’Bli ikke straks brakt ut av fatning’

«[Vi ber] dere om ikke straks å bli brakt ut av fatning eller bli opphisset, verken på grunn av en inspirert uttalelse eller på grunn av et muntlig budskap eller på grunn av et brev, som om det var fra oss.» — 2. TESSALONIKER 2: 1, 2, NW.

1. Hvilke gode minner dukker opp når vi tenker tilbake på den tiden da vi lærte sannheten å kjenne?

DET dukker bestandig opp gode minner når vi tenker tilbake på den tiden da vi ble kjent med sannheten fra Guds Ord. Den var noe vakkert, den var fornuftig, og den gav oss mye. Vårt hjerte ble fylt av verdsettelse da vi lærte om Jehova og hans opphøyede egenskaper, deriblant hans store kjærlighet og hans barmhjertighet. Vi frydet oss da vi begynte å komme sammen med medtroende som viste sann kristen kjærlighet og levde etter Bibelens prinsipper.

2. Hvilke framtidsutsikter har vi som Jehovas tjenere, og hvilken åndelig situasjon befinner vi oss i?

² Hvor takknemlige var vi ikke for å få vite at Jehova snart skal fjerne smerte, sorg og til og med døden! (Åpenbaringen 21: 3, 4) Tenk på det — å få leve evig på en paradisisk jord, i lykke og med fullkommen helse! Det var nesten for godt til å være sant. Men det var sant. Det hadde støtte i Guds Ord. Det fikk oss til å gløde av begeistring! Vi følte det sikkert på samme måte som Jesu disipler gjorde da han viste seg for dem etter sin oppstandelse. De sa til hverandre: «Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» (Lukas 24: 32) Ja, da vi lærte sannheten å kjenne og innviet vårt liv til Jehova, kom vi inn i et åndelig paradis. For en velsignelse!

3. Hvordan forsøker Djevelen og andre motstandere å frarøve oss de goder vi har i Jehovas åndelige paradis?

³ Men det at vi kan få være i Jehovas åndelige paradis, er ikke noe vi bør ta for gitt. Vi kom inn i dette paradiset frivillig, og vi kan gå rett ut igjen eller bli sendt ut hvis vi gir avkall på vår tro eller med vilje bryter Jehovas rettferdige lover. Dette vil naturligvis ikke skje hvis vi holder vår «første kjærlighet» sterk og fortsetter å verdsette alle de foranstaltninger Jehova har truffet for at vi skal kunne holde oss åndelig sterke. (Åpenbaringen 2: 4) Men Djevelen og andre motstandere av den sanne tilbedelse er dyktige til å bedra. Vi må aldri glemme at de til enhver tid står klar til å få oss til å bryte vår ulastelighet så sant det lar seg gjøre. Deres propaganda tar sikte på å svekke vår tro, på å få vår kjærlighet til Gud til å kjølne og på å så tvil i vårt sinn — ja, den tar sikte på å få det åndelige paradis til ikke å se ut som noe paradis i det hele tatt.

4. Hva kan skje hvis vi lar vår tro bli svekket og lar alvorlig tvil få oppstå?

⁴ Dette kan drive oss så langt at vi nesten ikke ser skogen for bare trær. Vi kan finne det vanskelig, ja, kanskje umulig, å se det åndelige paradisets skog fordi vi ser så nøye på de ufullkomne menneskelige trærne som nå er der. Den begeistring vi hadde da vi lærte sannheten i Guds Ord å kjenne, det storslåtte håp vi fikk, den kjærlighet til Gud og våre åndelige brødre som vi framelsket, og den nidkjærhet vi hadde for Jehovas tjeneste, kan bli svekket. Hvis vi ikke da går til drastiske skritt for å snu en slik åndelig tilbakegang, kan det snart virke som om Guds kjærlige krav er tyngende. Den sunne åndelige føden fra ’den tro og kloke tjener’ kan fortone seg som noe foraktelig, og samfunnet av brødre, av kjærlige tjenere for Jehova, kan virke som en gruppe fiender. En som har kommet til dette punktet, føler kanskje bare tilfredshet, og da en syk form for tilfredshet, når han gjør helomvending og begynner å slå sine medtjenere ved å komme med bakvaskelser og halve sannheter. — Matteus 24: 45—5l.

5. Hvordan kan det en da kan komme til å miste, sammenlignes med det Adam og Eva mistet da de ble drevet ut av paradiset i Eden?

⁵ Hvis dette skulle skje med oss, kunne vi ikke bare miste de godene vi har i det åndelige paradis nå, men vi kunne også miste håpet om å få leve evig i det jordiske paradis, noe som er enda mer alvorlig. Og vi kunne gå glipp av dette av samme grunn som Adam og Eva ble drevet ut av paradiset i Eden. De hadde alt de trengte for å være fullstendig lykkelige, og de kunne ha levd evig. Men uavhengighet — i virkeligheten en annen lære — var viktigere for dem enn lydighet mot Jehova og de velsignelser de fikk i Eden. Eva ble bedratt. Adam ble ikke bedratt, men også han syndet, fordi han lot seg lede av omstendighetene, blant annet av sin kones sterke innflytelse. De ble derfor drevet ut av paradiset og måtte friste en bedrøvelig tilværelse helt til de døde. De mistet muligheten til selv å oppnå evig liv, og de førte synd og død videre i arv til sine etterkommere. (1. Mosebok 3: 1—7, 14—19; 1. Timoteus 2: 14; Romerne 5: 12) For en forferdelig pris å måtte betale for sin såkalte uavhengighet!

6. a) Hva var Paulus bekymret for når det gjaldt noen i menigheten i Korint? b) Hvordan kom den samme bekymringen til uttrykk i det han skrev til menigheten i Tessalonika?

⁶ Apostelen Paulus gav uttrykk for denne bekymringen: «Jeg er redd at slik slangen narret Eva med sin list, skal også deres tanker bli ført på avveier, bort fra den oppriktige og rene hengivenhet til Kristus.» (2. Korinter 11: 3) Paulus fant det nødvendig å skrive om noen feilaktige læresetninger som var i omløp på hans tid. I sitt andre brev til menigheten i Tessalonika skrev han: «[Vi ber] dere om ikke straks å bli brakt ut av fatning eller bli opphisset, verken på grunn av en inspirert uttalelse eller på grunn av et muntlig budskap eller på grunn av et brev, som om det var fra oss, om at Jehovas dag er her. La ingen forføre dere på noen måte.» — 2. Tessaloniker 2: 1—3, NW.

Ha ikke noe å gjøre med frafalne

7. a) Hvilke spørsmål oppstår hvis vi skulle få litteratur fra frafalne i posten? b) Hvorfor er det farlig å være selvsikker i denne forbindelse?

⁷ Hva vil du så gjøre hvis du blir stilt overfor frafalnes lære, listige resonnementer som går ut på at det du tror som et av Jehovas vitner, ikke er sannheten? Hva vil du for eksempel gjøre hvis du får et brev eller noe litteratur i posten, åpner dette og med en gang ser at det kommer fra en frafallen? Vil nysgjerrigheten få deg til å lese det, bare for å se hva han har å si? Du resonnerer kanskje som så: «Det vil ikke påvirke meg; jeg er for sterk i sannheten til det. Og dessuten, hvis vi har sannheten, har vi ikke noe å frykte. Sannheten vil bestå prøven.» Noen som har hatt en slik tankegang, har næret sitt sinn med frafalnes resonnement og er blitt offer for alvorlig usikkerhet og tvil. (Jevnfør Jakob 1: 5—8.) Husk advarselen i 1. Korinter 10: 12: «Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller!»

8. Hva slags hjelp trenger enkelte som er blitt overmannet av tvil?

⁸ På grunn av kjærlig hjelp fra omsorgsfulle brødre er noen som har begynt å tvile på grunn av påvirkning fra frafalne, blitt åndelig friske igjen etter en periode med åndelige smerter og sår. Men disse smertene kunne ha vært unngått. I Ordspråkene 11: 9 leser vi: «Den gudløse [den som er en frafallen, NW] skader sin neste med munnen, de rettferdige redder seg ved sin innsikt.» Judas sa til sine medkristne: «Fortsett også å vise barmhjertighet mot noen som tviler; frels dem ved å rive dem ut av ilden.» (Judas 22, 23, NW) Paulus rådet tilsynsmannen Timoteus til «med mildhet [å] vise til rette dem som sier imot. For kanskje vil Gud en gang gi dem omvendelse, så de lærer sannheten å kjenne. Da kan de våkne av rusen og komme seg ut av snaren som djevelen har fanget dem i, så de må gjøre hans vilje». — 2. Timoteus 2: 25, 26.

9. Hva blir det tragiske utfallet for dem som forlater den sanne tilbedelse?

⁹ Andre har derimot forsvunnet ut i et fullstendig mørke. Det er tragisk å se at noen av disse til og med har gått tilbake til kristenhetens feilaktige læresetninger. Apostelen Peter skrev om det tragiske utfallet det fikk for noen som hadde vandret i sannheten, men som så hadde vendt seg fra den. Han sa: «Når noen har lært å kjenne vår Herre og frelser Jesus Kristus og er kommet fri fra det urene i verden, og de så igjen fanges av dette og ligger under for det, står det verre til med dem enn før.» Peter sier at de ligner hunden som vender tilbake til sitt eget spy, og den vaskede grisen som igjen velter seg i sølen. — 2. Peter 2: 20—22.

10. a) Hva sier Jehova om det å lytte til frafalne? b) Hva gjør vi i virkeligheten hvis vi leser frafalnes litteratur?

¹⁰ Når noen sier til oss: «Ikke les dette» eller «Ikke hør på det», føler vi oss kanskje fristet til å ignorere hans råd. Men husk at det i dette tilfellet er Jehova som sier dette til oss i sitt Ord. Og hva sier han om hvordan vi skal forholde oss til frafalne? «Hold dere unna dem» (Romerne 16: 17, 18), ’dere skal ikke omgås dem’ (1. Korinter 5: 11) og «ta ikke imot [dem] i deres hjem, og hils ikke på [dem]» (2. Johannes 9, 10). Dette er manende ord, klar veiledning. Sett at vi av nysgjerrighet leste litteratur som var utgitt av en som var kjent som en frafallen. Ville ikke det være det samme som å invitere en fiende av den sanne tilbedelse inn i vårt hjem, slik at han kunne sitte sammen med oss og fortelle om sine uriktige ideer?

11, 12. a) Hvilken illustrasjon hjelper oss til å forstå at vi ikke godt kan lese frafalnes litteratur? b) Hvordan kan dette anvendes på Jehovas omsorg for sitt folk?

¹¹ La oss illustrere dette på denne måten: Sett at du hadde en sønn i tenårene som fikk noen pornografiske blad i posten. Hva ville du ha gjort? Hvis han hadde lyst til å lese dem av nysgjerrighet, ville du da ha sagt: «Bare les dem. Du tar ikke skade av det. Helt fra du var liten, har vi lært deg at umoral er galt. Dessuten trenger du å vite hva som foregår i verden, for å se at den er virkelig ond»? Ville du ha resonnert slik? Absolutt ikke! Du ville sikkert ha vist ham farene ved å lese pornografisk litteratur og forlangt at disse bladene ble ødelagt. Hvorfor? Jo, hvis en person nærer sitt sinn med de fordervede tankene som finnes i slik litteratur, vil det påvirke hans sinn og hjerte, uansett hvor sterk han måtte være i sannheten. Et vedvarende urett ønske som er plantet dypt i ens hjerte, kan til slutt skape et fordervet seksuelt begjær. Hva blir resultatet av det? Jakob sier at når et urett begjær blir svangert, føder det synd, og synden fører til død. (Jakob 1: 15) Så hvorfor starte denne kjedereaksjonen?

¹² Hvis vi ville handle så bestemt for å beskytte barna våre mot å bli påvirket av pornografi, burde vi ikke da vente at vår kjærlige, himmelske Far på lignende måte ville advare oss og beskytte oss mot åndelig utukt, frafall innbefattet? Han sier: Hold dere unna det!

13. Hva kan vi gjøre hvis vi i felttjenesten blir møtt med spørsmål som er basert på noe frafalne har sagt eller skrevet?

¹³ Men sett at vi forkynner det gode budskap og folk så kommer med lignende spørsmål og innvendinger som det motstandere gjør? Hvis vedkommende ikke er oppriktig og bare er interessert i å diskutere, er det vanligvis best å avslutte samtalen og gå videre til neste dør. Men hva kan vi gjøre hvis noen i all oppriktighet stiller spørsmål som gjelder noen frafalnes påstander? Vi kan først spørre om hva som er grunnen til at han lurer på dette. Det er kanskje bare ett eller to punkter. Da kan vi holde oss til disse og svare ut fra Bibelen, ut fra Selskapets publikasjoner og ut fra det vi vet er sant om dette emnet. Vi behøver ikke å tro at vi må lese en bok eller brosjyre som er fylt med bakvaskelser og halve sannheter, for å kunne gjendrive motstanderes falske påstander og læresetninger.

Tillit til Jehova

14. Hvordan har vår himmelske Far kjærlig omsorg for oss, og hvorfor kan vi stole helt og fullt på ham?

¹⁴ Når vi går framover, styrker vår tro og holder oss travelt opptatt i tjenesten for Riket, kan vi stole helt og fullt på Jehova. Vi vet at han som vår kjærlige, himmelske Far vil vårt beste. Gud underviser oss og advarer oss. Han gjør det gjennom sitt Ord og ved hjelp av tydelig veiledning som hans synlige organisasjon gir. Hvis vi bad en kjærlig far om å få brød og fisk, ville han ikke gi oss en stein eller en orm. Gud vil heller ikke narre eller bedra oss. (Matteus 7: 7—11) Men Gud vil ikke avskjerme oss fullstendig fra fristelser eller bedragerske løgner og djevelsk propaganda. Han sier om seg selv: «Jeg er [Jehova], din Gud. Jeg lærer deg det som gagner, og fører deg på den vei du skal gå.» (Jesaja 48: 17) Ja, Jehova ’lærer oss det som gagner’. Han befaler oss å holde oss unna frafalne og deres lære, og dette er til beskyttelse for oss. Det er nemlig vårt liv det står om.

15. Hvordan advarte apostelen Paulus mot noen som ville forsøke å trekke disiplene med seg?

¹⁵ Apostelen Paulus gav sine kristne medeldste denne advarselen: «Blant dere selv skal noen menn stå fram og fare med vrang lære for å trekke disiplene med seg.» (Apostlenes gjerninger 20: 30) Hvis vi stadig hører på snedige argumenter og besnærende resonnementer, kan «vrang lære» til slutt lyde som om den er rett. Jo lenger Eva så på den forbudte frukt og hørte på Djevelens forvrengte resonnement, jo mer overbevist ble hun om at han hadde rett. Paulus advarte: «Pass på at ingen får fanget dere med visdomslære og tomt bedrag som hviler på menneskers tradisjoner og stammer fra grunnkreftene i verden, ikke fra Kristus.» (Kolosserne 2: 8) Apostelen sa også om slike: «Med fine ord og talemåter fører de godtroende folk på avveier.» (Romerne 16: 17, 18; jevnfør 2. Korinter 11: 13—15.) Det at noen få trekker seg tilbake på grunn av den slags propaganda, betyr naturligvis ikke at vi behøver å følge dem. Ikke desto mindre må vi stadig være årvåkne.

16. Hvilke bibelske advarsler vil hjelpe oss til å motstå Satans forsøk på å bedra oss og lede oss bort fra den sanne tilbedelse dersom vi gir akt på dem?

¹⁶ Djevelens taktikk har ikke forandret seg siden den gangen i Eden. Han bruker spissfindige spørsmål og appellerer til selviskheten. Peter skrev: «Det . . . kommer til å være falske lærere blant dere. De vil i stillhet innføre ødeleggende sekter . . . De vil også med begjærlighet utnytte dere med falske ord.» (2. Peter 2: 1—3, NW) Noe som er falskt, er laget slik at det skal se eller høres ekte ut. I 2. Timoteus 2: 14—19 la Paulus vekt på at det var nødvendig å bruke Jehovas Ord for å bringe orden i tingene, men samtidig viste han at vi må sky de frafalne. Han påpekte at deres ’tomme snakk krenker det hellige’ (NW), og at «deres ord vil spre seg som koldbrann».

17, 18. a) På hvilken måte er frafalnes lære som koldbrann? b) Hvordan advarer apostelen Peter mot dem som forsøker å få oss til å ta avstand fra den sanne tilbedelse? c) Hvilke spørsmål blir besvart i den neste artikkelen?

¹⁷ Dette er virkelig en god sammenligning. Den tankegang som kjennetegner frafalne, sprer seg raskt, i likhet med koldbrann, og den fører til døden — en åndelig død. Og ettersom menighetens medlemmer er som ett legeme, er det fare for at også andre kan bli smittet. Menigheten vil naturligvis prøve å hjelpe en som sprer frafalnes lære, til å bli åndelig frisk igjen ved å benytte Guds Ord på en kjærlig, men fast måte. Hvis dette ikke lar seg gjøre, kan det være at en er nødt til å «amputere» eller utstøte dette lemmet for å beskytte de andre lemmene på legemet. (Jevnfør Titus 1: 10, 11.) Bli ikke smittet av dødbringende, åndelig koldbrann! Hold deg sunn og frisk åndelig sett ved å unngå å bli besmittet av frafalnes tankegang. Følg den sunne veiledningen i 2. Peter 3: 17, 18: «Nå vet dere dette på forhånd, mine kjære. Vær derfor på vakt, så dere ikke faller ut av deres faste stand. La dere ikke rive med og bli ført vill av mennesker uten noe holdepunkt. Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus.»

¹⁸ Men hvordan kan vi beskytte oss mot frafall? Hvordan kan vi hindre vårt hjerte i å være mottagelig for den tankegang som kjennetegner frafalne? Disse spørsmålene blir behandlet i den neste artikkelen.

Husker du?

◻ Hvordan kan vi miste de goder vi nå har i Jehovas åndelige paradis?

◻ Hvordan kan det å lese frafalnes publikasjoner sammenlignes med det å lese pornografisk litteratur?

◻ Hva kan vi gjøre hvis vi blir spurt om noe som frafalne har sagt?

◻ I hvilken forstand er de frafalnes lære som koldbrann?

[Bilde på side 12]

Er du klok og ødelegger alt stoff som kommer fra frafalne?