’Fortsett å vandre i forening med Kristus’
«Derfor, som dere har tatt imot Kristus Jesus, Herren, skal dere fortsette å vandre i forening med ham.» — KOLOSSERNE 2: 6.
1, 2. a) Hvordan beskriver Bibelen Enoks trofaste tjeneste for Jehova? b) Hvordan har Jehova hjulpet oss til å vandre med ham, slik Kolosserne 2: 6, 7 viser?
HAR du noen gang betraktet en liten gutt mens han går sammen med faren sin? Smårollingen etterligner farens bevegelser og ser beundrende opp på ham med strålende øyne, og farens ansikt lyser av kjærlighet og anerkjennelse mens han hjelper sønnen til å gå videre. Det er med god grunn Jehova bruker nettopp dette bildet for å beskrive menneskers trofaste tjeneste for ham. Guds Ord sier for eksempel at den trofaste mannen Enok «fortsatte å vandre med den sanne Gud». — 1. Mosebok 5: 24; 6: 9.
2 På samme måte som en omsorgsfull far hjelper den lille sønnen sin til å gå sammen med ham, har Jehova gitt oss den aller beste hjelp. Han sendte sin enbårne Sønn til jorden. Ved hvert eneste skritt Jesus Kristus tok i sin livslange vandring her på jorden, gjenspeilte han til fullkommenhet sin himmelske Far. (Johannes 14: 9, 10; Hebreerne 1: 3) For å kunne vandre med Gud må vi derfor vandre med Jesus. Apostelen Paulus skrev: «Derfor, som dere har tatt imot Kristus Jesus, Herren, skal dere fortsette å vandre i forening med ham, idet dere er rotfestet og blir oppbygd i ham og blir befestet i troen, slik som dere er blitt opplært, idet dere strømmer over av tro i takksigelse.» — Kolosserne 2: 6, 7.
3. Hvordan kan vi ut fra Kolosserne 2: 6, 7 si at det å vandre i forening med Kristus innebærer mer enn bare å bli døpt?
3 Når noen studerer Bibelen med et oppriktig motiv, får de et ønske om å vandre i forening med Kristus og å følge i hans fullkomne fotspor. Av den grunn lar de seg døpe. (Lukas 3: 21; Hebreerne 10: 7—9) Verden over var det bare i 1997 over 375 000 som tok dette livsviktige skrittet — et gjennomsnitt på over 1000 hver dag. Dette er en gledelig økning! Paulus’ ord i Kolosserne 2: 6, 7 viser likevel at det å vandre i forening med Kristus innebærer mer enn bare å bli døpt. Det greske verbet som er gjengitt med «fortsette å vandre», beskriver en handling som må være vedvarende. I tillegg peker Paulus på fire ting som er knyttet til det å vandre med Kristus: å være rotfestet i ham, å bli oppbygd i ham, å bli befestet i troen og å strømme over av takksigelse. La oss ta for oss hvert av disse aspektene og se hvordan de hjelper oss til å fortsette å vandre i forening med Kristus.
Er du ’rotfestet i Kristus’?
4. Hva betyr det å være ’rotfestet i Kristus’?
4 For det første skriver Paulus at vi må være ’rotfestet i Kristus’. (Jevnfør Matteus 13: 20, 21.) Hvordan kan en person arbeide mot å bli rotfestet i Kristus? Røttene til en plante er som kjent ikke synlige, men de er uunnværlige for planten. De gir den stabilitet og sørger for at den får næring. På samme måte har Kristi eksempel og lære først en usynlig virkning på oss — disse trekkene ved ham fester seg i vårt sinn og hjerte. Der gir de oss næring og styrke. Når vi lar dem styre vår tankegang, våre handlinger og våre avgjørelser, blir vi tilskyndt til å innvie vårt liv til Jehova. — 1. Peter 2: 21.
5. Hvordan kan vi ’framelske en lengsel’ etter åndelig føde?
5 Jesus elsket kunnskapen fra Gud. Ja, han sammenlignet den med mat. (Matteus 4: 4) I Bergprekenen brukte han 21 sitater fra 8 forskjellige bøker i De hebraiske skrifter. For å følge hans eksempel må vi gjøre som apostelen Peter formaner — ’framelske en lengsel’ etter åndelig føde «som nyfødte spedbarn». (1. Peter 2: 2) Når et nyfødt spedbarn lengter etter melk, etterlater det ingen tvil om sin intense lengsel. Hvis vi for tiden ikke føler det på denne måten når det gjelder åndelig føde, oppmuntrer Peters ord oss til å ’framelske’ en slik lengsel. Hvordan? Prinsippet i Salme 34: 8 kan være til hjelp: «Smak og se at Jehova er god.» Hvis vi regelmessig ’smaker’ på Jehovas Ord, Bibelen, kanskje ved å lese et stykke derfra hver dag, finner vi at hans Ord er åndelig nærende og godt. Med tiden vokser vår lengsel etter det.
6. Hvorfor er det viktig at vi mediterer over det vi leser?
6 Det er viktig å fordøye maten godt etter at vi har inntatt den. Derfor trenger vi å meditere over det vi leser. (Salme 77: 11, 12) Når vi for eksempel leser boken Det største menneske som noen gang har levd, får hvert kapittel større verdi for oss hvis vi stopper opp og spør oss selv: «Hvilket trekk ved Kristi personlighet blir jeg kjent med i denne beretningen, og hvordan kan jeg etterligne dette i mitt eget liv?» Ved å meditere på denne måten blir vi hjulpet til å anvende det vi lærer. Når vi så skal ta en avgjørelse, kan vi spørre oss selv om hva Jesus ville ha gjort. Hvis vi treffer en avgjørelse som er i harmoni med hans eksempel, viser vi at vi virkelig er rotfestet i Kristus.
7. Hvilket syn bør vi ha på fast åndelig føde?
7 Paulus oppfordrer oss også til å ta til oss «fast føde», de dypere sannhetene i Guds Ord. (Hebreerne 5: 14) Vårt første mål i denne forbindelse kan være å lese hele Bibelen. Vi kan også studere avgrensede emner, for eksempel Kristi gjenløsningsoffer, de forskjellige paktene Jehova inngikk med sitt folk, og noen av de profetiske budskapene i Bibelen. Det finnes en mengde publikasjoner som hjelper oss til å absorbere og fordøye slik fast åndelig føde. Hva er målet med at vi tar til oss slik kunnskap? Det er ikke at vi skal få noe å rose oss av, men at vi skal øke vår kjærlighet til Jehova og nærme oss ham. (1. Korinter 8: 1; Jakob 4: 8) Hvis vi ivrig tar til oss denne kunnskapen, anvender den på oss selv og bruker den for å hjelpe andre, etterligner vi virkelig Kristus. Det hjelper oss til å være godt rotfestet i ham.
Blir du ’oppbygd i Kristus’?
8. Hva betyr det å bli ’oppbygd i Kristus’?
8 Med tanke på det neste aspektet ved det å vandre i forening med Kristus skifter Paulus raskt fra ett bilde til et annet — fra et som dreier seg om en plante, til et som dreier seg om et byggverk. Når vi tenker på et byggverk som er under oppføring, tenker vi ikke bare på grunnvollen, men også på selve huset som blir reist gjennom mye hardt arbeid. Vi må på lignende måte utføre mye hardt arbeid for å bygge opp egenskaper og vaner som er kristuslignende. Slikt hardt arbeid unngår ikke andres oppmerksomhet, for Paulus skrev til Timoteus: ’La din framgang være tydelig for alle.’ (1. Timoteus 4: 15; Matteus 5: 16) Hva er noen kristne gjerninger som bygger oss opp?
9. a) Hva er noen praktiske mål vi kan sette oss for å etterligne Kristus i vår tjeneste? b) Hvordan vet vi at Jehova vil at vi skal finne glede i tjenesten?
9 Jesus gav oss i oppdrag å forkynne det gode budskap og undervise andre i det. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) Han var selv det fullkomne eksempel ved sin modige og virkningsfulle forkynnelse. Vi klarer selvfølgelig aldri å gjøre det like bra som han. Men apostelen Peter viser hva vi bør ha som mål: «Dere skal hellige Kristus som Herre i deres hjerter og alltid være rede til å forsvare dere overfor enhver som krever av dere en grunn for det håp som er i dere, men gjør det med et mildt sinn og dyp respekt.» (1. Peter 3: 15) Hvis du ikke føler at du ’alltid er rede til å forsvare deg’, så mist ikke motet. Sett deg rimelige mål som hjelper deg til å komme gradvis nærmere denne normen. Hvis du forbereder deg, kan du variere presentasjonene dine eller ta med et skriftsted eller to. Du kan sette deg som mål å levere mer bibelsk litteratur, å foreta flere gjenbesøk eller å starte et bibelstudium. Oppmerksomheten må ikke bare rettes mot kvantiteten — som antall timer, leveringer eller studier — men også mot kvaliteten. Det at vi setter oss rimelige mål og anstrenger oss for å nå dem, kan bidra til at vi får erfare gleden ved å gi av oss selv i tjenesten. Det er det Jehova ønsker — at vi skal tjene ham «med fryd». — Salme 100: 2; jevnfør 2. Korinter 9: 7.
10. Hva er noen andre kristne gjerninger vi trenger å utføre, og hvordan er disse til hjelp for oss?
10 Også gjerninger som blir utført innenfor menigheten, kan bygge oss opp i Kristus. Den viktigste av disse er at vi viser hverandre kjærlighet, for det er de sanne kristnes kjennetegn. (Johannes 13: 34, 35) I den tiden noen leder et bibelstudium med oss, blir vi gjerne knyttet til den som underviser oss, noe som bare er naturlig. Men kan vi følge Paulus’ råd om å «gjøre større plass» ved å bli kjent med andre i menigheten? (2. Korinter 6: 13) De eldste har også behov for at vi viser dem kjærlighet og gir uttrykk for verdsettelse. Når vi samarbeider med dem ved at vi ber om å få og tar imot bibelsk veiledning, gjør vi deres harde arbeid mye lettere. (Hebreerne 13: 17) Samtidig bidrar dette til at vi blir oppbygd i Kristus.
11. Hvilket realistisk syn bør vi ha på dåpen?
11 Dåpen er en spennende begivenhet! Men vi bør ikke vente at hvert øyeblikk av vårt videre liv skal være like spennende. En stor del av det å bli oppbygd i Kristus innebærer å «vandre ordentlig i den samme rutine». (Filipperne 3: 16) Det betyr ikke at vi lever et kjedelig liv. Det betyr rett og slett at vi går framover langs en rett linje — med andre ord, at vi bygger opp gode åndelige vaner og holder oss til dem dag ut og dag inn, år etter år. Husk at «den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst». — Matteus 24: 13.
Blir du «befestet i troen»?
12. Hva betyr det å bli «befestet i troen»?
12 Det tredje aspektet Paulus kommer inn på når han sier at vi skal vandre i forening med Kristus, er at vi må bli «befestet i troen». En annen oversettelse sier «stadfestet angående troen», for det greske ordet Paulus brukte, kan bety «å stadfeste, garantere og gjøre juridisk bindende». Etter hvert som vi vokser i kunnskap, blir det stadig tydeligere for oss at vår tro på Jehova Gud er velfundert og i virkeligheten juridisk grunnfestet. Resultatet er at vi blir bedre befestet i troen. Det blir stadig vanskeligere for Satans verden å få oss til å vakle. Dette bringer tankene hen på Paulus’ formaning om at vi skal «trenge fram til modenhet». (Hebreerne 6: 1) Modenhet og en befestet tilstand går hånd i hånd.
13, 14. a) Hva var det som truet den befestede tilstand til de kristne i Kolossai i det første århundre? b) Hva kan ha bekymret apostelen Paulus?
13 De kristne i Kolossai i det første århundre måtte være klar over at det fantes trusler mot deres befestede tilstand. Paulus advarte: «Pass på: Det vil kanskje være noen som vil føre dere bort som sitt bytte ved den filosofi og det tomme bedrag som er i samsvar med menneskers tradisjon, i samsvar med verdens elementære ting og ikke i samsvar med Kristus.» (Kolosserne 2: 8) Paulus ville ikke at kolosserne, som var blitt undersåtter i «[Guds] elskede Sønns rike», skulle bli ført bort, bli ledet vekk fra sin velsignede åndelige tilstand. (Kolosserne 1: 13) Villedet ved hjelp av hvilke midler? Paulus trakk fram «filosofi» og brukte dermed et ord som ikke forekommer noe annet sted i Bibelen. Snakket han om de greske filosofene, for eksempel Platon og Sokrates? Deres lære utgjorde riktignok en trussel mot de sanne kristne, men ordet «filosofi» hadde en vid betydning på den tiden. Det var vanlig å bruke det om mange åndsretninger — også på det religiøse område. Noen jøder i det første århundre, for eksempel Josefus og Filon, omtalte sin egen religion som en filosofi — kanskje for at den skulle ha større appell.
14 Noen filosofier som kan ha bekymret Paulus, var av religiøs natur. Senere i det samme kapitlet i brevet til kolosserne henvendte han seg til dem som lærte: «Ikke ta i, ikke smak på, ikke rør ved», og som derved hentydet til trekk ved Moseloven som Kristi død hadde gjort slutt på. (Romerne 10: 4) Hedenske filosofier truet menighetens åndelighet, og det samme gjorde annen påvirkning. (Kolosserne 2: 20—22) Paulus advarte mot den filosofi som hørte med til «verdens elementære ting». Slik falsk lære var av menneskelig opprinnelse.
15. Hvordan kan vi unngå å bli påvirket av den ubibelske tankegang andre har?
15 Det at det fremmes menneskelige ideer og tanker som ikke er fast forankret i Guds Ord, kan utgjøre en trussel mot de kristnes befestede tilstand. Vi som lever i dag, må være på vakt mot slike trusler. Apostelen Johannes kom med denne oppfordringen: «Dere elskede, tro ikke enhver inspirert uttalelse, men prøv de inspirerte uttalelser for å se om de er av Gud.» (1. Johannes 4: 1) Så hvis en skolekamerat prøver å overbevise deg om at det å leve etter Bibelens normer er gammeldags, eller hvis en nabo forsøker å påvirke deg til å anta en materialistisk holdning, eller hvis en kollega på en listig måte presser deg til å krenke din samvittighet, som er oppøvd i samsvar med Bibelen, eller hvis en trosfelle kommer med kritiske, negative bemerkninger om andre i menigheten ut fra sin egen vurdering, må du ikke uten videre godta det de sier. Avvis det som ikke er i harmoni med Guds Ord. Når vi gjør det, kan vi fortsette å være befestet i troen mens vi vandrer i forening med Kristus.
«Idet dere strømmer over av tro i takksigelse»
16. Hva er det fjerde aspektet ved det å vandre i forening med Kristus, og hvilket spørsmål kan vi stille?
16 Det fjerde aspektet Paulus nevner i forbindelse med det å vandre i forening med Kristus, er at vi «strømmer over av tro i takksigelse». (Kolosserne 2: 7) Uttrykket «strømmer over» bringer tankene hen på en elv som går over sine bredder. Dette forteller oss at vi som kristne må la vår takksigelse være noe kontinuerlig og vanemessig. Hver og én av oss kan godt spørre seg selv: «Er jeg takknemlig?»
17. a) Hvorfor kan det sies at vi alle har mye å være takknemlige for, selv i vanskelige situasjoner? b) Hvilke av Jehovas gaver er du særlig takknemlig for?
17 Vi har alle god grunn til å strømme over av takknemlighet overfor Jehova hver eneste dag. Selv i de vanskeligste situasjoner kan det finnes noen enkle ting som bringer oss lindring. En venn viser oss medfølelse. En av våre nærmeste gir oss et beroligende kjærtegn. En god natts søvn viser seg å gi oss nye krefter. Et velsmakende måltid stiller gnagende sult. Fuglesang, barnelatter, en strålende blå himmel, en behagelig bris — alt dette og mye mer kan vi oppleve i løpet av en enkelt dag. Det er så altfor lett å ta slike gaver for gitt. Fortjener de ikke alle sammen at vi sier «takk»? De kommer alle fra Jehova, Kilden til «enhver god gave og enhver fullkommen gave». (Jakob 1: 17) Og han har gitt oss gaver som overskygger disse — selve livet, for eksempel. (Salme 36: 9) I tillegg har han gitt oss muligheten til å leve evig. For å skaffe til veie denne gaven brakte Jehova det aller største offer ved å sende sin enbårne Sønn, «den han holdt særlig av». — Ordspråkene 8: 30; Johannes 3: 16.
18. Hvordan kan vi vise takknemlighet mot Jehova?
18 Hvor sanne er derfor ikke salmistens ord: «Det er godt å takke Jehova.» (Salme 92: 1) I tråd med det gav Paulus de kristne i Tessalonika denne påminnelsen: «Frambær takk i forbindelse med alt.» (1. Tessaloniker 5: 18; Efeserne 5: 20; Kolosserne 3: 15) Vi kan kanskje alle sammen gå inn for å være mer takknemlige. Våre bønner behøver ikke bare å inneholde anmodninger til Gud om å få dekket våre behov. Slike anmodninger har utvilsomt sin berettigelse. Men tenk deg å ha en venn som bare snakket til deg når han trengte noe av deg! Så hvorfor ikke be til Jehova bare for å takke og lovprise ham? Så glad han må bli for slike bønner når han ser ned på denne utakknemlige verden! En annen fordel er at slike bønner kan hjelpe oss til å konsentrere oss om de positive sidene ved livet og minne oss om hvor velsignet vi i virkeligheten er.
19. Hvordan viser Paulus’ ord i Kolosserne 2: 6, 7 at vi alle kan gjøre framskritt med hensyn til å vandre med Kristus?
19 Er det ikke bemerkelsesverdig hvor mye vis veiledning vi kan hente fra et enkelt vers i Guds Ord? Paulus’ formaning om at vi må fortsette å vandre i forening med Kristus er noe hver enkelt av oss bør ønske å legge seg på hjertet. La oss være fast bestemt på å være ’rotfestet i Kristus’, bli «oppbygd i ham», bli «befestet i troen» og ’strømme over av takksigelse’. Denne veiledningen er særlig viktig for dem som nylig er blitt døpt. Men den angår oss alle. Tenk på hvordan en pælerot vokser lenger og lenger nedover, og hvordan et byggverk under oppføring blir høyere og høyere. På samme måte er vår vandring med Kristus uten ende. Det er rikelig rom for vekst. Jehova hjelper oss og velsigner oss, for han ønsker at vi skal vandre med ham og med hans elskede Sønn til evig tid.
Hva svarer du?
◻ Hva innebærer det å vandre i forening med Kristus?
◻ Hva betyr det å være ’rotfestet i Kristus’?
◻ Hvordan kan vi bli ’oppbygd i Kristus’?
◻ Hvorfor er det så viktig å bli «befestet i troen»?
◻ Hvilke grunner har vi til å ’strømme over av takksigelse’?
[Bilde på side 10]
Treets røtter er kanskje ikke synlige, men de sørger for at treet får næring, og at det er solid forankret i jorden