Kommunikasjon i familien og i menigheten
«Tal alltid vennlige ord, men la dem ha salt og kraft.» — KOLOSSERNE 4: 6.
1. Hva sa Adam da Gud presenterte Eva for ham?
«INGEN mann er en øy . . . Hver mann er et stykke av kontinentet.» Det skrev en observant lyriker for flere hundre år siden. Ved å si det bekreftet han bare det som Skaperen sa om Adam: «Det er ikke godt for mannen å være alene.» Adam hadde fått et språk og evnen til å tale, for han hadde gitt alle dyrene navn. Men Adam hadde ikke noe annet menneske han kunne kommunisere med. Da Gud presenterte den vakre Eva for ham som hans kone, var det ikke noe rart at Adam utbrøt: «Dette er da ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt.» På den måten begynte han å kommunisere med et annet menneske da den første menneskelige familie ble stiftet. — 1. Mosebok 2: 18, 23.
2. Hvordan kan ukontrollert TV-titting være skadelig?
2 Familiekretsen er et ideelt sted for kommunikasjon. Et lykkelig familieliv er faktisk avhengig av kommunikasjon. Men det krever tid og anstrengelser. Noe av det som stjeler mest tid, er fjernsynet. Det kan medvirke til skade på minst to måter. For det første kan det være så fristende å se på TV at familiemedlemmene blir avhengige av det, noe som fører til mangel på kommunikasjon. For det andre kan det være at en tyr til fjernsynet for å flykte fra misforståelser eller sårede følelser. Noen ektefeller har valgt å være tause og heller se på TV framfor å gå inn for å løse problemer. TV-apparatet kan altså godt bidra til kommunikasjonssvikt, som sies å være den viktigste årsaken til at ekteskap går i oppløsning. De som har vanskeligheter med å holde TV-tittingen på en underordnet plass, gjør vel i å overveie om de rett og slett bør kvitte seg med fjernsynet. — Matteus 5: 29, NW; 18: 9, NW.
3. Hvordan har noen hatt gagn av å begrense TV-tittingen?
3 Det er blitt mottatt begeistrede meldinger om hvilke gode resultater det har gitt når TV-tittingen er blitt redusert eller har opphørt helt. En familie skrev: «Vi snakker mer med hverandre . . . , studerer Bibelen mer . . . Vi spiller forskjellige spill sammen . . . Vi er blitt mer aktive i alle grener av felttjenesten.» En annen familie sa etter at de hadde kvittet seg med fjernsynet: «Det er ikke bare det at vi sparer penger, men vi er blitt en mer sammensveist familie og har funnet mange andre givende måter å bruke tiden på. Vi kjeder oss aldri.»
Se, snakk og lytt
4. Hvordan kan ektefeller fortelle at de er glad i hverandre?
4 Det er forskjellige former for kommunikasjon i familien. Noen av dem foregår uten ord. Når to mennesker bare ser på hverandre, er det en form for kommunikasjon. Når en er sammen, kan en gi den andre en følelse av at en bryr seg om vedkommende. Det er også å kommunisere. Ektefeller bør unngå å være borte fra hverandre i lengre perioder hvis det ikke er en uunngåelig grunn til det. Ektefeller kan gjøre hverandre lykkelige ved det nære fellesskap de har i ekteskapet. Ved at de oppfører seg på en hengiven, men respektfull måte overfor hverandre og viser den rette verdighet når det gjelder klesdrakt og manerer, både når de er sammen med andre, og når de er for seg selv, kan de uten ord fortelle hvor glad de er i hverandre. Den vise kong Salomo uttrykte det med disse ordene: «Da skal din kilde være velsignet. Gled deg over din ungdoms hustru.» — Ordspråkene 5: 18.
5, 6. Hvorfor bør ektemenn være klar over at det er viktig å kommunisere med sin kone?
5 Kommunikasjon krever også samtale, dialog — det at en snakker med hverandre, ikke til hverandre. Selv om noen kvinner er flinkere enn menn til å gi uttrykk for hva de føler, er ikke det noen unnskyldning ektemenn kan bruke for å være passive og tause. Kristne ektemenn bør være klar over at mangel på kommunikasjon er et av de største problemene i mange ekteskap. De må derfor bestrebe seg iherdig på å holde kommunikasjonslinjene åpne. Det gjør de hvis de sammen med sin kone følger den fine veiledningen som apostelen Paulus gir i Efeserne 5: 25—33. En mann som elsker sin kone som sitt eget legeme, er opptatt av hennes ve og vel og hennes lykke, ikke bare av sitt eget ve og vel og sin egen lykke. I den forbindelse er kommunikasjon absolutt nødvendig.
6 En mann bør ikke innta den holdning at hans kone bør formode eller anta at han er glad i henne. Hun trenger å bli forsikret om at han er det. Han kan vise det på mange måter — ved kjærlige ord og uventede gaver og ved å holde henne fullstendig informert om ting som kan angå henne. Han må gi uttrykk for at han setter pris på de bestrebelsene hun gjør seg, enten det gjelder den måten hun pynter seg på, alt det hun gjør for familien, eller hennes helhjertete støtte av åndelige aktiviteter. For at en ektemann skal kunne følge apostelen Peters veiledning i 1. Peter 3: 7 om å ’vise forståelse i samlivet med hustruen’, må han vise empati. Det gjør han ved å kommunisere med henne i forbindelse med alle saker som angår dem begge to. Da viser han den svakere part ære. — Ordspråkene 31: 28, 29.
7. Hva er en hustru forpliktet til når det gjelder kommunikasjon?
7 For at en gift kvinne skal kunne følge veiledningen i Efeserne 5: 22—24 om å underordne seg, må hun også være opptatt av å holde kommunikasjonslinjene åpne. Hun må vise mannen «dyp respekt», både ved det hun sier, og ved den måten hun oppfører seg på. Hun bør aldri opptre uavhengig eller ignorere hans ønsker. (Efeserne 5: 33, NW) Det bør til enhver tid være fortrolig samtale mellom henne og mannen. — Jevnfør Ordspråkene 15: 22, NW.
8. Hva må hustruer være villige til for å holde kommunikasjonslinjene åpne?
8 En hustru bør dessuten være på vakt mot å lide i stillhet som et utslag av selvmedlidenhet. Hvis det har oppstått en misforståelse, bør hun være på utkikk etter det rette øyeblikk for å ta opp saken. Ja, hun bør lære av dronning Ester. Hun hadde en livsviktig sak å gjøre mannen sin oppmerksom på. Det at hun handlet raskt og med visdom og takt, betydde frelse for jødene. Vi skylder både vår ektefelle og oss selv å kommunisere hvis vi er blitt såret. Takt og en humoristisk sans som tar forholdet til Gud i betraktning, kan bidra til at det blir lettere å kommunisere. — Ester 4: 15 til 5: 8.
9. Hvilken rolle spiller det å lytte?
9 For at kommunikasjonslinjene skal holdes åpne når det brukes tale, må selvfølgelig begge parter lytte til det den andre har å si — og prøve å merke seg noe som er blitt antydet uten å være sagt direkte. Det vil si at en må vie den som snakker, oppmerksomhet. I tillegg til bare å oppfatte de tanker som blir uttrykt, er det også nødvendig å merke seg følelsene bak det som blir sagt. En må merke seg måten noe blir sagt på. Ektemannen kommer ofte til kort her. En hustru kan lide fordi ektemannen ikke lytter. Hustruen på sin side må høre godt etter, så hun ikke trekker forhastede slutninger. «Den vise som hører dem, øker sin lærdom.» — Ordspråkene 1: 5.
Kommunikasjon mellom foreldre og barn
10. Hva må foreldre være villige til for at det skal være kommunikasjon mellom dem og barna?
10 En annen situasjon som kan oppstå, er at foreldre og barn har problemer med å kommunisere. Men kommunikasjonen må være god for at foreldrene skal kunne ’lære gutten den veien han skal gå’. Det vil lettere sikre at ’han ikke forlater den når han blir gammel’. (Ordspråkene 22: 6) Når noen foreldre opplever at barna blir oppslukt av verden, har det noen ganger sammenheng med en kommunikasjonskløft som utviklet seg mens barna vokste til. Det at foreldrene er forpliktet til hele tiden å kommunisere med barna sine, blir understreket i 5. Mosebok 6: 6, 7: «Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.» Ja, foreldre må tilbringe tid sammen med barna! De må være villige til å bringe offer til fordel for barna.
11. Nevn noe av det foreldre må snakke med barna om.
11 Dere foreldre, fortell barna deres at Jehova er glad i dem, og at dere også er glad i dem. (Ordspråkene 4: 1—4) La dem se hvor villige dere er til å ofre komfort og fornøyelser av hensyn til barnas mentale, følelsesmessige, fysiske og åndelige vekst. I denne forbindelse er det viktig å vise empati; dere bør kunne se tingene fra barnas synspunkt. Ved at dere foreldre viser uselvisk kjærlighet, kan dere få i stand et sterkt enhetens bånd mellom dere og barna og oppmuntre dem til å betro seg til dere istedenfor til sine jevnaldrende. — Kolosserne 3: 14.
12. Hvorfor må barn og unge snakke åpent med foreldrene sine?
12 På den annen side er dere barn og unge forpliktet til å snakke med foreldrene deres. Det at dere setter pris på det de har gjort for dere, vil hjelpe dere til å betro dere til dem. Dere trenger deres hjelp og støtte, og det er lettere for dem å gi dere det hvis dere kommuniserer åpent med dem. Ja, hvorfor i første rekke søke råd hos deres jevnaldrende? De har sikkert gjort lite for dere sammenlignet med det foreldrene deres har gjort. De har ikke mer livserfaring enn dere har, og hvis de ikke tilhører menigheten, er de egentlig ikke interessert i deres varige ve og vel.
Kommunikasjon i menigheten
13, 14. Hvilke bibelske prinsipper krever at det er kommunikasjon mellom de kristne?
13 En annen utfordring er å sørge for god kommunikasjon med brødrene i menigheten. Vi har fått en kraftig formaning om ’ikke å holde oss borte når menigheten samles’. Hvorfor kommer vi sammen? For å ’oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger’. (Hebreerne 10: 24, 25) Det at noen skulle ha fornærmet deg, er absolutt ingen grunn til at du skal holde deg borte fra møtene. Hold kommunikasjonslinjene åpne ved i prinsippet å følge den veiledningen Jesus gav i Matteus 18: 15—17. Snakk med den du mener har gjort deg ulykkelig.
14 Når du har vanskeligheter med en av dine brødre, bør du følge slik bibelsk veiledning som den vi finner i Kolosserne 3: 13: ’Bær over med hverandre og tilgi hverandre, hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre.’ Det innebærer kommunikasjon snarere enn motvilje mot å snakke med noen. Og hvis du synes at noen opptrer kjølig overfor deg, bør du følge veiledningen i Matteus 5: 23, 24. Snakk med din bror og prøv å slutte fred. Det krever at du viser kjærlighet og ydmykhet, men du skylder deg selv og din bror å følge Jesu veiledning.
Veiledning og oppmuntring
15. Hvorfor bør ikke de kristne unnlate å gi råd og veiledning når de er i stand til det?
15 Det må også kommunikasjon til for at Paulus’ veiledning i Galaterne 6: 1 skal bli fulgt: «Brødre, dersom noen blir grepet i et feiltrinn, må dere som lever ved Ånden, vise ham til rette. Men gjør det med varsomhet, og pass deg selv, så ikke du også blir fristet.» Beskjedenhet bør få oss til å se positivt på at noen gjør oss oppmerksom på det hvis vi har sagt noe galt eller oppført oss dårlig. Vi bør alle ha samme holdning som salmisten David hadde da han skrev: «La en rettferdig slå meg i kjærlighet og tukte meg! For sådan hodeolje vegre mitt hode seg ikke!» (Salme 141: 5, EN) Spesielt de eldste bør være gode eksempler når det gjelder å vise ydmykhet, og ikke insistere på at deres personlige syn er det rette, men være villige til å bli korrigert. De bør huske at «en venn er trofast selv når han slår». — Ordspråkene 27: 6.
16. Hva slags kommunikasjon bør unge talere være interessert i?
16 De unge handler klokt og beskjedent når de søker veiledning og rettledning hos modne kristne, som sannsynligvis har noe konstruktivt å komme med. Også eldste kan ha gagn av dette. En eldste sa for eksempel i et foredrag at de velsignelsene som nevnes i Åpenbaringen 7: 16, 17 om ikke å sulte og tørste mer, er noe de «andre sauer» kan se fram til i den nye verden. Men det er blitt påpekt at dette skriftstedet først og fremst får sin anvendelse i vår tid. (Se Åpenbaringen — dens store klimaks er nær!, sidene 126—128.) En eldste i forsamlingen syntes han burde nevne dette for foredragsholderen, men før han fikk anledning til det, ringte foredragsholderen selv og spurte om forslag til hvordan han kunne forbedre foredraget. Vi kan gjøre det lettere for dem som er interessert i å hjelpe oss, ved at vi lar dem få vite at vi gjerne vil ha råd og veiledning. La oss ikke være nærtagende.
17. Hvordan kan kommunikasjon bygge opp brødrene?
17 Kong Salomo kom med et prinsipp som vi godt kan anvende i vår drøftelse. Han sa: «Gjør godt mot dem som trenger det, nekt ikke å hjelpe om det står i din makt!» (Ordspråkene 3: 27) Vi skylder våre brødre at vi elsker dem. Paulus sa: «Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre. Den som elsker sin neste, har oppfylt loven.» (Romerne 13: 8) Vær derfor gavmild med oppmuntrende ord. Holder en ung menighetstjener et offentlig foredrag for første gang? Ros ham. Har en søster lagt mye arbeid i et oppdrag på den teokratiske tjenesteskolen eller gjennomført det på en utmerket måte? Fortell henne hvor fint du synes det var. Stort sett bestreber våre brødre og søstre seg på å gjøre sitt beste og vil bli oppmuntret hvis noen viser kjærlighet ved å fortelle at de setter pris på det.
18. Hva vil det være vennlig å gjøre hvis en person viser for stor selvtillit?
18 Det kan derimot være at en ung taler har mange evner, men at han fordi han er ung, viser større selvtillit enn det som er passende. Hva slags kommunikasjon er da på sin plass? Ville ikke en moden eldste vise godhet hvis han roste ham for de fine punktene i talen, men samtidig på en vennlig måte kom med forskjellige forslag til hvordan han kunne framelske beskjedenhet i framtiden? Slik kommunikasjon ville vitne om broderkjærlighet og hjelpe yngre mennesker til å kvitte seg med dårlige holdninger tidlig, før de blir inngrodd.
19. Hvorfor må de eldste og familieoverhodene kunne kommunisere godt?
19 De eldste kommuniserer med hverandre og med menigheten om ting som er gagnlige, og unngår selvfølgelig å avsløre konfidensielle saker, for eksempel problemer som er blitt behandlet av et dømmende utvalg. Men hemmelighetskremmeri, overdreven hemmeligholdelse, fører til mistillit og motløshet og kan skade den vennlige atmosfæren i en menighet — eller i en familie. Alle liker for eksempel å høre en rapport som er oppbyggende. Akkurat som apostelen Paulus lengtet etter å kommunisere for å gi åndelige gaver, bør de eldste være ivrige etter å gi andre oppbyggende opplysninger. — Ordspråkene 15: 30; 25: 25; Romerne 1: 11, 12.
20. Hva vil den neste artikkelen ta for seg?
20 Ja, kommunikasjon er absolutt nødvendig både i den kristne menighet og i den kristne familie. Det er også helt nødvendig på et annet område. Hvilket? I den kristne tjeneste. I den neste artikkelen skal vi drøfte hvordan vi kan forbedre vår evne til å kommunisere i denne høyst viktige virksomheten.
Hva svarer du?
◻ Hvordan kan en vanlig hindring av kommunikasjonen i familien overvinnes?
◻ Hvordan kan mann og kone møte den utfordring som kommunikasjon innebærer?
◻ Hvordan kan foreldre og barn unngå generasjonskløften?
◻ Hvordan kan kommunikasjon i menigheten og i familien være oppbyggende?
[Bilde på side 23]
God kommunikasjon bidrar til et lykkelig familieliv