⁶ Paulus skrev til Timoteus: «Bli . . . et eksempel for de trofaste i tale, i oppførsel, i kjærlighet, i tro, i renhet.» Han tilføyde: «Grunn på disse ting; gå helt opp i dem, for at din framgang kan være tydelig for alle.» (1. Tim 4:12, 15) Denne framgangen hadde å gjøre med Timoteus’ åndelige egenskaper og ikke med en oppgave som medførte myndighet. Det er den slags framgang enhver kristen bør ønske å ha.

Bli et eksempel i tale

8. Hvilken virkning har vår tale på vår tilbedelse?

⁸ Timoteus skulle blant annet være et eksempel i tale. Hvordan kan vi la vår framgang være tydelig på det området? Vår tale forteller mye om oss. Jesus sa så treffende: «Av hjertets overflod taler munnen.» (Matt 12:34) Jesu halvbror Jakob var også oppmerksom på hvilken virkning vår tale kan ha på vår tilbedelse. Han skrev: «Hvis noen mener at han utøver en form for tilbedelse, og likevel ikke holder sin tunge i tømme, men fortsetter å bedra sitt eget hjerte, da er hans form for tilbedelse verdiløs.» – Jak 1:26.

9. På hvilke måter bør vi være et godt eksempel ved vår tale?

⁹ Vår tale kan fortelle andre i menigheten i hvilken grad vi har gjort åndelige framskritt. Modne kristne går inn for å bygge opp, oppmuntre og trøste og ikke snakke på en måte som er uverdig, negativ, kritisk eller sårende. (Ordsp 12:18; Ef 4:29; 1. Tim 6:3–5, 20) Det at vi alltid er parat til å snakke med andre om vårt syn på moral og forsvare Jehovas opphøyde normer, viser at vi elsker Jehova. (Rom 1:15, 16) Rettsindige mennesker vil uten tvil legge merke til hvordan vi snakker, og kanskje følge vårt eksempel. – Fil 4:8, 9.

Gode eksempler når det gjelder oppførsel og renhet

10. Hva slags tro er avgjørende for vår åndelige framgang?

¹⁰ Det er mer enn oppbyggende tale som må til for at en kristen skal være et godt eksempel. En som bare sier de rette tingene, uten å gjøre det som er rett, er en hykler. Paulus kjente godt til fariseernes hykleri og de skadelige følgene det fikk. Mer enn én gang advarte han Timoteus mot falskhet og det å gi seg ut for å være bedre enn en er. (1. Tim 1:5; 4:1, 2) Men Timoteus var ingen hykler. Paulus skrev i sitt andre brev til ham: «Jeg minnes jo den tro uten hykleri som er i deg.» (2. Tim 1:5) Likevel trengte Timoteus å gjøre det tydelig for andre at han var en sann kristen. Han skulle være et eksempel når det gjaldt oppførsel.

11. Hva skrev Paulus til Timoteus om «kjærligheten til penger»?

¹¹ I de to brevene Paulus skrev til Timoteus, kom han med formaninger når det gjaldt oppførsel i forskjellige sammenhenger. Timoteus skulle for eksempel ikke trakte etter å bli rik. Paulus skrev: «Kjærligheten til penger er en rot til alle slags skadelige ting, og ved å trakte etter denne kjærlighet er noen blitt ført vill fra troen og har gjennomboret seg selv overalt med mange smerter.» (1. Tim 6:10) Kjærlighet til penger er et tegn på at det er noe i veien med åndeligheten. Kristne som er tilfreds med å leve et enkelt liv, med å ha «mat og klær og husly», lar derimot sin åndelige framgang være tydelig. – 1. Tim 6:6–8; Fil 4:11–13.

12. Hvordan kan vi la vår framgang være tydelig i det daglige liv?

¹² Paulus nevnte for Timoteus at det er viktig at kristne kvinner pynter seg «med velordnede klær, med beskjedenhet og et sunt sinn». (1. Tim 2:9) Kvinner som er beskjedne og sunne i sinnet når det gjelder sitt ytre, og på andre områder i livet, er gode eksempler. (1. Tim 3:11) Dette prinsippet gjelder også kristne menn. Paulus skrev at en tilsynsmann må være «måteholden i sine vaner, sunn i sinnet, ordentlig». (1. Tim 3:2) Når vi følger disse rådene i det daglige liv, vil vår framgang være tydelig for alle.

13. Hvordan kan vi, i likhet med Timoteus, være et eksempel i renhet?

¹³ Timoteus skulle også være et godt eksempel i renhet. Med ordet «renhet» siktet Paulus til oppførsel på et spesielt område, nemlig oppførsel som gjelder seksualmoral. Særlig når Timoteus hadde med kvinner å gjøre, måtte hans oppførsel være hevet over kritikk. Han skulle behandle ’eldre kvinner som mødre, yngre kvinner som søstre, i all renhet’. (1. Tim 4:12; 5:2) Umoralske handlinger som man kan tro at ingen vet om, er kjent av Gud og kommer med sikkerhet til å bli kjent av andre før eller senere. På den annen side kan heller ikke en kristens gode gjerninger holdes skjult. (1. Tim 5:24, 25) Alle i menigheten har mulighet til å la sin framgang være tydelig når det gjelder oppførsel og renhet.

Kjærlighet og tro nødvendig

14. Hvordan understreker Bibelen at vi må ha innbyrdes kjærlighet?

¹⁴ Et viktig trekk ved den sanne kristendom er kjærlighet. Jesus sa til sine disipler: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» (Joh 13:35) Hvordan viser vi en slik kjærlighet? Guds Ord oppfordrer oss til å ’bære over med hverandre i kjærlighet’, til å «bli gode mot hverandre, inderlig medfølende, så [vi] villig tilgir hverandre», og til å være gjestfrie. (Ef 4:2, 32; Hebr 13:1, 2) «Ha i broderkjærlighet inderlig hengivenhet for hverandre,» skrev Paulus. – Rom 12:10.

15. Hvorfor er det viktig at alle, spesielt kristne tilsynsmenn, viser kjærlighet?

¹⁵ Hvis Timoteus hadde opptrådt på en uvennlig eller svært streng måte overfor sine trosfeller, kunne det ha ført til at det gode han hadde utrettet som lærer og tilsynsmann, ’ikke gagnet ham i det hele tatt’. (Les 1. Korinter 13:1–3.) Men Timoteus gav uttrykk for ekte kjærlighet til brødrene. Han var gjestfri og hadde gode gjerninger som var til gagn for dem. Dette var noe som uten tvil framhevet hans åndelige framgang. Det passet derfor godt at Paulus i sitt brev til Timoteus spesielt nevnte det å vise kjærlighet som et av de områdene hvor Timoteus skulle utmerke seg.

16. Hvorfor måtte Timoteus ha sterk tro?

¹⁶ Mens Timoteus var i Efesos, ble hans tro satt på prøve. Det var noen der som fremmet lære som ikke var i samsvar med den kristne sannhet. Andre spredte «usanne historier» og gransket oppfatninger som ikke på noen måte bidrog til å fremme menighetens åndelighet. (Les 1. Timoteus 1:3, 4.) Paulus skrev at slike mennesker var «oppblåst av stolthet og [forstod] ingen ting, men [var syke] i sinnet når det [gjaldt] stridsspørsmål og diskusjoner om ord». (1. Tim 6:3, 4) Kunne Timoteus ta sjansen på å dvele ved de farlige tankene som var i ferd med å få innpass i menigheten? Nei. Paulus oppfordret Timoteus til å ’stride troens gode strid’ og vende seg bort «fra det tomme snakket som krenker det som er hellig, og fra motsigelsene i den ’kunnskap’ som falskelig kalles så». (1. Tim 6:12, 20, 21) Det er ingen tvil om at Timoteus fulgte det gode rådet han fikk av Paulus. – 1. Kor 10:12.

17. Hvordan kan vår tro bli prøvd i vår tid?

¹⁷ Det er interessant å se at det ble sagt til Timoteus: «I senere tidsperioder skal noen falle fra troen, idet de retter sin oppmerksomhet mot villedende inspirerte uttalelser og demoners lærdommer.» (1. Tim 4:1) Alle i menigheten, også de som har ansvarsfulle oppgaver, må være lik Timoteus og ha en sterk, urokkelig tro. Ved at vi inntar et fast standpunkt mot frafall, kan vi la vår framgang være tydelig og være gode eksempler ved vår tro.