Vil du fortsette å vandre i sannheten?

«IKKE noe gleder meg mer enn . . . at mine barn lever [fortsetter å vandre, NW] i sannheten.» (3. Johannes 4) Dette sa apostelen Johannes da han i høy alder nærmet seg slutten av sitt liv. Det at ’hans barn’, de som han hadde ledet til sannheten, fortsatte å legge utholdenhet for dagen, gjorde ham svært glad. Jehova gleder seg også når hans tilbedere fortsetter å holde fast på sannheten. Hvilken glede må det ikke gi ham når han i dag ser en organisasjon som teller flere millioner, følge hans gode veiledning! — Ordspråkene 27: 11.

Selv om Guds folk som helhet betraktet urokkelig holder fast på sannheten, er det enkeltpersoner blant de kristne som setter ned tempoet eller til og med slutter å utøve den rene tilbedelse. Dette er ikke uventet, for det samme skjedde i det første århundre. (2. Timoteus 4: 10; Hebreerne 2: 1) Det at noen setter ned tempoet, viser følgelig hvor viktig det er at alle passer på å bevare sin åndelighet. Paulus sa følgende til alle kristne: «Prøv dere selv!» (2. Korinter 13: 5) Enhver kristen bør spørre seg selv: ’Hvordan kan jeg forvisse meg om at jeg vil fortsette å vandre i sannheten?’

Noen har satt ned tempoet eller til og med sluttet å vandre i sannheten fordi de ble mismodige — kanskje på grunn av helseproblemer eller uoverensstemmelser med andre mennesker. Andre har satt ned tempoet fordi de ble opptatt av andre ting. De ønsker å nyte noen av fruktene til denne tingenes ordning mens den ennå eksisterer. Hvordan kan vi unngå å sette ned tempoet? For å få svar på dette skal vi se på det eksempel Jesus foregikk med.

Følg Jesu eksempel

Jesus ble stilt overfor mange vanskelige situasjoner. Han måtte ta seg av uoverensstemmelser som hans etterfølgere hadde seg imellom, og utholde hat og spott fra sine fiender. Han måtte også motstå denne verdens fristelser. Ja, han ble tilbudt rikdom og posisjon i en grad som få noen gang har kjent til. (Matteus 4: 8—11; Johannes 6: 14, 15) Likevel fortsatte Jesus å vandre i sannheten. Hva var det som hjalp ham til å gjøre det?

Apostelen Paulus forteller oss dette. Han sier: «La oss . . . holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset [en torturpæl, NW] uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.» (Hebreerne 12: 1, 2) Det at Jesus tenkte på «den glede han hadde i vente», den storslåtte lønnen han kunne oppnå, hjalp ham til å fortsette å vandre i sannheten. «Den glede han hadde i vente», oppveide rikelig de midlertidige skuffelser eller distraherende ting som han ble stilt overfor.

Det at vi tenker på lønnen, kan hjelpe oss til å holde ut, akkurat som det hjalp Jesus. (Åpenbaringen 22: 12) Vi kan illustrere dette ved et eksempel. Tenk på en veifarende som går på en vanskelig fjellsti. Han blir trett og mismodig. Hvert skritt er en anstrengelse, og stien synes å være uten ende. Så kommer han til toppen av en stigning og ser i det fjerne den byen han er på vei til. Straks blir det lettere for ham å gå. Et klart syn av målet hjelper ham til å glemme sin tretthet. En kristen vil på lignende måte finne det lettere å fortsette å vandre i sannheten når han har målet klart for seg.

Etterlign apostelen Paulus

Apostelen Paulus utholdt også mye som kunne ha gjort ham motløs. Han måtte ta seg av splid og uoverensstemmelser som brødrene hadde seg imellom, utholde et alvorlig helseproblem, forfølgelse, fysiske vanskeligheter og problemer og til og med overvinne motstand i menighetene. (1. Korinter 1: 10; 2. Korinter 10: 7—12; 11: 21—29; 12: 7—10) Hvorfor ble ikke Paulus så motløs at han gav opp? Han forklarer: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.» (Filipperne 4: 13) Han forsøkte ikke å bære sine byrder alene. Nei, Paulus så hen til Jehova og stolte på at han ville sørge for ham. — Salme 55: 23.

Den guddommelige kilde til styrke som Paulus benyttet seg av for å få hjelp til å holde ut, er også tilgjengelig i dag. Bibelen sier: «Han [Jehova] gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. Gutter kan bli trette og slitne, unge menn kan snuble og falle. Men de som venter på [Jehova], får ny kraft; de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.» (Jesaja 40: 29—31) Hvis vi ser hen til Jehova for å få styrke gjennom personlig studium, møtedeltagelse, nidkjær, kristen virksomhet og — i særlig grad — bønn, vil vi kunne utholde fristelser og skuffelser som vi fra tid til annen kan bli utsatt for. — Salme 1: 1—3; Romerne 10: 10; 1. Tessaloniker 5: 16, 17; Hebreerne 10: 23—25.

Millioner forbereder seg til å leve i paradiset

Satan er guden for denne tingenes ordning, hvor de kristne i virkeligheten bare er fremmede, utlendinger. (2. Korinter 4: 4) Vi bør derfor ikke bli overrasket om vi noen ganger blir utsatt for skuffelser eller ting som distraherer oss. Paulus skrev i Brevet til hebreerne: «Vi [har] ingen by som består, men vi lengter etter den som skal komme.» (Hebreerne 13: 14) Det at vi husker at vårt håp ikke er knyttet til denne gamle verden, men til den som skal komme, vil også hjelpe oss til ikke å sette ned tempoet.

De kristne er i noen henseender lik emigranter som forlater sitt hjemland for å søke et bedre liv et annet sted. Dette er vanligvis et vanskelig skritt å ta. Det innbefatter at en pakker sammen eller kvitter seg med alle sine eiendeler og tar farvel med et hjem som en kjenner, og med venner og slektninger. Det innbefatter også at en drar til et fremmed land for å leve blant mennesker som kanskje ikke ønsker en velkommen, og må lære et nytt språk og tilpasse seg en uvant levemåte. Likevel tar mange et slikt skritt i håp om å forbedre sin materielle situasjon i denne verden.

De som emigrerer, for å si det slik, fra denne gamle tingenes ordning og blir en del av Guds folk, står overfor lignende utfordringer. De kommer fra forskjellige kulturer og må tilpasse seg for å leve i samsvar med de rene normer som blir framholdt i Guds Ord, og de lærer sannhetens ’rene språk’. (Sefanja 3: 9, NW; 1. Korinter 6: 9—11) De arbeider også hardt for å tjene den store konge i Guds rike, Jesus Kristus. I mange tilfelle slår dessuten deres slektninger og tidligere venner hånden av dem, slik at de i virkeligheten må ta farvel med dem.

Men de kristne har langt mer å vinne enn de som emigrerer av økonomiske grunner. De kommer for det første inn i et samfunn som elsker dem og tar seg av dem. (Lukas 18: 29, 30) Og noe som er enda viktigere, er at de kommer i et nært forhold til Jehova, universets Gud. De oppnår fred i sinnet, og de kan tillitsfullt se fram til at Gud skal oppfylle sine storslåtte løfter. (Filipperne 4: 8, 9) De som har den rette verdsettelse av disse kjensgjerningene, vil ikke la skuffelser eller ting som distraherer dem, få dem til å sette ned tempoet for godt. De vil ikke la seg bli ledet bort fra den smale vei som fører til livet. — Matteus 7: 13, 14; 1. Johannes 2: 15—17.

Dra omsorg for din åndelige sunnhet

Hvis vi regelmessig drar omsorg for vår fysiske sunnhet, har vi større mulighet for å unngå sykdommer. Og hvis vi blir syke, vil vi fortere bli bra. Hvis vi drar omsorg for vår åndelige sunnhet ved å ha en klar forståelse av de velsignelser vi nå erfarer, og de som venter oss, og hvis vi lærer å stole på Jehovas styrke og ikke på vår egen, vil vi på lignende måte være bedre i stand til å takle de problemer som melder seg. Vi kan ikke fullstendig unngå skuffende forhold eller ting som distraherer oss, men hvis vi på rette måte og på forhånd har dratt omsorg for vår åndelige sunnhet, vil ikke slike ting overmanne oss.

Husk at Jehova gleder seg når hans tilbedere er utholdende. Så la oss glede hans hjerte ved å fortsette å vandre i sannheten.