Sett din lit til den kraft Gud gir

Viktige punkter fra 2. Timoteus

JEHOVA gir sine tjenere kraft til å utholde prøver og forfølgelse. Og Timoteus og andre kristne trengte virkelig kraft fra Gud. I år 64 e.Kr. ble Roma herjet av brann, og ryktet ville ha det til at keiser Nero stod bak den. For å beskytte seg la han skylden på de kristne, og det ser ut til at dette utløste en bølge av forfølgelse. På den tiden (omkring år 65) satt apostelen Paulus sannsynligvis igjen i fengsel i Roma. Han stod ansikt til ansikt med døden, men likevel skrev han nå sitt andre brev til Timoteus.

Gjennom sitt brev forberedte Paulus Timoteus, slik at han kunne holde stand mot de frafalne og stå fast under forfølgelse. I brevet oppmuntret Paulus ham til å fortsette å gjøre åndelige fremskritt, og han fortalte hvordan han hadde det i fengslet. Dette brevet hjelper også dem som leser det, til å sette sin lit til den kraft Gud gir.

Lid vondt og undervis med mildhet

Gud gir oss kraft så vi skal kunne utholde forfølgelse som forkynnere av det gode budskap. (1: 1—18) Paulus glemte aldri Timoteus i sine bønner, og han husket hans oppriktige tro. Gud gav ikke Timoteus «en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet». Han burde ikke skamme seg over å vitne og over å lide vondt for det gode budskaps skyld. Han ble også oppfordret til å fortsette å «holde fast ved det mønster av sunne ord» (NW) som han hadde hørt av Paulus, på samme måte som vi i dag bør holde oss nøye til den ekte kristne sannhet, selv om andre vender seg fra den.

Det Timoteus hadde lært av Paulus, skulle han overgi til trofaste mennesker (NW) som igjen ville undervise andre. (2: 1—26) Timoteus ble oppfordret til å være en god Jesu Kristi stridsmann og være trofast når han led vondt. Paulus selv led og ble holdt som fange fordi han forkynte det gode budskap. Han oppmuntret Timoteus til å gjøre sitt ytterste, så han kunne være en arbeider som ikke hadde noe å skamme seg over. Han ble også formant til å sky ugudelig og tomt snakk, og han fikk høre at en Herrens tjener må undervise andre med mildhet.

Forkynn Ordet!

Det ville være nødvendig å få kraft fra Gud hvis en uforferdet skulle kunne møte de siste dager og holde fast ved Bibelens sannhet. (3: 1—17) Blant de ugudelige ville det stå fram menn som ’stadig ville lære, men aldri lærte sannheten å kjenne’. Slike ’onde mennesker og svindlere ville gå fra vondt til verre. De fører vill og farer vill’. Timoteus derimot skulle ’holde fast på det han hadde lært’. Det bør vi også, i forvissning om at «hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning» (NW).

Timoteus skulle stå imot de frafalne og fullføre sin tjeneste. (4: 1—22) Han kunne gjøre det ved å ’forkynne Ordet’ og holde fast ved det. Dette var viktig ettersom menigheten stod overfor «vanskelige tider» (NW) fordi enkelte forkynte falsk lære. Jehovas vitner holder seg også til Guds Ord nå og forkynner det med iver i menigheten og for utenforstående, også i vanskelige situasjoner. Paulus hadde ’holdt seg til troen’ (NW), selv om enkelte hadde forlatt ham. Men ’Herren gjorde ham sterk [gav ham kraft, NW], for at han skulle fullføre forkynnelsen av budskapet’. Måtte vi også stole på den kraft Gud gir, og fortsette å forkynne det gode budskap.

[Ramme/bilde på side 31]

En god stridsmann: Paulus sa inntrengende til Timoteus: «Lid også du vondt som en god Jesu Kristi stridsmann. Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for da kan han ikke gjøre det hærføreren vil.» (2. Timoteus 2: 3, 4) En romersk fotsoldat ’led vondt’ når han bar tunge våpen, en øks, en kurv, rasjoner for tre dager og andre ting. (Josefus’ Wars of the Jews, tredje bok, kapittel 5) Han var ikke opptatt av kommersielle interesser, for det ville ikke behage hans overordnede, og alle hans utgifter ble også dekket. En kristen blir på lignende måte utsatt for prøvelser fordi han er «en god Jesu Kristi stridsmann». Selv om han utfører verdslig arbeid for å kunne oppfylle sine bibelske forpliktelser, må han ikke bli unødig opptatt med materielle ting, slik at han slutter å føre åndelig krig. (1. Tessaloniker 2: 9) Når han forkynner fra hus til hus, bruker han «Åndens sverd, som er Guds ord», og er med på å frigjøre mennesker fra religiøs villfarelse. (Efeserne 6: 11—17; Johannes 8: 31, 32) Ettersom menneskers liv står på spill, må alle kristne stridsmenn fortsette å behage Jehova Gud og Jesus Kristus på denne måten.