De første årene — da barna trenger deg mest
DET sies at barn er «en gave fra Herren». Det sies også at de er «som unge oliventrær». (Salme 127: 3; 128: 3) Foreldre har fått pålegg om å «oppdra dem i Jehovas tukt og formaning». — Efeserne 6: 4.
Hvis du skal stelle oliventrær slik at de bærer mye frukt, må du begynne tidlig, mens de er «unge oliventrær». Slik du steller treet, slik vokser det. Hvis du skal lære barna dine å rette seg etter Guds veier, er det likeledes best å begynne når barna er helt små. «Lær gutten den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.» (Ordspråkene 22: 6; 2. Timoteus 3: 15) I den spede barndom suger hjernen til seg informasjon med høy hastighet, raskere enn på et hvilket som helst senere tidspunkt. Det er et gunstig tidspunkt for å gi barna sitt beste.
Masaru Ibuka, grunnleggeren av Sony Corporation, skrev en bok som heter «Kindergarten Is Too Late!» (Kindergarten er for sent; kindergarten er en slags barnehage eller førskole med barn fra fire til seks år.) På omslaget stod det: «Ditt barns potensial for å lære er størst de to—tre første leveårene. Så ikke vent . . . Kindergarten er for sent!»
I et forord sier Glenn Doman, direktøren for The Institutes for the Achievement of Human Potential (instituttene for fremme av det menneskelige potensial): «Ibukas enestående og milde bok kommer ikke med revolusjonerende uttalelser av noe slag. Han gjør simpelthen framlegg om at helt små barn har i seg evnen til å lære så å si hva som helst, mens de er helt små. Han legger fram den tanke at det de lærer uten bevisste anstrengelser når de er to, tre eller fire år gamle, kan de lære senere i livet bare ved å gjøre seg store anstrengelser, eller kanskje de ikke lærer det i det hele tatt. Han mener at det som voksne har vondt for å lære, det lærer barna med letthet. Han legger fram den tanke at det som voksne lærer i sneglefart, det lærer små barn nesten med en gang. Han mener at voksne noen ganger prøver å slippe å lære, mens små barn heller vil lære enn spise.»
Den grunnen Ibuka oppgir for å si at ’kindergarten er for sent’, er at de årene da barna har lettest for å lære, da allerede er forbi. Men det er også en annen grunn. I våre dager har det moralske forfallet nådd barnehagene, og før barnet kommer dit, trenger foreldrene å innprente det moralnormer som vil kunne beskytte det mot dårlig påvirkning.
At det er behov for dette, framgår av det foreldrene til en seksåring som nettopp hadde begynt på førskolen, forteller. «Den første uken på førskolen forgrep en gutt seg på sønnen vår i løpet av det kvarteret han tok skolebussen. Dette pågikk i flere dager. Det var ikke bare en barnelek eller det at de lekte doktor, men det var unormal oppførsel som det ikke var til å ta feil av.
Mange av barna i klassen til sønnen vår går og ser tvilsomme filmer sammen med foreldrene sine. Kanskje foreldrene mener at det er tryggere å ta dem med seg enn å overlate dem til en tvilsom barnevakt. Noen av barna ser på slike filmer på kabel-TV, eller foreldrene har slike filmer hjemme.
Hvor viktig det er at vi innprenter sønnen vår moralprinsipper i de første, formende årene, fra den spede barndom av, stod helt klart for oss da det skjedde noe sjokkerende i vårt eget hjem. Sammen med noen voksne gjester var det også en fire år gammel jente på besøk. Sønnen vår, som hadde fått grundig undervisning og hadde lært at sex bare er for gifte voksne, var sammen med henne på barneværelset. Hun ville leke kjærestepar og gav ham beskjed om å legge seg ned. Da han intetanende gjorde det, la hun seg oppå ham. Han ble redd og ropte: ’Det der er bare for dem som er gift!’ Idet han rev seg løs og løp ut av rommet, ropte hun: ’Ikke si det til noen!’» — Jevnfør 1. Mosebok 39: 12.
Nedenfor nevnes noe av det som skjer både i bykjerner og i forsteder — ting som barna dine bør bli beskyttet mot fra de er helt små.
To sju år gamle gutter ble tiltalt for å ha voldtatt en seks år gammel jente på toalettet på en offentlig skole. Tre gutter på seks, sju og ni år misbrukte en seks år gammel jente seksuelt. En åtte år gammel gutt begikk homoseksuelle handlinger med en gutt som var noen år yngre. En gutt på 11 år ble tiltalt for å ha voldtatt en to år gammel jente. Noen terapeuter hevder at de som gjør seg skyldige i slikt, ble seksuelt misbrukt da de var små.
Dette ble bekreftet i tilfellet med en liten gutt. Da han var helt liten, hadde hans 20 år gamle tante gjentatte ganger oral sex med ham. Fra han var 18 til 30 måneder gammel, ble han seksuelt misbrukt på den måten. To—tre år senere antastet han flere jenter. Da han begynte på skolen, fortsatte han med dette og ble utvist fra skolen i første klasse og siden også i andre klasse.
Behovet for tidlig undervisning
Når foreldrene ikke gir skikkelig undervisning i de første, formende årene, kan det føre til at barna blir kriminelle, og at de etter hvert begår stadig alvorligere forbrytelser: hærværk, tyveri og drap. Her er noen få eksempler på dette.
Tre seksåringer ransaket huset til en lekekamerat og ramponerte så å si alle rommene. En ni år gammel vandal ble tiltalt for hærverk og tyverier, for å ha truet et annet barn med kniv og for å ha satt fyr på håret til en jente. To gutter på 11 år dyttet en ni-millimeter pistol inn i munnen på en tiåring og stjal klokken hans. En ti år gammel gutt skjøt og drepte en sju år gammel jente fordi de kranglet om et videospill. En annen ti år gammel gutt skjøt lekekameraten sin og gjemte liket under huset. En femåring dyttet en smårolling utfor en trappesjakt i femte etasje med døden til følge. En 13-åring var med på en kidnapping sammen med to andre ungdommer. De tok en sjuåring for å kreve penger av familien, men allerede før de ringte familien for å forlange løsepenger, begravde de gutten levende.
Noe annet skremmende vi kan nevne til slutt, er gjenger med tenåringer som bevæpnet med skytevåpen streifer omkring i gatene og skyter på hverandre. Kulene flyr gjennom luften, og ungdommene dreper ikke bare hverandre, men også uskyldige barn og voksne som tilfeldigvis befinner seg i skuddlinjen. De terroriserer mange strøk i store byer — i Los Angeles fylke alene er det «mer enn 100 000 medlemmer av over 800 kjente gjenger». (Seventeen, august 1991) Mange av dem kommer fra oppløste hjem. Gjengen blir familien deres. Mange havner i fengsel. Mange dør. Disse utdragene av tre brev som er skrevet fra fengselet, er typiske.
Det første: ’Jeg befinner meg i leiren [leir for ungdomskriminelle som har begått flere lovbrudd, eller som har begått alvorlige forbrytelser] på grunn av ransforsøk. Det var fire av oss. Så kom snuten. To av gutta i gjengen løp én vei, mens jeg og den andre kompisen løp en annen vei, men ikke fortere enn schæferne som kom etter oss. Når jeg slipper ut, håper jeg at jeg en dag blir noe spesielt. Å gå på skole og få gode karakterer var bestandig for vanskelig for meg. Men jeg skal si deg det, kamerat, det finnes ikke noe verre enn det å sitte inne!’
Det andre: ’Da jeg kom fra Mexico, var jeg bare åtte år. Da jeg var 12, var jeg med i en gjeng. Da jeg var 15, skal jeg si jeg var hardt ute å kjøre. Jeg pleide å skyte på folk mens jeg satt i bilen. Jeg hadde pistolen på meg bestandig. Da jeg var 16 år, ble jeg skutt og holdt på å dø. Og jeg takker Gud for at han ikke ville ha meg ennå, for jeg var ikke rede til å bli med ham. Akkurat nå har jeg kulehull i bena. Så mitt råd er: Ikke bli med i noen gjeng!!! ellers blir du mutters alene og krøpling i fengselet akkurat som meg!’
Det tredje: ’Jeg har vært et kjent gjengmedlem siden jeg var 11 år. Jeg er blitt stukket med kniv fire ganger, skutt tre ganger og sperret inne og jult opp så mange ganger at jeg har kommet ut av tellinga. Det eneste jeg har igjen, er å dø, men jeg har vært rede til det hver eneste dag siden jeg var 13, og nå er jeg 16. Nå soner jeg åtte måneder, og om et par år er jeg død, men du kan slippe hele greia hvis du ikke blir med i noen gjeng.’
Utnytt det gunstigste tidspunktet
Det er ikke dermed sagt at mangel på barneoppdragelse i de første, formende årene resulterer i at barna begår slike forferdelige forbrytelser. Men det kan føre til uheldig oppførsel, som igjen kan utvikle seg til kriminell oppførsel og føre til fengsel og død hvis den får fortsette ukontrollert.
Det er dessuten langt lettere å oppdage slike tendenser hos barna før de kommer opp i tenårene, enn når de er blitt tenåringer. Du bør begynne å oppdra dem i de første, formende årene, når du har dem mer eller mindre for deg selv, før påvirkning utenfra konkurrerer om oppmerksomheten. Hvis du ikke står barna nær mens de er helt små, vil de kanskje ikke la deg komme innpå dem når de kommer opp i tenårene. Du oppdager kanskje at deres jevnaldrende har erstattet deg. Rådet til foreldre er derfor: Forsøm ikke barna deres i disse formende årene, da det at dere gjør deres beste for dem, vil gi den beste frukt, til velsignelse for både barna og dere selv. — Jevnfør Matteus 7: 16—20.