En hellig hemmelighet blir åpenbart

«Gudhengivenhetens hellige hemmelighet [er] sannelig stor.» — 1. TIMOTEUS 3: 16, NW.

1. Hvilken hemmelighet blir beskrevet i 1. Timoteus 3: 16 (NW)?

VEKKER det som er gåtefullt, din interesse? Liker du å utforske hemmeligheter? De fleste av oss er nok fascinert av slike ting. La oss derfor sammen undersøke en av de største av alle hemmeligheter — en hemmelighet som var skjult i Guds Ord i årtusener. Denne hellige hemmelighet berører i høy grad vårt liv — både det nåværende og det framtidige. Det er den «gudhengivenhetens hellige hemmelighet» som blir beskrevet for oss i 1. Timoteus 3: 16 (NW). Hvor takknemlige bør vi ikke være mot Jehova, han som «åpenbarer hemmeligheter», fordi han i sin nåde gjør oss kjent med denne enestående hemmelighet og forklaringen på den! — Daniel 2: 28, 29.

2. a) Når talte Jehova først om en hellig hemmelighet, og hva lovte han da? b) Hvilke spørsmål krever et svar?

² Jehova Gud talte først om en hellig hemmelighet etter at Slangen hadde bedratt Eva og Adam hadde fulgt henne i opprøret. Gud gav da løfte om at en «ætt» skulle knuse denne Slangens hode. (1. Mosebok 3: 15) Hvem er denne Ætten? Hvordan skulle han seire over Slangen? Ville han forsvare Guds sannferdighet og hans hensikt med jorden?

3. Hvilke ledetråder gav Guds profetier med hensyn til hvem Ætten var, og hva han skulle gjøre?

³ Etter hvert som tiden gikk, gav Guds profetier forskjellige ledetråder med hensyn til hvem Ætten var, og hva han skulle gjøre. Han skulle være en etterkommer av Abraham, skulle arve Davids rike og skulle bli kalt Fredsfyrste. ’Herreveldet skulle bli stort og freden uten ende.’ (Jesaja 9: 6, 7; 1. Mosebok 22: 15—18; Salme 89: 36—38) Men som Romerne 16: 25 sier, ble denne hellige hemmelighet «holdt skjult fra evige tider».

Gåten blir løst

4. Hvordan begynte den hellige hemmelighet å bli åpenbart i år 29 e.Kr.?

⁴ Til slutt, etter 4000 år, ble det kastet lys over hemmeligheten! På hvilken måte? I år 29 e.Kr. døpte Johannes Jesus fra Nasaret i elven Jordan, og da erklærte Guds røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.» (Matteus 3: 17) Her var altså endelig løftets Ætt! De forskjellige herlige sider ved den hellige hemmelighet var nå begynt å bli åpenbart, deriblant aspektet med gudhengivenhet.

5. Hva er «gudhengivenhet», og hvordan berører denne egenskapen dem som legger den for dagen?

⁵ Hva forstår vi med «gudhengivenhet»? Vi finner uttrykket i New World Translation, i de kristne greske skrifter, og det forekommer bare 20 ganger. Over halvparten av disse gangene er i Paulus’ to brev til Timoteus. Verket Insight on the Scriptures definerer «gudhengivenhet» som «ærefrykt, tilbedelse og tjeneste rettet mot Gud, forbundet med lojalitet overfor hans universelle overherredømme». Ærefrykt kommer fra et hjerte som nærmer seg Gud og er fylt av dyp respekt for hans majestet, hans evighet og den mangfoldighet som preger hans storslagne skaperverk, et hjerte som også er fylt av takknemlighet på grunn av de åndelige og materielle gaver som han utøser over mennesker som verdsetter hans goder. Hver enkelt av oss som viser gudhengivenhet, kan virkelig si som salmisten i Salme 104: 1: «Lov [Jehova], min sjel! Stor er du, [Jehova], min Gud! I høyhet og herlighet har du kledd deg.»

6. a) Hvordan skiller Jehovas tilbedere seg ut fra kristenhetens kirkegjengere? b) Hva sa Paulus i Romerne 11: 33, 34, og hvilke spørsmål oppstår derfor?

⁶ Vår hengivenhet for Gud må komme til uttrykk, og det gjør den i gjerninger. De som tilber den sanne Gud, Jehova, skiller seg her i høy grad ut fra de stadig færre kirkegjengere i kristenheten. For mange mennesker er religion — hvis de fremdeles har en religion — ikke noe annet enn formalisme, en drakt som de tar på for å se hellige ut, mens de lever et liv som passer sammen med den fordervede verden som omgir dem. De vet ikke engang hvem Gud er. Slike mennesker gjør virkelig vel i å tenke over det Paulus sa i Apostlenes gjerninger 17: 23 til de atenerne som tilbad «en ukjent Gud»: «Det som dere tilber [viser gudhengivenhet, NW] uten å kjenne, det forkynner jeg dere.» Paulus omtaler denne store Gud og utbryter i Romerne 11: 33, 34: «Å, dyp av rikdom og visdom og innsikt hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor ufattelige hans veier! Hvem kjente Herrens tanke, eller hvem var hans rådgiver?» Hvordan kan så vi lære Guds veier å kjenne? Ved å lære om «gudhengivenhetens hellige hemmelighet». Og hvordan gjør vi det?

7. Hvorfor kan det sies at ’gudhengivenhetens hemmelighet sannelig er stor’?

⁷ I 1. Timoteus, kapittel 3, skisserer apostelen Paulus først hva som kreves av dem som har ansvar som tjenere i Guds hus eller husstand, som han i vers 15 beskriver som «den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll». I vers 16 (NW) sier Paulus så: «Gudhengivenhetens hellige hemmelighet [er] sannelig stor.» Ja, den er virkelig stor, for Jehova sendte sin enbårne Sønn til jorden for at han skulle forklare denne hemmelighet — for at han skulle vise hva gudhengivenhet virkelig er, og hvordan den spiller en viktig, sentral rolle i den sanne tilbedelse. Jesu livsløp her på jorden kaster lys over denne gudhengivenhetens hellige hemmelighet. Alle som elsker Jehova, må bygge sin tro og sitt liv på Kristus, som viste hva gudhengivenhet er. Hvordan klargjorde så Jesus gudhengivenhetens hellige hemmelighet?

Seks sider ved hemmeligheten

8. a) Hva er de seks sidene ved den hellige hemmelighet som Paulus beskriver i 1. Timoteus 3: 16 (NW)? b) Hvem er «han» som blir gjort kjent?

⁸ Paulus besvarer dette spørsmålet under inspirasjon. Her i 1. Timoteus 3: 16 (NW) beskriver han seks sider ved denne hellige hemmelighet. Han sier: «Han [1] ble gjort kjent i kjød, [2] ble erklært rettferdig i ånd, [3] viste seg for engler, [4] ble forkynt blant nasjoner, [5] ble trodd i verden, [6] ble tatt opp i herlighet.» Hvem er «han» som blir gjort kjent? Det er tydelig at «han» er den lovte Ætt, Jesus, som kom for å gjøre Guds vilje. Han har en sentral plass i den hellige hemmelighet; han gjør den virkelig «stor».

9. Hvilket bevis er det for at det i 1. Timoteus 3: 16 ikke skal stå at «Gud» ble gjort kjent i kjød?

⁹ Treenighetslærens tilhengere forsøker å tilsløre forståelsen av den hellige hemmelighet ved å si at «han» i 1. Timoteus 3: 16 er Gud selv. De baserer sitt syn på det som står i den autoriserte engelske oversettelsen King James Version, som lyder: «Gud ble gjort kjent i kjødet.» Men hva sier de mest pålitelige greske håndskrifter? De bruker alle pronomenet «han» og ikke ordet «Gud». Tekstkritikere er nå enige om at det at «Gud» er blitt satt inn i dette skriftstedet, er en avskrivningsfeil. Nyere bibeloversettelser, deriblant de norske av 1930 og 1978/85 og New World Translation, sier derfor helt korrekt «han» her. Det var ikke Gud selv som stod fram «i kjød». Det var i stedet hans elskede Sønn og første skapning, som apostelen Johannes skrev følgende om: «Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.» — Johannes 1: 14.

«Gjort kjent i kjød»

10. a) Hvordan ble det første trekket ved den hellige hemmelighet gjort kjent ved Jesu dåp? b) Hvorfor ble Jesus «den siste Adam»?

¹⁰ Ved Jesu dåp ble det første trekket ved den hellige hemmelighet åpenbart: Jesus «ble gjort kjent i kjød» som Guds salvede Sønn. Jehova Gud hadde overført sin Sønns liv fra himmelen til Marias morsliv, slik at Jesus kunne bli født i kjødet som et fullkomment menneske. På den måten kunne Jesus, som 1. Korinter 15: 45—47 viser, bli den andre eller «siste» Adam, en fullkommen menneskesjel som svarte nøyaktig til den første Adam. Og hva var hensikten med det? Første Timoteus 2: 5, 6 omtaler «den siste Adam» som «mennesket Kristus Jesus, som gav seg selv som løsepenge [som en tilsvarende løsepenge, NW] for alle». På dette juridiske grunnlag — et fullkomment menneskelig offer — fungerer Jesus som mellommann for den nye pakt som blir inngått med de 144 000 mennesker som blir medarvinger med ham i hans rike. — Åpenbaringen 14: 1—3.

11. Hvem omfatter de velsignelser som Jesu gjenløsningsoffer bringer?

¹¹ Ville også andre høste gagn av Jesu offerdød? Ja! Første Johannes 2: 2 sier at Jesus Kristus «er en soning for våre synder [det vil si de synder som blir begått av salvede kristne i likhet med Johannes], ja, ikke bare for våre, men for hele verdens». De velsignelser Jesu gjenløsningsoffer bringer, omfatter således langt flere enn de 144 000 salvede kristne; de omfatter hele menneskeverdenen. En ’stor skare’ som lever nå, og milliarder av mennesker som vil bli oppreist på den paradisiske jord, vil få evig liv på grunnlag av sin tro på Jesu gjenløsningsoffer. Som det blir profetisk vist i Åpenbaringen 7: 9, 10, har de som utgjør den store skare, allerede vasket sine klær og gjort dem hvite ved å vise tro på Lammets, Jesu Kristi, utgytte blod. De blir regnet for å være rettferdige som Guds venner. De gleder seg over å kunne lære om de forskjellige sidene ved den hellige hemmelighet og vise gudhengivenhet i samsvar med Jesu eksempel.

Andre sider ved hemmeligheten

12. Hvordan ble Jesus «erklært rettferdig i ånd»?

¹² Hva så med det andre trekket ved hemmeligheten? Jesus «ble erklært rettferdig i ånd». Men hvordan? Ved at Jehova oppreiste sin Sønn, som hadde bevart sin ulastelighet, fra de døde til åndelig liv. Dette innebar at Gud erklærte at Jesus var helt og holdent rettferdig og verdig til å få ytterligere store oppgaver. Som det står i Romerne 1: 4 (NW), ble Jesus «erklært å være Guds Sønn etter hellighets ånd ved oppstandelse fra de døde». Peter bekrefter dette i sitt første brev, kapittel 3, vers 18, hvor han sier: «Kristus selv led døden for syndenes skyld, én gang for alle. Den rettferdige led for urettferdige for å føre dere fram til Gud. Han døde legemlig, men ved Ånden [i ånden, EN] ble han gjort levende.» Fører Jesu eksempel når det gjelder gudhengivenhet, deg til Gud?

13. Hvilke engler viste Jesus seg for, og hva slags budskap var det han forkynte for dem?

¹³ Videre i 1. Timoteus 3: 16 (NW) kommer Paulus inn på det tredje trekket ved den hellige hemmelighet ved å si at Jesus «viste seg for engler». Hvem kan disse englene være? I 1. Peter 3: 19, 20 skriver Peter om Jesus, som nå var blitt gjort levende i ånden: «Slik gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap. Det var de som på Noahs tid hadde vært ulydige, da Gud i sitt tålmod ventet.» Ifølge Judas 6 var disse åndene «de engler som ikke tok vare på sitt høye verv, men forlot sin egen bolig» i himmelen. De ikledde seg kjødelige legemer for å kunne ha ulovlig kjønnslig omgang med kvinner. Da vannflommen tvang disse englene til å vende tilbake til åndeverdenen, ble de kastet i tartaros, avgrunnen, en tilstand av dypeste fornedrelse. (2. Peter 2: 4) Den oppstandne Jesus forkynte for dem. Men var det et budskap om frelse? På ingen måte! Jesus fordømte i stedet deres ondskap som noe som var det stikk motsatte av gudhengivenhet. Hvis noen blant Guds folk i dag leker med kjønnslig umoral, bør de ta advarsel av den dom som ble uttalt over disse englene.

14. Hvordan gikk det til at Jesus begynte å bli «forkynt blant nasjoner»?

¹⁴ Det fjerde trekket ved 1. Timoteus 3: 16 (NW) er at Jesus «ble forkynt blant nasjoner». Hvordan er dette blitt oppfylt? Like før Jesus ble arrestert, sa han til apostlene: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem, for nå går jeg til Faderen.» (Johannes 14: 12) Kort tid deretter, på pinsedagen i år 33 e.Kr., utøste Jesus den hellige ånd over disiplene, og det enestående budskap at «Gud oppreiste denne Jesus», begynte å bli forkynt for jødene. Senere tok også samaritaner imot Guds ord og begynte å få den hellige ånd. (Apostlenes gjerninger 2: 32; 8: 14—17) I år 36 e.Kr. forkynte så Peter for Kornelius og andre hedninger som var kommet sammen i denne mannens hus. Slik begynte det gode budskap om Jesus å bli «forkynt blant nasjoner», det vil si blant ikke-jøder, som også ble salvet med den hellige ånd.

15. Hva er det som viser at de kristne i det første århundre hadde lært mye om gudhengivenhetens hellige hemmelighet?

¹⁵ Som det fortelles i Apostlenes gjerninger 12: 24, hadde ’Guds ord fremgang og spredte seg vidt omkring’. I Apostlenes gjerninger 17: 6 fortelles det at motstanderne i den nordlige delen av Hellas ropte, slik som de gjør der den dag i dag: «Disse folkene som oppvigler hele verden, er nå også kommet hit.» Før det var gått 30 år, kunne Paulus, som da befant seg i Roma, skrive at det gode budskap var blitt «forkynt blant hele skapningen som er under himmelen». (Kolosserne 1: 23, NW) De kristne på den tiden hadde lært mye om gudhengivenhetens hellige hemmelighet. Og de anvendte det virkelig på en nidkjær måte! Måtte vi på lignende måte lære om den og anvende det vi lærer, nå da forkynnelsen av Riket når sitt klimaks!

16. Hva var det femte trekket ved den hellige hemmelighet, og hvilken virksomhet gjorde at det trådte tydelig fram?

¹⁶ Som et resultat av denne forkynnelsen i det første århundre trådte det femte trekk ved den hellige hemmelighet i 1. Timoteus tydelig fram. Jesus ble nå «trodd i verden». Det var et resultat av den kristuslignende gudhengivenhet som nidkjære misjonærer la for dagen, deriblant Paulus og Timoteus. De brakte det gode budskap til Lilleasia og Europa, kanskje helt til Spania, og til Øst-Afrika ved den døpte etiopierens forkynnelse, mens Peter tjente i Babylon.

17. Hvorfor blir Jesus trodd i hele verden i vår tid?

¹⁷ Hva med vår tid? Siden 1919 har den salvede rest vist en eksemplarisk gudhengivenhet. Disse salvede har bygd på en solid måte på det grunnlag for troen som ble lagt av Jesus. Særlig siden 1935 har de vært opptatt med å samle inn en stor skare, som gleder seg over utsiktene til å overleve «den store trengsel» og oppnå evig liv på en paradisisk jord. (Åpenbaringen 7: 9, 14) Det gode budskap som henleder oppmerksomheten på Jesus, blir således trodd i hele verden i vår tid. Over 3,7 millioner Jehovas vitner viser gudhengivenhet og forkynner og har fremgang over hele jorden.

18. Hvordan ble Jesus «tatt opp i herlighet»?

¹⁸ Ett trekk ved denne hellige hemmelighet gjenstår — det sjette: Jesus ble «tatt opp i herlighet». I 40 dager etter at Jesus ble gjort levende i ånden, materialiserte han seg i kjødelige legemer og viste seg for disiplene og fortalte dem om «det som har med Guds rike å gjøre». Så fór han opp til himmelen. (Apostlenes gjerninger 1: 3, 6—9) Hans bønn som vi finner nedskrevet i Johannes 17: 1—5, ble på den måten besvart: «Far . . . La din Sønn bli forherliget, så Sønnen kan forherlige deg. . . . Jeg har forherliget deg på jorden . . . Og nå ber jeg at du, Far, vil gi meg den herlighet som jeg hadde hos deg før verden ble til.»

19. Hva må Jesu tilbakekomst til himmelen ha vært forbundet med?

¹⁹ Hvilken stor glede må ikke Jesu tilbakekomst til himmelen ha vært forbundet med! Langt tidligere, da Jehova grunnla jorden, ’ropte alle Guds sønner av fryd’. (Job 38: 7) Hvor mye mer må ikke disse hærskarene av engler ha gledet seg over at den lojale forkjemperen for Jehovas overherredømme igjen var iblant dem!

20. Hvorfor har Jesus fått et så stort navn, og hva gjorde han da han var på jorden?

²⁰ I Hebreerne 1: 3, 4 sier Paulus om den seierrike Jesus: «Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Slik er han blitt større enn englene; for det navn han har fått, er så mye større enn deres.» Kristus mottok dette navnet fordi han seiret over urettferdigheten. Denne Guds Sønn hadde virkelig banet vei for gudhengivenheten her på jorden. Han hadde også dannet et mønster for alle andre som får oppnå evig liv. I og med at Jesus ble opphøyd og fikk plassen ved Guds høyre hånd i himmelen, var alle trekkene ved gudhengivenhetens hellige hemmelighet åpenbart.

Bli kjent med gudhengivenhetens hellige hemmelighet

«Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel for at dere skulle følge i hans spor.» — 1. PETER 2: 21.

1. Hva har vært Jehovas hensikt med hensyn til «gudhengivenhetens hellige hemmelighet»?

«GUDHENGIVENHETENS hellige hemmelighet» er ikke lenger noen hemmelighet! (1. Timoteus 3: 16, NW) Hvor annerledes er det ikke med de hemmeligheter som er knyttet til falsk religion, som forblir hemmeligheter, for eksempel den mystiske treenighetslæren! Ingen kan forstå dem. Men, det var Jehovas hensikt at den hellige hemmelighet som ble åpenbart i personen Jesus Kristus, skulle få den størst mulige publisitet. Jesus ble selv et enestående eksempel på en nidkjær forkynner av Guds rike. Vi kan lære mye av det budskap han forkynte, og den måten han forkynte på, som vi nå skal se.

2. Hvorfor blir Jesu tjeneste satt foran gjenløsningen? (Matteus 20: 28)

² La oss vende tilbake til det at Jesus ble «gjort kjent i kjød». (1. Timoteus 3: 16, NW) I Matteus 20: 28 leser vi at Jesus ’ikke kom for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange’. Her blir hans tjeneste satt foran gjenløsningen. Hva er grunnen til det? Jo, i Eden hadde den listige Slangen utfordret Jehovas rettmessige overherredømme over menneskene. Han hadde antydet at Guds skaperverk var mangelfullt, og at ikke noe menneske som ble prøvd, kunne bevare sin ulastelighet overfor den Høyeste. (Jevnfør Job 1: 6—12; 2: 1—10.) Jesu lytefrie tjeneste som et fullkomment menneske, «den siste Adam», viste at utfordreren Satan var en ond løgner. (1. Korinter 15: 45) Jesus beviste dessuten fullt ut at han var kvalifisert til å tjene som Jehova Guds «Hovedformidler og Frelser» og til å «dømme verden med rettferdighet» og dermed opphøye Jehovas overherredømme. — Apostlenes gjerninger 5: 31, NW; 17: 31.

3. Hvordan motbeviste Jesus fullstendig Satans påstand?

³ Jesus motbeviste fullstendig Satans påstand. Aldri før i historien har noe menneske på jorden tjent med en slik gudhengivenhet, og det trass i hån og spott og fysisk og psykisk tortur. Kristus måtte utholde gudsbespottelige anklager som Guds Sønn. Under alt dette — også da han led en grusom og vanærende død — var han standhaftig, urokkelig i sin lojalitet overfor sin Far. I Filipperne 2: 8, 9 skriver Paulus at Jesus var «lydig til døden, ja, korsets død [døden på en torturpæl, NW]. Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn». Jesus avslørte Satan som den ondskapsfulle løgner han er.

4. Hvorfor kunne Jesus si til Pilatus at han var kommet til verden for å vitne om sannheten?

⁴ Etter bare noen få års intensiv forkynnervirksomhet kunne Jesus derfor avlegge et frimodig vitnesbyrd overfor Pontius Pilatus: «’Du sier det,’ sa Jesus. ’Jeg er konge. For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst.’» (Johannes 18: 37) Jesus hadde vist en enestående gudhengivenhet i forkynnelsen av Guds rikes sannhet i hele Palestina. Han gav sine disipler opplæring, for at de også skulle være nidkjære forkynnere. Og hvordan stimulerer ikke hans eksempel oss til å følge i hans fotspor i dag!

Vi kan lære av vårt største Eksempel

5. Hva kan vi lære om gudhengivenhet ved å se ufravendt på Jesus?

⁵ Ved at vi viser gudhengivenhet og gjør Jehovas vilje, kan også vi bevise at Djevelen er en løgner. Uansett hvilke prøvelser vi måtte bli utsatt for, kan ingen av dem sammenlignes med de lidelser og den nedverdigende behandling Jesus ble utsatt for. La oss derfor lære av vårt store Eksempel. Måtte vi som Hebreerne 12: 1, 2 (NW) oppfordrer oss til, holde ut i løpet «idet vi ser ufravendt på vår tros Hovedformidler og Fullender, Jesus». Til forskjell fra Adam, som ikke bevarte sin gudhengivenhet da han ble prøvd, ble Jesus det ene menneske på jorden som klarte alle prøver på en fullkommen måte. Han viste helt til døden at han var «hellig [lojal, NW], god og ren, skilt ut fra syndere». (Hebreerne 7: 26) Fullstendig ulastelig kunne han si til sine fiender: «Hvem av dere kan vise at jeg har gjort synd?» Han tilbakeviste Satans utfordring og sa: «Verdens hersker . . . har ikke noe tak på meg.» Og han avsluttet sin siste tale til disiplene, som han holdt like før han ble forrådt og arrestert, med ordene: «Vær frimodige, jeg har seiret over verden!» — Johannes 8: 46; 14: 30, NW; 16: 33.

6. a) Hvorfor vet Jesus hvordan menneskeheten kan få den styrke den trenger? b) I hvilken grad la Jesus gudsfrykt for dagen?

⁶ Da Jesus var i kjødet her på jorden, erfarte han hva det vil si å være et menneske, «lavere enn engler». (Hebreerne 2: 7) Han ble kjent med menneskelige svakheter og er derfor godt kvalifisert til å tjene som menneskehetens Konge og Dommer i 1000 år. Denne Guds Sønn, som sa: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile [ny styrke, NW]», vet hva menneskeheten trenger for å få ny styrke. (Matteus 11: 28) Hebreerne 5: 7—9 sier: «Den gang Jesus levde på jorden, bad og bønnfalt han med høye rop og tårer ham som kunne berge ham fra døden, og han ble bønnhørt fordi han var gudfryktig. Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led. Da han hadde nådd fullendelsen [når det gjelder lydighet], ble han opphav til evig frelse for alle dem som adlyder ham.» Jesus vaklet ikke, selv om han måtte utholde så mye, til og med å dø som et menneske og derved bli ’hogd i hælen’ av den avskyelige Slangen. (1. Mosebok 3: 15) Måtte vi i likhet med Jesus alltid legge gudsfrykt for dagen, om nødvendig helt inntil døden, i forvissning om at Jehova Gud vil høre våre inderlige bønner og gi oss frelse.

Å «leve for rettferdigheten»

7. Hva slags eksempel var Kristus for oss, ifølge 1. Peter 2: 21—24, og hvordan bør den kurs han fulgte, berøre oss?

⁷ Mens Jesus ble gjort kjent i kjødet, avdekket han lojalt gudhengivenhetens hellige hemmelighet. I 1. Peter 2: 21—24 leser vi: «Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel for at dere skulle følge i hans spor. Han gjorde ingen synd, og det fantes ikke svik i hans munn. Han skjelte ikke igjen når han ble utskjelt, han truet ikke når han led, men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig. Han bar våre synder på sitt legeme opp på korstreet [pælen, NW], så vi skulle dø bort fra synden og leve for rettferdigheten.» Når vi mediterer over den kurs Jesus fulgte, blir vi virkelig oppmuntret til å jage etter gudhengivenhet, til å bevare vår ulastelighet og til å «leve for rettferdigheten», slik som han gjorde.

8. Hvordan kan vi leve for rettferdigheten, som Jesus gjorde?

⁸ Ja, Jesus levde for rettferdigheten. Salme 45: 8 profeterte om ham: «Du har elsket rettferd og hatet urett.» Apostelen Paulus anvendte disse ordene på Jesus i Hebreerne 1: 9 og sa det samme: «Du har elsket rettferd og hatet urett.» Måtte vi i lys av vår forståelse av gudhengivenhetens hellige hemmelighet i likhet med Jesus alltid elske det som er rettferdig, og hate det som er ondt. La oss når det gjelder kristne moralnormer, som i dag blir utsatt for et så hardt angrep fra Satans verden, og i all vår omgang med dem som befinner seg innenfor og utenfor Guds organisasjon, være fast bestemt på å leve for rettferdigheten og forsvare Jehovas rette prinsipper. Og la oss stadig ta til oss av Guds Ord, slik at vi kan ha den innsikt som Gud gir, og som er så viktig for at vi skal kunne motstå Djevelen og hans listige påfunn!

9. Hva mer var det som gjorde at Jesus var nidkjær i tjenesten, og hva innebar det med hensyn til de falske religiøse lederne?

⁹ Det var også noe annet som fikk Jesus til å være nidkjær i tjenesten. Hva var det? I Matteus 9: 36 leser vi: «Og da han så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde.» Han begynte derfor å «lære dem lenge og grundig». (Markus 6: 34) Dette innbefattet nødvendigvis at han avslørte de falske religiøse hyrdenes ondskap og lovløshet. Ifølge Matteus 15: 7—9 sa Jesus til noen av disse: «Dere hyklere! Jesaja profeterte rett om dere da han sa: Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. De dyrker meg forgjeves, for det de lærer, er menneskebud.»

En beklagelig hemmelighet

10. Hvem retter «lovløshetens hemmelighet» søkelyset mot i vår tid, og hva gjør de seg skyldig i?

¹⁰ Jesus tok altså kraftig til orde mot de falske religiøse lederne, og vi i dag kan beklageligvis også se en hemmelighet som står i sterk kontrast til gudhengivenhetens hellige hemmelighet. I 2. Tessaloniker 2: 7 kalte Paulus den «lovløshetens hemmelighet». Den var en hemmelighet i det første århundre ettersom den ikke skulle bli avdekket før lenge etter apostlenes død. I dag retter den søkelyset mot kristenhetens prester, som er mer interessert i politikk enn i å forkynne det gode budskap om Guds rettferdige rike. Hykleriet er stort innen deres rekker. TV-predikantene i kristenhetens protestantiske sekter er et grelt eksempel på dette: Sjarlataner som flår sine hjorder, bygger opp styrtrike systemer, omgås prostituerte, gråter krokodilletårer når de blir avslørt, og fortsetter å tigge om penger, stadig flere penger. Vatikanet, den romersk-katolske kirkes høyborg, har et lignende, uhumskt preg, med sine skruppelløse politiske forbindelser, sin ytre prakt og sine korrupte bankaffærer.

11. Hvordan vil det gå med kristenhetens presteskap og Babylon den store for øvrig?

¹¹ Det er ikke noe å undres over at kristenhetens presteskap kan omtales som «Den Lovløse»! (2. Tessaloniker 2: 3) Denne fremtredende delen av den skjøgelignende Babylon den store vil bli fullt ut avslørt og ødelagt, sammen med all annen falsk religion. Som vi leser i Åpenbaringen 18: 9—17, vil politikerne og kjøpmennene (og deres bankforbindelser) klage: «Ve, ve deg, du store by!» Babylon den store og hennes hemmeligheter vil ha blitt avkledd og stå i skarp kontrast til alt det som kaster lys over gudhengivenhetens hellige hemmelighet.

12. Hva fikk Jesu kjærlighet til rettferdigheten ham til å gjøre?

¹² Jesu Kristi kjærlighet til rettferdigheten og hans hat til lovløsheten fikk ham til å anstrenge seg uten å spare seg selv for å fremme den sanne tilbedelse. Under sitt første besøk i Jerusalem som den salvede Guds Sønn drev han kjøpmennene og pengevekslerne ut av templet og sa: «Bort med dette, gjør ikke min Fars hus til en markedsplass!» (Johannes 2: 13—17) Ved et senere besøk i templet sa han til de jødiske motstanderne: «Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det deres far ønsker. Han har vært en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten; det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.» (Johannes 8: 44) Hvilket mot la ikke Jesus for dagen ved å fortelle disse religionsutøverne like opp i ansiktet at de var løgnere og Djevelens barn!

13. a) Særlig hvor kommer Jesu hat til lovløsheten til uttrykk? b) Hvorfor fortjener det lovløse presteskap en lignende dom som den som Jesus uttalte over de skriftlærde og fariseerne?

¹³ Jesu hat til lovløsheten kommer ikke noe sted bedre til uttrykk enn i hans sviende fordømmelse av de skriftlærde og fariseerne, som var fulle av ondskap. Vi finner den i Matteus, kapittel 23. Han uttaler der et sjufoldig «ve» over dem og sammenligner dem med ’hvitkalkede graver som er fulle av all slags urenhet, hykleri og urett’ eller ’lovløshet’ (NW). Som Jesus lengtet etter å utfri det undertrykte folket av denne lovløsheten! «Jerusalem, Jerusalem,» ropte han, «hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt!» (Versene 37, 38) De lovløse prestene i vår tid fortjener en lignende dom, ettersom de, for å bruke ordene i 2. Tessaloniker 2: 12, ’ikke tror på sannheten, men har sin glede i uretten’. Deres lovløshet står i sterk motsetning til den gudhengivenhet Jesus så lojalt la for dagen da han var her på jorden.

Forkynnelse av Guds dommer

14. Hva bør vår verdsettelse av gudhengivenhetens hellige hemmelighet få oss til å gjøre?

¹⁴ Vår verdsettelse av gudhengivenhetens hellige hemmelighet bør få oss til alltid å følge nøye i Jesu fotspor. Vi bør i likhet med ham nidkjært kunngjøre det Jesaja 61: 2 omtaler som «et nådens år fra [Jehova,], en dag med gjengjeld og straff fra vår Gud». Og måtte vi nidkjært gjøre vårt for å «trøste alle som sørger». Akkurat som det krevde mot å kunngjøre Jehovas dommer på Jesu tid, krever det i dag mot å kunngjøre disse dommene, innbefattet de kraftige budskapene i omsvøpsfrie artikler i Vakttårnet og i boken Åpenbaringen — dens store klimaks er nær! Vi må forkynne frimodig og taktfult og sørge for at våre uttalelser har «salt og kraft», så de appellerer til dem som har en rettferdig innstilling. (Kolosserne 4: 6) Måtte vi lære av Jesu eksempel når det gjelder gudhengivenhet, slik at vi i sin tid kan si at vi har fullført den gjerning Jehova gav oss å gjøre. — Matteus 24: 14; Johannes 17: 4.

15. Hva har skjedd siden 1914 når det gjelder Guds hellige hemmelighet?

¹⁵ For et enestående eksempel Jesus var mens han ble gjort kjent i kjødet! Hvor tydelig ble ikke gudhengivenhetens hellige hemmelighet oppfylt på ham! Hvor modig opphøyde han ikke Jehovas navn! Og på hvilken vidunderlig måte ble han ikke belønnet for sin ulastelige kurs av sin Far! Men Guds hellige hemmelighet innebærer enda mer. Siden 1914 har vi levd på «Herrens dag». (Åpenbaringen 1: 10) Som Åpenbaringen 10: 7 (NW) sier, er tiden nå inne til at ’Guds hellige hemmelighet ifølge det gode budskap skal fullbyrdes’. Himmelske røster har nå kommet med kunngjøringen: «Herredømmet over verden er tilfalt vår Herre [Jehova] og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet.» (Åpenbaringen 11: 15) Jehova har innsatt den messianske konge, Jesus Kristus, på sin herlige trone for at han skal være hans medregent.

16. Hvordan viste Jesus Kristus like etter at han var blitt innsatt som konge, at han i himmelen setter gudfryktighet høyt?

¹⁶ Som Guds medregent i det nyopprettede Riket blir Jesus også kalt Mikael (som betyr «Hvem er lik Gud?»). Ingen opprører kan noensinne klare å bli lik Gud. Det viste kongen da han nettopp var blitt innsatt på tronen, og raskt kastet den gamle Slange, Satan, og hans engler ned til jorden. (Åpenbaringen 12: 7—9) Ja, i himmelen setter Jesus gudfryktighet høyt, akkurat som han la gudhengivenhet for dagen mens han var på jorden. Den herliggjorte Jesus Kristus vil ikke hvile før han har utryddet falsk religion og fullstendig har utslettet Satans organisasjon, både den synlige og den usynlige delen av den.

17. Hva har skjedd som en oppfyllelse av Matteus 25: 31—33 siden 1914?

¹⁷ Siden 1914 har oppfyllelsen av Jesu egen profeti i Matteus 25: 31—33 på en strålende måte kastet lys over Guds hellige hemmelighet. Der sier Jesus: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre.» Fra sitt gunstige sted i himmelen vil denne herlige konge, dommer og talsmann for gudhengivenhet ta hevn, først over Den Lovløse og andre deler av Babylon den store og så over alle de gjenværende elementer og geitelignende tilhengere av Satans onde, jordiske organisasjon. Deretter vil Satan bli kastet i avgrunnen. (Åpenbaringen 20: 1—3) Men de sauelignende menneskene, «de rettferdige», vil gå bort til evig liv. (Matteus 25: 46) Måtte dine bestrebelser på å legge gudhengivenhet for dagen føre til at du kommer i denne gruppen som består av rettskafne mennesker!

18. Hvilket gledelig privilegium har vi i forbindelse med gudhengivenhetens hellige hemmelighet?

¹⁸ Åpenbaringen 19: 10 oppfordrer oss til å ’tilbe Gud’. Og hvorfor? Det sies videre: «Jesu vitnesbyrd [det å avlegge vitnesbyrd om Jesus, NW] er Ånden som er i profetordet.» Svært mange av de inspirerte profetiene i gammel tid avla vitnesbyrd om Jesus. Og etter hvert som disse profetiene er blitt oppfylt, er Guds hellige hemmelighet blitt krystallklar. Vi gleder oss derfor over å vite at denne gudhengivenhetens hellige hemmelighet ble personifisert i Jesus. Vi som kan følge i hans fotspor som ydmyke tjenere for Guds rike, har et enestående privilegium. Ja, vi har den ære å få del i forståelsen og kunngjøringen av hele Guds hellige hemmelighet ifølge det gode budskap!