Kan du «skjelne mellom rett og urett»?

«Fortsett å forvisse dere om hva som er antagelig for Herren.» — EFESERNE 5: 10.

1. På hvilken måte kan livet i vår tid være forvirrende, og hvorfor?

«JEG vet godt, Jehova, at menneskets vei ikke står til ham selv. Det står ikke til en mann som vandrer, å styre sine skritt.» (Jeremia 10: 23) Disse kloke ordene av Jeremia passer særdeles godt på dagens mennesker. Hvorfor det? Fordi vi lever i ’kritiske tider, som er vanskelige å mestre,’ slik det er forutsagt i Bibelen. (2. Timoteus 3: 1) Vi blir daglig stilt overfor forvirrende situasjoner som krever at vi treffer avgjørelser. Både store og små avgjørelser kan ha dyptgående virkning på vårt fysiske, følelsesmessige og åndelige velvære.

2. Hvilke valg blir kanskje betraktet som bagatellmessige, men hvordan ser innviede kristne på slike valg?

² Mange av de valg vi treffer i dagliglivet, kan betraktes som rutinemessige eller bagatellmessige. Hver dag må vi for eksempel velge hva vi skal ha på oss, hva vi skal spise, hvem vi skal være sammen med, og så videre. Slike valg treffer vi nærmest automatisk, uten å tenke noe særlig over dem. Men er de egentlig bagatellmessige? Som innviede kristne bør det ligge oss sterkt på sinne at de valg vi treffer når det gjelder antrekk og utseende, mat og drikke, tale og oppførsel, alltid viser at vi er tjenere for Den Høyeste, Jehova Gud. Vi bør huske apostelen Paulus’ ord: «Enten dere spiser eller drikker eller gjør noe annet, gjør alt til Guds ære.» — 1. Korinter 10: 31; Kolosserne 4: 6; 1. Timoteus 2: 9, 10.

3. Hvilke valg er av svært alvorlig betydning?

³ Det finnes også valg som er av alvorligere betydning. Hvis en for eksempel bestemmer seg for å gifte seg eller for å forbli enslig, er dette en avgjørelse som har stor og varig innvirkning på ens liv. Det å velge en passende ektefelle, en passende livsledsager, er så visst ingen liten beslutning.a (Ordspråkene 18: 22) I tillegg kommer vårt valg av venner, omgangskrets, utdannelse, arbeid, underholdning og avkobling, som alt sammen er av stor, kanskje avgjørende betydning for vår åndelighet og dermed for vår evige velferd. — Romerne 13: 13, 14; Efeserne 5: 3, 4.

4. a) Hvilken evne er høyst ønskverdig? b) Hvilke spørsmål må tas i betraktning?

⁴ Stilt overfor alle disse valgene er det avgjort ønskelig at vi har evnen til å skille mellom rett og galt, eller mellom det som ser ut til å være rett, og det som virkelig er rett. «Det finnes en vei som er rettskaffen i en manns øyne, men siden er enden på den dødens veier,» advarer Bibelen. (Ordspråkene 14: 12) Vi kan derfor spørre: Hvordan kan vi utvikle evnen til å skille mellom rett og galt? Hvor kan vi vende oss for å finne den nødvendige veiledning når vi skal treffe avgjørelser? Hvordan har andre mennesker, i fortiden og i nåtiden, truffet avgjørelser, og hva er resultatet blitt?

Verdens ’filosofi og tomme bedrag’

5. Hva slags verden levde de første kristne i?

⁵ De kristne i det første århundre levde i en verden hvor gresk-romerske verdier og idealer var framherskende. Den romerske livsstilen bød på bekvemmeligheter og luksus, som mange traktet etter. Samtidig var de intellektuelle svært opptatt ikke bare av filosofiene til Platon og Aristoteles, men også av de nyere filosofiske skolene, deriblant den epikureiske og den stoiske. Da apostelen Paulus kom til Aten på sin andre misjonsreise, ble han utfordret av epikureiske og stoiske filosofer som mente at de var «denne pratmakeren», Paulus, overlegen. — Apostlenes gjerninger 17: 18.

6. a) Hva virket fristende på noen av de første kristne? b) Hvilken advarsel kom Paulus med?

⁶ Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor noen blant de første kristne ble tiltrukket av den selvbevisste væremåten og materialistiske livsstilen til dem de var omgitt av. (2. Timoteus 4: 10) De som var etablerte medlemmer av samfunnet, så ut til å ha mange fordeler, og de valgene de traff, var tilsynelatende fornuftige. Det virket som om verden hadde noe verdifullt å tilby som den kristne levemåten ikke hadde. Men apostelen Paulus advarte: «Det vil kanskje være noen som vil føre dere bort som sitt bytte ved den filosofi og det tomme bedrag som er i samsvar med menneskers tradisjon, i samsvar med verdens elementære ting og ikke i samsvar med Kristus.» (Kolosserne 2: 8) Hvorfor sa Paulus det?

7. Hvilken verdi har verdens visdom egentlig?

⁷ Paulus kom med denne advarselen fordi han var klar over at de som følte seg tiltrukket av verden, hadde en farlig tankegang. Vi bør spesielt legge merke til at han brukte uttrykket ’filosofi og tomt bedrag’. Ordet «filosofi» betyr egentlig «kjærlighet til visdom, streben etter erkjennelse». En slik kjærlighet og streben kan i seg selv være gagnlig. Bibelen, særlig Ordspråksboken, oppfordrer oss til å strebe etter den rette form for kunnskap og visdom. (Ordspråkene 1: 1—7; 3: 13—18) Men i den sammenheng hvor Paulus nevnte filosofi, brukte han uttrykket ’tomt bedrag’. Med andre ord: Paulus betraktet den visdom som verden hadde å tilby, som tom og bedragersk. Akkurat som en oppblåst ballong så den ut til å være solid, men var uten innhold. Det ville altså være fåfengt, ja katastrofalt, å basere sin avgjørelse av hva som er rett, og hva som er galt, på noe så innholdsløst som verdens ’filosofi og tomme bedrag’.

De som sier at «godt er ondt og ondt er godt»

8. a) Hvem vender folk seg til for å få råd? b) Hva slags råd og veiledning er det som blir gitt?

⁸ Verden er ikke så mye annerledes i dag. På nesten ethvert område av livet finnes det massevis av eksperter. Ekteskapsrådgivere, familierådgivere, spaltister, astrologer, spiritistiske medier, selvbestaltede terapeuter og andre er parat til å gi råd — mot betaling. Men hva slags råd og veiledning er det som blir gitt? Ofte blir Bibelens moralnormer satt til side til fordel for den såkalt nye moral. Et eksempel på dette er en lederartikkel i en avis i Canada hvor regjeringens nei til innføring av registrert partnerskap (samliv mellom to personer av samme kjønn i lovmessige former) blir kommentert slik: «I år 2000 er det absurd å nekte et par som lever sammen i kjærlighet og trofasthet, å få oppfylt sitt høyeste ønske fordi de tilfeldigvis er av samme kjønn.» (The Globe and Mail) Dagens mennesker ønsker å være tolerante, ikke fordømmende. Alt blir betraktet som relativt; i manges øyne finnes det ikke lenger noen absolutte sannheter når det gjelder rett og galt. — Salme 10: 3, 4.

9. Hva gjør mange av dem som samfunnet anser som respektable?

⁹ Noen har de sosialt og økonomisk vellykkede — de rike og berømte — som forbilder når de treffer avgjørelser. De rike og berømte blir ansett som respektable i dagens samfunn, men ofte er slike dyder som ærlighet og sannferdighet noe de bare snakker om. I sin streben etter makt og økonomisk vinning har mange ingen kvaler med hensyn til å ignorere regler og retningslinjer og bryte moralprinsipper. For å oppnå berømmelse og popularitet kaster noen vrak på etablerte verdinormer til fordel for en oppførsel som er merkelig og sjokkerende. Resultatet er et normløst samfunn, hvor kommersielle interesser gjør seg sterkt gjeldende, og hvor mottoet er: «Alt går an.» Er det rart at folk er forvirret og rådville med hensyn til hva som er rett og galt? — Lukas 6: 39.

10. Hvordan har Jesajas ord om godt og ondt vist seg å være sanne?

¹⁰ De tragiske konsekvensene av ukloke avgjørelser som er truffet på bakgrunn av mangelfull eller feilaktig veiledning, ser vi på mange hold — oppløste ekteskap og familier, misbruk av narkotika og alkohol, voldelige ungdomsgjenger, løse seksuelle forbindelser og seksuelt overførte sykdommer, for bare å nevne noen få. Men kan vi egentlig vente at det skal være annerledes når folk frigjør seg fra alle normer eller rammer for hva som er rett og galt? (Romerne 1: 28—32) Det er akkurat som profeten Jesaja sa: «Ve dem som sier at godt er ondt og ondt er godt, som setter mørke i stedet for lys og lys i stedet for mørke, som setter bittert i stedet for søtt og søtt i stedet for bittert! Ve dem som er vise i sine egne øyne og kloke framfor sine egne ansikter!» — Jesaja 5: 20, 21.

11. Hvorfor er det uklokt å stole på seg selv når en skal avgjøre hva som er rett, og hva som er galt?

¹¹ I fortiden krevde Gud de jødene som ble «vise i sine egne øyne», til regnskap, og dette understreker hvor viktig det er at en ikke stoler på seg selv når en skal avgjøre hva som er rett, og hva som er galt. Mange mennesker i vår tid mener at en ganske enkelt bør «følge sitt hjerte» eller «gjøre det en føler er rett». Er dette fornuftig? Ikke ifølge Bibelen, som sier rett ut: «Hjertet er mer forrædersk enn noe annet, og desperat. Hvem kan kjenne det?» (Jeremia 17: 9) Ville du stole på den veiledningen du fikk av en forrædersk og desperat person, når du skal treffe avgjørelser? Neppe. Du ville sannsynligvis gjøre det stikk motsatte av det en slik person rådde deg til. Bibelen gir oss denne påminnelsen: «Den som setter sin lit til sitt eget hjerte, er uforstandig, men den som vandrer i visdom, han skal unnslippe.» — Ordspråkene 3: 5—7; 28: 26.

Lær hva som er antagelig i Guds øyne

12. Hvorfor trenger vi å ’prøve for oss selv hva som er Guds vilje’?

¹² Siden vi verken bør stole på verdens visdom eller på oss selv når det gjelder rett og galt, hva bør vi da gjøre? Vi bør merke oss denne klare og utvetydige veiledningen fra apostelen Paulus: «La dere ikke lenger forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved å fornye deres sinn, så dere kan prøve for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullkomne vilje.» (Romerne 12: 2) Hvorfor trenger vi å ’prøve for oss selv hva som er Guds vilje’? I Bibelen har Jehova oppgitt denne enkle, men vektige grunnen: «Som himlene er høyere enn jorden, slik er mine veier høyere enn deres veier og mine tanker høyere enn deres tanker.» (Jesaja 55: 9) Vi bør ikke stole på vår egen dømmekraft eller vår følelse av hva som er rett; nei, vi får denne formaningen: «Fortsett å forvisse dere om hva som er antagelig for Herren.» — Efeserne 5: 10.

13. Hvordan viser Jesu ord ifølge Johannes 17: 3 hvor viktig det er å vite hva som er antagelig for Gud?

¹³ Jesus Kristus viste hvor viktig det er å gjøre dette, da han sa: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Uttrykket «tilegner seg kunnskap om» har en langt dypere betydning enn «kjenner». Ifølge et oppslagsverk «innebærer det et forhold mellom den personen som kjenner, og det som er kjent; i denne sammenhengen er det som er kjent, av verdi eller betydning for den som kjenner det, og derfor er forholdet verdifullt og betydningsfullt». (Vine’s Expository Dictionary) Å ha et nært forhold til en person innebærer mye mer enn bare å vite hvem denne personen er, eller hva han heter. Det innebærer også å vite hva han liker og ikke liker, å vite hvilke verdinormer han har, og å vise respekt for dem. — 1. Johannes 2: 3; 4: 8.

La oss oppøve våre oppfatningsevner

14. Hva var ifølge Paulus den vesentligste forskjellen mellom åndelige spedbarn og modne mennesker?

¹⁴ Hvordan kan vi så tilegne oss evnen til å skille mellom rett og galt? Svaret finner vi i følgende ord som Paulus skrev til de kristne hebreerne i det første århundre: «Enhver som tar til seg melk, er ukjent med rettferdsordet, for han er et spedbarn. Men fast føde er for modne mennesker, for dem som ved bruk har fått sine oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett.» Paulus hadde brukt uttrykket «melk» om «de elementære ting i Guds hellige utsagn», og som en motsetning nevnte han her «fast føde», som er for «modne mennesker», som «har fått sine oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett». — Hebreerne 5: 12—14.

15. Hvorfor er det nødvendig å gå aktivt inn for å tilegne seg nøyaktig kunnskap om Gud?

¹⁵ Dette betyr at vi framfor alt må gå aktivt inn for å tilegne oss nøyaktig forståelse av Guds normer, som vi finner i hans Ord, Bibelen. Vi er ikke på utkikk etter en liste over regler for hva vi kan eller ikke kan gjøre. Bibelen utgjør ikke en slik samling av regler. Nei, som apostelen Paulus forklarte: «Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig til undervisning, til irettesettelse, til å bringe ting i rette skikk, til opptuktelse i rettferdighet, for at gudsmennesket kan være fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning.» (2. Timoteus 3: 16, 17) For å få gagn av slik undervisning, irettesettelse og tukt må vi virkelig bruke vårt sinn og vår tenkeevne. Dette krever anstrengelser, men resultatet — det at vi blir «fullt dugelig, fullstendig utrustet til all god gjerning» — er anstrengelsene vel verdt. — Ordspråkene 2: 3—6.

16. Hva vil det si å ha fått sine oppfatningsevner oppøvd?

¹⁶ Som Paulus pekte på, har modne mennesker «fått sine oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett». Her kommer vi til sakens kjerne. Passasjen «har fått sine oppfatningsevner oppøvd» betyr bokstavelig «sanseorganene er blitt trent (i likhet med en gymnast)». (The Kingdom Interlinear Translation) En gymnast, for eksempel en turner, som har trening i å bruke et bestemt apparat, for eksempel ringer eller bom, kan på brøkdelen av et sekund utføre bevegelser som synes å oppheve gravitasjonskraften eller andre naturlover. Han har til enhver tid full kontroll over sine lemmer, og han forstår nærmest instinktivt hvilke bevegelser han må gjøre for å kunne fullføre øvelsen på en vellykket måte. Alt dette er resultatet av iherdig og vedvarende trening.

17. I hvilken forstand bør vi være som gymnaster?

¹⁷ Turneren må holde seg i trening, og i åndelig forstand må vi gjøre det samme hvis vi ønsker å være sikker på at de avgjørelser og valg vi treffer, alltid er fornuftige. Vi må til enhver tid ha full kontroll over vårt sinn og våre lemmer. (Matteus 5: 29, 30; Kolosserne 3: 5—10) Tukter du for eksempel dine øyne til ikke å se på umoralsk stoff, og dine ører til ikke å lytte til nedbrytende musikk eller tale? Det er nok så at vi blir utsatt for usunn påvirkning fra mange hold. Men det er opp til oss selv om vi lar det vi ser og hører, slå rot i vårt hjerte og sinn. Vi kan etterligne salmisten som sa: «Jeg skal ikke sette noe verdiløst framfor mine øyne. De frafalnes gjerning har jeg hatet; den kleber ikke ved meg. . . . Den som taler løgn, han skal ikke bestå for mine øyne.» — Salme 101: 3, 7.

Oppøv dine oppfatningsevner «ved bruk»

18. Hva ligger det i uttrykket «ved bruk», som Paulus brukte da han snakket om å oppøve sine oppfatningsevner?

¹⁸ Husk at det er «ved bruk» vi får våre oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett. Med andre ord: Hver gang vi skal treffe en avgjørelse, bør vi lære å bruke våre mentale evner til å finne ut hvilke bibelske prinsipper som er inne i bildet, og hvordan de kan anvendes. Vi bør gjøre det til en vane å foreta undersøkelser i bibelske publikasjoner som «den tro og kloke slave» har skaffet til veie. (Matteus 24: 45) Vi kan naturligvis søke hjelp hos modne kristne. Ikke desto mindre vil vi i det lange løp ha mye igjen for selv å studere Guds Ord og for å be Jehova om veiledning og om å få hans ånd. — Efeserne 3: 14—19.

19. Hvilke velsignelser kan vi oppnå hvis vi stadig oppøver våre oppfatningsevner?

¹⁹ Når vi stadig oppøver våre oppfatningsevner, er målet at «vi ikke lenger skal være spedbarn, kastet omkring som av bølger og ført hit og dit av enhver lærdoms vind ved menneskers knep, ved list når det gjelder å uttenke villfarelse». (Efeserne 4: 14) Basert på vår kunnskap og forståelse med hensyn til hva som er antagelig for Gud, kan vi i både store og små saker treffe kloke avgjørelser som er til gagn for oss selv og oppbyggende for våre trosfeller, og som framfor alt gleder vår himmelske Far. (Ordspråkene 27: 11) Dette er virkelig en velsignelse og beskyttelse i disse kritiske tider!

[Fotnote]

Kan du forklare dette?

• Hvilken evne må vi ha for å kunne treffe fornuftige avgjørelser?

• Hvorfor er det uklokt å etterligne framstående mennesker eller å stole på våre egne følelser når vi skal skille mellom rett og galt?

• Hvorfor bør vi forvisse oss om hva som er antagelig for Gud, når vi skal treffe avgjørelser, og hvordan kan vi gjøre det?

• Hva vil det si å ’ha fått sine oppfatningsevner oppøvd’?

[Bilde på side 9]

Det er fåfengt å se hen til de rike og berømte for veiledning

[Bilde på side 10]

I likhet med en gymnast, for eksempel en turner, må vi ha full kontroll over alle våre sanser og lemmer