Vis deg rede!

«[Vis] dere rede, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker dere.» – MATT 24:44.

1, 2. (a) Hvilke begivenheter som er forutsagt i Bibelen, kan sammenlignes med et tigerangrep? (b) Hva må vi gjøre for å overleve når Kristus kommer som Domsfullbyrder?

EN KJENT underholdningsartist hadde i flere år et nummer hvor han opptrådte sammen med bengaltigre som han hadde temmet. Han sa: «Når et dyr viser deg tillit, føles det som om du har fått verdens mest fantastiske gave.» Men den 3. oktober 2003 var det slutt på tilliten. Uten åpenbar grunn ble han angrepet av et av dyrene sine, en hvit tiger på over 170 kilo. Angrepet kom helt uventet. Dyretemmeren var ikke forberedt.

² Det er interessant å merke seg at Bibelen har forutsagt et angrep fra et ’villdyr’. Og vi må vise oss rede. (Les Åpenbaringen 17:15–18.) Hvem er det dette villdyret angriper? Etter et overraskende sceneskifte kommer Djevelens verden i strid med seg selv. Det skarlagenrøde villdyret er et bilde på De forente nasjoner, og «de ti horn» står for alle de politiske makter. Disse skal vende seg mot den skjøgelignende Babylon den store, den falske religions verdensrike, og gå voldsomt til verks for å ødelegge henne. Når kommer dette til å skje? Vi vet ikke dagen og timen. (Matt 24:36) Vi vet at det kommer til å skje i en time da vi ikke venter det, og at den tiden som er igjen før angrepet finner sted, er begrenset. (Matt 24:44; 1. Kor 7:29) Det er derfor livsviktig at vi hele tiden er rede åndelig sett, slik at Kristus vil vise seg å være vår Befrier når angrepet finner sted og han kommer som Domsfullbyrder. (Luk 21:28) Noe som kan hjelpe oss til å være det, er å lære av trofaste tjenere for Gud som viste seg rede og derved ble øyenvitner til at Guds løfter ble oppfylt. Vil vi følge disse eksemplene fra det virkelige liv?

Vis deg rede, lik Noah

3. Hvilke forhold gjorde at det var en utfordring for Noah å tjene Gud trofast?

³ Til tross for de onde forholdene som rådde på Noahs tid, viste Noah seg rede når det gjaldt oppfyllelsen av Guds løfte. Forestill deg de utfordringene han stod overfor da opprørske engler materialiserte seg i menneskeskikkelse og levde sammen med vakre kvinner. Slike unaturlige forbindelser frambrakte et overmenneskelig avkom, «de veldige», som brukte sin overlegne styrke til å tyrannisere andre. (1. Mos 6:4) Disse kjempene herjet og ødela overalt hvor de kom. Tenk på all den vold de var årsak til! Ondskapen florerte, og menneskenes tankegang og oppførsel ble helt fordervet. Den Suverene Herre Jehova kom da med en kunngjøring som markerte begynnelsen på enden for datidens ugudelige verden. – Les 1. Mosebok 6:3, 5, 11, 12.a

4, 5. På hvilke måter er forholdene i vår tid lik forholdene på Noahs tid?

⁴ Jesus forutsa at forholdene i vår tid skulle være lik forholdene på Noahs tid. (Matt 24:37) Vi er for eksempel også vitne til at onde ånder øver sin innflytelse. (Åp 12:7–9, 12) På Noahs tid materialiserte disse demonene seg som mennesker. Selv om de ikke lenger kan gjøre det, forsøker de å ha kontroll over både unge og gamle. Bak kulissene finner disse perverse skapningene glede i å forderve mennesker og få dem til å begå ondskapsfulle og fornedrende handlinger. – Ef 6:11, 12.

⁵ Guds Ord kaller Djevelen «en manndraper» og sier at han har «midlene til å volde død». (Joh 8:44; Hebr 2:14) Hans makt er begrenset når det gjelder å ta livet av noen direkte. Men han kan få folk til å gjøre ting som fører til at de lider og dør. Han fremmer også morderiske holdninger i folks sinn og hjerte. For eksempel kommer 1 av 142 som blir født i USA, til å bli et drapsoffer. Tror du at Jehova legger mindre merke til den utbredte, meningsløse volden i dag enn han gjorde på Noahs tid? Vil han unnlate å gå til handling?

6, 7. Hvordan viste Noah og hans familie tro og gudsfrykt?

⁶ Med tiden fikk Noah vite at Gud hadde besluttet å la en vannflom komme over jorden for å ødelegge alt kjød. (1. Mos 6:13, 17) Jehova gav Noah i oppdrag å bygge en ark formet som en enorm kiste. Noah og hans familie begynte på arbeidet. Hva var det som hjalp dem til å være lydige og vise seg rede da Guds dom ble fullbyrdet?

⁷ Sterk tro og gudsfrykt fikk Noah og hans familie til å gjøre som Gud sa. (1. Mos 6:22; Hebr 11:7) Som familiens overhode holdt Noah seg åndelig våken og lot seg ikke forderve av datidens verden. (1. Mos 6:9) Han visste at familien hans måtte være på vakt mot å anta den voldelige oppførselen og den gjenstridige holdningen som folk rundt dem hadde. De måtte ikke bli oppslukt av dagliglivets gjøremål. Gud hadde gitt dem et arbeid å utføre, og det var viktig at det hadde en sentral plass i livet til alle i familien. – Les 1. Mosebok 6:14, 18.

Noah og hans familie viste seg rede

8. Hva er det som viser at alle i Noahs familie var gudhengivne?

⁸ Bibelens beretning retter oppmerksomheten mot familieoverhodet, Noah, men hans kone og hans sønner og deres koner var også tilbedere av Jehova. Profeten Esekiel bekreftet dette. Han sa at hvis Noah hadde levd på hans tid, kunne Noahs barn ikke ha regnet med å bli utfridd på grunnlag av sin fars rettferdighet. De var gamle nok til selv å velge å være lydige eller ulydige. De måtte derfor selv ha vist at de elsket Gud og hans veier. (Esek 14:19, 20) Noahs familie godtok de instruksene Noah gav, hadde samme tro som ham og lot ikke andre få hindre deres gudgitte arbeid.

9. Hvem er det som etterligner Noah i dag?

⁹ Så oppmuntrende det er for oss å se at det i vårt verdensomfattende brorskap i dag er familieoverhoder som gjør sitt ytterste for å etterligne Noah! De forstår at det ikke er nok å sørge for at familien får mat, klær, husly og utdannelse. De må også dekke dens åndelige behov. Når de gjør det, viser de at de er rede når det gjelder det Jehova snart skal gjøre.

10, 11. (a) Hva må Noahs familie ha følt og tenkt da de hadde kommet inn i arken? (b) Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv?

¹⁰ Noah, hans kone, hans sønner og deres koner arbeidet kanskje på arken i omkring 50 år. I byggeperioden må de ha gått inn og ut av arken hundrevis av ganger. De gjorde den vanntett, fylte opp et matvarelager og førte dyrene inn i den. Se for deg det som skjedde. Den store dagen er endelig kommet. Det er den syttende dagen i den andre måneden i år 2370 fvt., og de går inn i arken. Jehova lukker døren, og det begynner å regne. Dette er ikke bare en lokal oversvømmelse. Vannsvøpet, eller himmelhavet, faller ned, og et styrtregn dundrer ned på arken. (1. Mos 7:11, 16) De som er utenfor arken, mister livet, mens de som er innenfor, blir spart. Hva tror du Noahs familie følte og tenkte? De var uten tvil dypt takknemlige mot Gud. Men de tenkte helt sikkert også: Så glade vi er for at vi vandret med den sanne Gud og viste oss rede! (1. Mos 6:9) Kan du se deg selv på den andre siden av Harmageddon, med et hjerte fylt av en lignende verdsettelse?

¹¹ Ingenting kan hindre Den Allmektige i å oppfylle sitt løfte om å gjøre ende på denne sataniske tingenes ordning. Spør deg selv: Har jeg full tillit til at alle Guds løfter vil bli oppfylt, selv til den minste detalj, og til hans fastsatte tid? Vis deg i så fall rede ved alltid å ha ’Jehovas dag’ i tankene, en dag som raskt nærmer seg. – 2. Pet 3:12.

Moses viste seg rede

12. Hva kunne ha svekket Moses’ åndelige syn?

¹² La oss se på et annet eksempel. Fra et menneskelig synspunkt så det ut til at Moses hadde en svært fordelaktig posisjon i den egyptiske verden. Som adoptivsønn av faraos datter nøt han sikkert stor aktelse, og han kunne sikkert glede seg over den aller fineste mat, ha de flotteste klær og leve i de mest luksuriøse omgivelser. Han fikk en omfattende utdannelse. (Les Apostlenes gjerninger 7:20–22.) Han kunne sannsynligvis ha arvet en flott eiendom og mange fine eiendeler.

13. Hvordan klarte Moses å ha oppmerksomheten rettet mot Guds løfter?

¹³ Det ser ut til at den opplæringen Moses fikk av foreldrene sine da han var liten, gjorde at han innså hvor tåpelig egypternes avgudsdyrkelse var. (2. Mos 32:8) Utdanningssystemet i Egypt og den materielle prakten ved kongehuset fikk ikke Moses til å forlate den sanne tilbedelse. Han må ha meditert over de løftene Gud hadde gitt hans forfedre, og han må ha hatt et sterkt ønske om å vise seg rede til å gjøre Guds vilje. Han sa til Israels sønner: «Jehova, . . . Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere.» – Les 2. Mosebok 3:15–17.

14. Hvordan ble Moses’ tro og mot satt på prøve?

¹⁴ Den sanne Gud var virkelig for Moses – som en kontrast til alle de gudebildene som representerte Egypts livløse guder. Moses levde som om han kunne se «den usynlige». Han trodde at Guds folk kom til å bli utfridd, men han visste ikke når det ville skje. (Hebr 11:24, 25, 27) Hans sterke ønske om at hebreerne skulle bli utfridd, kom til uttrykk da han forsvarte en israelittisk slave som ble mishandlet. (2. Mos 2:11, 12) Men Jehovas tid var ikke inne, så Moses måtte leve som flyktning i et land langt borte. Det må uten tvil ha vært vanskelig for ham å forlate det gode liv ved det egyptiske hoff og leve i ødemarken. Men Moses viste seg likevel rede ved å holde seg våken for alle de befalingene Jehova gav ham. Han kunne derfor bli brukt av Jehova til å utfri sine brødre etter at han hadde vært 40 år i Midjan. På Guds befaling vendte Moses i lydighet tilbake til Egypt. Tiden var nå inne til at han skulle utføre et gudgitt oppdrag og gjøre Guds gjerning på Guds måte. (2. Mos 3:2, 7, 8, 10) Da han var kommet tilbake til Egypt, trengte han, «den mest saktmodige av alle mennesker», tro og mot for å tre fram for farao. (4. Mos 12:3) Han gjorde det ikke bare én gang, men mange ganger, etter hvert som plagene fortsatte. Og fra den ene plagen til den neste visste han ikke hvor mange flere ganger han ville måtte tre fram for farao.

15. Hva var det som fikk Moses til å holde seg våken for muligheter til å ære sin himmelske Far, til tross for skuffelser?

¹⁵ I løpet av de neste 40 årene, fra 1513 til 1473 fvt., opplevde Moses mange skuffelser. Likevel så han etter muligheter til å ære Jehova, og han oppmuntret helhjertet israelittene til å gjøre det samme. (5. Mos 31:1–8) Hvorfor? Fordi han elsket Jehovas navn og overherredømme mer enn sitt eget navn. (2. Mos 32:10–13; 4. Mos 14:11–16) Selv om vi skulle bli skuffet eller oppleve motgang, må vi også fortsette å støtte Guds styre, i forvissning om at hans måte å gjøre tingene på er mye visere, mer rettferdig og bedre enn noen annen måte. (Jes 55:8–11; Jer 10:23) Er det slik du også føler det?

Hold deg våken!

16, 17. Hvorfor har Markus 13:35–37 stor betydning for deg?

¹⁶ «Vær aktpågivende, våk, for dere vet ikke når den fastsatte tid er.» (Mark 13:33) Jesus kom med denne advarselen da han drøftet det tegnet som skulle markere avslutningen på denne onde tingenes ordning. Legg merke til Jesu avsluttende ord i forbindelse med denne viktige profetien, slik de er nedskrevet i Markus’ evangelium: «Hold dere derfor våkne, for dere vet ikke når husets herre kommer, om det blir sent på dagen eller ved midnatt eller ved hanegal eller tidlig om morgenen; for at han, når han plutselig kommer, ikke skal finne dere sovende. Men det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Hold dere våkne.» – Mark 13:35–37.

¹⁷ Jesu formaning er tankevekkende. Han omtalte fire forskjellige nattevakter. Under den siste vakten var det vanskelig å holde seg våken, for den varte fra omkring tre om natten til soloppgang. Det var under den vakten strateger mente det var best å angripe fienden, for det gav dem best mulighet til å overrumple dem mens de sov. Det forholder seg på lignende måte i dag. Når verden sover tungt i åndelig forstand, kan det være vanskeligere for oss enn noen gang å holde oss våkne. Trenger vi å tvile på at vi må ’våke’ og ’være aktpågivende’ når det gjelder den forutsagte enden og vår utfrielse?

18. Hvilket uvurderlig privilegium har vi som Jehovas vitner?

¹⁸ Den dyretemmeren som ble nevnt i innledningen, overlevde tigerangrepet. Men Bibelens profetier viser tydelig at verken falsk religion eller resten av denne onde ordning vil unnslippe den forestående enden. (Åp 18:4–8) Måtte alle vi som tjener Jehova, unge som gamle, se alvoret i å gjøre alt vi kan for å vise oss rede når hans dag kommer, akkurat som Noah og hans familie. Vi lever i en ugudelig verden hvor falske religiøse lærere, agnostikere og ateister håner Skaperen. Men vi kan ikke risikere å la oss påvirke. La oss merke oss de eksemplene som vi har drøftet, og være våkne for muligheter til å forsvare og ære Jehova som «gudenes Gud», ja «den store, veldige og fryktinngytende Gud». – 5. Mos 10:17.

[Fotnote]

Husker du dette?

• Hvorfor måtte Noah sette familiens åndelige behov på førsteplassen?

• Hvordan er vår tid slående lik Noahs tid?

• Hvorfor fokuserte Moses på Jehovas løfter, selv om han opplevde skuffelser?

• Hvilke bibelske profetier motiverer deg til å holde deg åndelig våken?

[Bilde på side 25]

Noah og hans familie konsentrerte seg om Jehovas gjerning

[Bilde på side 26]

Guds pålitelige løfter hjalp Moses til å holde seg våken