Hva med slektninger?

11, 12. a) Hvordan ble slektninger i Israel berørt når en som hadde handlet galt, ble henrettet? b) Vis ved et eksempel hvilket gagn vi har av å være lydige.

¹¹ Gud er selvfølgelig klar over at det å handle i samsvar med hans rettferdige lover ved å bryte enhver forbindelse med slike som handler galt, ofte berører forholdet til slektninger. Når en israelitt handlet galt og ble henrettet, var det som nevnt ikke lenger mulig for slektningene hans å omgås ham. Hvis en sønn var ødsel og drikkfeldig, var det foreldrene som skulle føre ham fram for dommerne, og hvis han ikke angret, skulle de være med og eksekvere den rettferdige dødsdommen over ham, for på den måten å ’rydde ut det onde av Israel’. (5. Mosebok 21: 18—21) Du forstår sikkert at det ikke kunne være lett for dem å gjøre det. Tenk også over hvordan vedkommendes brødre, søstre og besteforeldre må ha følt det. Likevel kunne det at de satte lojaliteten mot sin rettferdige Gud høyere enn familiebåndene, være ensbetydende med at de berget livet.

¹² Tenk også på Korah, som var en av lederne i opprøret mot Guds lederskap gjennom Moses. Jehova så i sin fullkomne rettferdighet at Korah måtte dø. Men alle lojale ble advart: «Gå bort fra teltene til disse onde menn, og rør ikke ved noe av det som hører dem til. Ellers blir dere også revet bort på grunn av alle deres synder.» De av opprørernes slektninger som ikke gav akt på Guds advarsel, ble drept sammen med opprørerne. Men enkelte av Korahs slektninger valgte klokelig å være lojale mot Jehova, noe som førte til at de berget livet og senere ble ytterligere velsignet. — 4. Mosebok 16: 16—33; 26: 9—11; 2. Krønikebok 20: 19.

13. Hva vil lojale kristne gjøre hvis et nært medlem av familien blir utstøtt eller trekker seg tilbake?

¹³ Det å bli avskåret fra den kristne menighet betyr ikke at en dør umiddelbart. Familiebåndene vil derfor ikke bli oppløst. En mann som blir utstøtt eller trekker seg tilbake, kan derfor fremdeles bo hjemme sammen med sin kristne kone og sine trofaste barn. Respekt for Guds lover og menighetens handlemåte vil få hans kone og barn til å innse at han ved sin handlemåte har brutt det åndelige bånd som tidligere var mellom dem. Ettersom det at han blir utstøtt, verken bryter blodets bånd eller oppløser ekteskapet, berører ikke utstøtelsen hengivenheten mellom familiemedlemmene eller normale familieforhold.

14. Hvilket gudgitt råd bestemmer i hvor stor utstrekning vi kan omgås en slektning som er utstøtt eller har trukket seg tilbake, men som ikke bor sammen med den nærmeste familie?

¹⁴ Situasjonen forholder seg annerledes hvis den som er utstøtt eller har trukket seg tilbake, ikke bor sammen med den nærmeste familie. Da vil det kanskje være mulig å unngå all kontakt med slektningen. Selv om det skulle oppstå situasjoner innen familien som gjør det nødvendig å ta kontakt, bør denne kontakten holdes på et minimum, i samsvar med følgende gudgitte prinsipp: «Dere [skal ikke] omgås en som går for å være en kristen bror, men lever i hor eller er pengegrisk [eller har begått en annen alvorlig synd] . . . Et slikt menneske skal dere heller ikke spise sammen med.» — 1. Korinter 5: 11.

15. Hvordan kan slektninger kontrollere følelsene sine i slike tilfelle? (Salme 15: 1—5; Markus 10: 29, 30)

¹⁵ Det er forståelig at dette kan være vanskelig på grunn av følelser og familiebånd, for eksempel besteforeldrenes kjærlighet til sine barnebarn. Men det er en prøve på om vi er lojale mot Gud, slik den søsteren som er sitert på side 26, gir uttrykk for. Alle som har følt sorg og smerte som følge av at en slektning er blitt utstøtt, kan finne trøst og oppmuntring i det eksempel enkelte av Korahs slektninger foregikk med. — Salme 84: 11—13.b

Rettens avgjørelse

16—18. Hvilken avgjørelse ble truffet i den tidligere nevnte rettssaken, og hvilke andre uttalelser kom domstolen med i denne saken?

¹⁶ Du ønsker kanskje å få vite hvilken avgjørelse domstolen traff angående den kvinnen som var opprørt over at hennes tidligere omgangsfeller ikke ville snakke med henne etter at hun hadde valgt å gi avkall på troen og trekke seg tilbake fra menigheten.

¹⁷ Før saken kom opp ved ankedomstolen, hadde en distriktsdomstol avsagt en summarisk dom i hennes disfavør. Dommen var basert på prinsippet om at domstolene ikke blander seg inn i disiplinære anliggender som angår kirkene. Kvinnen anket. Den enstemmige dommen som ble avsagt av ankedomstolen,c var fattet på et bredere grunnlag basert på første tilleggsbestemmelse til De forente staters grunnlov: «Siden det å unngå [slike personer] er en del av Jehovas vitners tro, mener vi at retten til ’fri utøvelse’, som De forente staters grunnlov garanterer, . . . utelukker at [hun] får medhold. De anklagede har ifølge grunnloven rett til å unngå slike personer. Følgelig stadfester vi» den dom som tidligere var blitt avsagt av distriktsdomstolen.

¹⁸ I rettens vurdering het det videre: «Det å unngå [slike personer] er en praksis Jehovas vitner utøver i henhold til deres tolkning av den kanoniske tekst, og vi har ingen rett til å endre tolkningen av teksten . . . De anklagede har rett til fritt å utøve sin religion . . . Domstolene foretar vanligvis ingen grundig undersøkelse av forholdet mellom medlemmer (eller tidligere medlemmer) av en kirke. Kirkene har fått stor frihet til å tukte medlemmer eller tidligere medlemmer. Vi sier oss enige med [tidligere høyesteretts]dommer Jackson, som sa: ’Religiøse handlinger som bare angår medlemmer av et trossamfunn, er og bør være frie — nesten så frie som overhodet mulig.’ . . . Medlemmene av den kirken [hun] valgte å forlate, har besluttet at de ikke lenger ønsker å omgås henne. Vi fastholder at de har rett til å treffe en slik avgjørelse.»

19, 20. Hvorfor kan en som er avskåret fra menigheten, ikke kreve å få tilkjent erstatning for det ubehag vedkommende er blitt påført?

¹⁹ Ankedomstolen innrømmet at selv om kvinnen var bedrøvet fordi hennes tidligere omgangsfeller valgte ikke å snakke med henne, «ville det å tilkjenne henne erstatning for de følelsesmessige påkjenninger hun var blitt påført, begrense Jehovas vitners frie religionsutøvelse, noe som er grunnlovsstridig . . . Den frie religionsutøvelse som grunnloven garanterer, krever at samfunnet betrakter den slags skade [hun] er blitt påført, som vel verd prisen for å verne om retten til å ha en annen religiøs oppfatning, en rett som alle borgere nyter godt av». Denne dommen har siden den ble avsagt, fått enda mer tyngde. Hvordan det? Kvinnen anmodet senere De forente staters høyesterett om å ta opp saken for dermed om mulig å omgjøre dommen som var blitt avsagt i hennes disfavør. Men i november 1987 avviste høyesterett denne anmodningen.

²⁰ Denne betydningsfulle rettssaken slo dermed fast at en som er utstøtt eller har trukket seg tilbake, og som går rettens vei for å bli tilkjent erstatning fra Jehovas vitner fordi de unngår vedkommende, ikke kan få medhold.d Ettersom menigheten handler i samsvar med de fullkomne retningslinjer som vi alle kan lese i Guds Ord, er denne personen ved sine handlinger selv årsak til det tap han eller hun føler.

Tukt er gagnlig

21. Hvorfor er det nødvendig å ha et likevektig syn på utstøtelse?

²¹ Enkelte utenforstående er tilbøyelige til å sympatisere med en som har handlet galt og er blitt utstøtt, og som ikke lenger kan omgås medlemmer av den kristne menighet. Men er ikke en slik sympati malplassert? Tenk over det mulige gagn både vedkommende som har handlet galt, og andre kan høste.

22, 23. Nevn et eksempel som viser nødvendigheten og verdien av å betrakte utstøtte personer på samme måte som Gud gjør.

²² Vi nevnte for eksempel på side 26 hva Lynette gav uttrykk for da hun valgte ’å bryte enhver forbindelse’ med sin utstøtte søster, Margaret. Lynette og hennes kristne slektninger var overbevist om «at Jehova vet hva som er best». Og det er sant!

²³ Lynettes søster sa senere til henne: ’Hvis du hadde tatt lett på det at jeg ble utstøtt, er jeg sikker på at jeg ikke ville ha tatt skritt for å bli gjenopptatt så tidlig som jeg gjorde. Det at jeg ikke lenger hadde kontakt med mine nærmeste og med menigheten, gav meg et sterkt ønske om å angre. Det gikk tydelig opp for meg hvor galt jeg hadde oppført meg, og hvor alvorlig det var å vende Jehova ryggen.’

24. Hvilken virkning hadde en søsters holdning til utstøtelse på henne selv og andre?

²⁴ I et annet tilfelle var foreldrene til Laurie utstøtt. Men hun sier: ’Jeg sluttet ikke å omgås dem, snarere tvert imot. Etter hvert som tiden gikk, ble jeg stadig mer uvirksom. Det gikk så langt at jeg ikke lenger overvar møtene.’ Så leste hun Vakttårnet for 1. og 15. november 1981, som la vekt på rådet i 1. Korinter 5: 11—13 og 2. Johannes 9—11. «Det var som om det gikk et lys opp for meg,» skriver hun. ’Jeg visste at jeg måtte gjøre en forandring. Jeg skjønner nå bedre betydningen av Matteus 10: 34—36. Det var ikke lett for familien min å godta den avgjørelsen jeg traff, for sønnen min på fem år er den eneste gutten de har, og de er svært glad i ham.’ Forhåpentligvis vil det å miste denne kontakten røre ved foreldrenes hjerte, slik tilfellet var med Margaret. Men den tukt Laurie fikk som følge av dette, var til hjelp for henne: ’Jeg deltar nå i felttjenesten igjen. Ekteskapet mitt og familien min er blitt sterkere som følge av den forandringen jeg foretok, og jeg føler meg styrket selv også.’

25. Hvordan så en som er gjenopptatt, på den tukt Gud gir?

²⁵ Tenk også over hvordan en som ble utstøtt og senere gjenopptatt, følte det. Sandi skrev: ’Jeg vil gjerne takke dere for de svært nyttige og lærerike artiklene [som er nevnt ovenfor] angående irettesettelse og utstøtelse. Jeg er glad for at Jehova elsker sitt folk så høyt at han bevarer sin organisasjon ren. Det som utenforstående kanskje synes er brutalt, er både nødvendig og kjærlig. Jeg er takknemlig for at vår himmelske Far er en kjærlig Gud som tilgir.’

26. Hva kan bli resultatet av at en tar imot tukt? (Salme 94: 10, 12)

²⁶ Vår Gud, som krever at de som handler galt og ikke angrer, blir utstøtt av menigheten, viser også på en kjærlig måte at en synder kan bli gjenopptatt i menigheten hvis han angrer og vender om. (En som har trukket seg tilbake, kan på lignende måte be om å få bli en del av menigheten igjen.) Han vil da få hjelp av kristne som vil vise at de er glad i ham. (2. Korinter 2: 5—11; 7: 8—13) Det er akkurat som Paulus skrev: «All tukt synes vel i øyeblikket å være mer til sorg enn til glede. Men siden gir den fred og rettferd som frukt hos dem som er blitt oppøvd ved den.» — Hebreerne 12: 11.

Husker du?

Har du hatt glede av å lese de siste numrene av Vakttårnet? Prøv om du kan besvare følgende spørsmål:

◻ Hva er temaet i vår tids evangelisering?

Det sentrale i en sann evangelists budskap i dag er det gode budskap om Guds rike ved hans utnevnte Hersker, Jesus Kristus. Det innbefatter alle de sannhetene Jesus talte om, og som hans disipler skrev ned. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) — 1.1., side 4.

◻ Hvorfor er det nødvendig å fortsette å forkynne evangeliet, det gode budskap, i områder hvor det bringer små eller ingen resultater?

Jehova har gjennom Jesus Kristus gitt befaling om at ’evangeliet skal forkynnes i hele verden’. (Matteus 24: 14) Når folk ikke vil høre, gir dette oss anledning til å vise hvor stor kjærlighet vi har til Jehova, ved å fortsette å gjøre det som er rett. Vår kjærlighet driver oss også til å advare vår neste om hva framtiden vil bringe menneskeheten. (1. Johannes 5: 3; 2. Timoteus 4: 2) — 1.1., side 26.

◻ Hvilke velsignelser får mange Rikets forkynnere del i gjennom heltidstjenesten?

Den hjelper dem å framelske åndens frukt i høyere grad, til å vise folk større kjærlighet, til å være mer effektive i tjenesten og til å stole på Jehova i større utstrekning. Derfor kan de også glede seg over å få et nærere forhold til Jehova. — 15.1., side 26.

◻ Hva pekte alle bibelskribentene på, og hva sa de alle om Guds hensikt, til tross for at de presenterte stoffet på forskjellige måter?

De viste alle hva Jehova Gud vil gjøre for å gjøre menneskene lykkelige, og hva menneskene på sin side må gjøre for å oppnå Guds godkjennelse. — 1.2., side 7.

◻ Hva er noen av de goder og velsignelser det bringer å være ærlig?

Det oppstår en atmosfære av tillit, som fører til sunne holdninger og et sunt forhold til andre. Ærlighet bidrar også til at en har en god samvittighet, og det gir fred i sinnet, slik at en kan møte andre uten å føle seg pinlig berørt. (Hebreerne 9: 14; 1. Timoteus 1: 19) — 15.2., side 7.

◻ Hva slags bønner hører og besvarer den allmektige Gud?

Jehova hører bønner som blir rettet til ham gjennom den rette kanal, Jesus Kristus, på den rette måte og med den rette sinnsinnstilling og hjertetilstand. Gud besvarer slike bønner i samsvar med sin guddommelige vilje og til sin fastsatte tid. — 15.3., side 7.

◻ Hvilken viktig begivenhet fant sted i kong Artaxerxes’ 20. regjeringsår (455 f.Kr.)?

Nehemja fikk tillatelse til å dra tilbake til Jerusalem for å gjenoppbygge byen og dens murer. Dermed begynte de 70 årsukene i Daniels profeti, som pekte fram mot den tid da Jesus skulle framstå som Messias, «en salvet, en fyrste», i år 29 e.Kr. (Daniel 9: 24, 25, EN; Nehemja 1: 1; 2: 1—9) — 15.3., side 29.

◻ Hvordan bør man løse familieproblemer?

I kjærlighet, for Bibelen sier: «La alt dere gjør, skje i kjærlighet.» Og «kjærligheten dekker over en mengde synder». (1. Korinter 16: 14; 1. Peter 4: 8) Dette må være en dypt rotfestet kjærlighet som er villig til å se gjennom fingrene med familiemedlemmenes ufullkommenheter, som ellers kan være irriterende og gå en på nervene. — 1.4., side 7.