En forandring av menneskenaturen

«MENNESKENE lever ikke bare ved å bekjempe det onde,» sa filosofen sir Isaiah Berlin. «De lever ved å sette seg positive mål, både individuelt og kollektivt.» Men hvor mange kan finne slike «positive mål»? Altfor ofte er det slik at menneskenaturen blir tiltrukket av det som er negativt og nedbrytende.

Nylig steg for eksempel antall voldsforbrytelser i Storbritannia med hele 11 prosent. «Vår oppgave,» sier Storbritannias statsminister, «er å forsøke å finne fram til maktmidler, slik at den hevdvunne sivilisasjon kan fortsette.» Men kan lover og politisk påtrykk, uansett hvor velment det måtte være, virkelig endre folks tilbøyelighet til å gjøre det som er galt? Det at lovløshet eksisterer og tiltar til tross for lovgivning og endog til tross for streng håndheving av lovene, taler for seg selv. Det trengs noe mer enn en strengere håndheving av loven. Det er selve menneskenaturen som må endres.

Bibelen, som omtaler livet på en ærlig og realistisk måte, beskriver menneskets dårlige karaktertrekk. Apostelen Paulus skrev for eksempel til sine medkristne i Galatia om «umoralske, skitne og usømmelige handlinger . . . Folk blir fiender, og de strides; de blir sjalu, sinte og . . . er misunnelige, blir drukne, har orgier og gjør andre lignende ting». Ifølge Today’s English Version, som er sitert her, er alle disse nedverdigende handlingene «det som menneskenaturen gjør». — Galaterne 5: 19—21.

Roten til problemet

Today’s English Version er imidlertid en fri oversettelse, og uttrykket «det som menneskenaturen gjør» er bare en omskrivning av det som Paulus egentlig sa. Det greske ordet som Paulus brukte, sarks, betyr «kjød», ikke «menneskenatur». Det er grunnen til at bokstavelige oversettelser her taler om «kjødets gjerninger» for nøyaktig å overbringe Paulus’ uttrykk på et moderne språk.a

Bibelens beretning om hvordan synden gjorde sitt inntog blant menneskene, er klar og enkel, ja, så enkel at de fleste velger ikke å tro på den. Paulus beskrev det slik: «Synden kom inn i verden . . . på grunn av ett menneske, og med den kom døden. Og døden rammet alle mennesker, fordi alle syndet.» (Romerne 5: 12) Paulus sikter her til 1. Mosebok, Bibelens første bok, og til skapelsen av det første menneske, Adam, og hans hustru, Eva. Deres forsettlige ulydighet er godt kjent. På grunn av den ble de dømt til døden. Deres etterkommere arvet deres ufullkommenheter og måtte også dø. Det er grunnen til at «alle har syndet, og de har ingen del i [når ikke opp til, NW] Guds herlighet». Av denne grunnleggende årsak kan menneskenaturen i dag på sitt beste ikke være noe mer enn et uklart speilbilde av det den var da Gud opprinnelig skapte det fullkomne menneske. — Romerne 3: 23; 1. Mosebok, kapitlene 2 og 3.

En forandret menneskenatur

Det er imidlertid mulig å bekjempe mange av de verste karaktertrekk ved menneskenaturen. Bibelen sier faktisk at vi kan forandre vår natur ved at vi forandrer vår personlighet. Hvordan? Ved hjelp av Guds hellige ånd. — Romerne 8: 9.

Paulus sa det på denne måten i sitt brev til sine medkristne i Kolossæ: «Dere har lagt av det gamle menneske [den gamle personlighet, NW] og dets gjerninger og kledd dere i det nye menneske [den nye personlighet, NW], det som stadig fornyes etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne.» Av ting som er knyttet til den gamle personlighet, nevner han noen av de karaktertrekk som får folk til å gjøre det som er nedbrytende: ondt begjær, sinne, hissighet og ondskap. — Kolosserne 3: 5—10.

Paulus skrev noe lignende til de kristne i Efesos, og der nevner han igjen hvor viktig det er at de ikler seg «det nye menneske [den nye personlighet, NW]», som han sier ble «skapt etter Guds bilde til et liv i rettferd og hellighet etter sannheten». Han går videre i sin redegjørelse og sier: «Slutt med all slags hardhet, hissighet, sinne, skrål og spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, og vis medfølelse.» — Efeserne 4: 24, 31, 32.

Var Paulus’ ord realistiske? Kan personligheten virkelig forandres? Det foreligger tydelige vitnesbyrd om at de første kristne foretok radikale forandringer i sitt liv. Som gruppe betraktet skilte de seg ut fra den verden som omgav dem. Justinus martyr, en historieskriver i den første kristne tid, skrev: «Vi som hatet og drepte hverandre, og som på grunn av avvikende skikker ikke ville leve sammen med mennesker som tilhørte en annen stamme, har nå, etter at Kristus framstod, et fortrolig samkvem med dem, og vi ber for våre fiender og bestreber oss på å overtale dem som uten grunn hater oss, til å leve i samsvar med Kristi fullkomne forskrifter.»

Hva så med vår tid? Er det fortsatt mulig å forandre sin natur like radikalt? Ja. Titusenvis av eksempler viser at oppsiktsvekkende forandringer fortsatt finner sted. Her skal vi bare nevne ett av dem.

Stephen vokste opp i et av industrisentrene i England. Hans far var ateist. Da Stephen var 12 år gammel, ble han dømt til å tilbringe tre år i en forbedringsanstalt. Han hadde tilstått 64 innbrudd. Han mistet snart respekten for enhver myndighet, og etter hvert som han vokste opp, ble forbrytelsene stadig alvorligere. De innbefattet bedrageri, beruselse, gateuorden og angrep på politiet. Den sistnevnte lovovertredelsen førte til at han ble satt i fengsel. Han ble svært voldelig av natur. «Det finnes ikke den forbrytelse som en ugudelig mann ikke vil begå, hvis hans trang til å begå den er stor nok,» sa han.

Hva kunne få en slik forherdet forbryter til å forandre seg? Stephen tok til slutt imot hjelp fra sin bror, som var blitt et av Jehovas vitner. Etter å ha studert Bibelen en kort tid begynte Stephen å ikle seg en ’ny personlighet’. De forandringer han foretok, var virkelig oppsiktsvekkende. Nå, fem år senere, er han lykkelig gift og er et ansvarsbevisst medlem av en av Jehovas vitners menigheter, hvor han tjener som menighetstjener.

Enkeltpersoner kan altså forandre sin natur. Men er menneskelige svakheter den eneste årsaken til at ’selve sivilisasjonen undergraves’ i vår tid?

«Bibelens djevel»

Apostelen Paulus nedskrev en bemerkelsesverdig profeti angående vår tids «siste dager». Hans ord er gjengitt i rammen ovenfor. Legg merke til at den stadig tiltagende vold og ondskap skaper «vanskelige tider». Er menneskenaturen alene ansvarlig for alt dette? — 1. Timoteus 3: 1.

Nei, det er noe annet, en uhyggelig, ond kraft som driver sitt spill med menneskenes svakheter. Akkurat som folk har vanskelig for å tro at menneskene har arvet synden, har de vanskelig for å godta at det finnes en makt som er høyere enn menneskene, og som forsøker å drive sitt spill med dem. Men Bibelen forteller at det finnes en slik makt, nemlig Satan Djevelen.

Ifølge New World Translation of the Holy Scriptures forekommer ordet «Djevelen» (som betyr «bakvasker») 33 ganger i Bibelen og ordet «Satan» (som betyr «motstander») 52 ganger. De fleste gangene disse ordene forekommer, sikter de til den samme onde åndepersonen. Noen nekter imidlertid å godta at personen Satan finnes, og foretrekker å si: «Menneskenaturen med sin tilbøyelighet til å synde er Bibelens djevel.»b Men det er interessant å merke seg at i beretningen om Jehovas trofaste tjener Job bruker den hebraiske tekst uttrykket has·Sa·tanʹ, Satanen, og i Lukas 4: 2 leser vi at det var Djevelen (gresk: ho di·aʹbo·los) som fristet Jesus. (Job 1: 6) I begge disse tilfellene er det grammatikalsk sett en bestemt person som blir betegnet. Det siktes ikke til menneskenaturen.

Apostelen Paulus bidrar til å øke vår forståelse av hvor mektig Satan er, når han i sitt brev til efeserne taler om «verdens herskere i dette mørke, . . . ondskapens åndehær i himmelrommet». (Efeserne 6: 12) Disse «verdens herskere» er Djevelen og hans demoner, usynlige, onde åndeskapninger. De «forfører hele verden» ved å utnytte menneskenes falne tilstand i størst mulig utstrekning. (Åpenbaringen 12: 9) Det er grunnen til at Paulus på det sterkeste oppfordrer enhver kristen til å «holde stand mot djevelens lumske angrep». Han er en hovedårsak til det menneskelige forfall som vi ser omkring oss. — Efeserne 6: 11.

Gjenopprettelse

Peter, som levde samtidig som Paulus, forsikrer oss om at Satan og hans demoner ikke for bestandig vil få herje med menneskeheten. Han sier: «Vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (2. Peter 3: 13) Ja, om kort tid vil ondskapen i alle dens avskygninger ikke lenger finnes på den menneskelige skueplass. Satan og hans demoner skal bli tilintetgjort. (Romerne 16: 20; Åpenbaringen 20: 1—3) Da skal menneskenaturen i sannhet gjenspeile «Guds herlighet», og den menneskelige familie vil ha en sikker forventning om å oppnå evig liv. — Romerne 3: 23.

«Jeg har alltid sagt og kommer alltid til å si,» hevdet den amerikanske presidenten Thomas Jefferson, «at grundig studium av Den hellige skrift vil skape bedre borgere . . . Bibelen skaper de beste mennesker i verden.» Som vi har sett, kan vår natur bli forandret hvis vi lar Bibelens kraftfulle budskap få anledning til å påvirke vårt liv. (Romerne 12: 12) Vi kan velge å bestrebe oss på å favne det som er edelt, og som behager Gud. Og for å få styrke i våre bestrebelser på å gjøre det bedre kan vi velge å komme sammen med dem som oppriktig ønsker å gjøre det samme. (Hebreerne 10: 24, 25) Jehovas vitner er villige til å hjelpe deg på enhver mulig måte. Hvorfor ikke ta kontakt med dem nå?

[Fotnoter]

[Ramme på side 6]

«DE SISTE DAGER» — Bibelens beskrivelse

«Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, fare med sladder, mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode, svikefulle, oppfarende, innbilske. De elsker lystene høyere enn Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft. Vend deg bort fra slike folk!» — 2. Timoteus 3: 1—5.

[Bilde på side 7]

Snart vil menneskenaturen fullt ut gjenspeile Guds herlighet