Utfrielsen er nær for de gudhengivne!

«Jehova [vet] hvordan han skal utfri de gudhengivne av prøvelse, men holde tilbake urettferdige mennesker til avskjærelse på dommens dag.» — 2. PETER 2: 9, NW.

1. a) Hvilke forhold som volder bekymring, er menneskene stilt overfor i vår tid? b) Hvilke spørsmål skal vi i den forbindelse drøfte?

LIVETS problemer blir stadig større for hele menneskeheten. Slik er det enten vi bor der hvor det er overflod av materielle ting, eller der hvor det er lite av dem. Det er ikke trygt noen steder. Og som om det ikke skulle være nok å ha ustabile økonomiske forhold å bekymre seg over, har verden også alvorlige miljøproblemer å stri med, og dette er en trussel mot alt liv på jorden. Sykdom florerer. Smittsomme sykdommer, hjertelidelser og kreft krever mange liv. Umoralen har fullstendig ødelagt mange menneskers følelsesliv og familieliv. I tillegg til alt dette er verden full av vold. Når vi tenker på alt det menneskeheten er stilt overfor, kan vi med god grunn spørre: Er det pålitelige grunner til å vente en snarlig utfrielse? Hvordan vil den i tilfelle komme, og hvem vil bli utfridd? — Jevnfør Habakkuk 1: 2; 2: 1—3.

2, 3. a) Hvorfor synes vi i vår tid at det som står i 2. Peter 2: 9, er beroligende? b) Hvilke betydningsfulle utfrielser viser Bibelen til?

² Det som skjer i vår tid, får oss til å tenke på andre betydningsfulle tidsperioder i menneskenes historie. Apostelen Peter forteller om den utfrielse som Gud sørget for ved disse anledningene, og kommer så med denne beroligende konklusjonen: ’Jehova vet hvordan han skal utfri de gudhengivne av prøvelse.’ (2. Peter 2: 9, NW) Legg merke til sammenhengen denne uttalelsen står i, når vi leser 2. Peter 2: 4—10:

³ «For Gud skånte ikke de engler som hadde syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen, hvor de holdes i varetekt i mørke huler inntil dommen. Heller ikke sparte han den gamle verden. Det var bare Noah, rettferdighetens talsmann, og sju andre han lot overleve da han førte storflommen over de ugudeliges verden. Byene Sodoma og Gomorra dømte han til ødeleggelse og la dem i aske; han gjorde dem til et avskrekkende eksempel for dem som senere ville leve et ugudelig liv. Men han reddet den uskyldige Lot, som led under det umoralske liv de hemningsløse menneskene førte der. Ja, denne rettskafne mannen som bodde midt iblant dem, pintes dag etter dag helt inn i sin rettferdige sjel når han så og hørte alt det onde de gjorde. Herren vet altså å utfri de gudfryktige [gudhengivne, NW] av prøvelser, men å holde de onde i forvaring inntil straffen på dommens dag, først og fremst dem som følger sitt urene, sanselige begjær og forakter den myndighet som er over dem.» Som disse skriftstedene viser, er det som skjedde på Noahs tid og på Lots tid, av stor betydning for oss.

Den fremherskende ånd på Noahs tid

4. Hvorfor betraktet Jehova jorden som fordervet på Noahs tid? (Salme 11: 5)

⁴ Den historiske beretning i 1. Mosebok, kapittel 6, forteller at jorden på Noahs tid var blitt fordervet i Guds øyne. Hvorfor? På grunn av vold. Her var det ikke snakk om isolerte tilfelle av kriminell voldsbruk. Første Mosebok 6: 11 (NW) sier at «jorden ble full av vold».

5. a) Hvilken holdning som preget menneskene på Noahs tid, bidrog til all volden? b) Hvilken advarsel hadde Enok kommet med når det gjaldt ugudelighet?

⁵ Hva lå bak dette? I de versene fra 2. Peter som er sitert tidligere, nevnes de ’ugudelige’. Ja, en ugudelighetens ånd gjennomsyret samfunnet. Dette innebar ikke bare en generell ringeakt for Guds lover, men også en trassig holdning overfor Gud selv.a Og når menneskene trosser Gud, hvordan kan man da vente at de skal opptre vennlig overfor sine medmennesker? Denne ugudeligheten var så fremherskende allerede før Noah ble født, at Jehova hadde fått Enok til å profetere om hva som ville bli resultatet. (Judas 14, 15) Ja, ugudelighet, det å trosse Gud, ville uvegerlig føre til at Guds dom ble fullbyrdet.

6, 7. Hvilken situasjon som hadde med engler å gjøre, var en hovedårsak til de dårlige forholdene som utviklet seg før vannflommen?

⁶ Det var også en annen faktor som bidrog til at det var så mye vold på den tiden. Første Mosebok 6: 1, 2 henleder oppmerksomheten på det når det der sies: «Menneskene begynte å bli mange på jorden, og de fikk døtre. Gudesønnene [Guds sønner, EN] så at menneskedøtrene var vakre, og de tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha.» Hvem var disse Guds sønner? De var egentlig ikke mennesker. Menn hadde i flere hundre år lagt merke til vakre kvinner og giftet seg med dem. Disse Guds sønner var engler som materialiserte seg. I Judas, vers 6, blir de omtalt som «engler som ikke tok vare på sitt høye verv, men forlot sin egen bolig». — Jevnfør 1. Peter 3: 19, 20.

⁷ Hva ble resultatet da disse overmenneskelige skapningene som hadde materialisert seg som mennesker, hadde omgang med menneskedøtrene? «På den tiden, og siden også, var det kjemper på jorden. For gudesønnene levde sammen med menneskedøtrene og fikk barn med dem. Det var de veldige menn fra eldgammel tid, de navngjetne.» Ja, det avkommet som ble et resultat av denne unaturlige forbindelsen, var kjemper, veldige menn som brukte sin overlegne styrke til å tyrannisere andre. — 1. Mosebok 6: 4.

8. Hvordan reagerte Jehova på de dårlige forholdene på jorden?

⁸ Hvor ille ble så situasjonen? Det gikk så langt at «[Jehova] så at menneskenes ondskap var stor på jorden. Alle tanker som rørte seg i deres hjerter, var onde dagen lang». Hvordan reagerte Gud på dette? «Da angret [Jehova] at han hadde skapt menneskene på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.» Dette betyr ikke at Gud syntes han hadde gjort en feil da han skapte menneskene. Nei, han følte beklagelse fordi han etter først å ha skapt menneskene nå var nødt til å tilintetgjøre dem på grunn av at de var blitt så onde. — 1. Mosebok 6: 5—7.

Den livsførsel som førte til utfrielse

9. a) Hvorfor handlet Gud til beste for Noah? b) Hvilke forhåndsopplysninger gav Gud Noah?

⁹ Noah, derimot, «fant nåde for [Jehovas] øyne. . . . Noah var en rettferdig og hederlig mann blant sine samtidige. Noah vandret med Gud». (1. Mosebok 6: 8, 9) Derfor gav Jehova Noah et forvarsel om at han ville sende en verdensomfattende flom, og han gav Noah beskjed om å bygge en ark. Hele menneskeheten, bortsett fra Noah og hans familie, skulle bli utslettet fra jordens overflate. Også dyrene skulle bli utryddet, med unntak av de få eksemplarene av de grunnleggende slagene som Noah skulle ta med inn i arken. — 1. Mosebok 6: 13, 14, 17.

10. a) Hvilke forberedelser måtte gjøres med tanke på utfrielse, og hvor mye arbeid var det? b) Hva er verdt å merke seg ved den måten Noah utførte sitt oppdrag på?

¹⁰ Denne forhåndskunnskapen la et tungt ansvar på Noah. Arken måtte bygges. Den skulle ha form som en kjempemessig kiste og skulle totalt romme omkring 40 000 kubikkmeter. Noah skulle lagre mat i arken og så samle inn dyr og fugler — «av hvert slag» — så de kunne bli bevart. Dette var et prosjekt som krevde mange års arbeid. Hvordan reagerte Noah? Han «gjorde så; i ett og alt gjorde han som Gud hadde pålagt ham». — 1. Mosebok 6: 14—16, 19—22; Hebreerne 11: 7.

11. Hvilket tungt ansvar hvilte på Noah når det gjaldt hans familie?

¹¹ Samtidig med at Noah holdt på med dette arbeidet, måtte han også bruke tid på å bygge opp sin families åndelighet. Den måtte beskyttes mot å anta den voldelige handlemåte og den trassige holdning som folk rundt dem hadde. Det var viktig å unngå at de ble for opptatt av dagliglivets gjøremål. Gud hadde et arbeid til dem, og det var helt nødvendig for dem å la sitt liv dreie seg om det. Vi vet at Noahs familie reagerte positivt på den opplæring han gav dem, og at de hadde den samme tro som han. Både Noah, hans kone, deres tre sønner og deres koner — åtte mennesker i alt — blir nemlig rosende omtalt i Bibelen. — 1. Mosebok 6: 18; 1. Peter 3: 20.

12. Hvilken forpliktelse ivaretok Noah trofast, slik det blir vist i 2. Peter 2: 5 (EN)?

¹² Noah hadde også en annen forpliktelse — å advare om den kommende flommen og å gjøre kjent hvorfor den ville komme. Det er tydelig at han trofast ivaretok denne forpliktelsen, for i Guds Ord blir han omtalt som «rettferdighetens forkynner». — 2. Peter 2: 5, EN.

13. Under hvilke forhold utførte Noah sitt gudgitte oppdrag?

¹³ Prøv nå å forestille deg under hvilke omstendigheter Noah utførte dette oppdraget. Sett deg selv i hans sted. Hvis du hadde vært Noah eller en i hans familie, ville du ha vært omgitt av den vold som ’kjempene’ og de ugudelige menneskene øvde. Du ville ha blitt direkte utsatt for opprørske englers innflytelse. Når du arbeidet på arken, ville du ha blitt latterliggjort. Og år etter år, mens du forkynte advarselen om den kommende flommen, ville du ha oppdaget at folk var så oppslukt av dagliglivets gjøremål at de ’ikke gav akt’ (NW) — det vil si, ikke «før flommen kom og tok dem alle». — Matteus 24: 39; Lukas 17: 26, 27.

Hvilken betydning har det Noah opplevde, for deg?

14. Hvorfor er det ikke vanskelig for oss i dag å forestille oss den situasjon som Noah og hans familie var i?

¹⁴ For de fleste av våre lesere er det slett ikke vanskelig å forestille seg en slik situasjon. Hvorfor ikke? Fordi forholdene i vår tid er svært lik forholdene på Noahs tid. Jesus Kristus sa at det var det vi kunne vente oss. I Jesu store profeti om tiden for hans nærvær i avslutningen på denne tingenes ordning forutsa han: «Som det var i Noahs dager, slik skal det være når Menneskesønnen kommer.» — Matteus 24: 37.

15, 16. a) Hvorfor kan vi si at jorden i dag er full av vold, akkurat som på Noahs tid? b) Hva slags vold er Jehovas tjenere spesielt blitt utsatt for?

¹⁵ Har det gått slik? Er verden i dag «full av vold»? Ja! Over hundre millioner mennesker har mistet livet i kriger i dette århundret. Noen av våre lesere har fått føle virkningen av dette. Enda flere er blitt truet av forbrytere som har villet ta pengene deres eller andre verdisaker. Og unge har vært vitne til eller er blitt utsatt for vold på skolen.

¹⁶ Jehovas tjenere blir imidlertid utsatt for mer enn krigens herjinger og vanlig kriminalitet. De blir også offer for vold fordi de ikke er en del av verden, men bestreber seg på å være mennesker som har gudhengivenhet. (2. Timoteus 3: 10—12, NW) Av og til dreier slik vold seg bare om trakassering, mens den andre ganger består i ødeleggelse av eiendom, brutale slag og til og med drap. — Matteus 24: 9.

17. Er ugudelighet fremherskende i dag? Forklar.

¹⁷ Ugudelige mennesker som gjør seg skyldig i slik voldsbruk, har av og til frekt og åpent gitt uttrykk for sin ringeakt for Gud. Et sted i Afrika sa politiet: «Regjeringsmakten tilhører oss. Gå til Gud, hvis han finnes, og be ham komme og hjelpe dere.» I fengsler og konsentrasjonsleirer er Jehovas vitner blitt stilt overfor slike mennesker som Baranowsky i Sachsenhausen i Tyskland. Han sa hånlig: «Jeg har tatt opp kampen med Jehova. Vi får se hvem som er den sterkeste, jeg eller Jehova.» Kort tid etter ble Baranowsky syk og døde; men andre fortsetter å legge en lignende holdning for dagen. Offentlige tjenestemenn som setter i gang korstoglignende forfølgelse, er ikke de eneste som viser trass mot Gud. Verden over hører og ser Guds tjenere folk si og gjøre mye som vitner om at de ikke har frykt for Gud i sitt hjerte.

18. På hvilke måter bidrar onde ånder til den rystende tilstand menneskeheten er i?

¹⁸ Nå i vår tid, som er så lik Noahs dager, er vi også vitne til at onde ånder øver sin innflytelse. (Åpenbaringen 12: 7—9) Disse demonene er de samme englene som materialiserte seg som mennesker og giftet seg med kvinner på Noahs tid. Da vannflommen kom, ble deres koner og barn tilintetgjort, mens disse ulydige englene ble nødt til å vende tilbake til åndeverdenen. De hadde ikke lenger noen plass i Jehovas hellige organisasjon, men ble overgitt til «avgrunnen», en tilstand av tykt mørke avskåret fra Guds lys. (2. Peter 2: 4, 5) Under Satans ledelse har de fortsatt å ha nær kontakt med mennesker og har bestrebet seg på å få kontroll over dem, både menn og kvinner og til og med barn, selv om de ikke lenger er i stand til å materialisere seg. Dette skjer blant annet gjennom okkultisme. De egger også menneskene til å drepe hverandre i et omfang som overgår all menneskelig forstand. Men dette er ikke alt.

19. a) Spesielt mot hvem retter demonene sitt hat? b) Hva forsøker demonene å få oss til å gjøre?

¹⁹ Bibelen viser at demonene fører krig mot dem «som holder Guds bud og har det arbeid å gi vitnesbyrd om Jesus». (Åpenbaringen 12: 12, 17, NW) Det er disse onde åndene som i første rekke står bak forfølgelsen av Jehovas tjenere. (Efeserne 6: 10—13) De bruker alle tenkelige midler for å presse eller lokke trofaste mennesker til å bryte sin ulastelighet overfor Jehova og slutte å forkynne om Jehovas rike med Jesus som den messianske konge.

20. Hvordan prøver demonene å legge hindringer i veien for at folk skal bli befridd fra deres innflytelse? (Jakob 4: 7)

²⁰ Demonene prøver å legge hindringer i veien for mennesker som lengter etter å bli befridd fra deres undertrykkende innflytelse. En tidligere spiritist i Brasil forteller at da det kom noen Jehovas vitner hjem til henne, befalte demoniske stemmer henne å la være å åpne døren, men hun gjorde det likevel, og hun lærte sannheten å kjenne. I mange områder benytter demonene seg direkte av mennesker som driver med heksekunst, for å prøve å stanse Jehovas vitners virksomhet. I en landsby i Surinam kontaktet for eksempel motstandere av Jehovas vitner en spiritist som var godt kjent for å kunne få folk til å falle døde om ved bare å rette tryllestaven sin mot dem. Den demonbesatte spiritisten oppsøkte så Jehovas vitner sammen med sitt følge av dansere og trommeslagere. Han framsa sine trylleformularer og rettet staven mot dem. Landsbyboerne trodde vitnene ville falle døde om, men det var spiritisten som besvimte og måtte hjelpes bort av sine forlegne tilhengere.

21. Hvordan reagerer de fleste på vår forkynnelse, i likhet med menneskene på Noahs tid, og hvorfor?

²¹ Også i områder hvor heksekunst og trolldom ikke blir praktisert så åpenlyst, har alle Jehovas vitner opplevd hvordan det er å forsøke å forkynne for mennesker som er så oppslukt av dagliglivets gjøremål at de ikke vil forstyrres. Akkurat som på Noahs tid gir det store flertall «ikke akt». (Matteus 24: 37—39, NW) Noen beundrer kanskje vår enhet og det vi er i stand til å utrette. Men vårt åndelige byggearbeid — som omfatter timevis med personlig studium, regelmessig møtedeltagelse og felttjeneste — er bare dårskap for dem. De latterliggjør vår tillit til Guds Ords løfter, for deres liv dreier seg om de materielle ting og de sanselige nytelser som de kan ha her og nå.

22, 23. Hvordan utgjør det som skjedde på Noahs tid, en solid forsikring om at Jehova vil utfri sitt gudhengivne folk av prøvelser?

²² Kommer Jehovas lojale tjenere alltid til å bli dårlig behandlet av dem som ikke har kjærlighet til Gud? Nei, slett ikke! Hva skjedde på Noahs tid? Da arken var ferdig, flyttet Noah sammen med sin familie inn i den på Guds befaling. Så, nøyaktig da Gud hadde sagt det skulle skje, «brøt alle kilder fra det store havdypet fram, og himmelens luker åpnet seg». Flommen fortsatte helt til selv fjellene stod under vann. (1. Mosebok 7: 11, 17—20) De englene som hadde forlatt sin bolig, ble nødt til å forlate sine materialiserte menneskelige legemer og vende tilbake til åndeverdenen. ’Kjempene’ og resten av de ugudeliges verden, deriblant dem som var for likegyldige til å gi akt på Noahs advarsel, ble tilintetgjort. Men Noah, hans kone og deres tre sønner og deres koner ble derimot reddet. Slik utfridde Jehova Noah og hans familie av de prøvelser som de lojalt hadde utholdt i så mange år.

²³ Kommer Jehova til å gjøre det samme for gudhengivne mennesker i dag? Det er overhodet ikke tvil om at han vil det. Han har lovt det, og han kan ikke lyve. — Titus 1: 2; 2. Peter 3: 5—7.

[Fotnote]

Husker du?

◻ Hvordan viste Peter at Jehova vet hvordan han skal utfri gudhengivne mennesker av prøvelse?

◻ Hvilke faktorer bidrog til all volden på Noahs tid?

◻ Hvilket ansvar hvilte på Noah med tanke på den kommende verdensomfattende vannflommen?

◻ Hvilke paralleller til Noahs tid ser vi i vår tid?

[Bilde på side 12]

Det krevde mange års hardt arbeid å bygge arken

[Bilde på side 13]

Noah satte av tid til å bygge opp sin families åndelighet