MESJAK

(Mẹsjak).

Det babylonske navnet som Nebukadnesars fremste hoffmann gav Daniels venn Misjael. Betydningen av dette nye navnet er uviss, men det kan ha inneholdt en hentydning til Aku, en sumerisk gud.

Bevarer sin ulastelighet i sin ungdom. Mesjak (Misjael) ble ført som fange fra Jerusalem til Babylon i 617 f.v.t. sammen med Jehojakin og andre. Misjael, Asarja, Hananja og Daniel fikk deretter en treårig opplæring ved det babylonske hoff, og etter endt utdannelse viste det seg at de til og med overgikk kongens rådgivere i visdom. (2Kg 24: 1, 6, 8, 12–16; Da 1: 1–7, 17–20) I løpet av denne tiden var disse fire standhaftige i sin hengivenhet for Gud, og de nektet også å besmitte seg med kongens fine mat. – Da 1: 8–16.

Det er tre sannsynlige grunner til at de mente at kongens fine mat ville «besmitte» dem: (1) Babylonerne spiste dyr som var urene ifølge Moseloven; (2) de var ikke påpasselige med at dyrene ble behørig tappet for blod – noen ble kanskje kvalt; (3) hedningene ofret først dyrene til sine guder og betraktet det å spise kjøttet som et ledd i tilbedelsen av disse gudene. – Da 1: 8; jf. 1Kt 10: 18–20, 28.

Etter at Daniel var blitt forfremmet til en høy administrativ stilling ved kongens hoff, rettet han en anmodning til kong Nebukadnesar om å sette Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over forvaltningen av provinsen Babylon, noe Nebukadnesar så gjorde. – Da 2: 48, 49.

Nekter å bøye seg for en billedstøtte. Mesjak og hans to venner vakte på nytt kongens oppmerksomhet da de i påsyn av alle de andre embetsmennene nektet å bøye seg ned for den store billedstøtten som Nebukadnesar hadde laget. I full tiltro til Jehova sa de til Nebukadnesar at de ikke ville være med på å tjene kongens guder. Enten deres Gud valgte å befri dem fra ildovnen eller ikke, foretrakk de å bevare sin ulastelighet overfor ham framfor å gå med på et kompromiss for å bli satt fri. (I Hebreerne 11: 34, 35 henvises det til noen som «stanset ilds kraft», og som ikke ville «ta imot utfrielse ved en løsepenge, for at de skulle kunne oppnå en bedre oppstandelse».) Jehova lønnet deres tro ved å bevare dem ved hjelp av sin engel. Da de kom ut av ilden, ’var det ikke engang kommet brannlukt på dem’. Nebukadnesar, som hadde vært så rasende at han hadde forlangt at ovnen skulle hetes opp sju ganger mer enn vanlig før de tre mennene ble kastet inn i den, anerkjente nå deres Gud som en befrier. Dessuten befalte han at den som sa noe urett mot Mesjaks Gud, skulle hogges i stykker, og at hans hus skulle bli gjort til et offentlig avtrede. – Da 3: 1–30.