Dødehavsrullene — en enestående skatt

VED foten av Wadi Qumran, nordvest for Dødehavet, ligger det noen gamle ruiner. Lenge trodde man at det var ruinene av en romersk festning, så arkeologene hadde ikke viet dem særlig interesse. Men funnet av Jesaja-rullen i 1947 førte til at man tok opp stedet til ny vurdering.

Forskerne konstaterte snart at bygningene tilhørte en religiøs gruppe blant jødene. Den første antagelsen gikk ut på at disse menneskene hadde gjemt skriftrullene i hulene blant klippene i nærheten. Men det ser ut til at senere oppdagelser reiser tvil om dette.

Et enestående funn

Beduinene var klar over at de håndskriftene de allerede hadde funnet, var verdifulle. De satte derfor i gang en ny leteaksjon i 1952, da en gammel mann fortalte at han i sine yngre år hadde løpt etter en såret rapphøne til den forsvant inn i et hull i klippene, hvor han fant noe keramikk og en gammel oljelampe.

Den gamle mannen kunne fortsatt finne huleåpningen blant de dype kløftene og stupbratte klippene. Det viste seg at det var en hule laget av mennesker. Den er nå kjent som hule nr. 4. Omkring en meter under det da eksisterende gulvnivået fant beduinene stykker av håndskrifter. Ingen av stykkene var blitt oppbevart i krukker, så de fleste av dem var nesten oppsmuldret, var blitt svarte og var svært sprø. Med tiden ble det funnet omkring 40 000 fragmenter. De representerte nærmere 400 håndskrifter. Alle bøkene i de hebraiske skrifter, bortsett fra Esters bok, var representert blant de 100 bibelhåndskriftene. Mye av det materialet som ble funnet i hule nr. 4, er ennå ikke blitt offentliggjort.

Et av de mer betydningsfulle håndskriftene var et håndskrift til Samuelsbøkene, som var skrevet av på én rull. Den hebraiske teksten, som var bevart i 47 spalter av trolig 57 spalter, ligner svært på den som ble brukt av dem som oversatte den greske oversettelsen Septuaginta. Det finnes også greske fragmenter av Septuaginta fra 3. Mosebok og 4. Mosebok som skriver seg fra det første århundre før Kristus. Håndskriftet til 3. Mosebok bruker IAO for de hebraiske bokstavene יהוה, Guds navn, istedenfor det greske ordet Kyʹri·os, «Herre».a

I et fragment av 5. Mosebok innbefatter den hebraiske teksten den delen fra kapittel 32, vers 43, som er å finne i Septuaginta, og som er sitert i Hebreerne 1: 6 (NW): «Og la alle Guds engler bøye seg ærbødig for ham.» Denne linjen, som man for første gang har funnet i et hebraisk håndskrift, åpenbarer en tekst som øyensynlig ligger til grunn for den greske oversettelsen. Forskerne har derved fått ny innsikt i teksten til Septuaginta, som så ofte blir sitert i de kristne greske skrifter.

En rull med 2. Mosebok er blitt datert til den tredje fjerdedelen av det tredje århundre før Kristus, en rull med Samuelsbøkene til slutten av det samme århundre og en rull med Jeremias bok til mellom år 225 og år 175 f.Kr. Det er blitt funnet såpass mye materiale fra det tredje til det første århundre før Kristus at man kan spore forandringer når det gjelder skrivemåte og de enkelte bokstaver i det hebraiske og det arameiske alfabet, noe som er av stor verdi når man skal datere håndskrifter.

Overraskelsen i hule nr. 11

Til slutt var hele området rundt Qumran blitt grundig undersøkt, både av lokale beduiner og av arkeologer. Men en dag i 1956 la noen beduiner merke til noen flaggermus som kom fra noen sprekker i klippene nord for hule nr. 1. De klatret opp og fant en annen hule, men inngangen til den var blokkert. To tonn med stein som var falt ned, måtte fjernes før det gikk an å gå inn. Funnene innenfor var forbløffende — to hele håndskrifter og fem store deler av andre håndskrifter.

Det mest betydningsfulle funnet var en vakker rull med Salmene. Tykkelsen på læret tyder på at det trolig er kalveskinn og ikke geiteskinn. De forskjellige bladene og fragmentene utgjør til sammen omkring fire meter. Selv om den øverste delen av denne rullen er godt bevart, er den nederste kanten betraktelig skadet. Rullen skriver seg fra første halvdel av det første århundre etter Kristus og inneholder deler av 41 salmer. Tetragrammet er skrevet 105 ganger med gammelhebraiske bokstaver, slik at det skiller seg ut fra den øvrige teksten, som er skrevet med den hebraiske kvadratskriften.

Et annet håndskrift, til 3. Mosebok, er helt og holdent skrevet med gammel hebraisk skrift, men hvorfor det er det, er det ennå ikke gitt noen god forklaring på. Det er det lengste dokumentet vi har med denne skrifttypen, som var i bruk da jødene kom i fangenskap i Babylon i slutten av det sjuende århundre før Kristus.

En avskrift av targum, en arameisk parafrase, som inneholder Jobs bok, kom også for dagen. Den er blant de tidligste targumer som ble skrevet ned. En rekke kommentarer til andre bibelske bøker ble også funnet i forskjellige huler. Hvordan gikk det til at disse skriftrullene ble så godt gjemt i disse hulene?

Som nevnt kan det være at noen av dem ble gjemt av dem som holdt til i Qumran. Men ut fra det materialet som foreligger, ser det ut til at det er ganske trolig at mange ble lagt der av jøder som flyktet for romerne da romerne rykket fram mot Judea i år 68 e.Kr., før Jerusalem ble endelig ødelagt to år senere. Ødemarken i Judea var en trygg, naturlig havn for de verdifulle håndskriftene. Det gjaldt ikke bare hulene nær Qumran, men også hulene flere kilometer lenger nord, rundt Jeriko, og i sør, i nærheten av Masada. Så takknemlige vi er for at de er blitt bevart! De bekrefter at Jehovas inspirerte Ord er uforanderlig. Ja, «ordet fra vår Gud står fast for evig». — Jesaja 40: 8.

[Fotnote]

[Ramme på side 13]

KOMMER DET MER SNART?

Selv om Dødehavsrullene ble funnet for flere tiår siden, er en stor del av fragmentene ikke offentliggjort. The New York Times for 23. desember 1990 kritiserte denne situasjonen og sa: «Til og med fotografiene er i hendene på en eksklusiv gruppe forskere som ikke vil ha sine kolleger innpå seg, og som nekter å offentliggjøre mye av det materialet de er i besittelse av». Men avisen meldte at det nylig er foretatt en personalforandring i denne redaksjonelle gruppen, noe som kan være et skritt i retning av at «det klikkeforhold som omgir skriftrullene», blir brutt, og at «verden får vite mer om en helt usedvanlig æra i historien».

[Bilderettigheter på side 12]

Pictorial Archive (Near Eastern History) Est.