De unge spør . . .

Kan jeg gjøre det bedre på skolen?

«Karakterer betyr alt for foreldrene mine. ’Hvilken karakter fikk du på matteprøven? Hva fikk du på engelskprøven?’ Jeg kan ikke fordra det!» — Tretten år gamle Sam.

SAM er ikke alene om å føle det slik. Forfatterne av boken «Could Do Better» skriver: «Vi har fortsatt til gode å møte foreldre som synes at barnet deres gjør det så bra som han eller hun kan gjøre det på skolen.» Men mange unge føler, i likhet med Sam, at foreldrene deres legger for stort press på dem for å få dem til å gjøre det bedre på skolen — og kanskje til og med overgå andre. I tillegg blir de kanskje utsatt for press i klasserommet. «Lærere har ikke stor nok tålmodighet,» klager en tenåring. «De vil at du skal huske ting med en gang, og hvis du ikke gjør det, får de deg til å føle deg dum. Så jeg gidder ikke engang å forsøke.»

Unge mennesker som ikke klarer å leve opp til foreldres og læreres forventninger, blir ofte sett på som underytere. Og praktisk talt alle elever yter mindre i en eller annen henseende enn de egentlig er i stand til, på skolen. Hvorfor? Interessant nok er ikke alltid lathet eller lærevansker årsaken.a

Hvorfor noen ikke yter sitt beste

Det kan nok være at noen unge bare ønsker å «henge med» når det gjelder skolearbeidet. «Hvis jeg kan klare meg ved å gjøre bare et minimum av anstrengelser, så gjør jeg nettopp det,» tilstår 15 år gamle Herman. Det er selvfølgelig ikke alle unge som stiller seg likegyldig til det å lære. Det kan ganske enkelt være det at de synes et spesielt fag er uinteressant. Det er også noen som synes det er vanskelig å se den praktiske verdien av det de lærer. Reuben, som er 17 år gammel, sier det slik: «Det finnes fag som jeg er sikker på at vi aldri kommer til å få bruk for etter at vi er ferdige på skolen.» Mangel på interesse eller lyst til å lære kan lett føre til at man yter mindre.

Det er også andre faktorer inne i bildet. Hvis for eksempel læreren går for fort fram for deg, kan du bli frustrert. Hvis det går for sakte, synes du kanskje at det er kjedelig. Gruppepress kan også virke inn på hvor godt du gjør det på skolen. Boken Kids Who Underachieve forklarer: «Hvis et intelligent barn som er flink på skolen, ønsker å bli akseptert blant jevnaldrende som ikke er skoleflinke, kan det føle seg presset til å yte mindre enn det egentlig er i stand til.» En tenåring klaget for eksempel over at andre ble misunnelige og gjorde narr av ham da han gjorde seg flid med skolearbeidet. Ja, en ungdom kan komme til å erfare sannheten i prinsippet i Ordspråkene 14: 17: «En mann med tenkeevne blir hatet.»

Noen ganger er det dypereliggende årsaker til at en person yter mindre enn han eller hun egentlig er i stand til. Dessverre er det noen ungdommer som vokser opp med et negativt selvbilde. Det kan bli resultatet hvis et barn konstant blir bombardert med slike klengenavn som somlekopp, dumrian eller lathans. Det kan føre til at vedkommende lever opp til de klengenavnene som blir satt på ham. Som en lege uttrykte det: «Hvis du får vite at du er dum, og tillater deg selv å tro det, vil du oppføre deg i samsvar med det.»

Som oftest er foreldres og læreres masing velment. Likevel kan ungdommer føle at det kreves for mye av dem. Selv om det skulle være slik i ditt tilfelle, kan du være helt sikker på at foreldrene dine og lærerne ikke forsøker å gjøre situasjonen vanskelig for deg. De ønsker sannsynligvis bare at du skal utnytte dine evner fullt ut. Likevel kan angsten for å komme til kort få deg til å føle at du like godt kan gi opp. Men fatt mot: Du kan gjøre det bedre på skolen.

Bli motivert

Det første skrittet er å bli motivert. For å bli det må du ha klart for deg formålet med det du lærer. Bibelen sier: «Den som pløyer, bør pløye i håp, og den som tresker, bør gjøre det i håp om å få en andel.» (1. Korinter 9: 10) Det er ikke alltid lett å se verdien av å «pløye» gjennom visse fag. Du sier kanskje: «Jeg vil bli dataprogrammerer. Hvorfor må jeg da studere historie?»

Det kan nok være at ikke alt i skolepensumet virker like relevant — i hvert fall ikke akkurat nå. Men forsøk å se det hele på litt lengre sikt. En allmenndannende opplæring i en rekke forskjellige fag vil sette deg bedre i stand til å forstå verden omkring deg. Mange unge blant Jehovas vitner har erfart at en allsidig opplæring har hjulpet dem til å bli «alt for alle slags mennesker», fordi det gjør dem mer allsidige når de presenterer Rikets budskap for folk av alle samfunnslag. (1. Korinter 9: 22) Selv om et fag synes å ha lite praktisk verdi, har du gagn av å mestre det. Om ikke annet vil det bidra til at du utvikler din «tenkeevne», noe som vil være svært nyttig i det lange løp. — Ordspråkene 1: 1—4.

Det å gå på skole kan også bidra til at dine skjulte talenter kommer for dagen. Apostelen Paulus oppfordret Timoteus til å «oppflamme lik en ild den Guds gave» som var i ham. (2. Timoteus 1: 6) Timoteus hadde tydeligvis blitt utnevnt til å utføre en spesiell tjeneste i den kristne menighet. Men hans gudgitte evner — hans «gave» — trengte å bli utviklet for at de ikke skulle bli sløve eller forsvinne. Det er selvfølgelig ikke slik at dine evner er gitt deg direkte av Gud, slik som i tilfellet med Timoteus’ gave. Likevel er dine evner — når det gjelder kunst, musikk, matematikk, naturfag eller andre fag — spesielle for deg, og skolen kan hjelpe deg til å oppdage og utvikle slike gaver.

Ha gode studievaner

For å ha størst mulig utbytte av skolen har du behov for et godt studieopplegg. (Jevnfør Filipperne 3: 16.) Sett av tilstrekkelig tid til å gå gjennom en passende mengde med stoff, men tillat deg selv en pause i ny og ne, slik at du får nye krefter. Hvis hjemmearbeidet innbefatter det å lese, bør du først ta et overblikk over stoffet, slik at du vet hva det handler om. Deretter kan du lage noen spørsmål basert på titlene på kapitlene eller underoverskriftene. Når du så leser, bør du se etter svarene på de spørsmålene du har satt opp. Til slutt bør du se om du kan huske det du har lært.

Knytt det du har lært, til det du allerede vet. En studieretning som naturfag kan for eksempel være som et vindu som du tydelig kan se Guds «usynlige egenskaper» igjennom. (Romerne 1: 20) Historie kan hjelpe deg til å bevise for deg selv sannheten i uttalelsen: «Jeg vet godt, Jehova, at menneskets vei ikke står til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) Når du gjør deg iherdige anstrengelser for å studere, vil du se at det å lære blir lettere — og til og med mer glederikt! Salomo sa: «For den forstandige er kunnskap noe lett.» — Ordspråkene 14: 6.

Bevar en positiv innstilling

Noen ganger kan det å yte lite ha med ens valg av venner å gjøre. Oppmuntrer vennene dine deg til å gjøre framskritt, eller er de selv underytere? Et bibelsk ordspråk sier: «Den som vandrer med de vise, blir vis, men den som har samkvem med tåpene, går det ille.» (Ordspråkene 13: 20) Så velg dine omgangsfeller med omhu. Vær sammen med dem som har en positiv innstilling til skolen. Nøl ikke med å snakke med læreren din om de mål du har satt deg for å forbedre dine karakterer. Læreren vil uten tvil gjøre seg ekstra anstrengelser for å hjelpe deg til å nå dem.

Når du er plaget av negative tanker om dine egne evner, kan du tenke på det gode eksempel apostelen Paulus var. Når folk kritiserte ham for hans evne til å tale, svarte han: «Selv om jeg er ulærd i tale, er jeg det så visst ikke i kunnskap.» (2. Korinter 10: 10; 11: 6) Ja, Paulus fokuserte på sine sterke sider i stedet for på sine svake sider. Hva er dine sterke sider? Hvis du ikke kan komme på noen, hvorfor ikke da snakke med en voksen person som ønsker å hjelpe deg? En slik venn kan hjelpe deg til å bli oppmerksom på dine sterke sider og gjøre det beste ut av dem.

Gjør framskritt selv om du møter problemer

«Grunn på disse ting; gå helt opp i dem, for at din framgang kan være tydelig for alle.» (1. Timoteus 4: 15) I likhet med en far som snakker med sin sønn, oppmuntret Paulus Timoteus, som allerede hadde gjort store framskritt, til å gjøre enda større framskritt i sin tjeneste. I bibelsk tid betydde det greske verbet for «framgang» bokstavelig det å «hogge seg fram», noe som får en til å tenke på en som hogger seg vei gjennom et tett buskas. Noen ganger kan det føles nettopp slik å gå på skole. Men det vil være mye lettere for deg å komme deg gjennom skoletiden hvis du tenker på at den belønningen du oppnår til slutt, er anstrengelsene vel verd.

Anstrengelser, motivasjon og læring går hånd i hånd. La oss illustrere det: Tenk på en som spiller et musikkinstrument. Hvis han liker det, spiller han mer. Jo mer han spiller, jo bedre blir han, noe som igjen øker hans glede. Jo mer vi lærer, jo lettere er det å lære enda mer. Så bli ikke motløs med hensyn til skolearbeidet. Gjør deg de nødvendige anstrengelser, omgås dem som kan hjelpe deg til å gjøre framskritt, og legg deg på hjertet Asarjas ord til kong Asa i gammel tid: «La ikke deres hender synke, for det finnes en lønn for deres virksomhet.» — 2. Krønikebok 15: 7.

[Fotnote]

[Bilde på side 21]

Nøl ikke med å snakke med læreren din om de mål du har satt deg for å forbedre dine karakterer

[Bilde på side 22]

Selv om det virker som om et fag har liten praktisk verdi, har du gagn av å lære det