Vær forent i kjærlighetens fullkomne bånd

«Bli harmonisk sammenføyd i kjærlighet.» — KOLOSSERNE 2: 2.

1, 2. Hvilken splittende innflytelse gjør seg gjeldende spesielt i vår tid?

HØR! En høy røst i himmelen roper: «Ve jorden og havet, for Djevelen er kommet ned til dere og har stor vrede, fordi han vet at han har en kort tidsperiode.» (Åpenbaringen 12: 12) For hvert år som går, blir dette budskapet stadig mer truende for jordens innbyggere.

² Jehovas store fiende har lenge vært kjent som en motstander (satan) og en bakvasker (djevel). Men denne bedrageren opptrer nå i en annen uhyggelig rolle — han er blitt en rasende gud. Hvorfor? Fordi han ble kastet ut av himmelen av Mikael og hans engler under den krigen som begynte i himmelen i 1914. (Åpenbaringen 12: 7—9) Djevelen vet at han bare har en kort tid til å bevise sin utfordrende påstand om at han kan få alle mennesker bort fra å tilbe Gud. (Job 1: 11; 2: 4, 5) Han og hans demoner har ingen mulighet for å unnslippe og er derfor som en hissig bisverm som lar sitt raseri gå ut over de urolige menneskemasser. — Jesaja 57: 20.

3. Hvilken virkning har Satans fornedrelse fått i vår tid?

³ Disse hendelsene, som er usynlige for det menneskelige øye, er forklaringen på at det nå har skjedd et alminnelig moralsk sammenbrudd blant menneskene. De er også forklaringen på menneskenes desperate anstrengelser for å lappe sammen nasjoner som har falt fra hverandre, og som simpelthen ikke kan leve i fred med hverandre. Forskjellige stammer og etniske grupper går løs på hverandre i ondskap med den følge at millioner av mennesker blir hjemløse og flyktninger. Det virker ikke overraskende at lovløsheten tiltar som aldri før, og at ’kjærligheten kjølner hos de fleste,’ som Jesus forutsa. Overalt ser vi at disharmoni og lovløshet preger vår tids urolige menneskemasser. — Matteus 24: 12.

4. Hvorfor er Guds folk spesielt i fare?

⁴ I betraktning av verdenssituasjonen kan vi lettere fatte dybden i Jesu bønn for sine etterfølgere: «Jeg anmoder deg ikke om å ta dem ut av verden, men om å våke over dem på grunn av den onde. De er ikke en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden.» (Johannes 17: 15, 16) I vår tid retter «den onde» i særlig grad sin vrede mot dem «som holder Guds bud og har det arbeid å vitne om Jesus». (Åpenbaringen 12: 17) Hvis ikke Jehova i sin kjærlighet hadde våket over sine trofaste vitner og tatt seg av dem, ville de ha vært utslettet. Livet vårt avhenger av at vi benytter oss av all den hjelp Jehova tilveiebringer med tanke på vår åndelige trygghet og velferd. Det innebærer blant annet at vi må anstrenge oss i samsvar med Hans krafts virksomhet gjennom Kristus, slik apostelen oppfordrer oss til i Kolosserne 1: 29.

5, 6. Hvilke følelser hadde Paulus overfor de kristne i Kolossai, og hvorfor passer vårt temaskriftsted for 1995 så godt?

⁵ Selv om Paulus sannsynligvis aldri hadde sett sine brødre i Kolossai ansikt til ansikt, hadde han kjærlighet til dem. Han skrev: «Jeg skulle ønske dere kunne forstå hvor dyp min bekymring for dere er.» (Kolosserne 2: 1, The New Testament in Modern English av J. B. Phillips) Ettersom Jesu etterfølgere ikke er en del av verden, vil «den onde» fortsette å prøve å bryte i stykker brødrenes enhet ved å så verdens ånd blant dem. Det Epafras fortalte fra Kolossai, tyder på at noe slikt i en viss grad kan ha funnet sted.

⁶ Noe av det som lå Paulus sterkest på hjertet i forbindelse med hans kristne brødre, kunne ganske kort uttrykkes slik: «Bli harmonisk sammenføyd i kjærlighet.» Hans ord betyr spesielt mye i vår tid, i en verden som er fylt av splid og mangel på kjærlighet. Hvis vi går inn for å følge Paulus’ formaning, vil vi få nyte godt av Jehovas omsorg. Vi vil også få erfare hans ånds kraft i vårt liv og få hjelp til å motstå denne verdens press. Dette er virkelig et forstandig råd. Kolosserne 2: 2 skal derfor være vårt temaskriftsted i 1995.

7. Hva slags harmoni bør råde blant sanne kristne?

⁷ I et brev apostelen tidligere skrev til korinterne, benyttet han menneskekroppen som en illustrasjon. Han skrev at «det ikke skulle være noen splittelse i legemet», i menigheten av salvede kristne, men at «dets lemmer skulle ha den samme omsorg for hverandre». (1. Korinter 12: 12, 24, 25) For en glimrende illustrasjon! Våre lemmer er avhengige av hverandre, og de er alle knyttet til resten av kroppen. Det samme gjelder vårt verdensomfattende samfunn av brødre, som består av noen salvede og millioner av mennesker som håper å få leve på en paradisisk jord. Vi må aldri rive oss løs fra våre medkristne og begynne å leve på en uavhengig måte. Guds ånd som virker gjennom Kristus Jesus, tilflyter oss i rikelig mål gjennom vår kontakt med våre brødre.

Harmoni forbundet med kunnskap

8, 9. a) Hva må til hvis vi skal kunne bidra til at det rår harmoni i menigheten? b) Hvordan har du fått kunnskap om Kristus?

⁸ Paulus framhevet blant annet at kristen harmoni er forbundet med kunnskap, spesielt kunnskapen om Kristus. Paulus skrev at de kristne skulle være «harmonisk sammenføyd i kjærlighet og med henblikk på hele rikdommen ved den fulle visshet i deres forståelse, med henblikk på en nøyaktig kunnskap om Guds hellige hemmelighet, nemlig Kristus». (Kolosserne 2: 2) Fra vi begynte å studere Guds Ord, har vi tilegnet oss kunnskap om forskjellige kjensgjerninger. Etter hvert som vi har forstått hvordan mange av disse kjensgjerningene passer inn i Guds hensikt, har vi også forstått Jesu avgjørende rolle. «I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter omhyggelig skjult.» — Kolosserne 2: 3.

⁹ Er det slik du oppfatter Jesus og den rolle han spiller i forbindelse med Guds hensikt? Mange i kristenheten snakker mye om Jesus og sier at de har tatt imot ham og er blitt frelst. Men kjenner de ham virkelig? Neppe, for de fleste tror på den ubibelske treenighetslæren. Men du kjenner sannheten om dette spørsmålet, og du har sannsynligvis også en omfattende kunnskap om hva Jesus sa og gjorde. Millioner av mennesker har fått hjelp til å skaffe seg slik kunnskap ved å studere den lærerike boken Det største menneske som noen gang har levd. Men vi trenger likevel å utvide vår kunnskap om Jesus og hans veier.

10. Hvordan er skjult kunnskap tilgjengelig for oss?

¹⁰ Når det heter at «alle visdommens og kunnskapens skatter» er «omhyggelig skjult» i Jesus, betyr ikke dette at det er umulig for oss å fatte denne kunnskapen. Det kan heller sammenlignes med en åpen gruve. Vi behøver ikke å lete over et stort område for å finne ut hvor vi skal begynne å grave. Vi vet allerede at virkelig kunnskap begynner med det som Bibelen åpenbarer om Jesus Kristus. Etter hvert som vi får en grundigere forståelse av den rolle Jesus spiller i fullførelsen av Jehovas hensikter, får vi tak i de skatter som består i sann visdom og nøyaktig kunnskap. Det vi trenger, er derfor å grave stadig dypere og hente ut stadig flere av de edelstener eller dyrebare skatter som er tilgjengelige i denne gruven, hvor vi allerede har gravd. — Ordspråkene 2: 1—5.

11. Hvordan kan vi øke vår kunnskap og visdom ved å meditere over det vi lærer om Jesus? (Belys dette med det som skjedde da Jesus vasket disiplenes føtter, eller benytt andre eksempler.)

¹¹ Mange vet for eksempel at Jesus vasket apostlenes føtter. (Johannes 13: 1—20) Men har vi meditert over den lærdommen han derved gav dem, og den holdningen han la for dagen? Hvis vi gjør det, kan vi hente opp en skatt i form av visdom som setter oss i stand til, ja, ansporer oss til å forandre vår væremåte overfor en bror eller en søster som har en personlighet som lenge har irritert oss. Eller det kan tenkes at vi får et oppdrag som vi ikke er helt glad for. Da vil vi kanskje reagere annerledes hvis vi oppfatter dybden i Johannes 13: 14, 15. Slik blir vi påvirket av kunnskap og visdom. Hvordan kan andre komme til å bli påvirket av at vi nøyere følger Kristi eksempel fordi vi har utvidet vår kunnskap om ham? Hjorden vil sannsynligvis bli enda mer «harmonisk sammenføyd i kjærlighet».a

Falsk kunnskap kan ødelegge harmonien

12. Hva slags kunnskap bør vi være på vakt mot?

¹² Når det er slik at nøyaktig kunnskap bidrar til at vi blir «harmonisk sammenføyd i kjærlighet», hva blir da følgene av den «’kunnskap’ som falskelig kalles så»? Akkurat det motsatte — strid, uenighet og avvik fra troen. Vi må derfor rette oss etter den advarselen Paulus kom med til Timoteus, og være på vakt mot slik falsk kunnskap. (1. Timoteus 6: 20, 21) Paulus skrev også: «Dette sier jeg for at ingen skal villede dere med overtalende argumenter. Pass på: Det vil kanskje være noen som vil føre dere bort som sitt bytte ved den filosofi og det tomme bedrag som er i samsvar med menneskers tradisjon, i samsvar med verdens elementære ting og ikke i samsvar med Kristus.» — Kolosserne 2: 4, 8.

13, 14. a) Hva slags kunnskap var det fare for at brødrene i Kolossai kunne bli påvirket av? b) Hvorfor kan noen i vår tid mene at det ikke er noen fare for at de skal bli utsatt for noe tilsvarende?

¹³ De kristne i Kolossai var omgitt av snikende farer for å bli påvirket av den «’kunnskap’ som falskelig kalles så». Mange mennesker i og omkring Kolossai hadde stor aktelse for gresk filosofi. Det var også judaister der som ville at de kristne skulle holde Moseloven og blant annet følge dens bestemmelser om høytider og mat. (Kolosserne 2: 11, 16, 17) Paulus var ikke imot at hans brødre skulle tilegne seg sann kunnskap, men de trengte å være på vakt så ingen gjorde dem til sitt bytte ved hjelp av overtalende argumenter som kunne få dem til å anta et rent menneskelig syn på tilværelsen og på forskjellige handlinger. Du forstår sikkert at hvis noen i menigheten lot sin tenkemåte og sine avgjørelser bli styrt av slike ubibelske oppfatninger og holdninger til livet, så ville det virke negativt på harmonien og kjærligheten blant menighetens medlemmer.

¹⁴ «Ja,» tenker du kanskje, «jeg forstår hvilken fare kolosserne var utsatt for, men det er ingen fare for at jeg skal bli påvirket av greske forestillinger, for eksempel læren om sjelens udødelighet eller om en treenig gud, og jeg kan heller ikke se at det er noen fare for at de hedenske helligdagene i den falske religion jeg har sloppet vekk fra, skal utgjøre noen fristelse for meg.» Og det er vel og bra. Det er godt å være fast i sin overbevisning om at ikke noe overgår den enkle sannhet som ble åpenbart gjennom Jesus, og som vi finner i Bibelen. Men kan det tenkes at vi står i fare for å bli påvirket av andre filosofier eller menneskelige holdninger som er utbredt i vår tid?

15, 16. Hvilken holdning kan påvirke en kristens tenkemåte?

¹⁵ En av disse holdningene som lenge har gjort seg gjeldende, framgår av følgende ord: «Hva med løftet om hans gjenkomst? Våre fedre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av.» (2. Peter 3: 4, NO) Den samme holdningen kan uttrykkes med andre ord, men tanken bak er den samme. Noen resonnerer kanskje slik: «Da jeg lærte sannheten for mange tiår siden, var enden ’rett rundt hjørnet’. Men den er ennå ikke kommet, og hvem vet når den kommer?» Det er riktig at ikke noe menneske vet når enden kommer. Men legg merke til hvilken holdning Jesus oppfordret oss til å ha: «Vær aktpågivende, våk, for dere vet ikke når den fastsatte tid er.» — Markus 13: 32, 33.

¹⁶ Det ville være farlig å tenke som så at siden vi ikke vet når enden kommer, bør vi gå inn for å få mest mulig ut av livet og leve så «normalt» som mulig. En som har en slik innstilling, tenker kanskje: «Jeg kan like godt arbeide for at jeg (eller barna mine) kan få en lysende karriere og svært gode inntekter, så jeg kan leve sorgfritt. Jeg vil selvfølgelig gå på kristne møter og delta i forkynnelsesarbeidet i en viss grad, men det er ingen grunn til at jeg skulle anstrenge meg eller ofre meg i særlig grad.» — Matteus 24: 38—42.

17, 18. Hvilken holdning oppfordret Jesus og apostlene oss til å ha?

¹⁷ Men det er ikke til å komme bort fra at Jesus og hans apostler oppfordret oss til å leve med en følelse av at det hastet med å få forkynt det gode budskap, og at vi måtte anstrenge oss og være villig til å ofre noe. Paulus skrev: «For øvrig sier jeg dette, brødre: Den tiden som er igjen, er begrenset. Heretter skal de som har hustruer, være som om de ikke hadde noen, . . . og de som kjøper, som de som ikke eier noe, og de som gjør bruk av verden, som de som ikke bruker den fullt ut; for denne verdens scene skifter.» — 1. Korinter 7: 29—31; Lukas 13: 23, 24; Filipperne 3: 13—15; Kolosserne 1: 29; 1. Timoteus 4: 10; 2. Timoteus 2: 4; Åpenbaringen 22: 20.

¹⁸ Det var langt ifra et liv i velstand Paulus anbefalte oss å trakte etter da han skrev følgende under inspirasjon: «Vi har ikke brakt noe inn i verden, og vi kan heller ikke føre noe ut. Derfor, når vi har mat og klær og husly, skal vi være tilfreds med disse ting. . . . Strid troens gode strid, få et fast grep om det evige liv, som du ble kalt til, og som du framfor mange vitner kom med den gode offentlige kunngjøring om.» — 1. Timoteus 6: 7—12.

19. Hvilken virkning har det på menigheten at de som tilhører den, antar den holdning som Jesus oppfordret oss til å ha?

¹⁹ Når en menighet består av ivrige kristne som er iherdig opptatt med å ’komme med en god offentlig kunngjøring’, er det naturlig at det rår harmoni blant dem. De gir ikke etter for en holdning som ville få dem til å si: «Du har mange gode ting liggende for mange år; ta det med ro, spis, drikk, vær glad.» (Lukas 12: 19) Nei, de arbeider sammen i enhet og er villig til å ofre noe for å kunne ha en størst mulig andel i denne gjerningen, som aldri vil bli gjentatt. — Jevnfør Filipperne 1: 27, 28.

Vær på vakt mot overtalende argumenter

20. På hvilket annet område kan de kristne bli villedet?

²⁰ De kristne kan naturligvis også på andre måter bli ’villedet med overtalende argumenter’ eller tomt bedrag som kan hindre dem i å være «harmonisk sammenføyd i kjærlighet». Selskapet Vakttårnets avdelingskontor i Tyskland skrev: «En sak har ført til stor uenighet, idet forskjellige forkynnere og også eldste har tatt standpunkt for eller imot visse behandlingsformer som en bror har benyttet.» I brevet stod det videre: «På grunn av de mange forskjellige metodene som blir benyttet, og det store antall pasienter, er dette en kontroversiell sak, og hvis behandlingsmetodene har et anstrøk av spiritisme, kan de også være farlige.» — Efeserne 6: 12.

21. Hvordan kan en kristen komme til å glemme det sentrale i vår tid?

²¹ Kristne mennesker vil gjerne leve og være friske så de kan tilbe Gud. Men i denne tingenes ordning er vi underlagt aldring og sykdom som er et resultat av vår ufullkommenhet. Framfor å legge vekt på helsespørsmål bør vi konsentrere oss om det som er den virkelige løsningen for oss selv og andre. (1. Timoteus 4: 16) Kristus er det sentrale i forbindelse med denne løsningen, liksom han var det sentrale i den veiledningen Paulus gav kolosserne. Men husk at Paulus viste at noen kan komme med «overtalende argumenter» som kan få oss til å vende vår oppmerksomhet bort fra Kristus, og kanskje i stedet rette den mot diagnostiseringsmetoder, behandlingsformer eller dietter. — Kolosserne 2: 2—4.

22. Hvilken likevektig holdning bør vi ha til de tallrike påstandene om diagnostiseringsmetoder og behandlingsformer?

²² Folk rundt omkring på jorden blir eksponert for en uendelighet av annonser som anbefaler alle slags behandlingsformer og diagnostiseringsmetoder. Noen av dem er utbredte og anerkjente, andre er gjenstand for sterk kritikk og blir sett på med mistenksomhet.b Hvert enkelt menneske har selv ansvaret for å treffe avgjørelser angående sin egen helse. Men de som tar imot den veiledningen Paulus gir i Kolosserne 2: 4, 8, vil være beskyttet mot å falle for de «overtalende argumenter» eller det «tomme bedrag» som har villedet mange som ikke kjenner håpet om Riket og derfor søker desperat etter noe å støtte seg til. Selv om en kristen er overbevist om at en bestemt behandling virker fordelaktig på ham, bør han ikke agitere for den i det kristne brorskap, for det kan føre til omfattende diskusjoner og stor uenighet. Ved å unngå dette kan han vise at han har stor respekt for betydningen av harmonien i menigheten.

23. Hvilken spesiell grunn har vi til å glede oss?

²³ Apostelen Paulus understreket at kristen enhet er et grunnlag for virkelig glede. På hans tid var det jo langt færre menigheter enn det er i dag. Likevel kunne han skrive til kolosserne: «For selv om jeg er fraværende i kjødet, er jeg likevel sammen med dere i ånden, idet jeg gleder meg og ser deres gode orden og fastheten i deres tro på Kristus.» (Kolosserne 2: 5; se også Kolosserne 3: 14.) Vi har enda større grunn til å glede oss. Vi kan se at det virkelig hersker harmoni og god orden og en troens fasthet i vår egen menighet, og slik er situasjonen også i sin alminnelighet blant Guds folk over hele jorden. La derfor hver enkelt av oss, i den korte tiden som gjenstår av den nåværende ordning, være fast besluttet på å «bli harmonisk sammenføyd i kjærlighet».

[Fotnoter]

Merket du deg dette?

◻ Hva er Jehovas vitners årstekst for 1995?

◻ Hvorfor trengte de kristne i Kolossai å være harmonisk sammenføyd i kjærlighet, og hvorfor trenger vi det i vår tid?

◻ Hvilken farlig holdning trenger de kristne særlig å være på vakt mot i vår tid?

◻ Hvorfor bør kristne passe seg for å bli villedet av overtalende argumenter angående helsespørsmål og diagnostiseringsmetoder?

[Bilder på side 16]

Er dine planer for framtiden knyttet til Jesu nærvær?