Dere eldste, vern om det som er betrodd dere
«Gi akt på dere selv og på hele den hjord som den hellige ånd har utnevnt dere til tilsynsmenn i, for at dere skal vokte Guds menighet, som han kjøpte med blodet av sin egen Sønn.» — APOSTLENES GJERNINGER 20: 28, NW.
1. Hva er de kristne betrodd?
JEHOVA GUD har betrodd dem som tilhører hans jordiske organisasjon, noe vidunderlig; han har gitt dem noe av verdi som de må stå til regnskap for. De kristne er blant annet blitt betrodd «de sunne ord», den sannhet som kommer fram i Bibelen, og som blir delt ut av ’den tro og kloke tjener’ som «mat i rette tid». (2. Timoteus 1: 13, 14; Matteus 24: 45—47) De er også betrodd den tjeneste som er knyttet til sannheten. Sannheten må forkynnes i og utenfor menigheten. (2. Timoteus 4: 1—5) Rikets forkynnere, deriblant de eldste, som er utnevnt ved den hellige ånd, bør se på dette som er betrodd dem, som noe som er av største verdi.
2. Hva mer er de eldste betrodd, og hva sa Peter om det?
2 De kristne eldste er også betrodd noe mer — det ansvar å være hyrder for Guds hjord. Apostelen Peter skrev i den forbindelse: «Nå ber jeg de eldste blant dere, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares: Vær hyrder for den Guds hjord som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn. Dere skal ikke herske over menigheten som er betrodd dere, men være et eksempel for hjorden. Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens krans som aldri visner.» — 1. Peter 5: 1—4.
3. Hva må kristne eldste sørge for?
3 Kristne eldste må være «som et ly mot vinden og som et skjul mot styrtregn, som rennende bekker i tørt land, som skyggen av et mektig fjell på jord som tørster etter vann». (Jesaja 32: 1, 2) Det betyr at de eldste bør sørge for trygghet, fred og stabilitet for hjorden, for Guds sauelignende tjenere. Det «kreves desto mer» eller «mer enn vanlig» (NW) av de eldste, underhyrdene, for «mye er betrodd» dem. (Lukas 12: 48) Og de er virkelig betrodd noe dyrebart som de må verne om.
Hvorfor er dere betrodd dette?
4. Hvorfor trengs det så mange eldste?
4 Jehovas vitner har over 57 000 menigheter verden over, så det er nødvendig med tusenvis av åndelig kvalifiserte menn som kan ta hånd om Guds hjord. Det er mange eldste i hvert land, og det gir grunn til glede. Verden over er det gjennomsnittlig omkring 60 Rikets forkynnere i hver menighet. De eldste har derfor mye å gjøre. — 1. Korinter 15: 58.
5. På hvilket grunnlag får en mann det privilegium å tjene som en eldste?
5 Hvis du er en eldste, hvorfor fikk du da dette store privilegiet? Fordi du har gjort visse ting og har åndelige kvalifikasjoner. Du må for eksempel ha studert Guds Ord flittig. (Josva 1: 7, 8) Du må ivrig ha deltatt i felttjenesten og også ha hjulpet andre til å bli Rikets forkynnere. Du ble først «prøvd med hensyn til dugelighet» og tjente trofast som menighetstjener. Du ’traktet etter’ å bli en eldste, det vil si bestrebet deg på å bli kvalifisert til det, og forstod at det å være en tilsynsmann er «en god gjerning». (1. Timoteus 3: 1, 10, NW) ’Brødrene hadde bare godt å si’ om deg, akkuart som det ble sagt om Timoteus. (Apostlenes gjerninger 16: 2) Da du ble anbefalt som en eldste, var du sannsynligvis i slutten av 20-årene eller eldre og hadde livserfaring. Menigheten hadde fått respekt for deg som en åndelig moden bror som var omgjengelig og kunne gi virkningsfull bibelsk veiledning, og som ikke røpte ting som ble sagt i fortrolighet. — Ordspråkene 25: 9, 10.
Hvordan dere kan verne om det som er betrodd dere
6, 7. Hvilken veiledning inneholder 1. Timoteus 4: 13—15 som hjelper en mann til å verne om det som er betrodd ham som en eldste?
6 Ja, hvis du er en eldste, var det av gode grunner du ble betrodd dette kristne tilsynsembete. Og hvor privilegert har du ikke følt deg! Men hvordan kan du verne om det som er betrodd deg som en eldste?
7 Én måte du kan gjøre det på, er å være positiv og arbeidsom når du tar hånd om dine plikter. Alle vi som tilhører Jehovas organisasjon, har fått forskjellige former for ansvar der. Hold deg derfor på din plass og vær tilfreds med å ’oppføre deg som en av de mindre’. (Lukas 9: 46—48, NW; jevnfør Dommerne 7: 21.) Sett dine privilegier høyt og bli aldri ’lat i ditt arbeid’. (Ordspråkene 10: 4) Stå ikke stille, men gjør med Jehovas hjelp fremgang i alle sider av tjenesten. Følg denne veiledningen som Paulus gav Timoteus: «Ta deg av [fortsett å legge vinn på, NW] skriftlesningen, forkynnelsen og undervisningen. Forsøm ikke den nådegave som er i deg, den du fikk på grunnlag av profetiske ord, da de eldstes råd la sine hender på deg. Ta deg av alt dette, lev i det, så alle kan se at du gjør fremskritt.» — 1. Timoteus 4: 13—15.
8. Hva vil hjelpe en eldste til å gi god veiledning og si noe som er åndelig berikende, på møtene?
8 Forviss deg om at du hele tiden har en god plan for personlig studium. Som en eldste blir det med rette ventet av deg at du gir god, bibelsk veiledning. Har du lest hele Bibelen, kanskje mange ganger, og tenkt grundig over det du leste? Det utruster deg til denne ansvarsfulle oppgaven. (Ordspråkene 15: 28) Hva med de oppdragene du har på møtene? Forbered deg godt til dem og be om Jehovas hjelp, så du kan si noe som er åndelig berikende for dem som er til stede. Særlig de eldste bør ’si det som er godt, og som tjener til å bygge opp, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på’. — Efeserne 4: 29; Romerne 1: 11.
9. Hva må en eldste gjøre, ifølge 2. Timoteus 4: 2?
9 Som en eldste bør du følge Paulus’ formaning: «Forkynn Ordet, stå klar i tide og utide, overbevis, tal strengt, tal trøst! Gi ikke opp når du lærer dem!» (2. Timoteus 4: 2) Paulus var bekymret for frafall, for enkelte i menigheten ’holdt på med krangel og diskusjon’, engasjerte seg i «tåpelige diskusjoner» og ’sa imot sannheten’. (2. Timoteus 2: 14—18, 23—25; 3: 8—13; 4: 3, 4) Men Timoteus skulle ’forkynne Ordet’ både i tide og utide, enten det var gunstige eller vanskelige tider i menigheten. Det ville styrke hans medtroende, slik at de kunne motstå frafall. De eldste i vår tid må også forkynne Guds Ord eller budskap, som trenger igjennom og når hjertet og oppmuntrer en til å holde fast ved Jehovas normer. — Hebreerne 4: 12.
10. Hvorfor bør en eldste samarbeide med familien sin og andre i felttjenesten?
10 For å kunne tale med myndighet må en eldste leve etter Guds Ord. Men han verner ikke fullt ut om det som er betrodd ham, hvis han bare ’forkynner Ordet’ fra podiet i menigheten. Paulus gav også Timoteus denne formaningen: «Gjør din gjerning som evangelist.» For å kunne ’fullføre din tjeneste’ som en eldste må du forkynne Guds Ord «offentlig og fra hus til hus». (2. Timoteus 4: 5; Apostlenes gjerninger 20: 20, 21, NW) Arbeid derfor i felttjenesten sammen med familien din. Det kan bidra til at det åndelige bånd mellom deg og din kone blir styrket, og vil være til stort gagn for barna dine. Bruk også noe tid på å delta i forkynnelsesarbeidet sammen med andre i menigheten. Det styrker de åndelige bånd og broderkjærligheten. (Johannes 13: 34, 35) En eldste må selvfølgelig bestrebe seg på å ha likevekt når det gjelder å fordele verdifull tid mellom familien og menigheten. God dømmekraft vil hindre ham i å vie det ene for mye tid, så det går ut over det andre.
11. Hvorfor bør en eldste arbeide hardt for å bli flinkere til å undervise?
11 For at du som en eldste skal kunne verne om det som er betrodd deg, bør du også arbeide hardt for å forbedre din evne til å undervise. «Den som er lærer, skal ta seg av læren,» sa Paulus, «og den som rettleder, skal ta seg av dette.» (Romerne 12: 7, 8) Siden en lærer er en som underviser andre, har de rett til å vente mye av ham. Hvis en eldste skulle feile alvorlig i sin undervisning og dette forårsaker problemer for hans medtroende, vil han bli dømt av Gud for det. Ja, lærere «skal bli så mye strengere dømt». (Jakob 3: 1, 2; Matteus 12: 36, 37) De eldste må derfor studere Guds Ord nøye og anvende det i sitt liv. Det vil gi deres bibelske undervisning tyngde og vekt og føre til at den blir høyt verdsatt av deres medtroende. Den vil også beskytte menigheten mot usunn innflytelse, deriblant frafall.
Unngå fallgruver
12. Hvilken veiledning som en gang ble gitt i Vakttårnet, vil hjelpe en eldste til ikke å misbruke tungen?
12 Du kan også verne om det som er betrodd deg, ved å unngå fallgruver. Én av disse fallgruvene er at en i egenskap av lærer misbruker tungen. Jehovas organisasjon har lenge lagt vekt på at det er nødvendig å være forsiktig i den forbindelse. Den engelske utgaven av Vakttårnet for 15. mai 1897 drøftet for eksempel Jakob 3: 1—13 og sa særlig om de eldste: «Hvis de har en veltalende tunge, kan tungen være en kilde til stor velsignelse og lede store antall til Herren, sannheten og rettferdighetens vei. Hvis tungen på den annen side er besmittet med feil, kan den gjøre nesten uhørt skade — skade på troen, på moralen, på gode gjerninger. Det er virkelig sant at en som har den gave å undervise, har større ansvar i Guds og menneskers øyne. . . . En som er en kilde hvor det guddommelige Ord strømmer ut, som bringer med seg velsignelse og ny styrke, bør passe på at han ikke blir en kilde til bittert vann, falske læresetninger som ville forårsake en forbannelse, en skade — noe som vanærer Gud og fordreier Guds Ord. Når de som skal lede møtene, blir valgt ut, bør ikke kvalifikasjonen i forbindelse med tungen, som blir stilt opp her, overses. De som har en heftig tunge, bør ikke bli valgt, men de saktmodige, de moderate, som holder tungen i tømme og påpasselig bestreber seg på bare ’å tale som Guds ord’.» Hvor viktig er det ikke at de eldste bruker tungen riktig!
13. Hva må de eldste passe på når det gjelder avkobling?
13 For mye avkobling er også en fallgruve som må unngås. Avkobling bør gi en kristen fornyede krefter og bygge ham opp, ikke slite ham ut og avlede oppmerksomheten fra viktigere ting. En tilsynsmann må dessuten være «måteholden i sine vaner». (1. Timoteus 3: 2, NW) Det at du er måteholden når du kobler av, beskytter deg og familien din, og du er et godt eksempel for menigheten. Du ville neppe være et godt eksempel hvis du om og om igjen drog bort i helgene for å få avkobling, mens dine medtroende iherdig tok del i felttjenesten. Det gode budskap må forkynnes, og de eldste bør ta ledelsen i dette arbeidet som ivrige forkynnere av Riket. — Markus 13: 10; Titus 2: 14.
14. a) Hvilke bibelske eksempler viser at de eldste må være på vakt mot seksuell umoral? b) Hvilket råd bør de eldste ikke ignorere når de hjelper åndelige søstre?
14 Seksuell umoral er en annen fallgruve som må unngås. Verdens moralske forfall kan også påvirke en eldste hvis han ikke motstår fristelser som Satan bruker i sine forsøk på å bryte Guds folks ulastelighet. (Jevnfør Matteus 4: 1—11; 6: 9, 13.) Husk at profeten Bileam, som ikke lyktes i sine forsøk på å forbanne israelittene, tenkte at Jehova selv ville forbanne dem hvis de kunne forledes til å gi seg av med kjønnsdyrkelse. Bileam lærte derfor den moabittiske kongen Balak «hvordan israelittene skulle lokkes til synd, så de spiste avgudsoffer og drev hor». Klarte de å unngå den fallgruven? Nei, for 24 000 israelitter døde i en pest som Jehova sendte fordi de hadde umoralske forbindelser med moabittiske kvinner og bøyde seg for deres guder. (Åpenbaringen 2: 14; 4. Mosebok 25: 1—9) Husk også at til og med David, ’en mann etter Guds hjerte’, gikk i denne fellen og begikk seksuell umoral. (1. Samuelsbok 13: 14; 2. Samuelsbok 11: 2—4) Som en eldste bør du derfor gi akt på det råd som den ’tro og kloke forvalter’ stadig kommer med, og som går ut på at du aldri bør hjelpe en åndelig søster på tomannshånd, men ha med en annen eldste når du tar hånd om denne forpliktelsen. — Lukas 12: 42.
15. Hvordan kan familien til en eldste hjelpe ham til å unngå materialismens snare?
15 Materialisme er enda en fallgruve som de eldste må unngå. Vær fornøyd med det som er nødvendig, og vær forvisset om at Jehova vil sørge for at du får det du trenger. (Matteus 6: 25—33; Hebreerne 13: 5) Lær familien din å være nøysom, for sløseri stjeler tid og ressurser som kunne ha vært brukt til å hjelpe familien og til å delta i felttjenesten, styrke menigheten og fremme Rikets interesser. En eldste har gagn av at familiemedlemmene samarbeider i denne forbindelse, og er takknemlig for at de ikke maser om ting som de egentlig ikke trenger. «Å eie lite og frykte [Jehova] er bedre enn å ha stor rikdom og uro.» — Ordspråkene 15: 16.
«Gi akt på dere selv»
16. Hvilken veiledning gav Paulus tilsynsmennene i Efesos?
16 For at de eldste skal kunne verne om det som er betrodd dem, må de følge den veiledningen Paulus gav tilsynsmennene i Efesos. Han sa til dem: «Gi akt på dere selv og på hele den hjord som den hellige ånd har utnevnt dere til tilsynsmenn i, for at dere skal vokte Guds menighet, som han kjøpte med blodet av sin egen Sønn. Jeg vet at etter at jeg er gått bort, skal det komme glupske ulver inn blant dere som ikke kommer til å behandle hjorden med skånsomhet. Og blant dere selv skal noen menn stå fram og fare med vrang lære for å trekke disiplene med seg. Våk derfor og husk på at jeg natt og dag i tre år ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer.» — Apostlenes gjerninger 20: 28—31, vers 28, 29 fra NW.
17, 18. Hvilken veiledning som ble gitt i Vakttårnet for over 80 år siden, gjelder fortsatt for kristne eldste?
17 For over 80 år siden siterte den engelske utgaven av Vakttårnet (1. mars 1909) den ovenstående veiledningen som Paulus gav andre eldste, og kom med denne kommentaren: «De eldste overalt trenger å gi spesiell akt, for i enhver prøvelse har de mest begunstigede og de mest fremtredende de hardeste angrep og prøver. [Jakob] formaner derfor: ’Mine brødre! Ikke mange av dere bør bli lærere, for dere vet at vi skal bli så mye strengere dømt.’ Vi formaner likeledes alle de eldste som i hjertet er rene og uselviske, til ikke å ha annet enn kjærlighet til og gode ønsker for hele menneskeheten, og at de blir mer og mer fylt med den hellige ånds frukter og dyder og også gir akt på hjorden. Husk at hjorden er Herrens, og at dere har et ansvar overfor Herren likeså vel som overfor dem som tilhører hjorden. Husk at dere skal vokte over deres sjeler (interesser) som de som må avlegge regnskap overfor Den store Overhyrde. Husk at det viktigste er kjærlighet i alt; og mens dere ikke forsømmer læresetningene, bør dere gi spesiell akt på utfoldelsen av Herrens ånd blant de forskjellige lemmene på hans legeme, slik at de dermed kan ’få del i den arven de hellige får i lyset’, og etter Guds vilje ikke snubler på denne onde dag, men har gjort alt og er fullt i forening med Kristus, hans legeme, hans lemmer, offertjenere sammen med ham, hans medarvinger.»
18 Disse ordene ble rettet til åndssalvede eldste og deres medtroende i samsvar med den forståelse Jehovas organisasjon hadde den gang, og i samsvar med de forhold som rådde der. Men hvor godt passer ikke denne veiledningen også i dag! Enten kristne eldste har et himmelsk eller et jordisk håp, må de gi akt på seg selv, verne om det som er betrodd dem, og på en kjærlig måte ta hånd om Guds hjords interesser.
Det gir glede
19, 20. Hvorfor kan det sies at det medfører glede når de eldste verner om det som er betrodd dem?
19 Du vil erfare en inderlig glede og lykke når du verner om det som er betrodd deg som en kristen eldste. Det gir glede å ta hånd om en ansvarsfull oppgave på en god måte. Vær derfor varsom og arbeidsom og be om Jehovas hjelp. Vern om det som er betrodd deg som en eldste, og se fram til den tiden da du kan si det samme som mannen med skrivesakene: «Jeg har gjort som du bød meg.» — Esekiel 9: 3, 4, 11.
20 Ja, arbeid lojalt som en eldste, så det kan sies om deg slik det ble sagt om Noah: «I ett og alt gjorde han som Gud hadde pålagt ham.» (1. Mosebok 6: 22) Menigheten har gagn av en slik iherdig tjeneste på mange måter. Framfor alt er sterke og aktive menigheter hvor det tjener trofaste eldste som verner om det som er betrodd dem, noe som bringer ære til Jehova. Men det kreves noe mer for at det kan sies til deg: «Det er bra, du gode tjener.» (Lukas 19: 17) Som en eldste må du også behandle Guds hjord med skånsomhet.
Hva sier du?
◻ Hva er kristne eldste betrodd?
◻ Hvilke skritt kan en eldste ta for å verne om det han er betrodd?
◻ Hvilke fallgruver må en eldste unngå?
◻ Hvorfor gir det glede når de eldste verner om det som er betrodd dem?
[Bilde på side 10]
Kristne eldste må være som «et skjul mot styrtregn»
[Bilde på side 12]
Som en eldste bør du regelmessig ta del i felttjenesten sammen med familien din og andre
[Bilde på side 13]
Hvis du verner om det som er betrodd deg som en eldste, vil det være til gagn for menigheten på mange måter