La ikke din styrke bli din svakhet
Med 16 vanntette skott i skroget ble luksusskipet «Titanic» betraktet som synkefritt. Det hadde imidlertid bare halvparten av det nødvendige antall livbåter på sin jomfrutur i 1912. Skipet gikk på et isfjell og sank, og over 1500 menneskeliv gikk tapt.
DEN gudfryktige kong Ussia i det gamle Jerusalem var en utmerket militær leder. Med Jehovas hjelp beseiret han den ene fienden etter den andre. «Som følge av dette nådde hans [Ussias] ry vidt omkring, for han ble hjulpet på en underfull måte, inntil han ble sterk.» Men så «ble hans hjerte . . . hovmodig . . . , slik at han handlet troløst mot Jehova sin Gud». Ussia ble slått med spedalskhet på grunn av sin hovmodighet. — 2. Krønikebok 26: 15—21; Ordspråkene 16: 18.
Disse to eksemplene lærer oss at når sterke sider ikke blir avbalansert ved hjelp av visdom, beskjedenhet og ydmykhet, kan de lett bli svakheter eller ulemper. Dette er tankevekkende, for på den ene eller den andre måten har vi alle visse sterke sider, eller gaver, og vi ønsker at disse skal være til nytte og en kilde til glede for oss selv og andre, og spesielt for vår Skaper. Vi bør bruke enhver gave fra Gud som vi måtte ha, fullt ut, men samtidig ha den under kontroll, slik at den fortsetter å være et verdifullt gode.
En person som for eksempel er svært glad i arbeidet sitt, kan lett snu denne evnen til en svakhet ved å bli arbeidsnarkoman. Det kan være at en person som er forsiktig av natur, ikke så lett blir lurt eller bedratt, men han er kanskje så forsiktig at han aldri klarer å treffe avgjørelser. Det å være effektiv er også en god egenskap, men hvis man går til ytterligheter og unnlater å ta hensyn til menneskelige faktorer, kan resultatet bli et kjølig og hardt miljø som fører til mistrivsel. Stopp derfor opp et øyeblikk og tenk over dine sterke sider. Håndterer du dem på en god måte? Er de til glede for andre? Og — framfor alt — bruker du dem til ære for Jehova, som er Kilden til «enhver god gave»? (Jakob 1: 17) La oss i den forbindelse se nærmere på noen andre eksempler på sterke sider som kan utvikle seg til svakheter, og til og med til ulemper, hvis man ikke passer på.
Bruk dine mentale evner på en forstandig måte
Det er klart at det å ha et godt hode er et pluss. Likevel kan det bli en svakhet hvis det fører til at vi blir selvsikre, eller til at vi får for høye tanker om oss selv, spesielt hvis andre gir oss overdreven ros eller smigrer oss. Eller det kan være at vi utvikler et intellektuelt syn på Guds Ord og på publikasjoner som er basert på Bibelen.
Selvsikkerhet kan komme til uttrykk på forskjellige måter. Når noen med gode mentale evner for eksempel får et undervisningsoppdrag i den kristne menighet, kanskje et offentlig foredrag eller en tale på den teokratiske tjenesteskolen, kan det være at han venter med å forberede seg til siste minutt og kanskje ikke engang ber om Jehovas velsignelse. Han stoler heller på sitt kunnskapsforråd og sin evne til der og da å finne ut hva han skal si. Naturlige evner kan kanskje skjule hans likegyldighet en stund, men uten Jehovas fulle velsignelse vil hans åndelige framgang etter hvert stoppe opp. For en bortkastet måte å bruke en fin gave på! — Ordspråkene 3: 5, 6; Jakob 3: 1.
Skarpsynte mennesker kan også komme til å innta et intellektuelt syn på Bibelen og bibelsk studiemateriale. En slik kunnskap «oppblåser» imidlertid egoet som en ballong; den har ingen ’oppbyggende’ virkning på forholdet kristne mennesker imellom. (1. Korinter 8: 1; Galaterne 5: 26) Et åndelig menneske vil på den annen side alltid be om å få Guds ånd, og han vil alltid stole på den, uansett hvilke mentale evner han måtte ha. De sterke sidene han har, vil bli enda mer verdifulle når han vokser i kjærlighet, ydmykhet, kunnskap og visdom — og alt dette skjer på en fint avbalansert måte. — Kolosserne 1: 9, 10.
Gode evner vil også bli en svakhet hvis vi får for høye tanker om oss selv, noe som avslører mangel på beskjedenhet. En begavet person — og de som beundrer ham på en overdreven måte — glemmer kanskje at Jehova ’ikke enser dem som er vise i sitt eget hjerte’, selv om de kanskje er begavet. (Job 37: 24) «Visdommen er hos de beskjedne,» sier Guds Ord. (Ordspråkene 11: 2) Selv om apostelen Paulus var svært intelligent og velutdannet, sa han til korinterne: «Da jeg så kom til dere, brødre, kom jeg ikke med flotthet i tale eller i visdom . . . jeg kom til dere i svakhet og i frykt og med stor beven; og min tale og det jeg forkynte, var ikke med overtalende visdomsord, men med en tilkjennegivelse av ånd og kraft, for at deres tro ikke skulle være en tro på menneskers visdom, men på Guds kraft.» — 1. Korinter 2: 1—5.
En som virkelig er vis, blir ikke bedratt av verdens syn på intellekt og heller ikke av dens definisjon av suksess. Så i stedet for å bruke sine evner på å få menneskers godkjennelse eller å samle seg verdslig rikdom gir han sitt beste til Ham som gav ham livet og de evner han har. (1. Johannes 2: 15—17) Med det for øye setter han Rikets interesser først i livet og blir som «et tre, plantet ved strømmer av vann». Takket være Jehovas velsignelse, ikke sine egne naturlige evner, ’lykkes han i alt det han gjør’. — Salme 1: 1—3; Matteus 6: 33.
La den kristne lære styrke dine sterke sider
I selve den kristne læres natur ligger det en slik styrke at verdslige filosofier blekner i forhold. Et kristent levesett skaper de beste ektemenn og hustruer, de beste naboer og de beste arbeidstakere — mennesker som er ærlige, respektfulle, fredelige og flittige. (Kolosserne 3: 18—23) Når man som kristen i tillegg får opplæring i talekunst og undervisning, fører det til at man lærer å bli flink til å kommunisere. (1. Timoteus 4: 13—15) Det er derfor ikke overraskende at arbeidsgivere ofte ønsker å forfremme en som er kristen, og gi ham en stilling med økt ansvar. Men slike sterke sider kan også bli misbrukt hvis man ikke er på vakt. En forfremmelse eller et fristende jobbtilbud kan bety at man blir nødt til å vie nesten all sin tid til jobben, at man er ofte borte fra møtene, eller at jobben sluker verdifull tid som man burde ha brukt sammen med familien.
En kristen tilsynsmann i Australia som også var en meget framgangsrik forretningsmann, hadde all verdens muligheter foran seg. Men han motstod fristelsen til å gjøre det godt i denne ordning. «Jeg ønsket å bruke mer tid sammen med min familie og i den kristne tjeneste,» fortalte han. «Så min kone og jeg ble enige om at jeg gradvis skulle redusere den tiden jeg brukte på mitt verdslige arbeid.» Han la til: «Hvorfor skulle jeg jobbe fem dager i uken hvis jeg ikke hadde behov for det?» Ved å foreta noen godt gjennomtenkte justeringer i livet oppdaget denne tilsynsmannen at han fortsatt kunne sørge for familien ved å arbeide tre eller fire dager i uken. Senere ble han innbudt til å få del i andre tjenesteprivilegier, som for eksempel å tjene i den lokale stevnehallkomiteen og i administrasjonsavdelingen ved områdestevnet. Det at han brukte sine sterke sider på en forstandig måte, brakte ham selv og hans familie glede og tilfredshet.
Et balansert syn på privilegier
Kristne menn blir oppmuntret til å trakte etter tjenesteprivilegier i menigheten. «Hvis noen trakter etter en stilling som tilsynsmann [eller som menighetstjener], er det en god gjerning han ønsker seg.» (1. Timoteus 3: 1) Akkurat som man, slik det allerede er blitt nevnt, bør vise god dømmekraft når det gjelder ens sterke sider, bør man også gjøre det når det gjelder villighet til å påta seg ansvar. Ingen bør påta seg så mange oppgaver at han mister gleden i tjenesten for Jehova. En villig ånd er prisverdig, ja virkelig nødvendig, for Jehova godkjenner ikke en ta-det-med-ro-holdning; men villighet må også gjenspeile beskjedenhet og et «sunt sinn». — Titus 2: 12; Åpenbaringen 3: 15, 16.
Jesu mildhet, innsikt og følsomhet gjorde at selv de mest ubetydelige følte seg vel i hans nærvær. Det er på lignende måte i dag. Folk føler seg vel sammen med dem som er omtenksomme og har en slik personlighet at de kan vise empati. I den kristne menighet er slike varme og tilnærmelige eldste i sannhet verdifulle «gaver i form av mennesker». De er «et ly mot vinden og et skjul mot det kraftige regnværet, som strømmer av vann i et vannløst land, som skyggen av en veldig, steil klippe i et utpint land». — Efeserne 4: 8; Jesaja 32: 2.
Men de eldste må sørge for at det er likevekt mellom den tiden de bruker på å hjelpe andre, og den tiden de bruker på å dekke sitt eget behov for personlig studium, meditasjon og bønn og på å være opptatt i den offentlige tjenesten. Eldste som er gift, må naturligvis også sette av tid til familien sin, som de skal være spesielt tilnærmelige overfor.
Dyktige kvinner — en stor velsignelse
I likhet med dyktige eldste er også åndeligsinnete kvinner et verdifullt aktivum i Jehovas organisasjon. Generelt sett er kvinner av natur interessert i andre mennesker — en egenskap som Jehova setter pris på og oppmuntrer oss til å ha. Apostelen Paulus skrev at de kristne ’ikke bare med personlig interesse skulle ha øye for sine egne saker, men også med personlig interesse ha øye for de andres saker’. (Filipperne 2: 4) Men denne ’personlige interessen’ har sine begrensninger, for det er ingen kristen som ønsker å være «en som blander seg i andres saker»; heller ikke bør man være en som farer med sladder. — 1. Peter 4: 15; 1. Timoteus 5: 13.
Kvinner har mange andre gaver. En kristen hustru kan for eksempel ha bedre mentale evner enn sin mann. Likevel vil hun, som «en dyktig hustru» som frykter Jehova, respektere sin mann og bruke sine evner til å komplettere ham og ikke konkurrere med ham. Og en ydmyk mann som legger visdom for dagen, setter pris på sin hustrus sterke sider og gleder seg over dem i stedet for å være sjalu. Han vil oppmuntre henne til å bruke sine evner fullt ut til å bygge opp sin husstand og til å hjelpe sine barn til å ’frykte Jehova’, akkurat som hun selv gjør. (Ordspråkene 31: 10, 28—30; 1. Mosebok 2: 18) Slike beskjedne og ydmyke ektemenn og hustruer lever i et lykkelig ekteskap, et ekteskap som bringer ære til Jehova.
Å kontrollere en sterk personlighet
En sterk personlighet som får en til å være opptatt av det som er rett, og helhjertet gjøre det som er Jehovas vilje, kan være et gode når en samtidig er beskjeden og ydmyk. Men den kan være en svakhet hvis den får en til å være dominerende eller virke skremmende på andre. Dette gjelder spesielt i den kristne menighet. Kristne bør føle seg avslappet i hverandres selskap, også når de er sammen med de eldste i menigheten. — Matteus 20: 25—27.
Eldste bør på sin side også føle seg vel i hverandres selskap. Og når de har møter, bør det være den hellige ånd som påvirker deres avgjørelser, ikke den enkeltes personlighet. Den hellige ånd kan påvirke en hvilken som helst av dem som tilhører eldsterådet, innbefattet den som er yngst eller mest tilbakeholden. Så de som har en sterk personlighet, bør selv om de føler de har rett, kontrollere sin styrke ved å lære kunsten å bøye seg for en annens synspunkter og på den måten vise sine medeldste ære. (Romerne 12: 10) Forkynneren 7: 16 advarer: «Bli ikke altfor rettferdig, og opptre ikke overmåte vist. Hvorfor skulle du ødelegge deg selv?»
Jehova, Kilden til «enhver god gave», håndterer sin veldige styrke på en fullkommen måte. (Jakob 1: 17; 5. Mosebok 32: 4) Og det er han som er vår Lærer! Så la oss lære av ham og arbeide hardt for å utvikle våre naturlige evner, eller sterke sider, og bruke dem på en forstandig, beskjeden og kjærlig måte. Hvilken velsignelse vil vi ikke da være for andre!
[Bilder på side 27]
For å gjøre åndelige framskritt må vi sette vår lit til Jehova og under bønn studere hans Ord
[Bilde på side 29]
Personlig interesse sammen med beskjedenhet er en velsignelse
[Bilderettigheter på side 26]
Gjengitt med tillatelse av The Mariners’ Museum, Newport News, VA