8. a) Hva var det som fikk Paulus til å skrive sitt brev til hebreerne? b) Hvilken side ved dette brevet skal vi nå konsentrere oss om, og hvorfor?

⁸ Omkring år 61 ble Paulus fengslet i Roma, men han var klar over hvordan det stod til med brødrene i Jerusalem. Han skrev derfor under ledelse av Jehovas ånd det betimelige Brevet til hebreerne. Det er fullt av kjærlig omtanke for disse brødrene og søstrene. Paulus visste hva de trengte for å få styrket sin tro på Jehova og sin tillit til ham som sin hjelper. Da kunne de ’holde ut i det løp som var lagt opp for dem’, og tillitsfullt si: «Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. Hva kan da et menneske gjøre meg?» (Hebreerne 12: 1; 13: 6) Det er denne siden ved Paulus’ brev til hebreerne (kapitlene 11—13) som vi nå skal konsentrere oss om. Hvorfor? Fordi den situasjon som disse første kristne stod overfor, er den samme som den Jehovas vitner står overfor i dag.

11. Hvordan kan vi i vår tid ha gagn av å kjenne til denne «sky av vitner»?

¹¹ Etter beretningen om disse trofaste menn og kvinner sier Paulus: «Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss.» (Hebreerne 12: 1) Er disse trofaste vitnene som var gode eksempler, levende i vårt sinn, selv om de nå sover i graven? Kjenner du dem så godt, og vet du så godt hva det var de opplevde, at du kan svare ja? Dette er en av de mange fordelene ved å studere Bibelen regelmessig. Vi kan bruke alle våre sanser for å gjenoppleve de spennende tingene som denne «sky av vitner» opplevde. Det at vi legger oss deres trofaste eksempel på hjertet, vil virkelig hjelpe oss til å overvinne en eventuell mangel på tro. Dette vil i sin tur hjelpe oss til å avlegge et frimodig og fryktløst vitnesbyrd om sannheten under alle omstendigheter. — Romerne 15: 4.