En bok fra Gud
«Aldri er en profeti blitt frambrakt ved et menneskes vilje, men mennesker talte ord fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd.» — 2. PETER 1: 21.
1, 2. a) Hvorfor tviler noen på at Bibelen har noen praktisk verdi i vår tid? b) Hvilke tre bevisrekker kan vi bruke for å vise at Bibelen kommer fra Gud?
HAR Bibelen noen praktisk verdi for oss som lever nå, like før det 21. århundre? Noen mener at den ikke har det. «Ingen ville anbefale en lærebok i kjemi fra 1924 for en klasse som skal studere kjemi i dag — man har lært for mye om kjemi siden den gang,» skrev dr. Eli S. Chesen som en forklaring på hvorfor han mente at Bibelen var gammeldags. I første omgang kan dette argumentet virke fornuftig. Vi mennesker har jo lært mye om naturvitenskap, mental helse og menneskelig atferd siden Bibelen ble skrevet. Noen spør derfor: «Hvordan kan en så gammel bok være fri for unøyaktigheter i vitenskapelige spørsmål? Hvordan kan den inneholde veiledning som har praktisk verdi for folk i vår tid?»
2 Bibelen selv gir svaret. I 2. Peter 1: 21 får vi vite at Bibelens profeter «talte ord fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd». Bibelen viser på den måten at den er en bok fra Gud. Men hvordan kan vi overbevise andre om at den er det? La oss se nærmere på tre beviser for at Bibelen er Guds Ord: (1) Den er vitenskapelig korrekt, (2) den inneholder tidløse prinsipper som har praktisk verdi i vår tid, og (3) den inneholder detaljerte profetier som har gått i oppfyllelse, noe som historiske kjensgjerninger er et bevis for.
En bok som stemmer med vitenskapen
3. Hvorfor har ikke vitenskapelige oppdagelser vært noen trussel mot Bibelen?
3 Bibelen er ikke noen lærebok i naturvitenskap. Den er imidlertid en sannferdig bok, og sannheten kan stå sin prøve gjennom alle tider. (Johannes 17: 17) Vitenskapelige oppdagelser har ikke vært noen trussel mot Bibelen. Når den kommer inn på vitenskapelige spørsmål, er den fullstendig fri for «vitenskapelige» teorier fra oldtiden som senere har vist seg å være myter. Bibelen inneholder faktisk uttalelser som ikke bare er vitenskapelig korrekte, men som også er stikk i strid med det som var gjeldende oppfatninger på den tiden de ble nedskrevet. Se for eksempel hvordan Bibelen stemmer overens med legevitenskapen.
4, 5. a) Hva forstod ikke legene i oldtiden angående sykdommer? b) Hvorfor var Moses sikkert kjent med de egyptiske legenes behandlingsmåter?
4 Legene i oldtiden forstod ikke ordentlig hvordan sykdommer sprer seg, og de var heller ikke klar over hvor viktig god hygiene er for forebyggelse av sykdom. Den måten de gikk fram på, virker i mange tilfeller barbarisk etter våre normer. Et av de eldste medisinske skrifter som finnes, er Ebers-papyrusen, som skriver seg fra omkring 1550 f.v.t. og forteller om datidens medisinske viten i Egypt. Den beskriver cirka 700 måter å behandle forskjellige sykdommer på, «fra krokodillebitt til smerter i tåneglen». De fleste behandlingsmåtene var simpelthen virkningsløse, men noen av dem var direkte farlige. Til behandling av sår ble det for eksempel anbefalt at en la på en blanding av menneskelige ekskrementer og andre stoffer.
5 Denne teksten om medisinske behandlingsmåter i Egypt ble skrevet omtrent samtidig med de første bøkene i Bibelen, som omfattet Moseloven. Moses, som ble født i 1593 f.v.t., vokste opp i Egypt. (2. Mosebok 2: 1—10) Ettersom han vokste opp i faraos husstand, ble han «opplært i all egypternes visdom». (Apostlenes gjerninger 7: 22) Han hadde god kjennskap til legene i Egypt. (1. Mosebok 50: 1—3) Hadde deres virkningsløse eller farlige metoder noen innflytelse på det han skrev?
6. Hva slags sanitære tiltak som Moseloven foreskrev, betrakter den moderne legevitenskap som fornuftige?
6 Tvert imot. Moseloven inneholdt bestemmelser om hygiene og sanitære tiltak som den moderne legevitenskap betrakter som fornuftige. En lov som gjaldt militærleirer, krevde for eksempel at ekskrementer skulle graves ned utenfor leiren. (5. Mosebok 23: 13) Dette var et avansert forebyggende tiltak. Det bidrog til å holde vannkildene rene og beskyttet folk mot bakteriell dysenteri og andre diarésykdommer som fortsatt krever millioner av menneskeliv hvert år, hovedsakelig i utviklingsland.
7. Hvilke forskrifter som Moseloven inneholdt, bidrog til å hindre spredning av smittsomme sykdommer?
7 Moseloven inneholdt også andre forskrifter som bidrog til å hindre spredning av smittsomme sykdommer. En som hadde en smittsom sykdom, eller som man trodde kunne ha det, ble satt i karantene. (3. Mosebok 13: 1—5) Klesplagg eller redskaper som kom i kontakt med et dyr som hadde dødd av seg selv (kanskje av sykdom), måtte vaskes før bruk eller ødelegges. (3. Mosebok 11: 27, 28, 32, 33) En som rørte ved et lik, ble regnet for å være uren og måtte gjennomgå en renselse som blant annet gikk ut på at han måtte vaske klærne sine og bade seg. I de sju dagene han var uren, måtte han ikke ha fysisk kontakt med andre. — 4. Mosebok 19: 1—13.
8, 9. Hvordan kan vi si at sanitærforskriftene i Moseloven var langt forut for sin tid?
8 Disse sanitærforskriftene gjenspeiler en visdom som var langt forut for sin tid. Den moderne legevitenskap har lært mye om spredning og forebyggelse av sykdom. Medisinske framskritt på 1800-tallet førte for eksempel til at antiseptikken ble innført — man skjønte at renslighet reduserer faren for infeksjoner. Resultatet var en drastisk nedgang i tallet på infeksjoner og for tidlige dødsfall. I år 1900 var den forventede levealder ved fødselen i mange europeiske land og i USA under 50 år. Siden den tid har den steget betraktelig, ikke bare fordi legevitenskapen har fått mange sykdommer under kontroll, men også fordi de sanitære forholdene og livsforholdene generelt er blitt bedre.
9 Tusener av år før legevitenskapen visste hvordan sykdommer sprer seg, beskrev Bibelen altså fornuftige forholdsregler for hvordan man kan beskytte seg mot sykdommer. Det er ikke overraskende at Moses sa at det var vanlig at israelittene på hans tid levde til de ble 70—80 år. (Salme 90: 10) Hvordan kunne Moses ha fått kjennskap til slike sanitære tiltak? Bibelen selv forklarer: Loven «ble overbrakt ved engler». (Galaterne 3: 19) Bibelen er ikke en bok som inneholder menneskers visdom; den er en bok fra Gud.
En bok som gir praktisk veiledning
10. Hva kan vi si om Bibelens veiledning, enda Bibelen ble fullført for nesten 2000 år siden?
10 Bøker som gir råd og veiledning, blir gjerne fort foreldet og må revideres eller erstattes av nye. Men Bibelen er helt unik. «Dine påminnelser har vist seg å være meget pålitelige,» sier Salme 93: 5. Selv om Bibelen var ferdig nedskrevet for nesten 2000 år siden, er det som står i den, fortsatt aktuelt. Det er det for alle mennesker, uansett hudfarge og nasjonalitet. La oss se på noen eksempler på Bibelens tidløse, «meget pålitelige» råd.
11. Hva ble mange foreldre for noen tiår siden forledet til å tro angående barneoppdragelse?
11 For noen tiår siden var det mange foreldre som lot seg påvirke av «moderne oppfatninger» om barneoppdragelse, og som trodde at det var «forbudt å forby». De var redd for at barna skulle ta skade av at de satte grenser for dem. Velmenende eksperter hevdet at foreldre ikke måtte gi barna mer enn den mildeste form for irettesettelse. Mange slike rådgivere «oppfordrer [nå] foreldre til å være litt strengere, til å overta kontrollen igjen,» skriver The New York Times.
12. Hva betyr det greske substantivet som er oversatt med «tukt», og hvorfor trenger barn slik tukt?
12 Bibelen har imidlertid hele tiden kommet med konkret og likevektig veiledning angående barneoppdragelse. Den sier for eksempel: «Dere fedre, irriter ikke deres barn, men fortsett å oppdra dem i Jehovas tukt og formaning.» (Efeserne 6: 4) Det greske substantivet som er oversatt med «tukt», betyr «oppdragelse, opplæring, veiledning». Bibelen sier at det at foreldre gir barna tukt, eller veiledning, er et bevis for at de er glad i dem. (Ordspråkene 3: 11, 12) Barn trives når de har klare moralske retningslinjer som hjelper dem til å utvikle sansen for hva som er rett, og hva som er galt. Tukt som blir gitt på rette måte, bidrar til at de føler seg trygge; slik tukt forteller dem at foreldrene bryr seg om dem og er opptatt av hva slags mennesker de skal bli. — Jevnfør Ordspråkene 4: 10—13.
13. a) Hvilken advarsel kommer Bibelen med til foreldre når det gjelder tukt? b) Hva slags tukt anbefaler Bibelen?
13 Men Bibelen maner også til forsiktighet når det gjelder å gi denne tukten. Foreldrene må aldri misbruke sin myndighet. Et barn må aldri bli straffet på en grusom måte. Fysisk vold har ingen plass i en familie som lever etter Bibelen. (Salme 11: 5) Det har heller ikke følelsesmessig vold — skarpe ord, konstant kritikk og bitende sarkasme, noe som kan ta helt motet fra et barn. (Jevnfør Ordspråkene 12: 18.) Bibelen gir foreldre denne kloke advarselen: «Gjør ikke deres barn forbitret, for at de ikke skal bli motløse.» (Kolosserne 3: 21) Bibelen anbefaler forebyggende tiltak. I 5. Mosebok 11: 19 blir foreldre oppfordret til å bruke anledninger som byr seg i det daglige liv, til å innprente barna moralnormer og åndelige verdinormer. Denne klare og fornuftige veiledningen angående barneoppdragelse er like betydningsfull i dag som den var i bibelsk tid.
14, 15. a) Hvordan kan vi si at Bibelen gjør noe mer enn å komme med klok veiledning? b) Hvilke ting som står i Bibelen, kan hjelpe menn og kvinner av forskjellige raser og nasjonaliteter til å betrakte hverandre som likeverdige?
14 Bibelen gjør noe mer enn å komme med klok veiledning. Dens budskap appellerer til hjertet. Hebreerne 4: 12 sier: «Guds ord er levende og utfolder kraft og er skarpere enn noe tveegget sverd og trenger så langt inn at det skiller sjel og ånd, og ledd og deres marg, og kan skjelne hjertets tanker og hensikter.» La oss se på bare ett eksempel på den motiverende kraft som Bibelen har.
15 I vår tid er folk splittet på grunn av rasemessige, nasjonale og etniske barrierer. Slike kunstige skranker har ført til at uskyldige mennesker er blitt slaktet ned i hopetall i kriger over hele verden. Bibelens lære, derimot, hjelper menn og kvinner av ulike raser og nasjonaliteter til å betrakte hverandre som likeverdige. Apostlenes gjerninger 17: 26 sier for eksempel at Gud «dannet av ett menneske enhver nasjon av mennesker». Dette viser at alle mennesker tilhører den samme slekt — menneskeslekten! Bibelen oppfordrer oss dessuten til å ’bli etterlignere av Gud’, og den sier om ham: «Gud [er ikke] partisk, men i enhver nasjon er den som frykter ham og øver rettferdighet, antagelig for ham.» (Efeserne 5: 1; Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Denne kunnskapen har en forenende virkning på dem som virkelig går inn for å leve etter Bibelens lære. Den påvirker folks indre — deres hjerte — og river ned menneskelagde barrierer, som splitter folk. Gir det virkelig gode resultater å følge Bibelen i dagens verden?
16. Nevn et eksempel på at Jehovas vitner virkelig utgjør et internasjonalt brorskap.
16 Ja, så absolutt! Jehovas vitner er kjent for sitt internasjonale brorskap, som forener mennesker som har forskjellig bakgrunn, og som vanligvis ikke har fred med hverandre. Under de etniske sammenstøtene i Rwanda beskyttet for eksempel Jehovas vitner i hver av stammene sine kristne brødre og søstre fra den andre stammen og satte sitt eget liv på spill for å gjøre det. Ett eksempel på det er en hutufamilie som hjemme hos seg skjulte en tutsifamilie på seks som tilhørte deres menighet. Dessverre ble tutsifamilien etter en tid oppdaget og drept. Drapsmennene ble rasende på hutufamilien, som måtte flykte til Tanzania. Det ble meldt om mange lignende eksempler. Jehovas vitner innrømmer åpent at en slik enhet er mulig fordi den motiverende kraft som Bibelens budskap har, har virket på deres hjerte. Det at Bibelen kan forene mennesker i denne verden, som er så full av hat, er et kraftig bevis for at den kommer fra Gud.
En bok som inneholder sanne profetier
17. Hvordan skiller Bibelens profetier seg ut fra spådommer som mennesker kommer med?
17 «Ingen profeti i Skriften utspringer fra noen privat tydning,» sier 2. Peter 1: 20. Bibelens profeter analyserte ikke tendenser de så, for deretter å komme med gjetninger basert på sin personlige tolkning av denne utviklingen. De kom heller ikke med vage spådommer som man kunne få til å passe på så å si enhver framtidig hendelse. Vi skal nå som et eksempel se på en profeti i Bibelen som kom med usedvanlig presise forutsigelser, og som forutsa akkurat det stikk motsatte av det som folk på den tiden kunne vente seg.
18. Hvorfor følte innbyggerne i det gamle Babylon seg sikkert trygge, men hva hadde Jesaja likevel forutsagt angående Babylon?
18 På 600-tallet før vår tidsregning var Babylon den tilsynelatende uinntagelige hovedstaden i det babylonske verdensrike. Byen lå på begge sider av elven Eufrat, og elvevannet var ledet inn i en bred, dyp vollgrav og et nettverk av kanaler. Byen ble også beskyttet av et massivt system av dobbelte murer, som var forsterket av en rekke forsvarstårn. Babylons innbyggere følte seg nok svært trygge. Men på 700-tallet før vår tidsregning, allerede før Babylon hadde nådd høyden av sin makt, forutsa profeten Jesaja: «Babylon . . . skal bli som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra. Hun skal aldri bli bebodd, og hun skal aldri ha sin bolig der, fra generasjon til generasjon. Og der skal araberen ikke slå opp sitt telt, og ingen hyrder skal la sine hjorder legge seg ned der.» (Jesaja 13: 19, 20) Legg merke til at profetien ikke bare forutsa at Babylon skulle bli ødelagt, men også at byen skulle bli ubebodd for bestandig. For en dristig forutsigelse! Kunne Jesaja ha skrevet sin profeti etter at han hadde sett Babylon bli lagt øde? Historien svarer nei!
19. Hvordan kan vi si at Jesajas profeti ikke gikk fullstendig i oppfyllelse natten til 6. oktober i år 539 f.v.t.?
19 Natten til 6. oktober i år 539 f.v.t. falt Babylon for de medopersiske hærstyrker under Kyros den store. Men Jesajas profeti gikk ikke fullstendig i oppfyllelse da. Etter Kyros’ maktovertagelse var byen bebodd i flere hundre år, selv om den var svekket. I det andre århundre før vår tidsregning, omtrent på den tiden da man laget den Jesaja-avskriften som ble funnet blant Dødehavsrullene, fikk parterne herredømmet over Babylon, som da ble ansett for å være en usedvanlig ønskverdig by som omkringliggende nasjoner kjempet om. Den jødiske historieskriveren Josefus skrev at «et stort antall» jøder bodde der i det første århundre før vår tidsregning. Ifølge et historisk leksikon (Cambridge Ancient History) grunnla handelsfolk fra Palmyra i år 24 e.v.t. en blomstrende handelskoloni i Babylon. Vi ser altså at så sent som i det første århundre etter vår tidsregning var Babylon fremdeles ikke blitt fullstendig øde, mens Jesajas bok var blitt fullført lenge før det. — 1. Peter 5: 13.
20. Hva er det som viser at Babylon med tiden bare ble til «steinrøyser»?
20 Jesaja opplevde ikke å se at Babylon ble ubebodd i hans levetid. Men med tiden ble Babylon til «steinrøyser», akkurat som forutsagt. (Jeremia 51: 37) Ifølge den hebraiskkyndige Hieronymus (født i det fjerde århundre etter vår tidsregning) var Babylon på hans tid blitt et jaktområde der «alle slags ville dyr» streifet omkring. Den dag i dag ligger Babylon øde. Eventuelle forsøk på å gjenreise Babylon som en turistattraksjon kan kanskje lokke besøkende dit, men Babylons «avkom og etterslekt» er borte for bestandig, som Jesaja forutsa. — Jesaja 14: 22.
21. Hvordan var trofaste profeter i stand til å forutsi framtiden med ufeilbarlig nøyaktighet?
21 Profeten Jesaja kom ikke med gjetninger basert på kjennskap til fakta. Han omskrev heller ikke historiske beretninger for å få det til å se ut som om de var profetier. Jesaja var en sann profet. Det var også alle de andre trofaste bibelske profetene. Hvordan kunne disse mennene gjøre noe som ingen andre mennesker kan — forutsi framtiden med ufeilbarlig nøyaktighet? Svaret er klart. Profetiene hadde sitt opphav hos profetienes Gud, Jehova, «den som fra begynnelsen forteller om enden». — Jesaja 46: 10.
22. Hvorfor bør vi gjøre vårt ytterste for å oppfordre oppriktige mennesker til å undersøke Bibelen selv?
22 Er så Bibelen verd å undersøke? Vi vet at den er det! Men det er mange som ikke er overbevist om det. De har gjort seg opp en mening om Bibelen, selv om de kanskje aldri har lest den. Tenk på den professoren som er nevnt i begynnelsen av den forrige artikkelen. Han tok imot tilbudet om et bibelstudium, og etter at han hadde undersøkt Bibelen nøye, kom han til at den er en bok fra Gud. Han ble døpt som et av Jehovas vitner, og i dag tjener han som eldste. La oss gjøre vårt ytterste for å oppfordre oppriktige mennesker til å undersøke Bibelen selv og deretter gjøre seg opp en mening om den. Vi er sikker på at de som gjør dette på en ærlig måte, vil komme til at denne enestående boken, Bibelen, virkelig er en bok for alle mennesker!
Kan du forklare dette?
◻ Hvordan kan du bruke Moseloven for å vise at Bibelen ikke skriver seg fra mennesker?
◻ Hvilke tidløse prinsipper i Bibelen har praktisk verdi i vår tid?
◻ Hvorfor kan ikke profetien i Jesaja 13: 19, 20 ha blitt skrevet etter at det som står der, hadde skjedd?
◻ Hva bør vi oppfordre oppriktige mennesker til å gjøre, og hvorfor?
[Ramme på side 19]
Hva med det som ikke lar seg bevise?
Bibelen inneholder forskjellige uttalelser som det mangler uavhengige fysiske vitnesbyrd til støtte for. Det den sier om en usynlig åndeverden hvor åndeskapninger holder til, lar seg for eksempel ikke bevise — eller motbevise — vitenskapelig sett. Men betyr slike ubeviselige utsagn nødvendigvis at Bibelen ikke stemmer overens med vitenskapen?
Dette var et spørsmål som opptok en geolog som for noen år siden begynte å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. «Jeg må innrømme at det til å begynne med var vanskelig for meg å godta Bibelen, for det var noen uttalelser i den som jeg ikke kunne bevise vitenskapelig,» forteller han. Denne oppriktige mannen fortsatte å studere Bibelen og ble etter hvert overbevist om at de tilgjengelige vitnesbyrd viser at den er Guds Ord. «Derfor var jeg ikke lenger så opptatt av at hver eneste ting som Bibelen sier, skulle bevises uavhengig,» forklarer han. «En som er vitenskapelig anlagt, må være villig til å undersøke Bibelen fra et åndelig synspunkt, ellers vil han aldri godta sannheten. Man kan ikke forvente at vitenskapen skal underbygge enhver uttalelse i Bibelen. Men bare det at visse uttalelser ikke lar seg bevise, betyr ikke nødvendigvis at de er uriktige. Det som er viktig, er at Bibelens nøyaktighet blir bekreftet i de tilfellene det lar seg gjøre å bevise noe.»
[Bilde på side 17]
Moses skrev ned sanitærforskrifter som var langt forut for sin tid