Hva Bibelen sier
Tungetale — er det en Guds gave?
«PLUTSELIG fikk jeg en merkelig fornemmelse i hendene, og den . . . ble mer og mer intens! Det var som en elektrisk spenning på tusen — på ti tusen — og til sist på en million volt . . . I omkring to timer snakket jeg på et språk jeg ikke forstod.»
Denne opplevelsen er et typisk eksempel på et av de mest omdiskuterte fenomener som mange i vår tid forbinder med kristen tilbedelse, nemlig tungetale. Saken har særlig vært aktuell innen pinsebevegelsen og for såkalt karismatiske grupper i andre kirkesamfunn.
Dr. Vinson Synan i den amerikanske pinsemenigheten Holiness Church framholder at oppriktige religionsutøvere står overfor et dilemma i forbindelse med tungetale. Han sier: «Det å tale i tunger gjør oss brydd.» Hvorfor? Dr. Synan hevder at tungetale i vår tid kanskje ikke rimer med vår egen fornuft. Han sier videre: «Selv om glossolali [tungetale] kan virke forvirrende, er dette likevel den gave som Gud har valgt ved avgjørende vendepunkter i historien for å utvide og fornye menigheten.» — Uthevet av oss.
Ett slikt ’avgjørende vendepunkt’ inntraff i forbindelse med en usedvanlig hendelse for omkring 1900 år siden.
Hvorfor tungetale?
På pinsedagen i år 33 e.Kr. skulle det finne sted en forandring. En ny pakt skulle tre i stedet for den gamle jødiske lovpakten. Hvorfor? For at det skulle bli mulig å tilbe Jehova Gud på en bedre måte enn tidligere. Hvordan skulle folk kunne forstå at Gud velsignet denne forandringen i tilbedelsen? Han benyttet seg av plutselige, mirakuløse begivenheter, blant annet tungetale, for å vekke rettferdig innstilte mennesker. Slike mennesker ville forstå at deres forfedres allmektige Gud nå overførte sin godkjennelse til Jesu disipler.
Gaven å tale i andre tungemål tjente også en annen hensikt på pinsedagen. På Jesu tid fantes det ikke trykkerier eller kringkasting, og det var ikke vanlig at alminnelige mennesker hadde skriftlige beretninger. Det gode budskap om Guds vilje og hans hensikter måtte derfor bli kunngjort muntlig av de troende. Tilbedere av Jehova hadde kommet til pinsefesten i Jerusalem fra en rekke land i Afrika, Asia og Europa, og de snakket mange forskjellige språk. Omkring 120 disipler av Jesus var også samlet i Jerusalem. De fikk kraft av Guds hellige ånd og begynte å tale i andre tungemål. Det gode budskap ble virkelig øst ut i rikelig mål over en stor skare tilbedere. De sa selv at «vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne språk». — Apostlenes gjerninger 2: 4—11.
Hvor virkningsfullt var dette miraklet? Tre tusen av dem som var til stede og hørte det, ble troende samme dag! (Apostlenes gjerninger 2: 41) Da disse nyomvendte kom tilbake til sine fjerntliggende hjemsteder, avla de vitnesbyrd «like til jordens ender» om den sanne tilbedelse. — Apostlenes gjerninger 1: 8.
Bare litt over et par tiår etter pinsedagen opplyste Paulus at gaven å tale i tunger etter hvert skulle opphøre. (1. Korinter 13: 8) Hvorfor var dette rimelig? Fordi hensikten med miraklene på pinsedagen var oppfylt. De hadde tjent som en stadfestelse av den nyopprettede kristendommen, og det var ikke lenger bruk for dem.
Vi kan også se på det som skjedde ved Sinai berg over 1500 år tidligere. Her gjorde Gud bruk av iøynefallende, overnaturlige tegn for å få den forsamlede folkemengden til å forstå at lovpakten var fra Gud. Så snart folket hadde akseptert den nye ordningen, opphørte disse spesielle mirakuløse tegnene. — 2. Mosebok 19: 16—19.
Tungetale i vår tid?
Det er mange i vår tid som mener at Guds hellige ånd hjelper dem til å tale i tunger. Men kan dette være forenelig med Bibelens utsagn om at gaven å tale i tunger skulle opphøre?
Våre dagers tungetale består vanligvis av ukontrollerte lyder som strømmer ut av mennesker i stor affekt, og som ingen forstår. Den kan derfor ikke skrive seg fra Gud. Jesus sa at religiøse hyklere skulle forsøke å knytte hans navn til slike «mektige gjerninger», men han forkastet dem fordi de ’gjorde urett’. (Matteus 7: 21—23) Og Paulus kom med en profetisk advarsel som gikk ut på at det på et senere tidspunkt skulle forekomme falske mirakler eller «under og falske tegn». Det finnes en erkebedrager som «med all slags urett forfører» mange mennesker, nemlig Satan Djevelen. — 2. Tessaloniker 2: 8—10.
Visste du at tungetale ble praktisert i visse hedenske religioner i Hellas på Paulus’ tid? I deres ritualer inngikk både tungetale, det å flenge seg i huden og vill nakendans. Slike historiske eksempler viser tydelig at tungetale også kan forekomme under innflytelse av krefter som i høyeste grad er vanhellige.
Fornuftens tale
Hvis du fremdeles føler deg usikker på hvilke krefter som står bak ekstatisk tungetale i vår tid, kan du tenke over det som sies i 1. Johannes 4: 1: «Mine kjære, . . . Prøv åndene [de inspirerte uttalelser, NW] om de er av Gud!» Ja, prøv dem gjennom et omhyggelig studium av Guds Ord under inderlige bønner om hjelp. (Apostlenes gjerninger 17: 11) Undersøk om de religionssamfunn som praktiserer tungetale i vår tid, virkelig blir veiledet «til den fulle sannhet». — Johannes 16: 13.
Når kristne i det første århundre talte i tunger, ble tilhørerne styrket i troen. Det inspirerte budskap skulle være tydelig og forståelig. — 1. Korinter 14: 26—28.
De som nå har respekt for Bibelens sannhet, kommer med uttalelser som overgår den inspirerte tungetale som fant sted på pinsedagen i en fjern fortid. Hvordan det? Jo, de forkynner om Guds rike med Kristus som konge for alle mennesker som er villige til å lytte, og de har flere tilhørere og utfører arbeidet i fastere former. Det budskapet de forkynner, finnes i Bibelens skrevne beretning, og Bibelen eller deler av den er tilgjengelig på omkring 1800 språk, langt flere språk enn de kristne i det første århundre uttrykte seg på i sin tungetale.
[Bilde på side 23]
De kristne i det første århundre fikk den gaven å forkynne på fremmede språk