Vær rede til å møte Jehovas dag!

Viktige punkter fra 1. Tessaloniker

JEHOVAS dag! De kristne i det gamle Tessalonika trodde den var nær forestående. Hadde de rett i det? Når skulle den komme? Dette var ett viktig punkt apostelen Paulus tok opp i sitt første brev til tessalonikerne, som han sendte fra Korint omkring år 50 e.Kr.

Det var Paulus og Silas som hadde opprettet menigheten i Tessalonika, administrasjonssentret i den romerske provinsen Makedonia. (Apostlenes gjerninger 17: 1—4) Senere, i sitt første brev til tessalonikerne, gav Paulus ros og formaninger, og han drøftet Jehovas dag. Vi kan også dra nytte av dette brevet, særlig nå, når Jehovas dag er så nær.

Gi ros og oppmuntring

Paulus roste først tessalonikerne. (1: 1—10) De fortjente ros for sitt trofaste arbeid og for sin utholdenhet. Det var også rosverdig at de «under store trengsler tok . . . imot Ordet med den glede som Den Hellige Ånd gir». Roser du andre, slik Paulus gjorde?

Apostelen hadde gått foran med et godt eksempel. (2: 1—12) Til tross for at han var blitt «uforskammet behandlet» (NW) i Filippi, ’fikk han av Gud frimodighet til å tale Guds evangelium’ til tessalonikerne. Han hadde skydd smiger og griskhet og ikke søkt ære av mennesker. Paulus var ikke blitt en økonomisk byrde for dem, men hadde vært mild mot dem, som når en mor steller med sine barn. For et fint eksempel for de eldste i dag!

Paulus fortsetter så med å oppmuntre tessalonikerne til å stå fast under forfølgelse. (2: 13 til 3: 13) De hadde utholdt forfølgelse fra sine landsmenn, og Timoteus hadde gitt Paulus en god rapport om deres åndelige tilstand. Apostelen bad om at de måtte få mer og mer kjærlighet, og om at deres hjerter måtte bli styrket. Jehovas vitner ber nå på lignende måte for dem av deres medtroende som blir forfulgt, de oppmuntrer dem når det er mulig, og de gleder seg over å høre om deres trofasthet.

Fortsett å være åndelig våken!

Tessalonikerne fikk dernest veiledning. (4: 1—18) De skulle gjøre enda større fremskritt i å leve til Guds behag, vise kjærlighet til brødrene og arbeide med hendene for å forsørge seg. De skulle også trøste hverandre med håpet om at åndsavlede troende som hadde dødd, ved Jesu nærvær skulle bli oppreist først og forent med ham. Deretter skulle de av de salvede som levde ved Jesu nærvær, ved sin død og oppstandelse også bli forent med Kristus og dem som allerede var blitt oppreist til himmelsk liv.

Videre drøftet Paulus Jehovas dag, og han gav så ytterligere veiledning. (5: 1—28) Jehovas dag skulle komme som en tyv, og etter ropet: «Fred og sikkerhet!» (NW) ville det inntreffe en plutselig tilintetgjørelse. Tessalonikerne måtte derfor fortsette å holde seg åndelig våkne og beskytte seg med tro og kjærlighet som brynje og håpet om frelse som hjelm. De skulle vise dem som tok ledelsen i menigheten, stor anerkjennelse, og måtte holde seg borte fra ondskap, slik vi også må.

Paulus første brev til tessalonikerne bør tilskynde oss til å rose og oppmuntre våre medtroende. Det bør også få oss til å være eksemplariske i oppførsel og holdning. Veiledningen i brevet kan dessuten i høyeste grad hjelpe oss til å være rede til å møte Jehovas dag.

[Ramme/bilde på side 22]

Brynje og hjelm: Paulus tilskyndte sine lesere til å holde seg åndelig våkne ved å skrive: «La oss være våkne, ha tro og kjærlighet som brynje og håpet om frelse som hjelm.» (1. Tessaloniker 5: 8) En brynje var en krigers pansrede brystbeskyttelse, laget av skjellignende metallstykker, metallringer eller massivt metall. Troens brynje beskytter oss på lignende måte i åndelig henseende. Og hva med de hjelmene som ble brukt i gammel tid? De var ofte laget av metall og skulle beskytte hodet i kamp. På lignende måte som hjelmen beskyttet soldatens hode, beskytter håpet om frelse en kristens sinn og hjelper ham til å bevare sin ulastelighet. Hvor viktig er det ikke at Jehovas folk bruker denne åndelige rustningen! — Efeserne 6: 11—17.