Ulastelig tjeneste for sannhetens Gud
«[Jehova], lær meg din vei, så jeg kan vandre i din sannhet.» — SALME 86: 11.
1, 2. a) Hvordan kan vi illustrere det Gud har gitt menneskene? b) Hvordan beskriver Bibelen Guds skaperverk og menneskenes egensindighet?
TENK deg at du befinner deg i en øde ørken. Det finnes ikke noe som helst liv der. Midt ute i ørkenen kommer du til et vakkert hus. Huset har klimaanlegg, elektrisk lys, varme og sanitæranlegg. Kjøleskapet og spiskamrene er fulle av mat. I kjelleren er det brensel og rikelig med andre forsyninger. Ville du da si at det var blitt til bare ved en tilfeldighet? Ville du være takknemlig hvis eieren tilbød deg å få bo i huset og glede deg over alt det som var der?
2 Vår bolig, jorden, er svært lik et slikt hus. Lenge før menneskene ble skapt, gjorde vår kjærlige Gud jorden i stand til bolig for oss, og han sørget for alt som vi trenger for å være lykkelige. (Jesaja 45: 12, 18) Bør vi ikke være takknemlige mot denne gavmilde Skaperen? Han sørget for at disse ordene i Hebreerne 3: 4 ble skrevet ned: «Et hus må jo alltid være bygd av noen; men Gud er den som har bygd alt.» Det er en skam at selviske mennesker har fart fram som vandaler og er i ferd med å ødelegge jorden, Guds skaperverk. — 5. Mosebok 32: 3—5.
3. Hva sier Bibelen om Jehovas gavmildhet med tanke på nåtiden og med tanke på framtiden?
3 Til og med til motstandere av sannheten kunne apostelen Paulus si om Gud: «Han lot sine velgjerninger vitne om seg. Fra himmelen sendte han regn og grøde i rett tid, han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede.» (Apostlenes gjerninger 14: 17) Jehova kan i langt høyere grad velsigne dem som tjener ham ulastelig. Selv om de problemer og det press som gjør seg gjeldende nå i «de siste dager», kan gå inn på oss, har vi det strålende håpet at den suverene Herre, Jehova, i en ikke altfor fjern framtid skal gjøre et gjestebud for alle dem som elsker ham, og tørke tårene bort fra hvert ansikt. — 2. Timoteus 3: 1; Jesaja 25: 6—8.
Menneskehjernen — et under
4. a) Hvilket dilemma står noen vitenskapsmenn overfor? b) Hva sier Jeremia 33: 2, 3 om Skaperen av menneskehjernen?
4 I flere år har vitenskapsmenn forsøkt å lage datamaskiner som tenker. Men nå erkjenner de at de ikke har klart å overvinne den første hindringen engang. De sier at de ikke klarer å etterligne det menneskelige øye. Når de ikke klarer å etterligne øyet, hvordan kan de da begynne på hjernen, og hvordan skal de noen gang kunne etterligne sinnets evner? For et mirakel menneskehjernen er! Hvert sekund kommer omkring 100 millioner informasjonsenheter inn i hjernen. Den sjekker informasjonene, siler fra det uvesentlige og gjør bruk av resten. Den mest avanserte datamaskin tåler ingen sammenligning med hjernen. For et enestående vitnesbyrd den er om den kjærlige Guds visdom! Vi kan være glade for at vår Skaper, Jehova Gud, har gitt oss intelligens, og for at vi kan bruke vår hjerne til å lære de «store, ufattelige ting» som han åpenbarer for oss på sin måte og til sin fastsatte tid. — Jeremia 33: 2, 3.
5. a) Hvilket under med hensyn til vekst finner sted bare hos mennesker? b) Hva var det Elihu sa som passer svært godt i denne forbindelse?
5 Underet begynner i livmoren. Allerede tre uker etter unnfangelsen begynner hjernecellene å dannes. De har sine vekstspurter. Til sine tider dannes opptil 250 000 celler i minuttet. Etter fødselen tredobles hjernen i størrelse i løpet av barnets første leveår. Den er høyst forskjellig fra et hvilket som helst dyrs hjerne, også apehjernen. Snart kan barnet snakke, resonnere og verdsette moralske og åndelige verdier. Hvordan kan en skapning med slike evner ha utviklet seg fra dyrene? Det Elihu sa om vår Gud og Skaper, passer svært godt: «Han . . . lærer oss mer enn markens dyr og gjør oss klokere enn himmelens fugler.» — Job 35: 10, 11.
6. a) Hva sier Bibelen om menneskenes vidunderlige oppbygning? b) Hvordan kan vi med rette bruke våre gudgitte evner?
6 Dette under, menneskets intellekt, er i harmoni med 1. Mosebok 1: 27, hvor det står: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.» Bør vi ikke være takknemlige for den måten Gud har skapt oss på? Det var David. Han lovpriste Jehova på denne måten: «Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk.» (Salme 139: 14) Lovpriser ikke vi vår Gud av samme grunn? Måtte vi dessuten bruke vår gudgitte hjerne og vår gudgitte kropp til å imøtegå den påstand som Satan har kommet med overfor vår Gud. Ja, måtte vi alltid bevare vår ulastelighet overfor Jehova. — Ordspråkene 27: 11, EN.
Hold fast ved sannheten!
7, 8. a) Hvilke forskjeller bør vi merke oss mellom sannhet og teori? b) Hva sier enkelte kunnskapsrike mennesker om utviklingslæren? c) Hvorfor må vi si at troen på utviklingslæren heller er et uttrykk for lettroenhet enn for tro?
7 Sannheten må seire! Vi som elsker Jehova, må holde fast ved sannheten, idet vi bruker våre åndsevner til å velge en ulastelig handlemåte. Sannheten om skapelsen er fastslått. Den har bestått flere tusen års prøve. Den store løgn, utviklingsteorien, er etter litt over 100 år moden for skraphaugen. Det er ikke bare vi som mener det. Mange fordomsfrie vitenskapsmenn, jurister, forskere og andre kunnskapsrike mennesker er enige i det. Avisen The New York Times omtalte den utfordring som møter «evolusjonens prinsipper, slik de er framholdt av Darwin og andre». Avisen oppsummerte situasjonen på denne måten: «Det er full forvirring på dette området.» En velinformert vitenskapsmann skriver: «Vi innrømmer at det er store hull i evolusjonens bevismateriale. . . . Ja, det er bare en teori at det har funnet sted en utvikling. Å godta utviklingslæren er derfor en trossak.»
8 Men har det å godta utviklingslæren egentlig noe med tro å gjøre? Vi vil heller si at det er et uttrykk for lettroenhet. Tro har et fast grunnlag. Hebreerne 11: 1 (NW) sier at tro er «det tydelige bevis for virkelige ting». Bevisene for at den bibelske beretning er basert på virkelige ting, og at den er sann, er overveldende. (2. Timoteus 3: 16, 17, EN; Romerne 15: 4) På den annen side ser vi at jo mer evolusjonistene undersøker saken, jo flere selvmotsigelser oppdager de, selvmotsigelser som de forsøker å bortforklare for å tilfredsstille de lettroende.
Har det eksistert apemennesker?
9. Hvor mange fossiler av apemennesker finnes det? Hvor hører de hjemme?
9 Etter at evolusjonistene nå i 130 år har lett etter fossiler av det manglende mellomledd mellom aper og mennesker, har de fortsatt ikke mer enn en sørgelig liten samling knokler. Ifølge Science Digest kan «alle de fysiske beviser vi har for menneskets utvikling, . . . plasseres i en eneste kiste, og enda blir det plass til overs». Det er ingen tvil om at det er der de såkalte bevisene hører hjemme, i en kiste med lokket spikret godt på.
10. Hvilket grunnlag bygger tegneres rekonstruksjoner av apemennesker på?
10 De forskjellige bilder og rekonstruksjoner av apemennesker i tidsskrifter som blir brukt til støtte for utviklingsteorien, er ikke annet enn fri fantasi. Grunnlaget for dem er noen få små fragmenter av et kranium eller et kjeveben. Et eksempel på dette er den illustrasjonen som stod på førstesiden av The New York Times den 16. august 1985. Det var en «tegners rekonstruksjon av Amphipithecus, den eldste kjente høyere primat . . . som menneskene har utviklet seg fra». Ifølge tegningen hadde den hår i ansiktet og på hendene. Hva var denne rekonstruksjonen basert på? Den ledsagende artikkelen sier: «Den bakerste delen av en underkjeve . . . og fragmentet av den forreste delen av kjeven, som var blitt funnet 50 år tidligere.» Men kan hele hodet, hår innbefattet, rekonstrueres på grunnlag av to slike fragmenter? Artikkelen siterte en uttalelse av en antropolog ved Harvard universitet, som kalte disse fossilene en «lysstråle i stummende mørke». Men kan de virkelig betraktes som lys?
11. Hvordan kan vi anvende Jesaja 59: 15 i forbindelse med såkalte apemennesker?
11 Det noen kanskje vil kalle en annen slik «lysstråle», var kraniet av Piltdown-mennesket. Det var i fokus for evolusjonistenes oppmerksomhet i om lag 40 år, men det ble avslørt i 1953. Da ble det påvist at ben av et menneske og et dyr var blitt satt sammen og behandlet for å gi inntrykk av at de var gamle. For et bedrag! Disse ordene av profeten Jesaja kan anvendes på slike teoretiske apemennesker: «Sannheten ble borte.» — Jesaja 59: 15, EN.
En profetisk parallell
12. Hva slags styggedom så Esekiel?
12 Det troløse Jerusalem i gammel tid har sitt motstykke i den ugudelige kristenheten i dag. I år 612 f.Kr. gav den suverene Herre, Jehova, Esekiel et syn. I dette synet overførte han sin profet fra Babylon til Jerusalem. Der, i templets forgård, så Esekiel et avskyelig avgudsbilde. Deretter fikk Jehova ham til å bryte seg gjennom veggen. Så sa han til Esekiel: «Gå inn og se all den fæle styggedommen som de driver med der.» Hva fikk han se? Jo, i de innerste rommene i Jehovas hus for tilbedelse så han «alle slags stygge bilder av kryp og fe og alle Israels avguder, som var risset inn rundt omkring på veggene». — Esekiel 8: 1, 7—10.
13. a) Hvilken parallell til dette har vi i kristenheten i dag? b) Hvordan betraktet Jesus Bibelens skapelsesberetning?
13 En parallell til dette synet er det sjokkerende forhold vi finner blant kristenhetens presteskap i dag. Dette «lovløshetens menneske» har stort sett sluttet å tro på Bibelens skapelsesberetning. (2. Tessaloniker 2: 3, NW) Presteskapet er lik de frafalne på Esekiels tid på den måten at det forsøker å få utviklingslæren til å harmonere med Bibelen. Prestene sier at de første kapitlene i 1. Mosebok inneholder legender eller allegorier. De ser bort fra den vitenskapelige grunnsetningen som går ut på at den enkleste forklaringen ofte er den som er riktig, for de sier at den bibelske beretningen er altfor naiv for dem. Deres oppblåste intellekt krever noe mer avansert og komplisert. De opphøyer seg over Jesus Kristus, som omtalte den bokstavelige beretningen i 1. Mosebok som «sannhet». — Johannes 17: 17; Matteus 19: 4—6.
14. På hvilken måte unnlater mange prester i dag å lede sine hjorder på sannhetens vei, og hva kommer det til å føre til?
14 I sitt syn så Esekiel «sytti menn av Israels eldste» som tilbad foran «alle slags stygge bilder av kryp og fe». (Esekiel 8: 10, 11) Dette kan sammenlignes med at prester i nyere tid åpent står fram og hevder at menneskene har utviklet seg fra slike dyr. Disse «eldste» burde lede sine hjorder på sannhetens vei. Men er det ikke slik at Jesu uttalelse i Matteus 15: 14 passer på dem? Jesus sa: «De er blinde veiledere for blinde; og når en blind leder en blind, faller begge i grøften.»
15. Hvordan viser prester som tror på utviklingslæren, at de er en del av «lovløshetens menneske»?
15 Deretter spurte Jehova Esekiel: «Menneske, har du sett hva Israels eldste driver med i mørket, hver i det rommet hvor han har sitt bilde? [Jehova] ser oss ikke, sier de, [Jehova] har dratt bort fra landet.» (Esekiel 8: 12) Prester som godkjenner menneskelige filosofier, viser at de er en del av «lovløshetens menneske». De tar avstand fra Guds lov, som innbefatter 1. Mosebok. (Apostlenes gjerninger 7: 53) De leder sine hjorder inn i det mørke som verdslig tenkning utgjør, som den ubeviste og ubeviselige utviklingsteorien er et eksempel på. De har «elsket mørket høyere enn lyset», sannhetens lys. — Johannes 3: 19.
16. Hvilken likhet er det mellom de «eldste» på Esekiels tid og mange prester i dag?
16 De falske religiøse ledere i dag har mye til felles med de jødiske eldste som innførte avgudsdyrkelse i templet i Jerusalem. De holder fast ved betegnelsen «kristne», men det er ikke kristent å tro på utviklingslæren. Fordi denne teorien er blitt godtatt, har mange vendt seg bort fra Gud. Den har i stor utstrekning bidratt til den uavhengighet, vold og terrorisme som har gjort seg gjeldende i vårt århundre. Både enkeltpersoner og hele nasjoner har antatt utviklingslærens tese «de best skikkede overlever». Ifølge utviklingslæren er ikke menneskene ansvarlige overfor en Skaper. (Romerne 9: 28) Folk har derfor følt seg fri til å gjøre som de selv vil, uten å tenke på Gud.
17. I hvilke henseender har prester som tror på utviklingslæren, fart alvorlig vill?
17 Religiøse ledere som godtar utviklingslæren, sier i virkeligheten: «[Jehova] ser oss ikke»; «[Jehova] har dratt bort fra landet». Fordi de har antatt denne filosofien, føler de seg ikke ansvarlige overfor ham. Deres gudsbegrep er i høyeste grad formørket av deres tro på en gåtefull, uforklarlig treenig gud. På grunn av denne oppfatningen ønsker de å ta avstand fra navnet til den eneste sanne Gud, Jehova. De bruker det ikke i det hele tatt og har omhyggelig fjernet det fra sine bibeloversettelser. De er redde for å gå imot den populære utviklingslæren, som har fått utbredelse over hele verden.
18. Når vil de som støtter utviklingsteorien, bli krevd til regnskap?
18 Jehova sier med rette gjennom en annen profet: «Fordi dette folket holder seg nær til meg med munnen og ærer meg med leppene, mens hjertet er langt borte fra meg, og fordi den frykt de har for meg, er tillærte menneskebud, derfor vil jeg fortsette å gå fram mot dem på underlig, selsom vis. Da skal visdommen hos deres vismenn forgå og de klokes klokskap forsvinne.» (Jesaja 29: 13, 14) De såkalte kristne som har antatt utviklingsteorien, kommer senest til å bli krevd til regnskap på Jehovas vredesdag. — Sefanja 3: 8.
Forent forkynnelse av sannheten
19. a) Hvorfor har mange begynt å tro på utviklingslæren? b) Hva kan ydmyke mennesker nå glede seg over?
19 Vi lever i en høyst ugudelig verden. Falsk religion og feilaktig anvendt vitenskap har bidratt til at den er blitt det. De absurde læresetningene som er blitt framholdt av «lovløshetens menneske», kristenhetens presteskap, har fått mange til å vende seg bort fra religion. Noen av disse har klamret seg til utviklingslæren, omtrent på samme måte som en som holder på å drukne, vil klamre seg til et strå. Andre har antatt utviklingslæren fordi dens gudløshet befrir dem for ethvert ansvar overfor en Skaper og Gud. (Jevnfør Romerne 1: 21—23.) Men de ydmyke gleder seg nå over å lære om den suverene Herre, Jehova, om den regjerende konge Jesus Kristus, om Guds rike og hans hensikter som snart vil bli gjennomført. — Romerne 16: 20; 1. Korinter 15: 25, 26.
20. a) Hvilket storslått løfte er nå i ferd med å bli oppfylt? b) Hvordan fremgår dette av det som fant sted i 1985? c) Hva bør vi nå bestrebe oss på?
20 Som Jehovas vitner er vi lykkelige over å være forent over hele jorden i nidkjær forkynnelse av sannheten. Guds ånd virker i stor utstrekning på hans organisasjon, slik at vi allerede nå erfarer oppfyllelsen av dette løftet: «Jorden er full av [Jehovas] kunnskap, liksom vannet dekker havets bunn.» (Jesaja 11: 9, EN) Det verdensomfattende vitnesbyrd som ble avlagt av Jehovas folk i 1985, førte til at det ble levert 339 351 170 bibler og publikasjoner som forklarer Bibelen, på over 200 språk. Vi er nå over tre millioner som har det privilegium å være med på dette verdensomspennende forkynnelsesarbeidet, en forkynnelse som blir utført «offentlig og fra hus til hus». (Apostlenes gjerninger 20: 20, NW) Måtte Jehova fortsatt velsigne oss rikelig når vi bestreber oss på å bevare vår ulastelighet og tjener sannhetens Gud.
Hva vil du svare?
◻ Hvordan viser menneskehjernen at det må stå en allvis Skaper bak?
◻ Hvorfor er det galt å si at å tro på utviklingslæren er en trossak?
◻ Hvor mange beviser er det for at det har eksistert apemennesker?
◻ Hvordan kan Esekiel 8: 7—12 anvendes på enkelte religiøse ledere i dag?
◻ Hvilke resultater bringer en ulastelig tjeneste for sannhetens Gud?
[Ramme på side 21]
Livet — et resultat av utvikling eller skapelse?
En bok med ovennevnte tittel ble frigitt på mange av Jehovas vitners stevner med mottoet «Bevar din ulastelighet», som ble holdt i 1985 og 1986. Den er nå blitt utgitt på følgende språk: dansk, engelsk, finsk, fransk, italiensk, japansk, kinesisk, nederlandsk, norsk, portugisisk, spansk, svensk og tysk.
[Bilde på side 19]
Er det riktig av en tegner å lage rekonstruksjoner av apemennesker på grunnlag av noen knokkelfragmenter?
[Bilde på side 20]
Jehovas vitner har ’fylt jorden’ med Jehovas kunnskap