning resulterte i ungdomskriminalitet i et slikt omfang at en dommer i Brooklyn kom med denne bitende bemerkningen: «Jeg mener vi trenger spanskrøret til visse unge personer. Men det regnes ikke for å være moderne i dag. Nå får vi høre at man ikke må slå et barn; man kunne komme til å hemme et geni.» Men deres normløshet har ikke frembrakt genier — bare et overveldende antall kriminelle tenåringer.
3. Hvilken tendens begynner å gjøre seg gjeldende ifølge de uttalelser enkelte autoriteter har kommet med?
3 Men nå er vinden i ferd med å snu. Burton L. White, en autoritet når det gjelder barns utvikling, sier at det at du er streng, vil ikke gjøre barna «mindre glad i deg enn om du var overbærende. . . . Selv om du regelmessig gir dem ris, vil du oppdage at de fortsetter å komme til deg». Han understreker barns grunnleggende behov for mye «irrasjonell kjærlighet». Etter å ha snakket med flere hundre femte- og sjetteklassinger som var blitt tuktet strengt, sa dr. Joyce Brothers at barna oppfattet strenge regler som «et uttrykk for kjærlighet fra foreldrenes side». Et tidsskrift sa: «Barnepsykologene, som tretter om hvorvidt barna skal spise til faste tider, eller når de blir sultne, eller om hvorvidt barn bør få ris, har kommet til at det ikke spiller noen vesentlig rolle så lenge man er glad i barnet.» (Journal of Lifetime Living) Også dr. Benjamin Spock (forfatteren av boken Baby and Child Care) har tatt på seg litt av skylden for foreldres manglende bestemthet og den kriminalitet det har resultert i. Han sa at ekspertene, «barnepsykiatere, psykologer, lærere, sosialarbeidere og barnespesialister som meg selv», måtte ta på seg sin del av skylden.
Tuktens ris
4. Hva representerer tuktens ris, og hva viser foreldre som bruker det på rette måte?
4 ’Ris’ slik det er brukt i skriftstedet ovenfor, er ikke ensbetydende med å slå; det representerer enhver form for rettledning. En bibeloversettelse (The New International Version) sier om dette verset: «ris. Sannsynligvis et uttrykk for tukt av et eller annet slag.» Riset symboliserer en regel eller autoritet — i dette tilfellet den myndighet foreldre har. Foreldre får ingenting igjen for å være normløse eller skjemme bort barnet: «Når en skjemmer bort trellen [eller barnet] fra ungdommen av, blir han strid og ulydig til sist.» (Ordspråkene 29: 21) Når foreldre erstatter sin myndighet med normløshet, fører de skam over seg, og det vitner ikke om kjærlighet, men om likegyldighet. Det å bruke tuktens ris, vennlig, men bestemt, vitner derimot om kjærlig omtanke. «Ris og refsing gir visdom; men en gutt som får gjøre som han vil, fører skam over sin mor.» — Ordspråkene 29: 15.
5. a) Hva sies i en kommentar til Ordspråkene 13: 24, og hvilke andre skriftsteder støtter denne kommentaren? b) Hvem er det Jehova og Jesus tukter?
5 Bibelkommentatorene Keil og Delitzsch henviser til Ordspråkene 13: 24 og forklarer: «En far som har et oppriktig ønske om at det skal gå hans sønn godt, tukter ham tidlig, mens han ennå kan påvirke ham i riktig retning, for at gale oppfatninger ikke skal slå rot i ham; men den som er altfor ettergivende overfor barnet når han burde være streng, handler som om han ønsker at det skal gå til grunne.» (Commentary on the Old Testament) Moffatts bibeloversettelse sier i samsvar med dette i Ordspråkene 19: 18: «Tukt din sønn mens det ennå er håp for ham, og la ham ikke haste mot ødeleggelsen.» (New Translation of the Bible) Vennlig og bestemt tukt fra tidlig barndom av er et uttrykk for kjærlighet fra foreldrenes side. Jesus sa: «Alle som jeg har kjær, dem refser og tukter jeg.» Og Jehova «tukter den han elsker». — Åpenbaringen 3: 19; Hebreerne 12: 6.
6. På hvilken måte kommer tukten ofte til uttrykk, og hvilke eksempler bekrefter dette?
6 Tukt kan av og til innbefatte ris, men ofte gjør det ikke det. Ordspråkene 8: 33 (NW) sier ikke «føl» tukt, men «hør på tukt og bli vis». Ofte blir tukten gitt i form av ord, ikke i form av ris: «Tilrettevisninger til tukt er en vei til livet.» «Hold fast ved tukt; slipp den ikke. Vern om den, for den er ditt liv.» (Ordspråkene 6: 23, EN; 4: 13, NW) Da Jehovas tjener Job trengte tukt, ble han irettesatt, først av Elihu og deretter av Jehova selv. (Job, kapitlene 32 til 41) Job tok imot irettesettelsen og sa til Jehova: «Derfor tar jeg hvert ord tilbake og viser min anger i støv og aske.» — Job 42: 6.
7. Hva betyr det greske ordet som er gjengitt med «tukt»? Hvordan skal tukten gis, og hva er hensikten med den?
7 Det greske ordet som er gjengitt med «tukt», er paideía. Det kan i sine forskjellige former bety å opplære, å utdanne og å ’vise til rette med mildhet’. (2. Timoteus 2: 25) Det er nærere beslektet med opplæring når det gjelder oppførsel, enn med å tilegne seg kunnskap. Tukten bør gis «med all langmodighet og lærekunst». (2. Timoteus 4: 2, NW) Følgende formaning til fedre belyser det: «Dere fedre, vekk ikke sinne og trass hos barna, men gi dem den oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.» (Efeserne 6: 4) En slik tukt skal på en vennlig, men bestemt måte gjøre de unge kjent med Jehovas måte å tenke på.
Kilden til tukt
8. Hva er kilden til tukt, og hvordan kan vi tukte oss selv?
8 De prinsipper som kan anvendes på det å tukte barn, kan også anvendes på voksne. Bibelen er kilden til opplysninger om hvordan vi bør være, og hvordan vi ikke bør være. Når vi leser den, kan vi prøve oss selv og rette på det som det er nødvendig å rette på. (2. Korinter 13: 5) Når vi mediterer over Jehovas forskrifter, kan vi føle oss skyldbetynget, noe som kan hjelpe oss til å finne ut hvor vi trenger å gjøre forandringer. Det skjedde med salmisten: «Jeg priser [Jehova], som gir meg råd; ja, også om natten får jeg rettledning i mitt indre.» (Salme 16: 7) Vi kan også tukte oss selv slik Paulus gjorde: «Jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal bli forkastet.» — 1. Korinter 9: 27.
9. På hvilke andre måter blir vi tuktet?
9 Tukten kan også komme fra andre mennesker. Den kan komme i form av et blikk, en rynket panne, et ord, en gest eller en muntlig irettesettelse. Jesus så på Peter på en måte som minnet ham om at Jesus hadde forutsagt at Peter ville begå en alvorlig synd. Peter gikk derfor ut og gråt bittert. (Lukas 22: 61, 62) Ved en annen anledning refset Jesus Peter med fire ord: «Vik bak meg, Satan!» (Matteus 16: 23) Det å lese Selskapet Vakttårnets publikasjoner, overvære møtene, snakke med andre og utholde sterk forfølgelse kan alt sammen åpne våre øyne for områder i vårt liv hvor vi trenger å gjøre forandringer. Den viktigste kilde og veileder når det gjelder tukt, er imidlertid Guds Ord. — Salme 119: 105.
10. Hvilken verdi har Salomos ordspråk når det gjelder å gi tukt, men hvilken kurs er noen fast bestemt på å følge?
10 Salomos ordspråk ble gitt til mennesker i alle aldere for å gi «visdom og lærdom [tukt, EN], så en skjønner forstandig tale og tar imot tukt som gir fremgang [innsikt, NW], og lærer rettferd, rett og redelighet. De gir den uerfarne klokskap og ungdommen kunnskap og omtanke [tenkeevne, NW]». Men det kan være at noen ’ikke lar seg tukte med ord, de skjønner dem nok, men bryr seg ikke om dem’. (Ordspråkene 1: 2—4; 29: 19) Noen uerfarne er fast bestemt på å gjøre sine egne erfaringer, i likhet med den bortkomne sønnen, som til slutt ’kom til seg selv’. — Lukas 15: 11—17.
11. a) Hvordan ble Jona og menigheten i Korint tuktet? b) Hvordan ble David tuktet og straffet fordi han var utro og forsøkte å dekke over det gale han hadde gjort? c) Hvordan viser Salme 51 at han angret dypt?
11 Paulus kommenterte et brev han tidligere hadde skrevet til de kristne i menigheten i Korint, og sa: «Sorgen drev dere til omvendelse. For dette var sorg slik Gud vil ha den; . . . [og det førte til] rettelse av det urette!» (2. Korinter 7: 9—11, vers 11 fra NW) En sterk storm og en stor fisk ble brukt for å tukte Jona. (Jona 1: 2, 3, 12; 2: 1, 11; 3: 1—4) David ble tuktet og straffet fordi han var utro og forsøkte å dekke over det, slik det blir vist i 2. Samuelsbok 12: 9—14. Hans anger kom til uttrykk i Salme 51: ’Gjør meg ren og fri for skyld, og rens meg for min synd! Min synd står alltid for meg. Utslett all min skyld! Skap et rent hjerte i meg, gi meg en ny og stø ånd! Kast meg ikke bort fra ditt åsyn. Et hjerte som er brutt og knust, ringeakter du ikke, Gud.’ — Versene 4, 5, 11—13, 19.
12. Hvilke drastiske tiltak må til for å tukte noen, og hva skjer med slike som gang på gang avviser irettesettelser?
12 Når det gjelder enkelte personer, kan det være nødvendig å gå mer drastisk til verks, noe Ordspråkene 26: 3 antyder: «Som svepe til hesten og tømme til eselet er riset til dårenes rygg.» Fra tid til annen lot Jehova nasjonen Israel gjennomgå de vanskeligheter de brakte over seg selv: «De hadde stått Guds ord imot og foraktet Den Høyestes råd. Deres hjerter var tynget av møye; de snublet, og det var ingen som hjalp. Da ropte de i sin nød til [Jehova], og han frelste dem ut av trengslene.» (Salme 107: 11—13) Enkelte var uforstandige og forherdet seg i den grad at det ikke lenger var mulig å tukte dem: «En mann som blir refset og enda er stivnakket, han knuses brått og kan ikke leges.» — Ordspråkene 29: 1.
Å gi og å ta imot irettesettelse
13. Hva bør vi unngå når vi irettesetter noen, og hvordan bør irettesettelsen gis?
13 Uansett hvilken form tukten har, bør den aldri gis i sinne. «En bråsint mann volder strid og trette» og er ikke i stand til å gi hjelp. Bibelen sier også: «Sindig mann har stor innsikt, bråsinne er den største dårskap.» Og videre: «Klokskap gjør mennesket langmodig, å bære over med urett er en pryd for mannen.» (Ordspråkene 29: 22; 14: 29; 19: 11) Tukten må aldri være urimelig. Den må være passe streng og gis på det rette tidspunkt — ikke for sent og ikke for tidlig, ikke for mye og ikke for lite.
14. Hvilke andre retningslinjer bør følges av dem som gir irettesettelser?
14 Her er noen av de retningslinjer de som gir irettesettelser, bør følge: «Du skal ikke tale hardt til en gammel mann. Når du formaner ham, så tal til ham som til en far. Yngre menn skal du behandle som brødre, eldre kvinner som mødre og yngre kvinner som søstre, i renhet.» (1. Timoteus 5: 1, 2) Bærer den irettesettelsen du gir, preg av en inntrengende oppfordring eller hundser du vedkommende? «Brødre, dersom noen blir grepet i et feiltrinn, må dere som lever ved Ånden [som har åndelige kvalifikasjoner, NW], vise ham til rette. Men gjør det med varsomhet [i en mildhetens ånd, NW], og pass deg selv, så ikke du også blir fristet.» (Galaterne 6: 1) Er vi milde når vi gir veiledning, idet vi alltid har våre egne svakheter i tankene? «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» (Matteus 7: 12) Viser du empati ved å sette deg selv i vedkommendes situasjon?
15. Hvilken egenskap er viktig når det gjelder å ta imot irettesettelser, og hvilke ytterligere råd blir gitt til slike som blir irettesatt?
15 Det krever ydmykhet å ta imot irettesettelse. Synes du den er pirkete eller urettferdig? Trekk ikke forhastede slutninger. Tenk over saken. Vær ikke negativ, men tenk positivt. Du synes kanskje ikke at alt det som ble sagt, er berettiget, men kan det være noe av det som er det? Ha et åpent og mottagelig sinn; vurder saken objektivt. Er du nærtagende, eller har du lett for å bli fornærmet? Det vil kanskje ta tid å se saken i et positivt lys etter at den første fornærmelsen har gått over. Vent derfor. Tenk over hva du sier. Tenk rolig over hva som ble sagt. Kan det være at du er forutinntatt overfor vedkommende som veiledet deg, og at det er grunnen til at du avviser irettesettelsen? Se likevel på den som godt ment og ikke avvis det hele.
16. a) Hvilke skriftsteder og hvilke spørsmål bør vi tenke over når noen veileder oss? b) Hvilke følelser som salmisten hadde, bør vi etterligne?
16 Her følger noen skriftsteder som du kan tenke over hvis du blir irettesatt: «Klok er den som sparer på ord, den kaldblodige er en fornuftig mann.» (Ordspråkene 17: 27) Er du villig til å lytte, og bevarer du fatningen? «Dåren holder sin vei for den rette, men vis er den som hører på råd.» (Ordspråkene 12: 15) Er du snar til å trekke den slutning at det er du som har rett, eller lytter du for å lære? «Enhver skal være snar til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint.» (Jakob 1: 19) Følger du dette rådet når du får veiledning? «Vær ikke for hastig i din ånd, slik at du tar anstøt, for det å ta anstøt er noe som bor i de uforstandiges bryst.» (Forkynneren 7: 9, NW) Har du lett for å ta anstøt? Hvor fint er det ikke hvis vi føler det på samme måte som salmisten: «Om den rettferdige slår meg, er det kjærlighet, tukter han meg, er det olje for mitt hode, det skal ikke vende seg bort.» — Salme 141: 5, norsk oversettelse av Salmene, 1967.
Hold ut når du blir tuktet, og høst fred og rettferd som frukt
17. Hvorfor er det ikke alltid lett å ta imot tukt? Hvordan vil Hebreerne 12: 7, 11 hjelpe oss til å holde ut når vi blir tuktet?
17 Det er ikke alltid lett å ta imot tukt. Det kan være pinlig, og det kan medføre at en blir pålagt restriksjoner. Det kan til og med volde sorg. Men hold ut når du blir tuktet. Når det går over, vil du føle glede. Husk Bibelens ord: «Det er for tuktens skyld at I tåler lidelser; Gud gjør med eder som med sønner. For hvem er den sønn som hans far ikke tukter? All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.» — Hebreerne 12: 7, 11, vers 7 fra EN.
18, 19. Hvilke sterke følelser gav både Jeremia og salmisten uttrykk for, og hvordan kan vi følge deres eksempel når vi blir tuktet?
18 Så hvis tukten er streng, og den er vanskelig å utholde, tenk da på den fred og rettferd som vil bli resultatet. Vent på Jehova i likhet med Jeremia: «Din sjel vil helt sikkert huske og bøye seg ned over meg. Dette skal jeg minne mitt hjerte om. Derfor skal jeg være innstilt på å vente.» (Klagesangene 3: 20, 21, NW) Husk hva salmisten bedrøvet sa til seg selv: «Hvorfor er du full av uro, min sjel, hvorfor stormer det i meg? Vent på Gud! For enda en gang skal jeg takke ham, min frelser og min Gud.» — Salme 42: 6, 12; 43: 5.
19 La oss derfor vente på Gud når vi blir tuktet. Etter at vi er blitt opplært ved tukten, vil den gi oss fred og rettferd som frukt.
Husker du?
◻ Hvilken verdi har det å bruke tuktens ris?
◻ Hva er den viktigste kilden til tukt? Hvilke andre kilder til tukt har vi?
◻ Hvilken ytterligere form for tukt kan være nødvendig i tillegg til muntlige irettesettelser?
◻ Hvilke retningslinjer får de som skal irettesette noen?
◻ Hvilke råd vil hjelpe oss til å ta imot irettesettelser?
[Bilde på side 17]
Er du vis og ’hører på tukt’?
[Bilde på side 18]
De prinsipper som kan anvendes på det å tukte barn, kan også anvendes på voksne