Rustet til misjonærtjeneste i 1990-årene

MISJONÆRTJENESTEN går nå inn i en spesiell æra. Nå som mulighetens dør åpnes på mange nye fronter, er alle Jehovas trofaste vitner ivrige etter å stå på som aldri før.

Det var derfor med stor forventning de 24 elevene i den 89. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead overvar programmet ved sin avslutningshøytidelighet 9. september 1990. Over 5000 innbudte gjester og medlemmer av Betel-familien var til stede ved uteksamineringen av disse nye misjonærene, som allerede hadde fått vite hvor de skulle sendes som misjonærer — til ti forskjellige land. Programmet ble holdt i Jehovas vitners stevnehall i Jersey City i New Jersey og ble overført til Betel i Brooklyn, Watchtower Farms og Vakttårnets undervisningssenter ved Patterson i staten New York.

Presis kl. 10.00 ble programmet innledet med en sang, og deretter bad Arthur Worsley fra Betel-familien i Brooklyn en bønn. Ordstyreren for dagen, Theodore Jaracz, som tilhører Jehovas vitners styrende råd, viste så til Apostlenes gjerninger 10: 33, hvor den romerske centurion Kornelius sa til Peter: «Nå er vi alle samlet for Guds ansikt og vil høre alt som Herren har pålagt deg å si.» Det ble poengtert at de historiske begivenhetene som fant sted på Peters tid, skulle åpne muligheten for at det gode budskap ble forkynt for mennesker av alle nasjoner.

Philip D. Wilcox, fra Watchtower Farms, holdt den første av sju stimulerende taler. Han talte over temaet «La fredens Gud hjelpe dere i deres tildelte distrikt», som var basert på Filipperne 4: 7. Han sa: «Jehova Gud er kilden til all sann fred. Han har fred i absolutt forstand og erfarer ingen foruroligende bekymring, engstelse eller mental uro. Det er derfor en opphøyd ro og fred som omgir Jehovas strålende nærvær på hans trone, slik den smaragdgrønne regnbuen som Johannes så i et syn, antyder. (Åpenbaringen 4: 2, 3) Jehovas fred strekker seg utover, til alle som vil la den hjelpe dem. Vil dere la den hjelpe dere?» Bror Wilcox nevnte to viktige ting som er til hjelp, nemlig bønn og villighet til å vente på Jehova. (Mika 7: 7; Filipperne 4: 6) Ingenting som Gud tillater, kan være til varig skade for oss, sa han.

Lloyd Barry, et medlem av det styrende råd, talte over emnet «Fortsett å smile». Han begynte med å si: «Latter er som den beste medisin.» Han husket den setningen fordi den i 1955 stod på forsiden av det første nummeret av Våkn opp! som kom ut på japansk. Men hva slags latter? Ikke «dårenes latter», som er støyende og meningsløs. (Forkynneren 7: 6) Nei, det er den muntre, avslappede latter som kommer fra misjonærer og andre som følger Davids oppfordring til å ’glede seg i Jehova’. (Salme 32: 11) Bror Barry nevnte at til tross for harde prøvelser klarte Job å fortsette å smile, for han visste at han bevarte sin ulastelighet overfor Gud. Misjonærer som er standhaftige, selv om de opplever slike prøvelser som Job, vil få den større velsignelse til slutt. (Job 29: 24, NW; 42: 12) Taleren avsluttet med ordene: «Vær travelt opptatt, fortsett å smile, så vil Jehova smile sitt godkjennende smil til dere til evig tid.»

Den neste taleren var Richard E. Abrahamson, som valgte temaet «La deres rimelighet bli kjent for alle mennesker», som var basert på Filipperne 4: 5 (NW). Det greske ordet som er oversatt med «rimelig», kan innebære tanken om å være «ettergivende». Enkelte misjonærer har hatt problemer utelukkende på grunn av småting, på grunn av måter som andre personlig foretrekker å gjøre forskjellige ting på. Én ble sjokkert over den måten en annen misjonær kuttet av en ostebit på ved bordet. Etter 22 års misjonærtjeneste bemerket den misjonæren som var blitt sjokkert, at de fleste problemer begynner på grunn av saker som ikke er viktigere enn hvordan noen skjærer ost. Taleren kom med dette rådet: «Lær dere å tilpasse dere, som et tre i storm. Det er mange fordeler ved å være ettergivende, for eksempel det at en er bedre i stand til å utholde prøvelser og holde fast ved sin tildelte oppgave med fred i sinnet.»

Milton G. Henschel, som tilhører det styrende råd, drøftet emnet «En stor dør som fører til virksomhet, er åpen». Han sa at Jesus var glad i mennesker, syntes synd på dem og lærte dem mye. Fra Efesos skrev apostelen Paulus til korinterne: «Her har det åpnet seg en stor dør for en rik virksomhet, og det er mange motstandere.» (1. Korinter 16: 8, 9) Til tross for denne motstanden underviste Paulus i Tyrannus-skolen i to år, slik at budskapet om Riket ble kjent i hele Asia. (Apostlenes gjerninger 19: 9, 10) Den åpne døren førte til gode resultater i hans forkynnelse. I slutten av det første århundre var menigheten i Efesos fortsatt i virksomhet. — Åpenbaringen 2: 1—7.

Jack D. Redford, en av Gilead-skolens lærere, hadde som tema «Fortsett å prøve hva dere er». (2. Korinter 13: 5, NW) Misjonærer som har gjennomgått Gilead-skolen, har satt i gang forkynnelsesarbeidet mange steder og styrket menigheter som allerede har vært opprettet, og har utholdt mye og motstått det agn Djevelen har prøvd å få dem til å bite på for å få dem på avveier. Og nye misjonærer slutter seg til dem. Ved hjelp av to eksempler viste læreren hvor viktig det er å prøve sin tro. En misjonær mistet sine privilegier etter at han hovmodig hadde ignorert advarende veiledning om en gal handlemåte. En annen misjonær derimot ble i sitt tildelte distrikt med glede, selv om hun i de tre første månedene der var så syk at hun ble helt utmagret og også mistet håret og hørselen. Etter 42 år er hun fortsatt der, og ved å lede bibelstudier har hun hjulpet 156 personer fram til dåpen. Bror Redford avsluttet med å si: «Motstå Djevelen, så vil han flykte fra dere. Bit aldri på agnet hans. Fortsett å vise hva dere er. Jehova vil ta seg av dere.»

Deretter talte en annen lærer, Ulysses V. Glass, over emnet «De beskjedne har visdom». (Ordspråkene 11: 2, NW) Han brukte et armbåndsur med solbatteri for å illustrere at lyset fra Guds Ord kan holde oss «ladet». «Men kunnskap alene gir ikke visdom,» påpekte han. «Gud krever også beskjedenhet.» (Mika 6: 8, NW) Beskjedenhet vil få oss til å frykte Gud, og «frykt for [Jehova] er opphav til visdom». (Ordspråkene 9: 10) Vi må riktignok ha en viss selvfølelse; å fordømme seg selv kan være destruktivt. Jehova har gitt enkelte personer spesielle evner, som han gjorde under oppføringen av tabernaklet, men å vise trofasthet og beskjedenhet er noe vi må arbeide med. «I løpet av kurset viste dere at dere var til å stole på og fortjente respekt,» sa bror Glass til klassen. «Vis samme trofasthet i deres tildelte oppgave, så vil Gud velsigne dere.»

Albert D. Schroeder, som er medlem av det styrende råd, holdt foredraget «Godt rustet til misjonærtjeneste i 1990-årene». Han begynte med å si: «1990-årene har allerede fått en oppsiktsvekkende start. I mange østeuropeiske land skjer det omveltninger. For noen måneder siden ble Berlinmuren åpnet. The New York Times hadde en overskrift som lød: ’August 1990, måneden som rystet verden.’ Så dere nye misjonærer lever i en tid med store omveltninger. Har de fem månedene dere har studert, forberedt dere på den? Ja, så absolutt!» Han nevnte så noen av de nyttige trekkene ved New World Translation of the Holy Scriptures—With References og hvordan et studium av den har gjort Guds Ord levende. Et annet viktig hjelpemiddel som har rustet elevene, er boken «All Scripture Is Inspired of God and Beneficial», som er kommet ut i revidert utgave i 1990. Den nye boken Menneskets søken etter Gud bør også være til stor hjelp for misjonærer. Bror Schroeder avsluttet med å si: «Derfor, brødre, takk Jehova for den vidunderlige, uvurderlige utdannelsen dere har fått — en utdannelse som er solid og ikke kan rystes. Gå framover med Jehovas velsignelse og ha full tillit til ham og vår store Leder, Jesus Kristus. De ordene vi har i Skriften, er virkelig inspirert og vil veilede og rettlede dere i deres misjonærtjeneste.»

Det ble lest opp hilsener fra 11 land. Elevene fikk sine avgangsvitnesbyrd, og en av dem leste opp et brev med en inderlig takk til det styrende råd og Betel-familien.

Ettermiddagens program innbefattet et forkortet studium av Vakttårnet, som ble ledet av David L. Walker, et medlem av utvalget ved Watchtower Farms. Deretter demonstrerte elevene opplevelser fra felttjenesten, under det inspirerende temaet «Bønnens makt i forkynnelsen». En lokal menighet fremførte det ansporende skuespillet «Satt fri for å fremme den sanne tilbedelse», som var basert på beretningen om Esra da han vendte tilbake til Jerusalem for å fremme den sanne tilbedelse. Bror Frederick W. Franz, Gilead-skolens rektor, avsluttet med en rørende bønn.

[Bilde på side 24]

Den 89. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead

På listen under er rekkene nummerert fra den forreste mot den bakerste, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre mot høyre.

1) K. Ahr; L. Johnston; V. Ng Ying Kin; A. Sukkau; A. Rodriguez; N. Myklebust. 2) H. Ahr; P. Verbeek; K. Verbeek; S. DeBolt; S. DeBolt. 3) W. Sukkau; L. Ayala; S. Ayala; R. Jenson; J. Ng Ying Kin; T. Myklebust. 4) C. Rodriguez; G. Ferlisi; L. Ferlisi; J. Tank; K. Jenson; J. Tank; P. Johnston.