Hvem blir bønnhørt?
«DET blir utrettet mer gjennom bønn enn verden aner.» Så sa den engelske lyrikeren Alfred Tennyson, som levde i det 19. århundre. Men mange har bedt forgjeves om helse, lykke, fred og velstand. Ja, noen er av den oppfatning at Gud ikke hører på bønner. Men Bibelen sier at han «hører bønner». — Salme 65: 3.
Du spør kanskje: ’Hvem er egentlig han «som hører bønner»? Må vi oppfylle visse krav for at våre bønner skal bli hørt? Hvordan bør vi be? Og hvem blir bønnhørt?’
Noen er blitt bønnhørt
Så lenge menneskene har eksistert, har bønn vært en kjent foreteelse. Tenk på Abel, som var sønn av våre første foreldre, Adam og Eva. Da han frembar et offer som Gud godkjente, må hans offer utvilsomt ha vært ledsaget av påkallelse og lovprisning. — 1. Mosebok 4: 1—5.
I det niende århundre før vår tidsregning bad Guds profet Jona «til [Jehova] sin Gud fra fiskens buk» — fra buken til den fisken som var blitt sendt for å sluke ham. Hjalp det å be? Ja. «Da talte [Jehova] til fisken, og den spydde Jona opp på land.» Deretter drog Jona til Ninive for å fullføre det oppdraget Gud hadde gitt ham. — Jona 2: 1, 2, 11; 3: 1—5.
Da David i fortidens Israel var omringet av fiender, bad han inntrengende: «[Jehova], hør min bønn, lytt til min inderlige bønn. Svar meg, du som er trofast og rettferdig!» (Salme 143: 1) Davids bønn om utfrielse ble hørt, for hans fiender oppnådde aldri å gjøre det av med ham. Derfor kunne han si: «[Jehova] er nær hos alle dem som kaller på ham, hos alle som kaller på ham i sannhet.» — Salme 145: 18, EN.
De viktigste kravene som må oppfylles
Det er altså tydelig at Guds tjenere i fortiden ble bønnhørt. Deres bønner var naturligvis ikke bare en formsak, og de ble ikke rettet til en navnløs Gud. De bad i tro til Jehova, «Den Høyeste over hele jorden». (Salme 83: 19) Hvilke er de viktigste kravene vi må oppfylle hvis våre bønner skal bli hørt?
Vi må be til Jehova, og ham alene. Det er fåfengt — ja, i strid med Bibelen — å be til falske guder. Livløse gudebilder har munn som ikke kan tale, ører som ikke kan høre, hender som ikke kan føle, føtter som ikke kan bevege seg, og de er uten mål i strupen. (Salme 115: 5—7; 1. Johannes 5: 21) I motsetning til slike verdiløse guder er Jehova en Gud som griper inn til beste for dem som elsker og tjener ham. For mange hundre år siden bad for eksempel den falske guden Ba’als profeter til sin gud og tryglet ham om å sende ild ned fra himmelen. De bad fra morgen til kveld, men Ba’al kunne ikke svare. Deretter bad Elia til Jehova, som bønnhørte ham og sendte en ild som fullstendig fortærte offeret på alteret. — 1. Kongebok, kapittel 18.
Vi må vende oss til Gud gjennom Jesus Kristus, og ham alene. Jehova Gud sendte sin enbårne Sønn, Jesus Kristus, til jorden for at han skulle tjene som en løsepenge for å befri menneskeheten fra synd og død. (Johannes 3: 16, 36; Romerne 5: 12; 6: 23) Gud har derfor sørget for at de som benytter seg av denne muligheten, kan tre fram for ham på en ny måte. Guds tjenere i tidligere tider, for eksempel salmisten David, bad direkte til Jehova. (Salme 4: 2; 17: 1; 55: 2; 102: 2) Det nye var at bønner til Gud skal gå gjennom Jesus, som sa: «Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg. Hvis dere ber om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.» (Johannes 14: 6, 14, NW) Det finnes ikke noe i Bibelen som tyder på at det er mulig å rette bønner til Gud gjennom noen annen enn Jesus.
Når vi først er blitt kjent med at vi bør be til Gud i Jesu navn, vil vi ikke bli bønnhørt uten at vi ber til Jehova, og ham alene, gjennom hans Sønn. Men det er også andre grunner til at Jehova ikke oppfyller de fleste bønner.
Hvorfor Gud ikke oppfyller visse bønner
Gud oppfyller ikke våre bønner bare fordi vi inntar en bestemt stilling når vi ber. Bibelen pålegger oss ikke å innta en bestemt stilling når vi ber. Det å knele kan naturligvis være et tegn på ydmykhet overfor Gud. Men det er på sin plass å be når vi står, sitter til bords, ligger i sengen eller holder på med våre daglige gjøremål. (Daniel 6: 10, 11; Markus 11: 25) Ja, Jehova hører også tause bønner. Da Nehemja stod foran Perserrikets konge og skulle fortelle at han ønsket å gjenreise Jerusalems nedrevne murer, bad han inni seg «til himmelens Gud», og Jehova bønnhørte ham. (Nehemja 2: 1—6) Når det ikke er den stillingen vi inntar når vi ber, det kommer an på, hva er da forklaringen på at det er så mange bønner som ikke blir oppfylt av Gud?
Jehova finner ikke behag i de ugudeliges bønner. Nei, «når noen vender øret bort og ikke vil høre på rettledningen, da er selv hans bønn en styggedom». (Ordspråkene 28: 9) Gjennom profeten Jesaja sa Gud til sitt egensindige folk: «Når dere brer hendene ut, skjuler jeg øynene for dere; hvor mye dere enn ber, hører jeg dere ikke. Hendene deres er fulle av blod.» (Jesaja 1: 15) Ugudelige mennesker blir naturligvis ikke bønnhørt selv om de retter sine bønner til Gud gjennom Kristus.
Gud oppfyller ikke hyklerske bønner. Jesus Kristus sa: «Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne: De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.» Jesus sa videre: «Men når du ber, skal du gå inn i ditt rom og lukke din dør og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg.» (Matteus 6: 5, 6) Jesus mente ikke med dette at all offentlig bønn var forkastelig, for han bad selv hørbart i andres nærvær. (Matteus 14: 19) Men Kristus viste at det er galt å be offentlig bare for å bli sett og hørt av andre og høste anerkjennelse.
Jehova oppfyller ikke bønner som ikke er oppriktige, og som bare blir ramset opp om og om igjen. Jesus sa: «Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det.» (Matteus 6: 7, 8) I orientalske land er det mange som benytter et bønnehjul, en sylinder som de legger skrevne bønner i, og de tror at disse bønnene blir bedt hver gang de gir sylinderen en omdreining. Det finnes også millioner av mennesker som gjør bruk av rosenkranser eller leser opp bønner fra bønnebøker. Men de som ønsker å bli hørt av Gud, ramser ikke opp bønner, men følger den veiledningen Jesus videre gir.
’Slik skal dere be’
Jesus bad deretter en bønn som mange kaller mønsterbønnen. (Matteus 6: 9—13) Han sa: «Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig [la ditt navn bli helliget, NW].» Av tiltalemåten «Fader vår» fremgår det at også andre står i et nært forhold til Gud og tilhører hans familie av tilbedere. Helligelsen av Guds navn, Jehova, er av den aller største betydning, men hvordan vil han hellige det? Han vil fjerne de onde, og derved vil hans navn bli renset for all den forhånelse som er dynget over det. — Esekiel 38: 23.
«La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen,» sa Jesus videre. Guds herredømme, som skal utøves gjennom hans Sønns himmelske, messianske rike, skal snart komme mot alle som trosser Guds suverenitet, og fjerne dem fra jorden. (Daniel 2: 44) Hva innebærer bønnen om at Guds vilje må skje på jorden som i himmelen? Dette er en bønn om at Jehova skal fullføre sine hensikter med jorden, blant annet det at han skal fjerne sine motstandere. — Åpenbaringen 16: 14—16; 19: 11—21.
Etter at Jesus i første rekke hadde latt mønsterbønnen dreie seg om Gud og hans helligelse og hensikter, fortsatte han slik: «Gi oss i dag vårt daglige brød.» Bønnen om at Jehova må dekke våre nødvendige behov «i dag», inngir tro på hans evne til å ta seg av sine tilbederes daglige behov. Dette er ikke en selvisk bønn om gaver i overflod.
Jesus fortsatte: «Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere.» (Det fremgår av Lukas 11: 4 at denne «skyld» eller gjeld er våre «synder».) Vi kan bare få tilgivelse av Gud hvis vi har tilgitt dem som synder mot oss. (Matteus 6: 14, 15) I samsvar med dette sa apostelen Paulus: «Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre.» — Kolosserne 3: 13.
Jesus avsluttet mønsterbønnen med disse ord: «Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde [den onde, NW].» Jehova frister aldri folk med noe som er ondt. (Jakob 1: 13) Fristelsen kommer fra den onde, Satan Djevelen, men det at Gud tillater visse ting, blir av og til i Bibelen fremstilt som om han bevirker disse tingene. (Rut 1: 20, 21; Forkynneren 7: 13) Gud oppfyller bønnen «led oss ikke inn i fristelse» ved at han ikke svikter sine trofaste tjenere, selv om han tillater at de blir fristet. Ja, «Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det». — 1. Korinter 10: 13.
Når vi ber om å bli frelst fra den onde, ber vi om at Djevelen ikke må få ødelegge oss som Jehovas trofaste tjenere. Hvis vi er lojale tjenere for Gud, kan vi stole på at han vil bønnhøre oss i dette, for Peter skrev: «Herren vet altså å utfri de gudfryktige av prøvelser.» (2. Peter 2: 9) Dette er et meget viktig ledd i mønsterbønnen, for Satan Djevelen «går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke». — 1. Peter 5: 8.
Hvorfor de blir bønnhørt
Gud bønnhører sine trofaste tilbedere. Hvorfor? Blant annet fordi de ber til Jehova og ingen annen, og fordi de vender seg til ham gjennom Jesus Kristus. De avskyr ondskap og unngår hyklerske bønner og bønner som bare er en oppramsing. Jehovas vitner nøyer seg ikke med å ramse opp mønsterbønnen. De følger dens fine retningslinjer når de gir uttrykk for sine egne inderlige følelser overfor Gud. Men det finnes også andre grunner til at de blir bønnhørt.
De som blir bønnhørt, har oppfylt visse grunnleggende krav. Paulus skrev i denne henseende: «Den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som [oppriktig, NW] søker ham.» (Hebreerne 11: 6) Legg merke til disse to grunnleggende punktene: Jehova bønnhører 1) dem som tror at Gud er til, og 2) dem som oppriktig søker ham.
En av dem som gjorde dette i det første århundre, var den gudfryktige ikke-jøden Kornelius. Han trodde at Gud er til, og han søkte Gud i oppriktighet. Hva gjorde så Kornelius da han fikk nøyaktig kunnskap? Jo, han innviet seg helhjertet til Jehova Gud og ble døpt som et symbol på denne innvielsen. Fra da av stod tydeligvis Kornelius i et nært forhold til Gud, og det må ha virket positivt inn på hans bønner. — Apostlenes gjerninger 10: 1—44.
Før Kornelius ble døpt, var det slik at hans bønner hadde ’steget opp til Gud, så han var blitt minnet om ham’. (Apostlenes gjerninger 10: 4) Men da Kornelius innviet seg til Gud på grunnlag av sin tro på Jesu gjenløsningsoffer og ble døpt, gav han seg fullstendig hen til Jehova. Derved oppstod det et særdeles fint og nært forhold mellom Gud og denne hengivne mannen — et forhold som fullt ut åpnet veien for Kornelius til bønnens privilegium. (Jakob 4: 8) Han kunne vende seg til sin himmelske Far gjennom Kristus Jesus med forventning om å bli hørt. Slik er det med alle som innvier seg til Gud gjennom Kristus og blir døpt. De eier bønnens privilegium fullt ut.
Du ønsker sikkert å bli hørt når du ber. Hvis du ennå ikke tjener Jehova som en av hans innviede tilbedere, vil du derfor gjøre klokt i å søke ham oppriktig. Gjør som Kornelius, og Gud vil bønnhøre deg.
[Bilde på side 6]
Hvilken betydning hadde det for Kornelius’ bønner at han innviet seg til Gud og ble døpt?