De kristne trenger utholdenhet

«[Dere skal] til deres tro føye . . . utholdenhet.» — 2. PETER 1: 5, 6.

1, 2. Hvorfor må vi alle holde ut til enden?

EN REISENDE tilsynsmann og hans kone besøkte en av sine kristne brødre som var i 90-årene. Han hadde brukt flere tiår av sitt liv i heltidstjenesten. I samtalens løp kom den eldre broren inn på noen av de tjenesteprivilegiene han hadde hatt opp gjennom årene. «Men nå,» sa han, mens tårene rant nedover kinnene hans, «nå klarer jeg ikke å gjøre stort av noe som helst.» Den reisende tilsynsmannen slo opp i Bibelen og leste Matteus 24: 13, hvor Jesus Kristus sier: «Den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst.» Tilsynsmannen så kjærlig på den eldre broren og sa: «Den siste oppgaven vi alle får, uansett hvor mye eller hvor lite vi kan gjøre, er å holde ut til enden.»

² Ja, som kristne må vi alle holde ut til enden for denne tingenes ordning eller til vårt liv ender. Det er ingen annen måte å oppnå Jehovas godkjennelse og frelse på. Vi deltar i et løp som gjelder livet, og vi må ’løpe med utholdenhet’ helt til vi passerer målstreken. (Hebreerne 12: 1) Apostelen Peter understreket hvor viktig denne egenskapen er, da han oppfordret sine medkristne til å ’føye utholdenhet til sin tro’. (2. Peter 1: 5, 6) Men hva er egentlig utholdenhet?

Hva utholdenhet vil si

3, 4. Hva vil det si å holde ut?

³ Hva vil det si å holde ut? Det greske verbet for å «holde ut» (hy·po·meʹno) betyr bokstavelig «å forbli under». Det forekommer 17 ganger i Bibelen. Ifølge ordboksforfatterne W. Bauer, F. W. Gingrich og F. Danker betyr det å «bli værende i stedet for å flykte . . . , holde stillingen, holde ut». Det greske substantivet for «utholdenhet» (hy·po·mo·neʹ) forekommer over 30 ganger. Studiebibelen sier om det: «Hypomoné [er] mest brukt om tålmodighet og utholdenhet under trengsler og motganger av forskjellig slag. Men denne tålmodigheten er aldri ensbetydende med stum resignasjon, men er tvert imot en mandig dyd . . . Hypomoné betegner det lyse sinnet som ikke lar seg kue av øyeblikkets nød, men ser fortrøstningsfullt fram til en lykkelig utgang.»

⁴ Utholdenhet setter oss følgelig i stand til å holde stillingen og ikke miste håpet når vi møter hindringer eller vanskeligheter. (Romerne 5: 3—5) Den gjør at vi ser forbi de nåværende lidelsene og har blikket festet på målet — den pris eller gave som består i evig liv, enten i himmelen eller på jorden. — Jakob 1: 12.

Utholdenhet — hvorfor?

5. a) Hvorfor trenger alle kristne utholdenhet? b) Hvilke to kategorier kan vi inndele våre prøvelser i?

⁵ Alle kristne «trenger utholdenhet». (Hebreerne 10: 36) Hvorfor? Først og fremst fordi vi «møter forskjellige prøvelser». Den greske teksten her i Jakob 1: 2 sikter til et uventet eller uvelkomment møte, som når noen møter en ransmann. (Jevnfør Lukas 10: 30.) Vi møter prøvelser som kan inndeles i to kategorier: prøvelser som er vanlige for oss mennesker på grunn av arvesynden, og prøvelser som kommer på grunn av vår gudhengivenhet. (1. Korinter 10: 13; 2. Timoteus 3: 12) Hva består noen av disse prøvelsene i?

6. Hvordan holdt et av Jehovas vitner ut en smertefull sykdom?

⁶ Alvorlig sykdom. Noen kristne må i likhet med Timoteus utholde «hyppige sykdomstilfelle». (1. Timoteus 5: 23) Særlig når vi plages av en kronisk, kanskje svært smertefull sykdom, trenger vi å holde ut, å holde stillingen, med Guds hjelp og ikke tape vårt kristne håp av syne. Tenk på et av Jehovas vitner som var i begynnelsen av 50-årene, og som kjempet en langvarig, hard kamp mot en ondartet svulst som vokste hurtig. Gjennom to operasjoner holdt han fast ved sin beslutning om ikke å ta imot blodoverføring. (Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) Svulsten dukket opp igjen i bukhulen og fortsatte å vokse i nærheten av ryggsøylen. Under denne prosessen hadde han uutholdelige fysiske smerter som ikke noen dose medisin kunne dempe. Men han så forbi smertene og fram til livet i den nye verden. Han fortsatte å fortelle leger, sykepleiere og besøkende om sitt strålende håp. Han holdt ut til enden — til enden på hans liv. Ditt helseproblem er kanskje ikke livstruende eller så smertefullt som det vår kjære bror opplevde, men det kan likevel utgjøre en stor utholdenhetsprøve.

7. Hva slags smerte medfører utholdenhet for noen av våre åndelige brødre og søstre?

⁷ Følelsesmessig smerte. Noen blant Jehovas folk blir av og til utsatt for «hjertesorg [som] gjør sinnet nedtrykt». (Ordspråkene 15: 13) Det er ikke uvanlig at folk blir nedtrykt og deprimert i disse «kritiske tider», som er «vanskelige å mestre». (2. Timoteus 3: 1) Et vitenskapelig tidsskrift (Science News) for 5. desember 1992 skrev: «Hyppigheten av alvorlige, ofte invalidiserende tilfelle av depresjon har økt med hver ny generasjon som er født etter 1915.» Årsakene til slike depresjoner varierer, fra fysiologiske faktorer til smertelig ubehagelige opplevelser. For noen kristne innebærer det å holde ut en daglig kamp for å holde stand under følelsesmessige smerter. Men de gir ikke opp. De fortsetter å være trofaste mot Jehova, trass i tårene. — Jevnfør Salme 126: 5, 6.

8. Hvilke økonomiske problemer kan vi bli utsatt for?

⁸ De ulike prøvelsene vi kommer ut for, kan omfatte alvorlige økonomiske problemer. Da en bror i New Jersey i USA plutselig ble stående uten arbeid, var han naturligvis bekymret for hvordan han skulle klare å forsørge familien og beholde huset. Men han tapte ikke håpet om Riket av syne. Mens han så seg om etter et annet arbeid, benyttet han anledningen til å tjene som hjelpepioner. Med tiden fant han seg arbeid. — Matteus 6: 25—34.

9. a) Hvordan kan det bli behov for utholdenhet når vi mister en av våre nærmeste i døden? b) Hvilke skriftsteder viser at det ikke er galt å felle tårer når en sørger?

⁹ Hvis du har mistet en av dine nærmeste i døden, trenger du en utholdenhet som varer lenge etter at de du er omgitt av, har vendt tilbake til sin vanlige rutine. Du vil kanskje synes at det er spesielt vanskelig hvert år omtrent på den tiden da vedkommende døde. Utholdenhet betyr ikke at det er galt å felle tårer i sorgen. Det er helt naturlig å sørge når en vi er glad i, dør, og sorgen er på ingen måte et tegn på mangel på tro på oppstandelseshåpet. (1. Mosebok 23: 2; jevnfør Hebreerne 11: 19.) Jesus «lot tårene strømme» da Lasarus var død, selv om han sa til Maria: «Din bror skal oppstå.» Og Lasarus stod opp! — Johannes 11: 23, 32—35, 41—44.

10. Hvorfor har Jehovas folk spesielt behov for utholdenhet?

¹⁰ Jehovas folk trenger ikke utholdenhet bare fordi de møter prøvelser som er vanlige for alle mennesker. De trenger utholdenhet av en spesiell grunn. «Dere skal bli gjenstand for alle nasjonenes hat for mitt navns skyld,» sa Jesus. (Matteus 24: 9) Han sa også: «Hvis de har forfulgt meg, vil de også forfølge dere.» (Johannes 15: 20) Hvorfor skulle vi bli hatet og forfulgt? Fordi Satan prøver å bryte Jehovas tjeneres ulastelighet, uansett hvor på jorden vi befinner oss. (1. Peter 5: 8; jevnfør Åpenbaringen 12: 17.) Satan har derfor ofte pustet til forfølgelsens ild og satt vår utholdenhet på en alvorlig prøve.

11, 12. a) Hvilken utholdenhetsprøve ble Jehovas vitner og deres barn stilt på i 1930-årene og begynnelsen av 1940-årene? b) Hvorfor hilser ikke Jehovas vitner flagget?

¹¹ Vi skal nevne et eksempel. I 1930-årene og begynnelsen av 1940-årene ble Jehovas vitner i De forente stater og Canada og deres barn forfulgt fordi de av samvittighetsgrunner ikke ville hilse flagget. Jehovas vitner har respekt for flagget som symbolet for det landet de bor i, men de følger det prinsippet som kommer fram i Guds lov i 2. Mosebok 20: 4, 5: «Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, [Jehova] din Gud, er en nidkjær Gud [en Gud som krever udelt hengivenhet, NW].» Når barn av Jehovas vitner ble utvist fra skolen fordi de bare ville tilbe Jehova Gud, opprettet Jehovas vitner egne skoler for dem, Kingdom Schools (Rikets skoler). Da De forente staters høyesterett senere anerkjente deres religiøse standpunkt, slik opplyste nasjoner i vår tid gjør, vendte disse barna tilbake til de offentlige skolene. Men disse ungdommenes modige utholdenhet tjener som et strålende eksempel, særlig for unge kristne i vår tid som blir spottet fordi de bestreber seg på å leve etter Bibelens normer. — 1. Johannes 5: 21.

¹² De forskjellige prøvelsene vi møter — både de som er vanlige for mennesker, og de vi blir utsatt for på grunn av vår kristne tro — viser at vi trenger utholdenhet. Men hvordan kan vi holde ut?

Utholdenhet til enden — hvordan?

13. Hvordan skjenker Jehova utholdenhet?

¹³ Guds folk har en avgjort fordel framfor dem som ikke tilber Jehova. Vi kan vende oss til «den Gud som skjenker utholdenhet», for å få hjelp. (Romerne 15: 5) Men på hvilke måter skjenker Jehova utholdenhet? Én måte han gjør det på, er gjennom de eksemplene på utholdenhet som er nedskrevet i hans Ord, Bibelen. (Romerne 15: 4) Når vi betrakter dem, blir vi ikke bare oppmuntret til å holde ut, men vi lærer også mye om hvordan vi skal holde ut. La oss se på to framstående eksempler — den modige utholdenhet Job la for dagen, og Jesu Kristi fullkomne utholdenhet. — Hebreerne 12: 1—3; Jakob 5: 11.

14, 15. a) Hvilke prøvelser utholdt Job? b) Hvordan var Job i stand til å utholde prøvelsene?

¹⁴ Hva slags situasjoner var det som utgjorde en prøve på Jobs utholdenhet? Han fikk økonomiske vanskeligheter da han mistet det meste av det han eide. (Job 1: 14—17; jevnfør Job 1: 3.) Job led et smertelig tap da alle de ti barna hans ble drept i en sterk storm. (Job 1: 18—21) Han fikk en alvorlig, svært smertefull sykdom. (Job 2: 7, 8; 7: 4, 5) Hans kone prøvde å få ham til å vende Gud ryggen. (Job 2: 9) Nære venner av ham sa ting som var sårende, uvennlige og usanne. (Jevnfør Job 16: 1—3 og Job 42: 7.) Men gjennom alt dette holdt Job stand og bevarte sin ulastelighet. (Job 27: 5, NW) De prøvelsene han utholdt, var de samme som dem Jehovas folk møter i dag.

¹⁵ Hvordan var Job i stand til å utholde alle disse prøvelsene? Én ting som særlig holdt Job oppe, var håpet. «For et tre er det håp,» sa han. «Blir det hogd, kan det vokse opp igjen; det mangler ikke friske skudd.» (Job 14: 7) Hvilket håp hadde Job? Som det står noen få vers senere, sa han: «Kunne en som er død, få liv igjen . . . Da skulle du rope og få svar, du ville lengte etter din skapning.» (Job 14: 14, 15) Ja, Job så lenger enn til de smertene han hadde i øyeblikket. Han visste at prøvelsene ikke ville vare evig. Han ville i verste fall måtte holde ut til døden. Han håpet og ventet på at Jehova, som i sin kjærlighet ønsker å oppreise de døde, ville bringe ham tilbake til livet. — Apostlenes gjerninger 24: 15.

16. a) Hva kan vi lære om utholdenhet av Jobs eksempel? b) Hvor virkelig må håpet om Riket være for oss, og hvorfor?

¹⁶ Hva kan vi lære av Jobs utholdenhet? At vi aldri må miste håpet av syne hvis vi skal holde ut til enden. Husk også at håpet om Riket er så sikkert at enhver lidelse vi må gjennomgå, er forholdsvis kortvarig. (2. Korinter 4: 16—18) Vårt dyrebare håp er fast forankret i Jehovas løfte om at det i den nærmeste framtid skal komme en tid da «han skal tørke bort hver tåre fra [våre] øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke skal sorg eller skrik eller smerte være mer». (Åpenbaringen 21: 3, 4) Dette håpet, som ’ikke fører til skuffelse’, må vokte våre tanker. (Romerne 5: 4, 5; 1. Tessaloniker 5: 8) Det må være virkelig for oss — så virkelig at vi med troens øyne kan se oss selv i den nye verden, hvor vi ikke lenger vil måtte kjempe mot sykdom og nedtrykthet, men hver dag vil kunne våkne opp med god helse og et klart sinn, hvor vi ikke lenger vil måtte gjøre oss bekymringer på grunn av økonomisk press, men leve i trygghet, hvor vi ikke lenger vil sørge over tapet av våre kjære i døden, men vil kunne glede oss over at de blir oppreist fra de døde. (Hebreerne 11: 1) Uten dette håpet kan vi bli så overmannet av våre nåværende lidelser at vi gir opp. Men når vi har dette håpet, har vi en kraftig spore til å fortsette å kjempe, å fortsette å holde ut til enden!

17. a) Hvilke prøvelser utholdt Jesus? b) Hva er det som muligens viser hvilke intense lidelser Jesus utholdt? (Se fotnoten.)

¹⁷ Bibelen oppfordrer oss til å ’se ufravendt’ på Jesus og «gi nøye akt på» ham. Hvilke prøvelser utholdt han? Noen av dem skyldtes andres synd og ufullkommenhet. Jesus utholdt ikke bare «motsigelse fra syndere», men også problemer som oppstod blant disiplene, deriblant at de stadig trettet om hvem av dem som var den største. Han ble dessuten stilt på en trosprøve som det aldri har vært maken til. Han «utholdt . . . en torturpæl». (Hebreerne 12: 1—3; Lukas 9: 46; 22: 24) Det er vanskelig for oss i det hele tatt å forestille oss de mentale og fysiske lidelser selve pælfestingen og den vanære å bli henrettet som en gudsbespotter medførte.a

18. Hvilke to ting var det som holdt Jesus oppe, ifølge apostelen Paulus?

¹⁸ Hva var det som satte Jesus i stand til å holde ut til enden? Apostelen Paulus nevner to ting som holdt Jesus oppe: ’påkallelser og anmodninger’ og også «den glede som var holdt fram for ham». Jesus, Guds fullkomne Sønn, skammet seg ikke over å be om hjelp. Han bad «med sterke rop og tårer». (Hebreerne 5: 7; 12: 2) Særlig da den største prøven nærmet seg, fant han det nødvendig å be inderlige og gjentatte bønner om styrke. (Lukas 22: 39—44) Jehova besvarte ikke Jesu påkallelser ved å fjerne prøven, men han styrket Jesus til å holde ut. Jesus holdt også ut fordi han så forbi torturpælen og fram til lønnen — den glede han ville oppnå ved å bidra til at Jehovas navn ble helliget og menneskeslekten ble gjenløst fra døden. — Matteus 6: 9; 20: 28.

19, 20. Hvordan hjelper Jesu eksempel oss til å ha et realistisk syn på hva utholdenhet innebærer?

¹⁹ Av Jesu eksempel lærer vi en rekke ting som hjelper oss til å ha et realistisk syn på hva utholdenhet innebærer. Det er ikke lett å være utholdende. Hvis det er en spesiell prøve vi synes det er vanskelig å holde ut, kan vi finne trøst i å vite at det var vanskelig for Jesus også. For å kunne holde ut til enden må vi be om og om igjen om styrke. Det hender at vi ikke føler oss verdige til å be mens en prøvelse står på. Men Jehova oppfordrer oss til å utøse vårt hjerte for ham, ’for han har omsorg for oss’. (1. Peter 5: 7) Og ved de løftene Jehova har gitt i sitt Ord, har han forpliktet seg til å gi «kraft som er over det normale», til dem som påkaller ham i tro. — 2. Korinter 4: 7—9.

²⁰ Noen ganger må vi holde ut med tårer. Den smerten Jesus erfarte på torturpælen, var ikke i seg selv noen grunn til glede. Gleden kom av den lønn som ble holdt fram for ham. Når det gjelder oss, er det ikke realistisk å vente at vi alltid skal føle oss glade og oppløftet når vi møter prøvelser. (Jevnfør Hebreerne 12: 11.) Men når vi ser fram til lønnen, vil vi kunne ’betrakte det bare som en glede’, selv om vi kommer opp i situasjoner som utgjør store prøvelser. (Jakob 1: 2—4; Apostlenes gjerninger 5: 41) Hovedsaken er at vi står fast — selv om det skulle koste tårer. Jesus sa jo ikke: ’Den som feller færrest tårer, skal bli frelst’, men: «Den som har holdt ut til enden, han skal bli frelst.» — Matteus 24: 13.

21. a) Hva blir vi oppfordret til å føye til vår utholdenhet i 2. Peter 1: 5, 6? b) Hvilke spørsmål vil bli behandlet i den neste artikkelen?

²¹ Utholdenhet er følgelig av største betydning for frelsen. Men i 2. Peter 1: 5, 6 blir vi også oppfordret til å føye gudhengivenhet til vår utholdenhet. Hva er gudhengivenhet? Hvilken forbindelse er det mellom gudhengivenhet og utholdenhet, og hvordan kan vi framelske gudhengivenhet? Disse spørsmålene vil bli behandlet i den neste artikkelen.

[Fotnote]

Føy gudhengivenhet til deres utholdenhet

«[Dere skal] til deres tro føye . . . utholdenhet, til deres utholdenhet gudhengivenhet.» — 2. PETER 1: 5, 6.

1, 2. a) Hva skjedde med Jehovas vitner i land hvor nazistene hadde makten, fra 1930-årene og utover, og hvorfor? b) Hvordan klarte Jehovas vitner seg?

DET var en mørk periode i det 20. århundres historie. Fra 1930-årene av var tusener av Jehovas vitner i land hvor nazistene hadde makten, blitt arrestert og kastet i konsentrasjonsleirer. Hvorfor? Fordi de våget å innta en nøytral holdning og nektet å si «Heil Hitler!» Hvordan ble de behandlet? «Ingen annen gruppe av fanger . . . var i samme grad som bibelstudentene [Jehovas vitner] utsatt for SS-soldatenes sadisme. Det var en sadisme som var kjennetegnet av en uopphørlig kjede av fysiske og mentale pinsler som ikke kan beskrives på noe språk i verden.» — Karl Wittig, som tidligere hadde hatt en høy stilling i den tyske statstjenesten.

² Hvordan klarte vitnene seg? Dr. Christine E. King skrev: «Bare overfor vitnene [i motsetning til overfor andre grupper] kom myndighetene til kort.» (The Nazi State and the New Religions: Five Case Studies in Non-Conformity) Ja, Jehovas vitner som gruppe betraktet holdt stillingen, selv om det for mange hundre av dem innebar at de måtte holde ut til døden.

3. Hva er det som har satt Jehovas vitner i stand til å holde ut under harde prøvelser?

³ Hva er det som har satt Jehovas vitner i stand til å utholde slike prøvelser, ikke bare i Nazi-Tyskland, men over hele verden? Deres himmelske Far har hjulpet dem til å holde ut på grunn av deres gudhengivenhet. «Jehova [vet] å utfri gudhengivne mennesker av prøvelse,» forklarer apostelen Peter. (2. Peter 2: 9) Tidligere i det samme brevet hadde Peter gitt de kristne dette rådet: «[Dere skal] til deres tro føye . . . utholdenhet, til deres utholdenhet gudhengivenhet.» (2. Peter 1: 5, 6) Utholdenhet er følgelig nøye knyttet til gudhengivenhet. Ja, hvis vi skal holde ut til enden, må vi ’jage etter gudhengivenhet’ og legge denne egenskapen for dagen. (1. Timoteus 6: 11) Men hva er egentlig gudhengivenhet?

Hva gudhengivenhet er

4, 5. Hva er gudhengivenhet?

⁴ Det greske substantivet for «gudhengivenhet» (eu·seʹbei·a) kan oversettes bokstavelig med «det å ære vel».a (2. Peter 1: 6, The Kingdom Interlinear) Det betegner en varm, inderlig følelse for Gud. W. E. Vine sier om adjektivet eu·se·besʹ, som bokstavelig betyr «svært gudhengiven», at det betegner «den virkelyst som, ledet av hellig ærefrykt for Gud, kommer til uttrykk i hengiven virksomhet». — 2. Peter 2: 9, The Kingdom Interlinear.

⁵ Uttrykket «gudhengivenhet» sikter følgelig til den ærefrykt eller hengivenhet for Jehova som ansporer oss til å gjøre det som behager ham. Og det gjør vi selv under vanskelige prøvelser, fordi vi elsker Jehova av hjertet. Vi føler en lojal, personlig hengivenhet for ham, og den kommer til uttrykk i den måten vi lever på. De sanne kristne blir oppfordret til å be om at de må «kunne fortsette å føre et stille og rolig liv med fullstendig gudhengivenhet». (1. Timoteus 2: 1, 2) Ordboksforfatterne J. P. Louw og E. A. Nida sier at «[eu·seʹbei·a] i 1. Tim. 2.2 kan på en rekke språk oversettes med ’å leve slik Gud vil at vi skal leve’, eller ’å leve slik Gud har sagt at vi skal leve’».

6. Hvilken sammenheng er det mellom utholdenhet og gudhengivenhet?

⁶ Vi kan nå bedre se sammenhengen mellom utholdenhet og gudhengivenhet. Fordi vi lever slik Gud vil at vi skal leve — med gudhengivenhet — utsetter vi oss for verdens hat, noe som uvegerlig medfører trosprøver. (2. Timoteus 3: 12) Men vi ville ikke bli ansporet til å utholde slike prøvelser hvis det ikke var for den personlige hengivenhet vi føler for vår himmelske Far. Og Jehova reagerer positivt på en slik inderlig hengivenhet. Prøv bare å forestille deg hvordan han føler det når han ser ned fra himmelen og ser mennesker som på grunn av sin hengivenhet for ham bestreber seg på å behage ham trass i alle former for motstand. Han sier da også at han vil «utfri gudhengivne mennesker av prøvelse».

7. Hvorfor er gudhengivenhet noe som må framelskes?

⁷ Gudhengivenhet er imidlertid ikke noe vi er født med, og det er heller ikke en egenskap vi automatisk får i arv fra gudfryktige foreldre. (1. Mosebok 8: 21) Gudhengivenheten må framelskes. (1. Timoteus 4: 7, 10) Vi må arbeide for å føye gudhengivenhet til vår utholdenhet og til vår tro. Peter sier at det krever «oppriktig anstrengelse». (2. Peter 1: 5) Hvordan kan vi så få gudhengivenhet?

Hvordan får vi gudhengivenhet?

8. Hva er nøkkelen til gudhengivenhet, ifølge apostelen Peter?

⁸ Apostelen Peter forklarte hva som er nøkkelen til å tilegne seg gudhengivenhet. Han sa: «Måtte ufortjent godhet og fred bli dere rikere til del ved nøyaktig kunnskap om Gud og om Jesus, vår Herre, ettersom hans guddommelige makt fritt har gitt oss alt som vedrører liv og gudhengivenhet, ved den nøyaktige kunnskap om ham som kalte oss ved herlighet og dyd.» (2. Peter 1: 2, 3) For å kunne føye gudhengivenhet til vår tro og vår utholdenhet må vi derfor vokse i nøyaktig, det vil si fullstendig, kunnskap om Jehova Gud og Jesus Kristus.

9. Hvordan kan vi illustrere at det å ha nøyaktig kunnskap om Gud og Kristus, er noe mer enn bare å vite hvem de er?

⁹ Hva vil det si å ha nøyaktig kunnskap om Gud og Kristus? Det er innlysende at det innebærer mer enn bare å vite hvem de er. Vi kan illustrere dette med et eksempel. Du vet kanskje hvem din nærmeste nabo er, og du bruker navnet hans når du hilser på ham. Men ville du låne ham en stor pengesum? Ikke hvis ikke du virkelig vet hva slags person han er. (Jevnfør Ordspråkene 11: 15.) Å kjenne Jehova og Jesus, å ha nøyaktig eller fullstendig kunnskap om dem, innebærer følgelig mer enn bare å tro at de er til, og å vite hva de heter. For at vi skal være villige til å utholde prøvelser for deres sak like til døden, må vi virkelig kjenne dem personlig. (Johannes 17: 3) Hva innebærer det?

10. Å ha nøyaktig kunnskap om Jehova og Jesus innebærer hvilke to ting, og hvorfor?

¹⁰ Nøyaktig, eller fullstendig, kunnskap om Jehova og Jesus innebærer to ting: (1) å kjenne dem som personer — å kjenne deres egenskaper, deres følelser og deres måte å være på — og (2) å følge deres eksempel. Gudhengivenhet innebærer at vi føler oss inderlig og personlig knyttet til Jehova, og det kommer til uttrykk i vår livsførsel. For å få gudhengivenhet må vi derfor lære Jehova personlig å kjenne og sette oss grundig inn i hans vilje og veier, så langt det er mulig for oss som mennesker. For virkelig å kjenne Jehova, i hvis bilde vi er skapt, må vi bruke denne kunnskapen og bestrebe oss på å være lik ham. (1. Mosebok 1: 26—28; Kolosserne 3: 10) Og ettersom Jesus på en fullkommen måte etterlignet Jehova i alt det han sa og gjorde, vil det at vi har nøyaktig kunnskap om Jesus, være en verdifull hjelp til å framelske gudhengivenhet. — Hebreerne 1: 3.

11. a) Hvordan kan vi få nøyaktig kunnskap om Gud og Kristus? b) Hvorfor er det viktig å meditere over det vi leser?

¹¹ Hvordan kan vi så få en slik nøyaktig kunnskap om Gud og Kristus? Ved at vi iherdig studerer Bibelen og publikasjoner som er basert på Bibelen.b Men for at vårt personlige bibelstudium skal kunne føre til at vi tilegner oss gudhengivenhet, er det viktig at vi tar oss tid til å meditere, det vil si reflektere over eller grunne på det vi leser. (Jevnfør Josva 1: 8.) Hvorfor er det så viktig? Husk at gudhengivenhet er en varm, inderlig følelse for Gud. I Bibelen blir det å meditere gjentatte ganger satt i forbindelse med det symbolske hjerte — med det indre menneske. (Salme 19: 15, NW; 49: 4, NW; Ordspråkene 15: 28, NW) Når vi grunner på det vi leser, med verdsettelse, trenger det inn i vårt indre menneske og rører ved våre følelser og påvirker vår tankegang. Bare på den måten kan studium bidra til at vi blir sterkere knyttet til Jehova Gud, og anspore oss til å leve på en måte som behager ham, selv under store utfordringer og vanskelige prøvelser.

Gudhengivenhet overfor våre nærmeste

12. a) Hvordan kan en kristen ifølge Paulus praktisere gudhengivenhet overfor sine nærmeste? b) Hvordan viser de sanne kristne omsorg for sine tilårskomne foreldre?

¹² Gudhengivenhet bør først praktiseres overfor våre nærmeste. Apostelen Paulus sier: «Hvis en enke har barn eller barnebarn, så la disse først lære å praktisere gudhengivenhet i sin egen husstand og fortsette å betale et passende vederlag til sine foreldre og besteforeldre, for dette er antagelig i Guds øyne.» (1. Timoteus 5: 4) Det å ta seg av sine tilårskomne foreldre er, som Paulus sier, et uttrykk for gudhengivenhet. De sanne kristne drar omsorg for sine foreldre ikke bare av plikt, men av kjærlighet. De erkjenner dessuten hvor stor vekt Jehova legger på omsorg for familien. De er klar over at hvis de vendte sine foreldre ryggen når de trenger dem, ville det være det samme som å ’fornekte den kristne tro’. — 1. Timoteus 5: 8.

13. Hvorfor kan det være en utfordring for voksne barn å praktisere gudhengivenhet overfor sine foreldre, men hvilken tilfredshet gir det?

¹³ Det skal imidlertid innrømmes at det ikke alltid er så lett for voksne barn å praktisere gudhengivenhet overfor sine foreldre. De bor kanskje langt fra foreldrene. De har kanskje egne barn å ta seg av i tillegg til at de har økonomiske problemer. Den form for omsorg eller grad av omsorg som en av foreldrene har behov for, kan bli en fysisk, mental eller følelsesmessig belastning for den som står for omsorgen. På den annen side gir det sann tilfredshet å vite at det at en tar seg av sine foreldre, ikke bare er et «passende vederlag», men også behager Ham «som enhver familie i himmel og på jord skylder sitt navn». — Efeserne 3: 14, 15.

14, 15. Hvordan har noen vist sin gamle og syke far kjærlig omsorg?

¹⁴ La oss se på et rørende eksempel. Det er en stor utfordring for Ellis og fem av hans søsken å ta seg av sin far hjemme. «I 1986 fikk far slag og ble helt lam,» forteller Ellis. De seks barna deler på omsorgsoppgavene, som varierer fra å vaske ham til å sørge for at han blir snudd regelmessig, så han ikke skal få liggesår. «Vi leser for ham, snakker med ham, spiller musikk for ham. Vi er ikke helt sikker på om han er klar over hva som foregår omkring ham, men vi behandler ham som om han skjønner alt.»

¹⁵ Hvorfor tar disse barna seg av sin far på denne måten? Ellis forteller videre: «Etter at mor døde i 1964, oppdrog far oss alene. Den gang var vi mellom 5 og 14 år gamle. Han stilte opp for oss da; vi stiller opp for ham nå.» Det er klart at det ikke alltid er like lett, og det hender at barna blir nedtrykt. «Men vi innser at fars tilstand er et midlertidig problem,» sier Ellis. «Vi ser fram til den tid da far vil få helsen tilbake og vi kan bli gjenforent med mor.» (Jesaja 33: 24; Johannes 5: 28, 29) En slik kjærlig omsorg for en syk far gleder uten tvil hjertet til Ham som har befalt barn å ære sine foreldre!c — Efeserne 6: 1, 2.

Gudhengivenhet og tjenesten

16. Hva bør være vårt viktigste motiv for det vi gjør i tjenesten?

¹⁶ Når vi tar imot Jesu innbydelse til ’stadig å følge ham’, blir vi pålagt å forkynne det gode budskap om Riket og gjøre disipler. (Matteus 16: 24; 24: 14; 28: 19, 20) De kristne er helt klart forpliktet til å delta i tjenesten nå i de «siste dager». (2. Timoteus 3: 1) Men det må ikke bare være pliktfølelse som driver oss til å forkynne og undervise. En inderlig kjærlighet til Jehova må være den viktigste grunnen til det vi gjør i tjenesten, og hvor mye vi gjør. «Av hjertets overflod taler munnen,» sa Jesus. (Matteus 12: 34) Ja, når vårt hjerte strømmer over av kjærlighet til Jehova, føler vi oss ansporet til å forkynne om ham for andre. Når vårt motiv er kjærlighet til ham, blir vår tjeneste et meningsfylt uttrykk for vår gudhengivenhet.

17. Hvordan kan vi framelske det rette motiv i tjenesten?

¹⁷ Hvordan kan vi framelske det rette motiv i tjenesten? Ved å tenke med verdsettelse over tre grunner Jehova har gitt oss til å elske ham. (1) Vi elsker Jehova på grunn av det han allerede har gjort for oss. Han kunne ikke ha vist større kjærlighet enn den kjærlighet han viste ved å tilveiebringe gjenløsningen. (Matteus 20: 28; Johannes 15: 13) (2) Vi elsker Jehova på grunn av det han gjør for oss nå. Vi har frimodighet til å tale til Jehova, som besvarer våre bønner. (Salme 65: 3; Hebreerne 4: 14—16) Når vi setter Rikets interesser på førsteplassen, får vi de nødvendige ting til livets opphold. (Matteus 6: 25—33) Vi mottar en jevn forsyning av åndelig føde som hjelper oss til å løse de problemene vi møter. (Matteus 24: 45) Og vi har den velsignelse at vi kan tilhøre et verdensomspennende, kristent brorskap, noe som virkelig skiller oss ut fra resten av verden. (1. Peter 2: 17) (3) Og vi elsker Jehova på grunn av det han vil gjøre for oss i framtiden. På grunn av hans kjærlighet har vi «et fast grep om det virkelige liv» — evig liv i framtiden. (1. Timoteus 6: 12, 19) Når vi tenker på den kjærlighet Jehova viser oss, vil vårt hjerte drive oss til å gjøre vårt ytterste med hensyn til å fortelle andre om ham og hans hensikter. Andre vil ikke behøve å si oss hva vi skal gjøre eller hvor mye vi skal gjøre i tjenesten. Vårt hjerte vil drive oss til å gjøre det vi kan.

18, 19. Hvilken hindring klarte en søster å overvinne for å kunne delta i tjenesten?

¹⁸ En som har gudhengivenhet i hjertet, vil føle seg drevet til å tale selv under store utfordringer. (Jevnfør Jeremia 20: 9.) Tenk på Stella, en kristen kvinne som var ualminnelig sjenert. Da hun begynte å studere Bibelen, tenkte hun: ’Jeg kommer aldri til å kunne gå fra hus til hus!’ Hun sier: «Jeg var alltid veldig stille. Jeg kunne aldri henvende meg til noen for å innlede en samtale.» Etter hvert som hun studerte videre, vokste hennes kjærlighet til Jehova, og hun fikk et sterkt ønske om å snakke med andre om ham. «Jeg husker at jeg sa til henne som studerte Bibelen med meg: ’Jeg vil så gjerne snakke, men jeg klarer det simpelthen ikke, og det plager meg virkelig.’ Jeg glemmer aldri hva hun svarte: ’Stella, vær takknemlig for at du vil snakke.’»

¹⁹ Det gikk ikke lang tid før Stella var i gang med å forkynne for sin nærmeste nabo. Så tok hun det som for henne var et kolossalt stort skritt — hun tok del i tjenesten fra hus til hus for første gang. (Apostlenes gjerninger 20: 20, 21) Hun forteller: «Jeg hadde skrevet opp det jeg skulle si. Men jeg var så vettskremt at selv om jeg holdt notatene foran meg, var jeg for nervøs til å se på dem!» Nå, over 35 år senere, er Stella fremdeles veldig sjenert av natur. Men hun er glad i felttjenesten og har en meningsfylt andel i den.

20. Hvilket eksempel viser at ikke engang forfølgelse eller fengsling kan få trofaste vitner for Jehova til å tie?

²⁰ Ikke engang forfølgelse eller fengsling kan få ivrige vitner for Jehova til å tie. Tenk for eksempel på Ernst og Hildegard Seliger i Tyskland. De satt til sammen over 40 år i nazistiske konsentrasjonsleirer og kommunistiske fengsler for sin tros skyld. I leirene og fengslene forkynte de for andre fanger. Hildegard fortalte: «Fengselsmyndighetene regnet meg for å være spesielt farlig, for, som en av de kvinnelige vokterne sa, snakket jeg om Bibelen hele dagen. Derfor ble jeg satt i en celle i kjelleren.» Etter at bror og søster Seliger omsider hadde fått friheten tilbake, brukte de hele sin tid i den kristne tjeneste. De tjente begge trofast til de døde, bror Seliger i 1985 og hans kone i 1992.

21. Hva må vi gjøre for å føye gudhengivenhet til vår utholdenhet?

²¹ Når vi iherdig studerer Guds Ord og tar oss tid til å meditere over det vi lærer, med verdsettelse, vil vi vokse i nøyaktig kunnskap om Jehova Gud og Jesus Kristus. Det vil igjen føre til at vi tilegner oss et større mål av den dyrebare egenskapen gudhengivenhet. Uten gudhengivenhet er det umulig å holde ut de forskjellige prøvelsene som kommer over oss som kristne. La oss derfor følge apostelen Peters råd og fortsette å ’føye utholdenhet til vår tro og gudhengivenhet til vår utholdenhet’. — 2. Peter 1: 5, 6.