Misbruk av alkohol — et kostbart problem

MISBRUK av alkohol er et kostbart problem som berører deg. «Meg?» sier du. «Jeg er ikke alkoholiker!» Og likevel, hvor forbausende det enn kan virke, blir du på en eller annen måte berørt av misbruket av alkohol selv om du ikke nyter alkohol i det hele tatt. Alle blir det. Hvordan?

Ifølge det nasjonale råd for alkoholisme i USA (NCA) finnes det omkring ti millioner alkoholikere der i landet.a Når en tar i betraktning at hver alkoholiker direkte berører omkring fire andre mennesker — den nærmeste familie — betyr det at ytterligere omkring 40 millioner mennesker er direkte berørt av alkoholismens uheldige virkninger. Og husk at det er bare i ett land.

Hvordan blir de så berørt? Det sier seg jo selv at hvis en du er glad i, drikker for mye, vil slike følelser som frykt, skam, skuffelse og også sinne sannsynligvis ikke være fremmede for deg. Statistikk som er blitt utarbeidet av NCA, viser at alkoholmisbruk spiller en rolle i forbindelse med i hvert fall 30 prosent av skilsmissene og tilfellene av ungdomskriminalitet, mens dette problemet var inne i bildet i 55 prosent av tilfellene av slåssing eller vold i hjemmet og i hele 90 prosent av registrerte tilfelle av barnemishandling. For en pris å betale!

Dertil kommer de fysiske lidelser. Langvarig, overdreven bruk av alkohol er blitt forbundet med en rekke kroniske helseproblemer, deriblant skrumplever, hjertesykdommer, magekatarr, magesår, betennelse i bukspyttkjertelen og risikoen for forskjellige former for kreft. Den som nyter store mengder alkohol, betaler derfor en svært høy pris rent fysisk.

Selv om du ikke nyter alkohol i det hele tatt, blir du berørt av dette. Du betaler mer for klærne dine, for bilen din — ja, for alle varer — på grunn av alkoholmisbruket. Myndighetene i USA anslår at alkoholmisbruket koster landet over 120 milliarder kroner i form av produksjonstap på fabrikkene. Dette resulterer i høyere priser på varene og dårligere kvalitet.

Misbruk av alkohol koster spesielt mye når den som drikker, har et arbeid som berører andres liv. Tenk på hva det kan koste når førere av offentlige transportmidler, for eksempel piloter, eller kirurger begår en feil som skyldes mangel på dømmekraft på grunn av alkohol.

Kjører du bil? Ifølge NCA er alkoholmisbruk inne i bildet i forbindelse med 50 prosent av alle dødsulykker i trafikken i USA (blant dem som omkommer, er mange uskyldige offer).b Og selv om du skulle unngå å bli kjørt ned av en påvirket sjåfør, vil du føle virkningene av hans drikkevaner når du skal betale forsikringen på bilen din.

Det er nå likevel engang slik at alkohol for mange er en kilde til hygge og avkobling. Moderat bruk av alkohol ser ut til å ha liten eller ingen skadelig virkning på dem. Det er derfor naturlig å spørre: Hva er egentlig alkoholisme? Hvordan kan en vite når det dreier seg om alkoholisme? Hvordan kan dette problemet overvinnes?

Alkoholisme — myter og kjensgjerninger

Hvem av disse er en typisk alkoholiker?

1 2 3 4 (Se bilder i den trykte publikasjonen)

MENER du at det er nr. 4? En av de største mytene når det gjelder alkoholisme, er kanskje at det er «lassisen» som er en typisk alkoholiker. Men i virkeligheten er det mindre enn fem prosent av alkoholikerne blant befolkningen som er å finne som vrak i slumkvarterene i de større byene. Hvor er så de øvrige? De tar seg av barna i hjemmet, behandler pasienter og arbeider på kontorene.

Det er sannsynligvis ikke et av de store helseproblemer som er omgitt av en slik mystisisme som alkoholismen. Hva er så kjensgjerningene? Det er nødvendig å se kjensgjerningene i øynene hvis alkoholikerne skal kunne behandles. Og det kan la seg gjøre med godt resultat.

● Hvem er alkoholiker?

Ifølge Marty Mann, grunnlegger av og rådgiver ved det nasjonale råd for alkoholisme i USA, «er en alkoholiker en som har slike drikkevaner at det skaper et vedvarende og voksende problem på et eller annet område i livet». Nøkkelordet er «vedvarende». La oss illustrere dette: Hvis den som har et normalt forhold til alkohol, fikk problemer i hjemmet, blant sine omgangsfeller eller i forretningslivet på grunn av sine drikkevaner, ville han kunne drikke mindre, selv om dette kanskje ville kreve virkelig besluttsomhet. Men med alkoholikeren er det annerledes. Hana forsøker kanskje å kutte ned sitt forbruk. Men hvor stor besluttsomhet han enn har, er det slik at når han en gang har begynt å drikke, er han ute av stand til å kontrollere sin drikking, og den skaper på den måten et «vedvarende» problem i hans liv.

● Hvorfor blir alkoholisme kalt en «sykdom»?

Ordet «sykdom» blir vanligvis definert som «en forstyrrelse av et organs eller en legemsdels normale funksjon eller som strukturelle forandringer, noe som gir seg utslag i visse merkbare symptomer». Passer denne definisjonen på alkoholisme? Ifølge den amerikanske legeforening, Verdens helseorganisasjon og en rekke andre legevitenskapelige og statlige organer gjør den det.

Hvordan kan det sies å foreligge ’en forstyrrelse av funksjonen’ i en alkoholikers kropp? Grunnen til det er at alkoholen virker annerledes på ham enn den virker på andre. I de begynnende stadier kan han ofte konsumere store mengder alkohol uten å bli drukken. Deretter kan han også få blackouter, slik at han etterpå ikke husker hva han sa eller gjorde mens han drakk, selv om han var ved full bevissthet og virket normal. Og som vi skal se, er det visse symptomer en kan merke seg.

Alkoholisme er ikke ene og alene et fysisk problem. Alkoholikeren er også berørt mentalt, følelsesmessig og åndelig, og det er noe som må tas i betraktning når det blir gjort forsøk på å hjelpe ham.

● Er enkelte predisponert for alkoholisme?

Det er stadig flere ting som tyder på det. En undersøkelse som ble foretatt i Danmark i tidsrommet 1970—1976, viste at det var fire ganger så stor sannsynlighet for at sønner av alkoholikere skulle bli alkoholikere, som for at sønner av ikke-alkoholikere skulle bli det. Og det var tilfelle selv om barna ble oppdratt av adoptivforeldre som ikke hadde alkoholproblemer.

En annen undersøkelse, som ble foretatt ved statsuniversitetet i Seattle i USA, viste at hos unge menn med alkoholikere i familien økte mengden av acetaldehyd i blodet når de drakk alkohol. Science Digest hevder at den «økte acetaldehydmengden kan forsterke den følelse av beruselse og velbehag alkoholen bringer, og derfor utgjør en sterk tilskyndelse til å drikke mer».

Disse undersøkelsene er imidlertid ikke fyllestgjørende og antyder bare at noen kan være predisponert for alkoholisme på grunn av arv.

● Kan alkoholikere helbredes?

Hvis en med «helbredelse» mener at de vil kunne vende tilbake til et normalt, kontrollert alkoholforbruk, har dette skjedd så ytterst sjelden at de fleste eksperter vil svare nei. Dr. Sheila Blume ved New Yorks stats institutt for alkoholisme og alkoholmisbruk uttrykte det slik: «Jeg sier til pasientene mine at de skal tenke seg at de befinner seg på denne siden av Long Island Sound, og at de blir bedt om å svømme over til Connecticut gjennom vann hvor det myldrer av haier. Av 100 svømmere, ville kanskje én eller to klare det — men ville du kaste deg uti?»

Alkoholismen er imidlertid kontrollerbar, og de fleste rådgivere og alkoholikere som har overvunnet sitt problem, er enige om at dette best kan la seg gjøre ved totalt avhold.

● Er det det samme som drukkenskap?

Nei. Drukkenskap er et uttrykk som beskriver resultatet av å drikke for mye — et midlertidig tap av kontrollen over de fysiske og mentale evner. Men ikke enhver som drikker seg full, er alkoholiker. Og ikke alle alkoholikere drikker seg fulle. En alkoholiker som har overvunnet sitt problem, nyter for eksempel kanskje ikke alkohol i det hele tatt. Likevel er han alkoholiker, for hvis han begynte å drikke, ville han komme til å miste kontrollen over seg.

Bibelen fordømmer både et overdrevent alkoholkonsum og drukkenskap som noe som er moralsk galt. (Ordspråkene 23: 20, 21; 1. Korinter 5: 11—13; 6: 9, 10) Men alkoholikeren behøver ikke å bli beruset. Han kan holde seg edru ved å unngå å nyte alkohol. Men hvis han, til tross for at han er klar over sin tilstand, velger å fortsette å nyte alkohol og drikke seg full, har han et moralsk problem — drukkenskap.

● Er det bare et spørsmål om viljestyrke?

«De fleste alkoholikere har viljestyrke nok,» sier Marty Mann. «De står opp og går på arbeid når hvem som helst ellers som føler seg slik som de gjør, ville ha holdt sengen og sendt bud på legen.» Hvis det bare var det at alkoholikerne manglet viljestyrke, ville uten tvil de fleste av dem være «lassiser».

Myten om at alkoholikerne mangler viljestyrke, skriver seg muligens fra det som skjer når de drikker — de mister kontrollen. Alkoholikeren må derfor bruke sin viljestyrke og unnlate å ta den første drinken.

● Hva med beroligende midler?

Alkoholikeren som våkner og skjelver over hele kroppen og ikke vil drikke om morgenen, tar kanskje et beroligende middel. Men det han ikke er klar over, er at kroppen ikke merker forskjellen. Alkohol er et beroligende middel, akkurat som sovepiller, smertestillende midler og til og med midler mot forkjølelse (som inneholder antihistamin). Og et hvilket som helst beroligende stoff kan utgjøre en fare for alkoholikeren.

Mange eksperter mener derfor at hvis alkoholikere skal kunne overvinne sitt problem, må de ikke bare avholde seg fra alkohol, men fra alle beroligende stoffer.

● Hvordan skiller alkoholikeren seg ut fra dem som har et normalt forhold til alkohol?

Alkoholikerens drikkevaner går ut over det som blir betraktet som normalt. Hvis noen du kjente, skulle begynne å stikke seg bort for å drikke melk, ville du for eksempel ganske sikkert trekke den slutning at det var et eller annet som var galt. Det er ikke normalt. Men alkoholikere drikker svært ofte i smug. Det hender til og med at de gjemmer flasker med tanke på å drikke ved en senere anledning. De som har et normalt forhold til alkohol, gjør ikke det.

Den største forskjellen mellom alkoholikeren og den som har et normalt forhold til alkohol, er imidlertid at den sistnevnte har sitt forbruk under kontroll. Den som nyter alkohol ved selskapelige anledninger, kanskje til og med i store mengder, kan vanligvis bestemme seg for når han eller hun vil slutte å drikke. Alkoholikeren kan ikke det. Han drikker stadig mer enn han hadde til hensikt å gjøre.

Er andre blitt stadig mer bekymret på grunn av dine drikkevaner? Vær ærlig overfor deg selv. ’Jeg kan slutte når jeg vil,’ sier du kanskje. Og det er mulig at du kan det. Men totalt avhold er ikke noe bevis for at en ikke har alkoholproblemer, selv alkoholikere med store problemer kan til sine tider avholde seg fra alkohol i en periode. Hvordan føler du deg forresten når du avholder deg fra alkohol? Er du rolig og avslappet, eller er du nervøs og anspent? Husk at det som teller, er å ha kontroll. Boken Alcoholics Anonymous sier således: «Hvis du har liten kontroll over den mengden du konsumerer når du nyter alkohol, er du sannsynligvis alkoholiker.»

● Hvorfor forstår ikke alkoholikeren hva som er i ferd med å skje med ham?

Etter hvert som alkoholikerens tilstand forverres, blir selvrespekten undergravd, og han blir i stedet fylt av engstelse, skyldfølelse, skamfølelse og selvforakt. For å klare å leve videre tyr han ubevisst til forskjellige former for forsvar.

Rasjonalisering: Han unnskylder sin drikking og virkningene av den på forskjellige måter: «Jeg er nervøs», «Jeg er nedtrykt», og «Jeg drakk på tom mage».

Projeksjon: Han overfører sine plagsomme følelser på andre. Han betrakter nå andre som «hatefulle», «ondskapsfulle» eller «slemme» og hevder at de ’er imot ham’.

Represjon: Han undertrykker minnet om ubehagelige episoder i forbindelse med sin drikking og overbeviser i virkeligheten seg selv om at de aldri har funnet sted. Om morgenen, når hans kone er opprørt på grunn av hans drikking kvelden før, kan han derfor spørre: ’Er det noe som plager deg i dag?’ Og hun kan ikke tro sine egne ører!

Eufori: Til sine tider er det minne han har av drikkeepisodene eforisk eller lykkelig. Han sier kanskje: ’Jeg tok noen drinker i går kveld, men jeg var i fin form’ — når han i virkeligheten slett ikke var ’i fin form’. Alkoholen har fordreid hans oppfatningsevne.

Det at alkoholikeren forsvarer seg på denne måten, virker som en mur som hindrer ham i å forstå hva som er i ferd med å skje med ham. Han trenger hjelp.b

● Hva slags hjelp trenger alkoholikeren?

’Alt han trenger, er hjelp til å slutte å drikke,’ tenker du kanskje. Men han trenger noe mer.

Fysisk: Han må avvennes på en trygg måte. Dette vil kanskje kreve innleggelse på sykehus, slik at de helseproblemer som er knyttet til alkohol, også kan behandles. Men det er ikke nok at han kommer seg fysisk. Så snart han føler seg bedre, vil han kanskje da tenke: ’Nå har jeg overvunnet mitt problem.’

Mentalt: Han bør få vite hva alkoholisme er, og bli klar over og godta de logiske argumenter som finnes for at han bør avholde seg fra alkohol. Denne kunnskapen vil hjelpe ham i hans livslange kamp for å holde seg edru.

Sosialt: Han må lære å leve slik at han har det godt med seg selv og kommer godt ut av det med andre.

Følelsesmessig: Han må lære å mestre engstelse og andre negative følelser. Han må lære å være glad og tilfreds uten alkohol.

Åndelig: Ettersom han har lett for å nære slike følelser som håpløshet og frykt, trenger han hjelp som kan gi ham håp, trygghet og tillit.

● Hvor er slik hjelp å finne?

Det finnes mange forskjellige former for behandling, men én ting viser seg å være nødvendig — å ha en som forstår problemet og er velvillig innstilt, å snakke med, kanskje en som selv har vært i den samme situasjon. Det kan gi alkoholikeren håp, for det kan få ham til å tro at han også kan overvinne sitt problem.

Mange alkoholikere er blitt hjulpet på alkoholikerklinikker. Personalet ved slike klinikker kan være hentet fra mange fagområder og innbefatte leger, psykiatere, psykologer og erfarne sosialarbeidere. Her får pasienten vanligvis grundig undervisning og lærer derved om alkoholismen på en måte som han kan godta.

Gruppeterapimøter som blir ledet av rådgivere med god erfaring, kan også gi pasienten praktisk hjelp til å overvinne sine problemer og få ham til å åpne seg og bli klar over hvilke former for forsvar han ubevisst har bygd opp inni seg. Ettersom han ikke kan forandre på det han ikke kan forstå, er en slik innsikt til hjelp for ham. Men hvilken form for terapi som enn blir benyttet, er den grunnleggende hensikt å hjelpe pasienten til å beherske sine følelser uten å ty til alkohol.

Når en slik behandling er avsluttet, vil alkoholikeren kanskje igjen bli stilt ansikt til ansikt med de realiteter som tidligere fikk ham til å drikke. Det kan være at han nærer negative følelser overfor seg selv, at han har problemer i familien, eller at hans arbeidssituasjon er usikker. Han trenger derfor fortsatt hjelp. For å få slik hjelp vender enkelte seg til lokale grupper som arbeider på frivillig basis, og som består av alkoholikere som har overvunnet sitt problem, og som er interessert i å hjelpe hverandre.c

Det finnes imidlertid en annen kilde til hjelp, en kilde som kan gi alkoholikeren styrke «over det normale» i den kamp han daglig må kjempe for å kunne løse livets problemer og holde seg edru. Hvilken kilde er det? — 2. Korinter 4: 7, 8, vers 7 fra NW.

«Det at jeg har klart det,» sier en alkoholiker som har overvunnet sitt problem, «skyldes min tro på Jehova, bønnens makt og den hjelp jeg har fått av mine kristne brødre. Uten denne hjelpen ville jeg nå ha ligget i rennesteinen eller ha vært død på grunn av alkohol.» Ja, det var ved å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner og overvære kristne møter at denne mannen fikk virkelig tro på Gud og kjærlige kristne venner å være sammen med. Men hvordan kan dette være til hjelp?

Når en alkoholiker som ønsker å overvinne sitt problem, studerer Guds Ord, kan det hjelpe ham til å forandre sin tenkemåte. (Romerne 12: 1, 2) Hans skyldfølelse og hans selvforakt kan bli mindre når han lærer Jehova å kjenne som en barmhjertig Gud som er villig til å tilgi. (2. Mosebok 34: 6, 7) Bibelens prinsipper vil også vise ham hvordan han kan forbedre sitt familieliv, hvordan han kan være den slags arbeider som enhver arbeidsgiver ville like, og hvordan han kan unngå tanker og handlinger som skaper unødig frykt og engstelse. — Efeserne 5: 22—33; Ordspråkene 10: 4; 13: 4; Matteus 6: 25—34.

Når han bygger opp et tillitsforhold til Jehova Gud, lærer han å kaste sine bekymringer og byrder på Jehova i bønn og ha full tillit til ham. Den hjelp kjærlige kristne venner gir ham, setter ham i stand til å snakke med andre om sine følelser og behov, og han blir klar over at han kan komme i et nært forhold til andre uten å ha noe å frykte. Slike forhold skaper trygghet og selvrespekt, noe alkoholikeren i høy grad trenger for å kunne overvinne sitt problem. — Salme 55: 23; 65: 3; Ordspråkene 17: 17; 18: 24.

Er du selv og andre bekymret på grunn av dine drikkevaner? Har dine drikkevaner skapt problemer for deg på ett eller flere områder i livet? Gjør da noe med det! Hvorfor holde fast ved noe som kan gi deg så mange sorger og bekymringer? Ved å bli kjent med kjensgjerningene (ikke myter) og handle i samsvar med dem, er det mulig å overvinne et alkoholproblem og leve et lykkelig, produktivt liv.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 8]

Det finnes en kilde til hjelp som kan gi styrke «øver det normale»

[Uthevet tekst på side 8]

Skaper drikkingen problemer i ditt liv? Hvorfor holde fast ved noe som kan skape så mange sorger og bekymringer?

[Ramme på side 5]

Symptomer på alkoholisme

(Vær oppmerksom på at dette bare er noen symptomer på alkoholisme, og at måten de opptrer på, kan variere fra person til person.)

Mulige symptomer på et tidlig stadium

● Å helle drinkene i seg («Andre drikker så langsomt»)

● Å drikke i smug

● Å drikke før en går bort («Jeg kan like godt ta meg en før selskapet»)

● En tåler mer

● Blackouter («Hvordan kom jeg meg hjem i går kveld?»)

Mulige symptomer på et senere tidspunkt

● En begynner å miste kontrollen

● En benekter at det er noe problem

● En skifter drikkemønster («Jeg får heller gå over til øl. Det er whisky jeg ikke tåler»)

● En forsøker å avholde seg fra alkohol

● En drikker alene

Mulige symptomer på siste stadium

● En mister all kontroll

● Drikkingen skjer oftere og blir voldsommere

● En tåler mindre

● En blir urimelig fryktsom og engstelig

● Delirium tremens

[Bilde på side 6]

Merker hennes kropp forskjellen?

[Bilde på side 7]

Gjør de som har et normalt forhold til alkohol, dette?

Alkoholikere blir hjulpet

Hans fortelling

TALLENE på telefonen begynte å flyte sammen, mens jeg strevde med å slå mitt eget telefonnummer. De fem pillene som jeg tidligere hadde tatt, begynte nå å virke for alvor. Mens jeg klamret meg til apparatet i telefonkiosken, hørte jeg mors stemme i telefonen: «Hallo. Hvem er det?»

«Det er meg,» sa jeg med sløret stemme, mens jeg forsøkte å konsentrere meg så godt jeg kunne. «Jeg kommer ikke hjem i kveld; jeg skal overnatte hos en venn.» Hvert eneste ord innebar en kamp. Det var som om tungen veide ti kilo.

«Å, nei!» utbrøt mor. «Du har tatt piller igjen! Du er stein.»

Jeg la på røret og sjanglet bort til bilen min. Jeg skulle ikke overnatte hos noen venn. I stedet hadde jeg tenkt å kjøre ut til stranden. Mens jeg kjørte, ble jeg plutselig klar over at jeg befant meg på den gale siden av veien, som var en større motorvei. Den motgående trafikken klarte så vidt å styre unna da jeg kjørte over midtrabatten og inn på veien som førte til stranden. Jeg parkerte bilen og sov til neste morgen.

Dette er bare én episode som viser hvordan alkoholismen nesten kostet meg livet. ’Men hva har piller med alkoholisme å gjøre?’ spør du kanskje. På det tidspunktet forstod ikke jeg det heller. Men jeg skulle bli klar over det ved egen erfaring.

La meg først gi deg noen bakgrunnsopplysninger: Jeg begynte å ta piller mens jeg var tenåring. Jeg begynte med å stjele beroligende tabletter som min mor hadde mange av. Et par år senere ble jeg gjennom en arbeidskamerat gjort kjent med seco-barbital, et beroligende middel som har en meget sterk virkning. Nå kunne jeg ta færre piller og likevel oppnå den samme virkningen. Mor og far hadde naturligvis advart meg mot heroin og marihuana. Men de pillene som jeg tok, var ikke så farlige — trodde jeg.

Innen ett år var jeg blitt avhengig av pillene. Jeg tok 30 piller om dagen.

Det var ikke det at jeg ønsket å være «høy» hele tiden.a Jeg måtte ha pillene for overhodet å kunne fungere. Dersom jeg ikke tok dem, ble jeg fryktelig nervøs og urolig, og jeg begynte å skjelve ukontrollert.

Etter å ha ødelagt flere biler og blitt arrestert sørget mine foreldre for at jeg ble innlagt på sykehus for å få behandling. Der ble jeg sakte, men sikkert avvent. Smertene var ubeskrivelige. Jeg fikk hallusinasjoner, og jeg begynte å skjelve, og jeg ble slått av en forferdelig, ugrunnet redsel. Et eksempel: Ettersom min venninne ikke hadde telefon og hun ikke kunne ringe til meg, avtalte vi på forhånd at hun på et bestemt tidspunkt skulle vente i en telefonkiosk som jeg skulle ringe til. Men jeg var alltid redd, ja, fryktelig redd, for at hun ikke skulle være der når jeg ringte.

Etter omkring tre uker ble jeg utskrevet fra sykehuset, klar til å begynne på nytt. ’Mine problemer er over nå,’ tenkte jeg. I virkeligheten var mine problemer langt fra over.

Jeg begynte å drikke. Til min store overraskelse kunne jeg helt fra begynnelsen av konsumere store mengder alkohol uten å bli full. Men det tok ikke lang tid før jeg begynte å bli mer og mer deprimert. Jeg ble gjentatte ganger slått av en fryktelig redsel. Da var jeg redd for å kjøre bil og til og med for å snakke med andre. Jeg skalv på hendene og kaldsvettet. Noen dager var det bare så vidt jeg klarte å komme meg på arbeid, skjelvende og redd. Andre dager klarte jeg det ikke. Jeg var forvirret og paranoid — et fysisk og mentalt vrak. En dag ringte jeg så til sjefen og fortalte ham at jeg ikke kunne komme på arbeid. Han sa da: «Du vet det betyr at du får sparken.»

«Jeg vet det, men det er ikke noe jeg kan gjøre ved det. Jeg tror jeg har fått nervesammenbrudd.» Jeg la på røret, og få minutter senere ringte telefonen.

Det var sjefen. «Det er meg knekkende likegyldig hvordan du gjør det,» sa han, «men se og kom deg ned til legekontoret vårt — straks!»

Det gjorde jeg. Jeg forklarte legene at jeg tidligere hadde tatt beroligende midler, og at jeg trodde jeg hadde et nervesammenbrudd.

«Fred, du har ikke fått nervesammenbrudd,» sa en av legene. «Du er alkoholiker.»

«Men det er umulig,» protesterte jeg. «Jeg drikker jo bare tre — fire øl hver kveld.»

«Det er ikke mengden du drikker, som teller, men hvilken virkning alkoholen har på deg. Problemet ditt er at du lett blir fysisk avhengig. Du må lære å leve et liv uten noen former for rusgifter — verken alkohol eller piller. Du må lære å være glad og tilfreds uten å bruke rusgifter.»

Så sendte han meg til en alkoholikerklinikk, og der var jeg i flere måneder. Der lærte jeg mye om alkoholisme. For eksempel fikk jeg vite at som alkoholiker måtte jeg unngå alle former for beroligende midler. Det spiller ingen rolle om de er i flytende form (alkohol) eller i form av piller. Virkningen i en alkoholikers kropp er omtrent den samme. På klinikken lærte jeg også betydningen av å ha et sunt kosthold, sørge for å få vitaminer, leve et ordnet liv og vise selvdisiplin.

Men det som først og fremst hjalp meg til å overvinne mitt problem, var legens ord: «Du må lære å være glad og tilfreds uten å bruke rusgifter.» En alkoholiker er fryktelig nervøs, skjønner du. Han bekymrer seg for alt. Men gjennom studium av Bibelen har jeg lært å være «glad og tilfreds uten å bruke rusgifter». Jeg hadde riktignok noe bibelkunnskap fra før. Men på grunn av et mer inngående studium av Bibelen har jeg lært å kjenne Jehova Gud. Jeg har kommet i et nært forhold til ham — som et barn til sin far. Jeg kan kaste mine bekymringer på ham, slik at jeg ikke behøver å engste meg unødig. (Matteus 6: 34) Jeg har også kommet inn i et samfunn av medkristne, som behandler meg som et familiemedlem. Jeg setter stor pris på deres kjærlighet og støtte.

Jeg er selvfølgelig klar over at jeg må holde meg helt borte fra alkohol og beroligende piller. Det har nå gått mange år. Men jeg er virkelig tilfreds og lykkelig. Jeg har min Gud, Jehova, min familie og kjærlige kristne brødre og søstre. Hva mer kan en ønske seg? —  Innsendt.

Hennes fortelling

Jeg drakk alkohol i selskapelige samvær, men etter det jeg kan huske, hadde min mann og jeg sjelden alkohol i huset, unntatt ved spesielle anledninger. Men lite ante jeg at etter hvert som jeg fortsatte å drikke, ble kroppen trent opp til å tåle stadig mer, og til slutt var jeg avhengig av alkohol for å kunne fungere.

Drikkingen forårsaket gradvis en veldig forandring i min personlighet. Jeg ble aggressiv og brutal. Jeg slo barna mine og trodde jeg var i min fulle rett til å gjøre det. Når jeg nå ser tilbake på den tiden, forstår jeg at jeg i virkeligheten var sint på meg selv. Jeg ble paranoid og mistenksom. Når jeg kom inn i et rom hvor to snakket sammen, var jeg overbevist om at de snakket om meg fordi de ikke likte meg. Barna forsøkte å berolige meg ved å si: «Mamma, vi er glad i deg.» Men jeg var sikker på at de ikke var glad i meg.

Den forferdelige kampen som foregikk inne i meg, er ubeskrivelig. Hver gang jeg hadde drukket for mye, lovte jeg meg selv: «Jeg skal aldri gjøre det mer.» Men jeg gjorde det — om og om igjen.

Venner som jeg stolte på og hadde respekt for, rådet meg til å kutte ned på forbruket og å være måteholden. Jeg gjorde alt som jeg trodde kunne hjelpe meg til å få kontroll over drikkingen. Jeg flyttet til et annet sted og trodde det ville hjelpe. Deretter ble jeg overbevist om at løsningen var å drikke andre typer alkoholholdige drikker, og jeg begynte derfor å drikke vin. Men uansett hva jeg forsøkte, var jeg ikke i stand til å redusere eller kontrollere forbruket.

Årene gikk, og jeg fortsatte å drikke i smug og konsumerte større mengder enn noen kunne ane. Du skjønner, jeg fungerte bra når jeg var påvirket av alkohol. Jeg klarte å gjøre arbeidet mitt og ta hånd om familien og huset — så lenge jeg hadde alkoholen. Jeg ble en mester i å gjemme flaskene for familien. Flaskene i barskapet i stuen var bare en fasade. Familien helte alkoholen i vasken, eller de tynnet den ut med vann. Men jeg hadde gjemt unna andre flasker. Ja, på et tidspunkt hadde jeg 25 flasker gjemt forskjellige steder i huset — på badet, i garasjen, i bilen, i lintøyskapet, i håndvesken min og i komodeskuffene mine.

På dette tidspunktet hadde jeg problemer med å sove om natten. Det var ikke nok å drikke alkohol for å falle i søvn. Derfor gikk jeg til legen og fikk en resept på sovepiller. (Jeg fortalte ham ikke om mine drikkevaner.) Hver kveld tok jeg pillene sammen med alkohol for å få sove.

Til tross for alt dette klarte ikke familien å overbevise meg om at jeg var en alkoholiker. «Se på meg!» sa jeg for å forsvare meg. «Jeg er ingen lassis! Jeg har oppdratt barna samtidig som jeg har hatt arbeid. Hvordan kan dere tro at jeg er så fryktelig?»

Så en kveld oppdaget jeg at jeg hadde glemt å skaffe meg ny forsyning av alkohol. I omkring åtte år hadde jeg vært avhengig av den og pillene mine for å få sove. Det viste seg å bli den frykteligste natten i hele mitt liv. Jeg hadde hallusinasjoner og hørte merkelige ting. Jeg innbilte meg, ja, faktisk overbeviste meg selv om, at noen ville drepe meg. Etter hvert som natten gikk, ble det verre og verre. Jeg var sikker på at jeg ville være død før morgenen kom.

Men neste morgen gikk jeg straks av sted for å kjøpe alkohol. Jeg helte drinkene i meg. Hvilken forandring! Jeg følte at jeg plutselig fikk kontroll over meg selv igjen. Men senere på dagen mistet jeg fullstendig kontrollen over meg selv. Jeg slo min datter meget stygt. Nå måtte jeg erkjenne at jeg hadde behov for profesjonell hjelp, og sa meg villig til å bli innlagt på en alkoholikerklinikk. Men jeg trodde fortsatt ikke at det var alkoholen som var mitt problem! Jeg var sikker på at jeg var i ferd med å miste forstanden, og at det var grunnen til at jeg måtte drikke.

«Drikker du?» spurte rådgiveren på klinikken meg.

«Ja, men jeg drikker ikke så mye,» forsvarte jeg meg. Så viste han meg en oversikt over forskjellige symptomer på alkoholisme og bad meg om å krysse av for dem som passet på meg. Da jeg var ferdig, begynte jeg å tenke: ’Kanskje jeg er alkoholiker.’ Jeg ble redd.

Under mitt tre måneder lange opphold på klinikken lærte jeg mye om alkoholisme og om hvordan den hadde forandret meg. Da jeg møtte andre alkoholikere som fikk behandling, og hørte det de hadde å fortelle, ble jeg klar over at de hadde det på samme måte som meg.

Men mitt behandlingsprogram, som fortsatt pågår, innebærer også noe annet som har vært til stor hjelp for meg. Klinikken skrev følgende om meg i et brev: «Hennes religion har hjulpet henne til å oppnå større likevekt i sitt behandlingsprogram.» Du skjønner, som et av Jehovas vitner overværer jeg regelmessig møter hver uke, hvor jeg lærer å anvende bibelske prinsipper. Det har gjort det mulig for meg å være glad og tilfreds uten å drikke. Og fordi jeg deler de vidunderlige ting jeg har lært ut fra Bibelen, med andre, har jeg oppnådd enda større glede og tilfredshet.

Etter hvert som jeg har kommet i et nærere forhold til Jehova Gud, har jeg personlig erfart sannheten i det som står skrevet i Filipperne 4: 6, 7: «Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har å be om, fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» Ja, «Guds fred, som overgår all forstand» hjelper meg til å ta EN DAG AV GANGEN mens jeg er under behandling. — Innsendt.