16. a) I hvilken forstand er Gud «større enn vårt hjerte»? b) Hvorfor besvarer Jehova våre bønner, ifølge Johannes?

¹⁶ Johannes peker så på forsikringer om at vi er Jehovas barn. (Les 1. Johannes 3: 19—24.) «Slik» — ved at vi viser broderkjærlighet — «skal vi vite at vi er av sannheten» og ikke er offer for de frafalnes bedrag. Dermed ’stiller vi våre hjerter til ro’ for Guds åsyn. (Salme 119: 11) Hvis hjertet fordømmer oss, kanskje fordi vi føler at vi ikke har vist våre medkristne stor nok kjærlighet, bør vi huske at «Gud [er] større enn vårt hjerte og vet alt». Han er barmhjertig, for han er klar over at vi har «oppriktig kjærlighet til brødrene», at vi kjemper mot synden, og at vi bestreber oss på å leve på en måte som behager ham. (1. Peter 1: 22; Salme 103: 10—14) «Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss» fordi vi har gjerninger som viser at vi har broderkjærlighet, og hvis vi ikke gjør skjulte synder, «har vi frimodighet for Gud» i bønn. (Salme 19: 13, EN) Og han besvarer våre bønner, «fordi vi holder hans bud og gjør det som er etter hans gode vilje».

18. Hvordan vet vi at Gud fortsetter å være «i forening med» oss?

¹⁸ En som holder Guds bud, blir «i» eller «i forening med» (NW) Jehova. (Jevnfør Johannes 17: 20, 21, NW.) Men hvordan «vet vi» at Gud er «i» eller «i forening med» oss? Vi vet det «fordi han har gitt oss sin [hellige] Ånd». Det at vi har Guds hellige ånd og er i stand til å legge åndens frukter for dagen, deriblant broderkjærlighet, viser at vi er i forening med Jehova. — Galaterne 5: 22, 23.