Spørsmål fra leserne

Vil det være klokt av en kristen å søke profesjonell hjelp for sine psykiske problemer?

Meldinger fra noen land tyder på at stadig flere blir rammet av følelsesmessige og psykiske lidelser nå i de «siste dager». (2. Timoteus 3: 1) De kristne har dyp medfølelse med dem av deres trosfeller som er berørt av dette, men de erkjenner at den enkelte selv må avgjøre om han skal søke behandling for sine problemer, og i så fall hva slags behandling han skal velge.a «Hver enkelt skal bære sin egen bør.» (Galaterne 6: 5) Noen som har lidd av schizofreni, manisk-depressiv psykose, dyp klinisk depresjon, trang til å skade seg selv, tvangsnevrose eller andre alvorlige sinnslidelser, har klart å leve et forholdsvis normalt liv etter at de har fått den rette profesjonelle hjelp.

Noen steder er det blitt ganske populært å søke terapi. I mange tilfeller har ikke pasienten en alvorlig psykisk lidelse, men har vanskeligheter med å mestre sin livssituasjon. Det er imidlertid Bibelen som gir oss den mest effektive hjelpen til å hanskes med vanskelige problemer i livet. (Salme 119: 28, 143) Gjennom Bibelen gir Jehova oss visdom, tenkeevne og sann kunnskap — ting som styrker oss mentalt og følelsesmessig. (Ordspråkene 2: 1—11; Hebreerne 13: 6) Trofaste tjenere for Gud uttrykker seg kanskje av og til på en irrasjonell måte på grunn av sterk indre uro. (Job 6: 2, 3) Jakob 5: 13—16 sier at man i slike tilfeller bør kalle til seg de eldste for å få hjelp og veiledning. En kristen kan være åndelig syk, eller han kan være nedtrykt på grunn av en uforanderlig situasjon eller på grunn av harde påkjenninger, eller han kan føle at han er blitt urettferdig behandlet. (Forkynneren 7: 7; Jesaja 32: 2; 2. Korinter 12: 7—10) Da kan han få hjelp hos de eldste, som vil «gni ham inn med olje» — det vil si trøste ham med bibelsk veiledning — og også «be over ham». Hva vil det føre til? «Troens bønn skal gjøre den som ikke føler seg vel, frisk, og Jehova skal reise ham opp [fra hans fortvilelse eller fra hans følelse av å være forlatt av Gud].»

Men hva om de psykiske problemene fremdeles er der til tross for at åndelige hyrder har gjort sitt beste for å hjelpe? I denne situasjonen har noen valgt å gjennomgå en grundig legeundersøkelse. (Jevnfør Ordspråkene 14: 30; 16: 24; 1. Korinter 12: 26.) Det kan ligge et fysisk problem bak følelsesmessige eller psykiske lidelser. I noen tilfeller har det vist seg at behandling for et slikt problem har ført til bedring for den som er i følelsesmessig ubalanse.b Hvis det ikke blir oppdaget noe fysisk problem, kan det være at legen etter ønske fra pasienten eller hans nærmeste anbefaler en spesialist på psykiske lidelser. Hva skal man gjøre i slike tilfeller? Som tidligere nevnt er dette en avgjørelse den enkelte selv må treffe. Andre bør ikke kritisere eller dømme ham. — Romerne 14: 4.

Ikke desto mindre er det nødvendig å legge praktisk visdom for dagen og ha bibelske prinsipper klart for seg. (Ordspråkene 3: 21; Forkynneren 12: 13) Når man er fysisk syk, er det mulig å velge mellom en lang rekke forskjellige behandlingsformer, fra tradisjonell medisin til akupunktur, homøopati og andre former for naturmedisin. Det finnes også forskjellige typer av terapeuter som befatter seg med folks psykiske helse. Blant dem har vi psykoanalytikere og andre, som graver i pasientens personlige bakgrunn for å prøve å finne årsaker til avvikende atferd eller vonde følelser. Atferdspsykologer prøver å hjelpe pasienten til å lære seg et nytt atferdsmønster. Noen terapeuter mener at de fleste psykiske lidelser bør behandles med medikamenter.c Det fortelles at andre anbefaler dietter og vitaminer.

Pasientene og deres nærmeste bør tenke seg godt om når de vurderer disse alternativene. (Ordspråkene 14: 15) Det er verdt å legge merke til at professor Paul McHugh, som leder avdelingen for psykiatri og atferdsforskning ved Johns Hopkins medisinske fakultet, har sagt at behandling av psykiske lidelser «er en rudimentær legekunst. Det er vanskelig å fastslå hvor holdbare framgangsmåtene er, ettersom det her er snakk om lidelser som berører det mest komplekse ved den menneskelige natur — sinn og atferd». Dermed er det fritt fram for eksentriske ideer og regelrett bedrag, i tillegg til velmente behandlingsopplegg som kan gjøre mer skade enn gagn.

Det bør også nevnes at mens psykiatere og psykologer har offentlig godkjente studier bak seg, er det mange andre som uten faglige kvalifikasjoner og uten offentlig tilsyn praktiserer som rådgivere eller terapeuter. Enkelte har brukt store summer på å oppsøke slike personer.

Selv når det gjelder utdannede, kvalifiserte spesialister på psykiske lidelser, er det visse ting man bør ha i tankene. Når vi skal velge lege eller kirurg, må vi forvisse oss om at vedkommende respekterer vår bibelske overbevisning. På lignende måte er det farlig å oppsøke en spesialist på psykiske lidelser som ikke respekterer våre religiøse og moralske synspunkter. Mange kristne anstrenger seg kraftig for å ha «den samme sinnsinnstilling . . . som Kristus Jesus hadde», trass i at de sliter med psykiske og følelsesmessige problemer. (Romerne 15: 5) De er med rette opptatt av holdningene til enhver som kan komme til å øve innflytelse på deres tenkemåte og atferd. Noen terapeuter betrakter alle restriksjoner som er basert på bibelske trosoppfatninger, som unødvendige og potensielt skadelige for den psykiske helse. Det kan være at de godkjenner, eller til og med anbefaler, handlinger som blir fordømt i Bibelen, for eksempel homoseksuelle handlinger og ekteskapsbrudd.

Slike oppfatninger hører med til det som apostelen Paulus kalte «motsigelsene i den ’kunnskap’ som falskelig kalles så». (1. Timoteus 6: 20) De er i strid med sannheten om Kristus og er en del av denne verdens ’filosofi og tomme bedrag’. (Kolosserne 2: 8) Bibelen viser tydelig hva man bør bruke som prøvestein: «Det finnes ingen visdom, heller ingen skjelneevne og heller ikke noe råd i opposisjon til Jehova.» (Ordspråkene 21: 30) Spesialister på psykiske lidelser som sier at «godt er ondt og ondt er godt», er «dårlig omgang». De vil på ingen måte være til hjelp for dem som er i mental ubalanse, men i stedet ’ødelegge gode vaner’. — Jesaja 5: 20; 1. Korinter 15: 33.

En kristen som føler behov for å få profesjonell behandling for sine psykiske problemer, bør derfor nøye vurdere terapeutens kvalifikasjoner, holdning og omdømme og den mulige virkning av den behandlingen han blir anbefalt. Hvis en nedtrykt kristen ikke kan gjøre dette på egen hånd, kan han kanskje få hjelp av en moden, nær venn eller slektning. En kristen som er usikker på hvor klokt det er å gjennomgå en bestemt behandling, vil kanskje finne det nyttig å drøfte saken med de eldste i menigheten — men det er han selv (eller hans foreldre eller et ektepar i fellesskap) som må treffe den endelige avgjørelsen.d

Legevitenskapen kan i dag utrette mye mer for å lindre sykdom enn den kunne i tidligere tider. Likevel er det mange lidelser — både fysiske og psykiske — som for tiden er uhelbredelige, og som man er nødt til å leve med så lenge denne tingenes ordning varer. (Jakob 5: 11) I mellomtiden kan de syke finne medfølelse og støtte hos «den tro og kloke slave», de eldste og alle de andre i menigheten. Og Jehova selv styrker dem til å holde ut helt til den glederike tiden kommer da det blir slutt på all sykdom. — Matteus 24: 45; Salme 41: 1—3; Jesaja 33: 24.

[Fotnoter]