Du kan holde ut til enden

«La oss med utholdenhet løpe det løp som er lagt foran oss.» — HEBREERNE 12: 1.

1, 2. Hva vil det si å være utholdende?

«DERE trenger utholdenhet,» skrev apostelen Paulus til de kristne hebreere i det første århundre. (Hebreerne 10: 36) Apostelen Peter la også vekt på at denne egenskapen er viktig, da han skrev til de kristne at de skulle ’føye utholdenhet til sin tro’. (2. Peter 1: 5, 6) Men hva er egentlig utholdenhet?

² En gresk-engelsk ordbok definerer det greske verbet for «utholde» på denne måten: «Bli værende i stedet for å flykte . . . , holde stillingen, holde ut.» Studiebibelen sier om det greske substantivet for «utholdenhet» at det er «mest brukt om tålmodighet og utholdenhet under trengsler og motganger av forskjellig slag. Men denne tålmodigheten er aldri ensbetydende med stum resignasjon, men er tvert imot en mandig dyd . . . [Det] betegner det lyse sinnet som ikke lar seg kue av øyeblikkets nød, men ser fortrøstningsfullt fram til en lykkelig utgang». Utholdenhet setter oss følgelig i stand til å stå fast og ikke miste håpet når vi møter hindringer og vanskeligheter. Særlig hvem trenger denne egenskapen?

3, 4. a) Hvem trenger utholdenhet? b) Hvorfor må vi holde ut til enden?

³ Alle kristne er billedlig talt med i et løp som krever utholdenhet. Omkring år 65 skrev apostelen Paulus til sin medarbeider og trofaste reisefelle Timoteus: «Jeg har stridd den gode strid, jeg har fullført løpet, jeg har holdt meg til troen.» (2. Timoteus 4: 7) Ved å si «fullført løpet» sammenlignet Paulus sitt liv som kristen med et løp, som går over en bestemt distanse og har en målstrek. På det tidspunktet nærmet Paulus seg seierrikt slutten av løpet, og han så tillitsfullt fram til å få belønningen. Han sa videre: «Fra denne tiden av er rettferdighetens krone holdt i forvaring for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg som lønn på den dag.» (2. Timoteus 4: 8) Paulus var sikker på at han skulle få lønnen, for han hadde holdt ut til enden. Hva med oss andre?

⁴ For å oppmuntre dem som har tatt fatt på løpet, skrev Paulus: «La oss med utholdenhet løpe det løp som er lagt foran oss.» (Hebreerne 12: 1) Som kristne begynner vi på dette utholdenhetsløpet når vi innvier oss til Jehova Gud gjennom Jesus Kristus. Det er viktig at vi får en god start i dette løpet som disipler, men det som til sjuende og sist teller, er at vi fullfører løpet. Jesus sa: «Den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst.» (Matteus 24: 13) Den seierspris som venter dem som fullfører løpet, er evig liv! Fordi vi har et mål i tankene, må vi holde ut til enden. Hva vil hjelpe oss til å nå dette målet?

Helt nødvendig med riktig kosthold

5, 6. a) Hva må vi være nøye med for å holde ut i løpet for livet? b) Hvilke åndelige foranstaltninger må vi benytte oss av, og hvorfor?

⁵ De berømte isthmiske leker i gammel tid ble arrangert i nærheten av byen Korint i Hellas. Paulus visste sikkert at brødrene i Korint kjente til de idrettskonkurransene og andre konkurransene som fant sted der. Med utgangspunkt i deres kjennskap til dette minnet han dem om det løpet for livet som de deltok i: «Vet dere ikke at løperne i et løp alle sammen løper, men bare én får seiersprisen? Løp på en slik måte at dere kan vinne den.» Paulus la vekt på at det var viktig å fortsette løpet og stå på helt til slutt. Men hva ville hjelpe dem til å gjøre det? «Enhver som deltar i en konkurranse, viser selvkontroll i alt,» tilføyde han. Ja, de som konkurrerte i idrettslekene i gammel tid, drev hardtrening, var nøye med hva de spiste og drakk, og levde ellers et temmelig veldisiplinert liv for å kunne vinne. — 1. Korinter 9: 24, 25.

⁶ Hva med det løpet som de kristne har begynt på? «En må være nøye med sitt åndelige kosthold for å holde ut i løpet for livet,» sier en eldste i en av Jehovas vitners menigheter. Tenk over den åndelige føden vi har fått av Jehova, «den Gud som skjenker utholdenhet». (Romerne 15: 5) Vår åndelige næring får vi først og fremst gjennom hans Ord, Bibelen. Burde vi ikke ha en god plan for bibellesning? Gjennom «den tro og kloke slave» har Jehova også gitt oss bladene Vakttårnet og Våkn opp! og andre bibelske publikasjoner, som er mat i rette tid. (Matteus 24: 45) Når vi flittig studerer denne litteraturen, blir vi åndelig styrket. Ja, vi må ta oss tid — ’kjøpe den beleilige tid’ — til personlig studium. — Efeserne 5: 16.

7. a) Hvorfor bør vi ikke være fornøyd med bare å kjenne til kristendommens grunnleggende lære? b) Hvordan kan vi «trenge fram til modenhet»?

⁷ For å kunne fortsette det løp som består i å være kristne disipler, må vi gå lenger enn til «den grunnleggende lære» og «trenge fram til modenhet». (Hebreerne 6: 1) Vi må altså framelske interesse for «bredden og lengden og høyden og dybden» i sannheten og hente næring fra den ’faste føde som er for modne mennesker’. (Efeserne 3: 18; Hebreerne 5: 12—14) Ta for eksempel de fire pålitelige beretningene om Jesu liv på jorden — evangeliene til Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Når vi studerer disse evangelieberetningene nøye, får vi ikke bare kjennskap til hva Jesus gjorde, og hva slags person han var, men vi får også innblikk i hans måte å tenke på, og hva som motiverte hans handlinger. På den måten kan vi få «Kristi sinn». — 1. Korinter 2: 16.

8. Hvordan hjelper kristne møter oss til å holde ut i løpet for livet?

⁸ Paulus formante sine trosfeller: «La oss tenke på hverandre for å oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlate å komme sammen, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser dagen nærme seg.» (Hebreerne 10: 24, 25) For en kilde til oppmuntring kristne møter er! Og så godt det er å være sammen med kjærlige brødre og søstre som er interessert i oss og ønsker å hjelpe oss til å holde ut til enden! Vi kan ikke tillate oss å ta lett på denne kjærlige foranstaltningen fra Jehova. La oss bli «fullvoksne i forstandsevner» ved at vi flittig foretar personlig studium og regelmessig kommer på møtene. — 1. Korinter 14: 20.

Tilskuere som virker inspirerende på oss

9, 10. a) På hvilken måte kan tilskuere virke inspirerende på dem som deltar i et utholdenhetsløp? b) Hva er ’den store sky av vitner omkring oss’ som er nevnt i Hebreerne 12: 1?

⁹ Uansett hvor godt forberedt en løper er, kan det skje ting underveis som kan få ham til å snuble. «Dere løp godt. Hvem har hindret dere i å fortsette å adlyde sannheten?» spurte Paulus. (Galaterne 5: 7) Noen av de kristne i Galatia hadde tydeligvis havnet i dårlig selskap og var som følge av det blitt distrahert i sitt løp for livet. På den annen side kan støtte og oppmuntring fra andre gjøre det lettere å fortsette løpet. Det har omtrent samme virkning som tilskuerne i en løpskonkurranse kan ha på deltakerne. Entusiastiske folkemengder øker den spenningen som holder konkurrentene motivert fra start til mål. Tilskuernes heiarop, som ofte kombineres med høy musikk og applaus, kan gi deltakerne det ekstra puffet de trenger når de begynner på innspurten. Begeistrede tilskuere kan virkelig øve god innflytelse på dem som er med i løpet.

¹⁰ Hvem er det som er tilskuere i det løpet for livet som de kristne har begynt på? Etter at Paulus i Hebreerne, kapittel 11, hadde nevnt noen trofaste vitner for Jehova som levde i førkristen tid, skrev han: «Derfor, da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så . . . la oss med utholdenhet løpe det løp som er lagt foran oss.» (Hebreerne 12: 1) Da Paulus brukte sammenligningen med en sky, brukte han ikke det greske ordet som beskriver en sky med et klart omriss og en bestemt størrelse og form. Han brukte isteden et ord som ifølge ordboksforfatteren W.E. Vine «sikter til en skyaktig, formløs masse som dekker himmelen». Det er tydelig at Paulus hadde i tankene en mengde vitner — så mange at de var som en skymasse.

11, 12. a) Hvordan kan trofaste vitner som levde i førkristen tid, på en måte «heie» på oss i løpet for livet? b) Hvordan kan vi få større hjelp fra den ’store sky av vitner’?

¹¹ Trofaste vitner som levde i førkristen tid, kan naturligvis ikke være tilskuere i vår tid i bokstavelig forstand. De sover alle i døden, i påvente av en oppstandelse. Men de var selv framgangsrike løpere da de levde, og deres eksempel lever videre i Bibelen. Når vi studerer Bibelen, kan disse trofaste personene bli levende i vårt sinn og på en måte «heie» på oss for å hjelpe oss til å fullføre løpet. — Romerne 15: 4.a

¹² Når for eksempel det som verden har å by på, virker fristende på oss, vil vi ikke da bli motivert til å fortsette løpet hvis vi tenker på hvordan Moses avviste herlighetene i Egypt? Hvis vi står overfor en prøvelse som virker særlig vanskelig, vil vi avgjort få pågangsmot i kampen for troen hvis vi husker på den store prøven Abraham stod overfor da han ble bedt om å ofre sin sønn Isak. I hvor høy grad den ’store sky’ av disse vitnene skal anspore oss på denne måten, avhenger av hvor klart vi ser dem med vår forstands øyne.

13. På hvilken måte kan nålevende vitner for Jehova anspore oss i løpet for livet?

¹³ Vi er også omgitt av mange vitner for Jehova som lever nå. Salvede kristne og også menn og kvinner som tilhører den ’store skare’, har vært enestående eksempler ved sin tro. (Åpenbaringen 7: 9) Fra tid til annen kan vi lese deres livshistorier i dette bladet og andre av Vakttårnets publikasjoner.b Når vi reflekterer over deres tro, blir vi oppmuntret til å holde ut helt til enden. Og så fint det er å ha støtte fra nære venner og slektninger som selv tjener Jehova trofast! Ja, vi har mange som kan inspirere oss i løpet for livet.

Hold et fornuftig tempo

14, 15. a) Hvorfor er det viktig å passe på hvilket tempo man løper i? b) Hvorfor bør vi være rimelige når vi setter oss mål?

¹⁴ I et langt løp, for eksempel et maratonløp, må man passe på at man holder et fornuftig tempo. «Hvis man går for hardt ut i starten, risikerer man at man ikke klarer det,» sier bladet New York Runner. «Det fører sannsynligvis til at man enten sliter ekstra tungt et langt stykke på slutten, eller at man bryter løpet.» En maratonløper forteller: «En som holdt en forelesning jeg overvar under forberedelsene til løpet, kom med denne klare advarselen: ’Ikke prøv å ta igjen dem som løper fortere enn deg. Løp i ditt eget tempo. Ellers blir du utmattet og må kanskje bryte.’ Det at jeg fulgte dette rådet, hjalp meg til å fullføre løpet.»

¹⁵ I løpet for livet må Guds tjenere anstrenge seg kraftig. (Lukas 13: 24) Men disippelen Jakob skrev: «Visdommen ovenfra er . . . rimelig.» (Jakob 3: 17) Mens andres gode eksempel kan oppmuntre oss til å gjøre mer, vil rimelighet hjelpe oss til å sette oss realistiske mål alt etter hvilke evner vi har, og hvordan vår livssituasjon er. Bibelen kommer med denne påminnelsen: «La hver enkelt prøve sin egen gjerning, og så skal han ha grunn til å juble i forhold til seg selv alene, og ikke i sammenligning med en annen. For hver enkelt skal bære sin egen bør.» — Galaterne 6: 4, 5.

16. Hvordan er beskjedenhet til hjelp for oss når vi skal bestemme vårt tempo?

¹⁶ I Mika 6: 8 stilles dette tankevekkende spørsmålet: «Hva krever Jehova til gjengjeld av deg annet enn at du skal . . . vandre beskjedent med din Gud?» Beskjedenhet vil blant annet si at man er klar over sine begrensninger. Har sviktende helse eller høy alder lagt begrensninger på det vi kan gjøre i tjenesten for Gud? I så fall bør vi ikke miste motet. Jehova godtar våre anstrengelser og ofre ’etter det vi har, ikke etter det vi ikke har’. — 2. Korinter 8: 12; jevnfør Lukas 21: 1—4.

Hold blikket festet på det du kan vinne

17, 18. Hva var det Jesus så fram til, som hjalp ham til å utholde torturpælen?

¹⁷ Da Paulus påpekte for de kristne i Korint at det er viktig å holde ut i løpet for livet, nevnte han en annen side ved de isthmiske leker som fortjente deres oppmerksomhet. Han skrev om dem som konkurrerte i disse lekene: «De [løper] jo naturligvis for å få en forgjengelig krone, men vi en uforgjengelig. Jeg løper derfor ikke på en usikker måte; jeg retter mine slag på en slik måte at jeg ikke slår i luften.» (1. Korinter 9: 25, 26) Seiersprisen i disse lekene var en krone, eller krans, som var laget av kvister av bartrær eller av andre planter eller til og med av tørket, vill selleri — en «forgjengelig krone». Hva har så kristne som holder ut helt til slutt, i vente?

¹⁸ Apostelen Paulus skrev om vårt forbilde, Jesus Kristus: «På grunn av den glede som var holdt fram for ham, utholdt han en torturpæl, idet han foraktet skammen, og han har satt seg på høyre side av Guds trone.» (Hebreerne 12: 2) Jesus holdt ut helt til slutten av sitt jordiske liv ved å se lenger enn til torturpælen; han så fram mot lønnen, som innbefattet den glede han ville erfare ved å bidra til helligelsen av Jehovas navn, ved å løskjøpe menneskeheten fra døden og ved å herske som konge og øversteprest og på den måten hjelpe lydige mennesker til å oppnå evig liv på en paradisisk jord. — Matteus 6: 9, 10; 20: 28; Hebreerne 7: 23—26.

19. Hva bør vi se klart for oss i vårt løp som kristne disipler?

¹⁹ Tenk over den glede som er holdt fram for oss når vi fortsetter vårt løp som kristne disipler. Jehova har gitt oss det tilfredsstillende arbeid å forkynne det gode budskap om hans rike og å gi andre livreddende bibelkunnskap. (Matteus 28: 19, 20) For en glede det er å finne en som er interessert i den sanne Gud, og å hjelpe vedkommende til å begynne på løpet for livet! Og uansett hvordan de vi forkynner for, reagerer, er det et privilegium å være med på det arbeidet som har med helligelsen av Jehovas navn å gjøre. Når vi er utholdende i dette arbeidet til tross for at menneskene i vårt forkynnerdistrikt er likegyldige eller motarbeider oss, kan vi finne tilfredshet i at vi gleder Jehovas hjerte. (Ordspråkene 27: 11) Og den enestående lønnen han har lovt oss, er evig liv. For en glede det vil være å leve evig! Vi trenger å se disse velsignelsene klart for oss og å holde ut i løpet.

Etter hvert som enden nærmer seg

20. Hvorfor kan løpet for livet bli vanskeligere etter hvert som det går mot slutten?

²⁰ I løpet for livet må vi kjempe mot vår fremste fiende, Satan Djevelen. Nå som vi nærmer oss enden, forsøker han ubønnhørlig å få oss til å snuble eller få oss til å sette ned tempoet. (Åpenbaringen 12: 12, 17) Og det er ikke lett å holde det gående som trofaste, glødende forkynnere av Riket nå i «endens tid», som er preget av kriger, sult, pest og andre vanskeligheter. (Daniel 12: 4; Matteus 24: 3—14; Lukas 21: 11; 2. Timoteus 3: 1—5) Dessuten kan det noen ganger virke som om enden er lenger unna enn vi hadde trodd, særlig hvis det er flere tiår siden vi begynte på løpet. Men Guds Ord forsikrer oss om at enden vil komme. Jehova sier at den ikke vil bli forsinket. Enden er i sikte. — Habakkuk 2: 3; 2. Peter 3: 9, 10.

21. a) Hva vil virke styrkende på oss når vi fortsetter i løpet for livet? b) Hva bør vi være fast bestemt på etter hvert som enden nærmer seg?

²¹ For å lykkes i løpet for livet må vi altså hente styrke i det som Jehova i sin kjærlighet har skaffet til veie for at vi skal få åndelig næring. Vi trenger også all den oppmuntringen vi kan få ved regelmessig å være sammen med våre trosfeller, som også deltar i løpet. Selv om kraftig forfølgelse og uforutsette hendelser underveis skulle gjøre løpet vanskeligere, kan vi holde ut helt til slutt, for Jehova gir «kraft som er over det normale». (2. Korinter 4: 7) Så betryggende det er å vite at Jehova vil at vi skal komme vel i mål! «La oss med utholdenhet» og besluttsomhet «løpe det løp som er lagt foran oss», i full tillit til at «når tiden er inne, skal vi høste, hvis vi ikke går trett». — Hebreerne 12: 1; Galaterne 6: 9.

[Fotnoter]

Husker du dette?

◻ Hvorfor må vi holde ut helt til enden?

◻ Hvilke foranstaltninger som Jehova har truffet, bør vi ikke unnlate å benytte oss av?

◻ Hvorfor er det viktig å være fornuftig når en bestemmer hvilket tempo en skal løpe i?

◻ Hvilken glede kan vi se fram til mens vi fortsetter løpet?

[Bilde på side 18]

Du kan finne oppmuntring på kristne møter