Hva slags ånd legger du for dagen?

¹ Paulus avsluttet sitt brev til menigheten i Filippi med ordene: «Herren Jesu Kristi ufortjente godhet være med den ånd dere legger for dagen.» (Fil. 4: 23) Han roste dem for deres ekte interesse for forkynnelsen og for deres kjærlige omtanke for hverandres ve og vel. — Fil. 1: 3—5; 4: 15, 16.

² Vi bør ønske å gjenspeile denne ånd i vår menighet. Når alle viser nidkjærhet, vennlighet og gjestfrihet, skaper det en ånd som utenforstående merker seg. En positiv og kjærlig ånd medfører enhet og åndelig framgang. (1. Kor. 1: 10) En negativ ånd frambringer motløshet og halvhjertethet. — Åp. 3: 15, 16.

³ De eldste tar ledelsen: De eldste har et ansvar når det gjelder å bevare en god, positiv ånd blant seg selv og i menigheten. Hvorfor? Fordi menigheten kan bli påvirket av deres holdning og oppførsel. Vi setter pris på eldste som er ivrige i felttjenesten, som hilser på oss med et varmt smil og et vennlig ord, og som er positive og oppbyggende i sin veiledning, enten den blir gitt privat eller fra podiet. — Hebr. 13: 7.

⁴ Vi bør selvfølgelig alle gjøre vårt for at menigheten skal være vennlig, gjestfri, nidkjær og åndeligsinnet. Som enkeltpersoner kan vi vise varme og kjærlighet i vårt samkvem med andre. (1. Kor. 16: 14) Alder, rase, utdannelse eller økonomisk status må ikke skape noe skille blant oss. (Jevnfør Efeserne 2: 21.) På grunn av det håp vi har, kan vi gjenspeile en ånd som er preget av glede, gjestfrihet og iver i tjenesten. — Rom. 12: 13; Kol. 3: 22, 23.

⁵ Vi bør få alle som kommer sammen med oss, også de nye, til å føle seg velkommen og til å merke brorskapets kjærlighet og hengivenhet. Ved vår tjeneste og våre gode kristne egenskaper viser vi at menigheten er «en sannhetens søyle og støtte». (1. Tim. 3: 15) Vi erfarer også åndelig trygghet gjennom «Guds fred», som vokter vårt hjerte og våre forstandsevner. (Fil. 4: 6, 7) Måtte vi alle iherdig bestrebe oss på å legge den slags ånd for dagen som gjør at vi vil få nyte godt av Jehovas ufortjente godhet ved Herren Jesus Kristus. — 2. Tim. 4: 22.