«Den ødeleggende styggedom» klarer ikke å skape fred

«Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, . . . Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.» — LUKAS 21: 20, 21.

1, 2. a) Hvorfor kommer menneskene aldri til å skape fred ved hjelp av slike organisasjoner som De forente nasjoner? b) Hvordan vil Gud innføre fred på jorden?

UANSETT hvor store anstrengelser menneskene gjør seg for å skape fred og sikkerhet ved hjelp av slike organisasjoner som De forente nasjoner, kommer de aldri til å lykkes. Hvorfor ikke? Fordi menneskeheten i dag ikke har fred med Gud, og varig sikkerhet kan bare oppnås dersom menneskene har fred med Skaperen. (Salme 46: 2—10; 127: 1; Jesaja 11: 9; 57: 21) Hvordan kan dette problemet bli løst? Vi kan være glade for at Jehova allerede har saken under kontroll. Fred og sikkerhet vil til slutt bli innført her på jorden av Guds rike ved hans Sønn, Jesus. Da Jesus ble født, sang englene: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!» — Lukas 2: 14; Salme 72: 7.

² I det første århundre forkynte Jesus om Guds rike og gav fredsommelige mennesker anledning til å bli Guds barn. Han gav dem også utsikter til å få herske sammen med ham i dette riket. (Matteus 4: 23; 5: 9; Lukas 12: 32) De begivenheter som inntraff deretter, var svært lik begivenheter i vårt eget århundre. Hvis vi undersøker disse begivenhetene, vil vi lære mye om framtidige begivenheter i tilknytning til menneskenes organisasjon for «fred og sikkerhet», De forente nasjoner.

Jødene treffer et valg

3. Hvem forsøkte å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet på Jesu tid, og hvorfor kunne dette aldri lykkes fullt ut?

³ På Jesu tid hadde Romerriket herredømme over store deler av jorden. Det hadde sine egne oppfatninger om fred og sikkerhet. Det hadde påtvunget mye av den kjente verden pax Romana (romerfreden) ved hjelp av sine legioner. Men pax Romana kunne aldri bli en permanent fred, for det hedenske Roma og dets legioner kunne aldri få istand en forsoning mellom mennesker og Gud. Det kunne derimot det rike Jesus forkynte om.

4. Hvordan reagerte flertallet av jødene på Jesu forkynnelse? Hva utviklet seg likevel gradvis i det første århundre?

⁴ Likevel forkastet flertallet av Jesu landsmenn Guds rike. (Johannes 1: 11; 7: 47, 48; 9: 22) Deres rådsherrer betraktet Jesus som en trusel mot den nasjonale sikkerhet. De utleverte ham for at han skulle bli henrettet, idet de hevdet bestemt: «Vi har ingen annen konge enn keiseren.» (Johannes 11: 48; 19: 14, 15) Det var imidlertid noen jøder som med glede anerkjente Jesus som Guds utvalgte konge, og senere gjorde også mange hedninger det. (Kolosserne 1: 13—20) De forkynte om ham i mange land, og Jerusalem ble sentret for et internasjonalt samfunn av kristne. — Apostlenes gjerninger 15: 2; 1. Peter 5: 9.

5, 6. a) Hvordan utviklet forholdet mellom jødene og romerne seg? b) Hvilken advarsel kom Jesus med, og hvordan reddet den livet til de kristne i år 70?

⁵ Trass i at jødene hadde valgt keiseren framfor Kristus, gikk det ikke lang tid før forholdet mellom Jerusalem og Roma ble stadig dårligere. Jødiske seloter førte geriljakriger mot Romerriket inntil det til slutt brøt ut åpen krig i år 66 e.Kr. Romerske tropper forsøkte å gjenopprette pax Romana, og snart var Jerusalem beleiret. De kristne oppfattet dette som noe spesielt. Mange år tidligere hadde Jesus advart dem: «Når dere ser Jerusalem kringsatt av hærer, da skal dere vite at byen snart skal bli ødelagt. Da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene, de som er i byen, må komme seg ut.» (Lukas 21: 20, 21) Nå var Jerusalem kringsatt, og de kristne ventet på en anledning til å flykte.

⁶ Den kom raskt. Romerne holdt på med å underminere tempelmuren, og mange jøder var rede til å overgi seg da den romerske hærføreren Cestius Gallus uventet trakk troppene sine tilbake og drog bort. Selotene grep anledningen til å reorganisere sitt forsvar, men de kristne forlot byen, som var dømt til undergang. I år 70 var de romerske legioner tilbake. De omringet byen, og denne gang ble den ødelagt. Hvordan berører denne historiske tragedien oss? På denne måten: Jesu advarsel, som reddet hans tilhengeres liv, gjelder også oss i dag.

Mer enn én oppfyllelse

7—9. a) Hvordan vet vi at Jesu profeti om at Jerusalem skulle bli kringsatt av hærer, ville bli oppfylt mer enn én gang? b) Hvordan får vi støtte for dette synet i Daniels bok?

⁷ Denne advarselen var en del av en omfattende profeti som Jesus uttalte som svar på et viktig spørsmål. Disiplene hans hadde stilt ham dette spørsmålet: «Når skal [det jødiske tempel bli ødelagt], og hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matteus 24: 3, NW) I sitt svar gav Jesus et tegn som skulle bestå av mange trekk. Et av disse trekkene var beleiringen av Jerusalem. (Matteus, kapittel 24; Markus, kapittel 13; Lukas, kapittel 21) I årene etter Jesu død ble mange av trekkene ved denne profetien oppfylt. Kulminasjonen kom i og med at Jerusalem ble ødelagt og den jødiske tingenes ordning gikk til grunne i år 70. — Matteus 24: 7, 14; Apostlenes gjerninger 11: 28; Kolosserne 1: 23.

⁸ Men disiplene hadde også spurt om Jesu «nærvær», som Bibelen knytter til enden på en hel verdensordning. (Daniel 2: 44; Matteus 24: 3, 21, NW) Siden verken Jesu åndelige nærvær fant sted eller enden på den verdensomfattende tingenes ordning kom i det første århundre, kunne en regne med at Jesu profeti ville bli oppfylt i større målestokk i framtiden. De begivenhetene som inntraff i det første århundre, dannet et mønster for den større oppfyllelsen. Følgelig ville også Jesu advarsel om ødeleggelsen av Jerusalem gjelde en større oppfyllelse.

⁹ Dette blir enda tydeligere hvis vi undersøker det som sies i forbindelse med denne advarselen i de andre to bøkene i Bibelen hvor den forekommer. Matteus omtaler de beleirende troppene på denne måten: «’Den ødeleggende styggedom’, som profeten Daniel har talt om, skal da stå på det hellige sted.» (Matteus 24: 15) Ifølge Markus’ beretning står «den ødeleggende styggedom» «der den ikke skulle stå». (Markus 13: 14) Matteus’ beretning sier at ’styggedommen’ også var omtalt i Daniels bok. Ja, uttrykket «styggedom» forekommer tre ganger i denne boken: en gang (i flertall) i Daniel 9: 27 (EN), hvor det er en del av en profeti som ble oppfylt da Jerusalem ble ødelagt i år 70 e.Kr., og så i Daniel 11: 31 og i Daniel 12: 11. Ifølge Daniel skulle en «styggedom» stilles opp «til fastsatt tid» eller i «endetiden». (Daniel 11: 29; 12: 9) Vi har levd i «endetiden» siden 1914. Følgelig gjelder Jesu advarsel vår tid også. — Matteus 24: 15.

Kristenhetens valg

10, 11. Hvordan har begivenheter i vårt århundre lignet begivenheter i det første århundre?

¹⁰ I vårt århundre har begivenhetene utviklet seg omtrent på samme måte som begivenhetene i det første århundre. I dag er det et verdensrike som har herredømmet over verdens skueplass, og det var det også den gangen. I vår tid er dette den angloamerikanske verdensmakt, som gjør det den kan for å påtvinge menneskeheten egne oppfatninger av fred og sikkerhet. I det første århundre forkastet det kjødelige Israel Jesus som Guds salvede konge. I 1914 begynte Jesu «nærvær», Jehova innsatte ham på tronen som konge. (Salme 2: 6; Åpenbaringen 11: 15—18) Men nasjonene, også de som tilhører kristenheten, nektet å anerkjenne ham. (Salme 2: 2, 3, 10, 11) De ble innblandet i en verdenskrig, en voldsom krig hvor kampen stod om internasjonalt overherredømme. Og de religiøse lederne i kristenheten har i likhet med de jødiske lederne tatt ledelsen med hensyn til å forkaste Jesus. De har hele tiden vært virksomme på den politiske arena siden 1914 og har gjort motstand mot forkynnelsen av det gode budskap om Riket. — Markus 13: 9.

¹¹ Likevel har mange enkeltpersoner i dag som på Jesu tid med glede anerkjent Jehovas konge, og de har forkynt det gode budskap om hans rike verden over. (Matteus 24: 14) Følgelig er det nå over 2,5 millioner Jehovas vitner som gir uttrykk for at de er lojale overfor Guds rike. (Åpenbaringen 7: 9, 10) De holder seg nøytrale med hensyn til denne verdens politikk, idet de tror fullt og fast på de ordninger Jehova har truffet med tanke på å innføre fred og sikkerhet. — Johannes 17: 15, 16; Efeserne 1: 10, NW.

’Styggedommen’ i dag

12. Hva er vår tids «styggedom»?

¹² Hva er så «den ødeleggende styggedom» i dag? I det første århundre var det de romerske tropper som ble sendt for å påtvinge Jerusalem pax Romana på nytt. I nyere tid ble imidlertid de nasjoner som kjempet i den første verdenskrig, desillusjonert over at de ikke klarte å gjennomtvinge fred ved hjelp av total krig. De forsøkte noe nytt: en internasjonal organisasjon som skulle bevare verdensfreden. Denne oppstod i 1919 som Folkeforbundet og eksisterer i dag som De forente nasjoner. Her er vår tids «ødeleggende styggedom».

13, 14. a) Hvilke positive uttalelser har kristenheten kommet med angående ’styggedommen’? b) Hvorfor var dette avgudsdyrkelse, og hvor plasserte det ’styggedommen’?

¹³ Det er interessant å merke seg at det hebraiske ordet som er oversatt med «styggedom» i Daniel, er shiqqutsʹ. I Bibelen er dette ordet først og fremst brukt om avguder og avgudsdyrkelse. (1. Kongebok 11: 5, 7) Ha dette i tankene når du nå leser disse uttalelsene om Folkeforbundet som religiøse ledere har kommet med:

«Hva er denne visjonen av et verdensforbund av mennesker . . . hvis det ikke er Guds rike?» «Folkeforbundet er rotfestet i evangeliet.» (Kristi kirkers fellesråd i Amerika) «Det kan hevdes at hvert eneste av [Folkeforbundets] mål og hver eneste av dets virksomheter er en oppfyllelse av Guds vilje, slik den er åpenbart i Jesu Kristi lære.» (Den anglikanske kirkes biskoper) «Dette møte anbefaler derfor alle kristne å støtte og be for Folkeforbundet som det eneste tilgjengelige redskap som kan innføre [fred på jorden].» (Generalrådet for baptister, kongregasjonalister og presbyterianere i Storbritannia) «[Folkeforbundet] er den eneste organiserte anstrengelse som er blitt gjort for å sette Vatikanets gjentatte ønsker ut i livet.» — Kardinal Bourne, erkebiskop i Westminster.

¹⁴ Da nasjonene både forkastet Guds rike og opprettet sin egen organisasjon for å skape fred, var det det samme som at de gjorde opprør. Da kristenhetens religiøse ledere knyttet denne organisasjonen til Guds rike og evangeliet og hevdet at den var «det eneste tilgjengelige redskap» med tanke på å skape fred, var det det samme som avgudsdyrkelse. De satte den på Guds rikes sted, «på det hellige sted». Den stod absolutt «der den ikke skulle stå». (Matteus 24: 15; Markus 13: 14) Og religiøse ledere fortsetter å støtte Folkeforbundets etterfølger, De forente nasjoner, i stedet for å rette menneskenes oppmerksomhet mot Guds opprettede rike.

Kristenheten i fare

15, 16. Hvordan utvikler forholdet seg mellom kristenheten og de nasjoner som støtter ’styggedommen’?

¹⁵ Selv om kristenhetens religionssamfunn valgte Folkeforbundet og dets etterfølger framfor Guds rike, er kristenhetens forhold til disse organisasjonenes medlemsnasjoner blitt stadig dårligere. Dette tilsvarer det som skjedde med forholdet mellom jødene og Romerriket. Siden 1945 har De forente nasjoner opptatt stadig flere land som enten er ikke-kristne eller antikristne, og dette er ikke et godt tegn for kristenheten.

¹⁶ Dessuten er det i mange land gnisninger mellom kristenhetens religionssamfunn og staten. I Polen anses den katolske kirke som en motstander av regimet der. I Nord-Irland og i Libanon har kristenhetens religionssamfunn forverret de problemer som står i veien for fred og sikkerhet. Dessuten har kristenhetens religionssamfunn frembrakt enkelte som oppfordrer folk til å gjøre bruk av vold, slik de jødiske selotene også gjorde. Den protestantiske organisasjonen Kirkenes verdensråd har for eksempel gitt gaver til terroristorganisasjoner, mens katolske prester er med på geriljakamper i jungelen og tjener i revolusjonære regjeringer.

17. a) Hva er vår tids Jerusalem? b) Hva kommer til slutt til å skje med den?

¹⁷ Bare tiden vil vise hvor dårlig forholdet mellom kristenhetens religionssamfunn og nasjonene vil bli. Men begivenhetene i det første århundre har allerede vist oss hvordan alt dette kommer til å ende. I det første århundre gikk det slik Jesus forutsa. De romerske hærer ødela til slutt Jerusalem under stor trengsel. I samsvar med det profetiske mønster kommer nasjonene sammen med De forente nasjoner til å angripe og ødelegge «Jerusalem», det vil si kristenhetens religiøse system. — Lukas 21: 20, 23.

Flykt opp i fjellene

18. Hva bør de ydmyke gjøre når de skjønner at ’styggedommen’ er på plass?

¹⁸ Etter at «den ødeleggende styggedom» hadde stått fram i det første århundre, fikk de kristne anledning til å flykte. Jesus anbefalte dem å gjøre det straks, for de visste ikke hvor lenge de ville ha denne anledningen. (Markus 13: 15, 16) På samme måte bør ydmyke mennesker i dag som forstår at ’styggedommen’ finnes, straks flykte fra kristenhetens religiøse domene. Hvert sekund som de fortsetter å være der, er deres åndelige liv i fare. Hvem vet hvor lenge de vil ha anledning til å flykte?

19, 20. a) Hva gjorde de kristne i det første århundre da de så Jerusalem kringsatt av romerske hærer? b) Hva står «fjellene» for i vår tid, og hva bør tilskynde ydmyke mennesker i dag til å flykte dit?

¹⁹ Lukas’ evangelium oppfordret de kristne den gangen til å flykte når de så «Jerusalem kringsatt av hærer». Som allerede nevnt kom disse hærene i år 66 e.Kr., og anledningen til å flykte kom samme år, da Cestius Gallus trakk sine tropper tilbake. Etter at de kristne hadde flyktet, fortsatte krigen mellom jødene og romerne, men ikke omkring Jerusalem. Vespasian ble sendt av keiser Nero til Palestina, og det ble ledet vellykkede felttog der i årene 67 og 68. Så døde Nero, og Vespasian ble opptatt med å overta som keiser. Men etter at han var blitt gjort til keiser i år 69, sendte han sin sønn Titus for at han skulle fullføre krigen mot jødene. I år 70 ble Jerusalem ødelagt.

²⁰ De kristne ventet imidlertid ikke i Jerusalem så de fikk se alt dette. Så snart de første gang så de hærer som kringsatte byen, visste de at den var i stor fare. Det forholder seg på lignende måte i dag. Det redskap som skal ødelegge kristenheten, har stått fram. Følgelig bør vi «flykte opp i fjellene», Jehovas tilfluktssted, hans teokratiske organisasjon, så snart vi forstår den fare kristenheten befinner seg i. Andre profetier gir ikke noe grunnlag for å tro at det kommer til å bli et pusterom mellom det første angrepet på kristenheten og den endelige ødeleggelsen av den. Det blir absolutt ikke behov for noen slik pause i fiendtlighetene. De ydmyke gjør klokt i å flykte fra kristenheten nå.

Jerusalem og kristenheten

21. Hvorfor kom ’styggedommen’ til syne i slutten av Jerusalems endetid, mens den i vårt århundre viste seg i begynnelsen av endetiden for denne ordning?

²¹ Bør vi bli overrasket over at ’styggedommen’ i det første århundre viste seg like før Jerusalem ble ødelagt, mens den i dag oppstod helt i begynnelsen av endetiden for denne verden? Nei. I hvert tilfelle viste ’styggedommen’ seg i det øyeblikk Jehova ønsket at hans folk skulle flykte. I det første århundre måtte de kristne bli værende i Jerusalem en tid for å forkynne der. (Apostlenes gjerninger 1: 8) Først i år 66, da ødeleggelsen var nær forestående, viste en «styggedom» seg, og på denne måten ble de oppfordret til å flykte. Men å være «i» vår tids Jerusalem innebærer å være en del av kristenhetens religiøse domene.a Det er umulig å tjene Jehova på en godkjent måte i et slikt fordervet og frafallent miljø. Følgelig viste ’styggedommen’ seg tidlig i endetiden for denne verden, slik at de kristne ble oppfordret til å flykte. Flukten ut av kristenheten pågår stadig. Hver enkelt blir oppfordret til å flykte så snart han skjønner at ’styggedommen’ er på plass.

22. Hvilke spørsmål skal vi drøfte i den neste artikkelen?

²² Men vi kan spørre: Hva er det som fører til denne høyst uventede handlingen, nemlig at militariserte elementer i De forente nasjoner blir brukt til å ødelegge kristenheten? Når kommer det til å skje? Og hvordan er det mulig at dette kan bidra til fred og sikkerhet på jorden? Disse spørsmålene skal vi drøfte i den neste artikkelen.

Fred, sikkerhet og «dyrets bilde»

«I Ånden førte han meg ut i ødemarken, og der fikk jeg se en kvinne som satt på et skarlagenrødt dyr. Dyret var oversådd med navn som var en spott mot Gud, og det hadde sju hoder og ti horn.» — ÅPENBARINGEN 17: 3.

1. Hvorfor er Johannes’ syn av et sjuhodet, tihornet dyr av betydning for oss?

APOSTELEN Johannes så dette fryktinngytende dyret i et syn som var inspirert av Gud. Men Johannes er ikke den eneste som har sett det. Du har sannsynligvis også sett det eller i hvert fall lest om det i avisen. Har du gjenkjent det?

2, 3. Hva så Johannes i sitt syn?

² Når vi ser dette dyret i dag, ser det naturligvis ikke slik ut som Johannes beskrev det. Det Johannes så, var et symbol på noe som skulle finnes på jorden «på Herrens dag». (Åpenbaringen 1: 10) I dag ser vi oppfyllelsen av dette. Den frastøtende skikkelsen til det dyret som Johannes så, gjenspeiler Jehovas syn på det det står for — det er motbydelig for ham! Johannes hadde i sitt syn allerede sett Satan Djevelen bli kastet ned til jorden og hørt at «hans vrede er stor, fordi han vet at han bare har en kort tid igjen». (Åpenbaringen 12: 12) Han hadde også sett de politiske systemer i Satans verden fremstilt ved et forferdelig dyr med sju hoder og ti horn, som steg opp av menneskehetens ’hav’. (Åpenbaringen 13: 1, 2; 17: 15; Jesaja 57: 20; Lukas 4: 5, 6) Dette dyret hadde makt over hele menneskeverdenen, og folk ble tvunget til å ha ’dyrets merke’ på sin høyre hånd eller på pannen, noe som betydde at de støttet det. — Åpenbaringen 13: 7, 16, 17.

³ Johannes hadde sett på mens menneskene laget et bilde av dette dyret. (Åpenbaringen 13: 14, 15) Det var dette bildet han så i det synet vi har nevnt, og som er omtalt i Åpenbaringen, kapittel 17. Dette sjuhodete, tihornete «bilde» kommer til å spille en viktig rolle i framtidige begivenheter. Derfor er det viktig for oss å finne ut hva det står for. Hvordan kan vi gjøre det?

«Dyrets bilde» i dag

4, 5. Hva representerte dyrets hoder?

⁴ En engel gav Johannes noen opplysninger som er til hjelp for oss. Han sa: «De sju hoder er sju høyder [fjell, EN], og på dem sitter kvinnen. De er også sju konger: Fem av dem er falt, én er nå, og én er ennå ikke kommet; og når han kommer, skal han bli stående bare en kort stund.» (Åpenbaringen 17: 9, 10) Her snakkes det om «konger» og «fjell», som i Bibelen ofte står for politiske makter. Dette viser at dyrets hoder representerer riker. (Jeremia 51: 25) Hvilke sju riker er dette?

⁵ Fem av dem var jo allerede falt på Johannes’ tid, ett var fremdeles til, og ett skulle komme. Bibelens historiske beretning forteller om fem store riker som stod fram, undertrykte Guds folk og så falt før Johannes’ tid, nemlig Egypt, Assyria, Babylon, Medo-Persia og Hellas. Da Johannes levde, var det Romerriket som hadde makten. Flere århundrer etter Johannes’ død forsvant Romerriket ut av bildet som den fremherskende verdensmakt og ble med tiden erstattet av det britiske imperium. Dette imperiets kolonier i vest ble raskt uavhengige og kom til å samarbeide nært med Storbritannia, slik at den angloamerikanske verdensmakt ble dannet. Dette er den ’kongen’ som ’ennå ikke var kommet’ på Johannes’ tid. Hvilket forhold var det mellom det dyret Johannes så, og de sju rikene, som ble representert ved dets hoder? Jo, «det er også selv en åttende konge, men utspringer fra de sju». — Åpenbaringen 17: 11, NW.

6. a) Hva betydde dyrets horn? b) På hvilken måte hadde de ’ennå ikke fått noe rike’?

⁶ Husk også at dyret hadde ti horn. En engel sa om dem: «De ti horn som du så, er ti konger som ennå ikke har fått noe rike; men sammen med dyret skal de få kongemakt i én time.» (Åpenbaringen 17: 12) I Bibelen står tallet ti for fullstendighet når det gjelder jordiske ting. Disse hornene symboliserer følgelig alle de regjeringsmakter verden over som støtter dyret en kort tid («én time») i løpet av «Herrens dag». De omfatter både den sjuende verdensmakt og de moderne regjeringer som springer ut fra de andre seks hodene på dyret, selv om disse seks ikke lenger er verdensmakter. Disse ’kongene’ eksisterte ikke på Johannes’ tid.a Nå når de har fått makt, «overgir [de] sin makt og myndighet til dyret». — Åpenbaringen 17: 13.

7, 8. a) Hva er det dyret som Johannes så, og som er beskrevet i Åpenbaringen, kapittel 17? b) Hvilken forbindelse er det mellom dyret og hodet og hornene?

⁷ Drar du kjensel på dyret nå? Ja, det er det samme som «den ødeleggende styggedom», som fikk sin begynnelse som Folkeforbundet og nå eksisterer som De forente nasjoner. (Matteus 24: 15; Daniel 12: 11) Hvordan «utspringer» denne organisasjonen «fra de sju» verdensmaktene? Jo, i den forstand at hele den dyrlignende organisasjonen, som en åttende verdensmakt, ble opprettet av de allerede eksisterende rikene, med den angloamerikanske verdensmakt som den fremste til å støtte den og hjelpe den fram.

⁸ Dessuten overgir alle de «ti horn» «sin makt og myndighet til dyret», ifølge det engelen sa til Johannes. (Åpenbaringen 13: 17) Ja, uten støtte fra de rikene som fremstilles ved hodene og hornene, ville dyret ha vært maktesløst. Hvorfor det? Fordi det bare er et bilde, en «billedstøtte». (Åpenbaringen 13: 14) I likhet med alle andre gudebilder er det maktesløst i seg selv. (Jesaja 44: 14—17) Det liv det måtte ha, kommer fra dem som støtter det. (Åpenbaringen 13: 15) Noen av disse har til sine tider grepet aktivt inn gjennom De forente nasjoner, for eksempel under Koreakrigen.

9. Hvordan blir vår forståelse av dyrets identitet bekreftet?

⁹ Vår forståelse av dette dyrets identitet blir bekreftet av noen ytterligere detaljer som engelen gir oss: «Dyret du så, det var og er ikke mer; men det skal komme opp av avgrunnen og gå sin undergang i møte.» (Åpenbaringen 17: 8) Dette er allerede delvis oppfylt. Den annen verdenskrig satte en effektiv stopper for Folkeforbundet. I 1942, da Jehovas vitner fikk en klar forståelse av denne profetien, kunne det sies om dyret, Folkeforbundet: ’Det er ikke mer.’b Men i 1945 kom det «opp fra avgrunnen» som De forente nasjoner. Vil denne organisasjonen lykkes i sin oppgave, å innføre fred og sikkerhet? Profetien svarer nei. Den skal «gå sin undergang i møte».

Hun som rir på dyret

10, 11. a) Hvem red på dyret i Johannes’ syn? b) Hvordan er dette trekket ved synet blitt oppfylt i vår tid?

¹⁰ La du merke til noe annet i forbindelse med dyret? Det var «en kvinne» som red på det. Hun blir identifisert som den falske religions verdensrike, «Babylon den store, mor til skjøgene og all styggedom på jorden». (Åpenbaringen 17: 3—5, 15) Har verdens religioner «ridd» på begge disse organisasjonene og forsøkt å styre dem? Ja, og særlig kristenhetens religioner.

¹¹ Den nederlandske skribenten Pierre van Paassen omtalte for eksempel den «nærmest religiøse begeistringen» hos de representantene for de protestantiske kirkene i Amerika, Storbritannia og de skandinaviske land som var til stede på møter i Folkeforbundet. I 1945 erklærte Kristi kirkers fellesråd i Amerika: «Vi er fast besluttet på å arbeide for at De forente nasjoners kreative og legende funksjoner fortsatt skal ha fremgang.» I 1965 uttalte Pave Paul VI at han i denne organisasjonen så «gjenskjæret av Guds kjærlige og storslåtte plan for menneskeslektens fremgang på jorden. Og i dette gjenskjæret ser Vi evangeliets himmelske budskap bli jordisk». Ja, de religiøse ledere har bidratt til at denne organisasjonen er blitt «oversådd med navn som [er] en spott mot Gud». — Åpenbaringen 17: 3; jevnfør Matteus 24: 15; Markus 13: 14.

Ikke til fremme av freden

12. Hvilket forhold har det vært mellom dem som støtter De forente nasjoner, og Guds rike?

¹² De forente nasjoner står ikke i et godt forhold til Guds rike. Nei, de som støtter organisasjonen, er i opposisjon til dette riket. Engelen sa til Johannes: «[De ti horn] skal føre krig mot Lammet; men Lammet er herrenes herre og kongenes konge og skal derfor seire over dem, sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste.» (Åpenbaringen 17: 14) I samsvar med profetien har nasjonene stadig ’ført krig mot Lammet’ nå i endens tid og motstått og forfulgt dem som virker som ambassadører for hans rike. Lammet er imidlertid uovervinnelig, og det samme er Lammets tjenere på jorden, som fortsetter å forkynne det gode budskap om Guds rike til tross for forbud, fengsling og trusler om død. — Matteus 10: 16—18; Johannes 16: 33; 1. Johannes 5: 4.

13. Hvorfor kan De forente nasjoner aldri virke til fremme av sann fred?

¹³ De forente nasjoner vil aldri kunne virke til fremme av sann fred. Dette dyrets rytter, «Babylon den store», er en av de verste krigshisserne i historien, og hun er «beruset av blodet fra de hellige og fra Jesu vitner». (Åpenbaringen 17: 6) Krigene til de nasjonene som støtter denne organisasjonen, har badet jorden i blod. (Matteus 24: 6, 7) Og den kraft som står bak dem, Satan Djevelen, «den store drake», er heller ingen fredsstifter. (Åpenbaringen 12: 9, 17; 13: 2) Menneskeheten vil aldri kunne oppleve sikkerhet så lenge disse elementene eksisterer. De er nødt til å bli fjernet.

De nødvendige skritt med tanke på fred

14. a) Hva skjedde med henne som red på dyret, i Johannes’ syn? b) Hvordan vil dette bli oppfylt?

¹⁴ Det første som skal fjernes, er den falske religion, og det på en svært uventet måte. Slik kommer det til å skje: «De ti hornene du så, og dyret, de skal komme til å hate skjøgen, legge henne øde og gjøre henne naken, spise hennes kjøtt og brenne henne opp med ild.» For et sjokk for menneskeheten! (Åpenbaringen 17: 16; 18: 9—19) Det er de ødeleggende, nasjonalistiske «hornene», som er framstående i De forente nasjoner, som skal tilintetgjøre henne. Dette minner oss i høy grad om Jesu profeti om at «den ødeleggende styggedom» skulle tilintetgjøre «Jerusalem». (Markus 13: 14—20; Lukas 21: 20) Men selv om det er nasjonene som gjør dette, fullbyrder de i virkeligheten Guds dom over «den store skjøgen», kristenheten innbefattet. Hva blir resultatet av dette? Jo, falsk religion skal «aldri finnes mer». — Åpenbaringen 17: 1; 18: 21.

15, 16. a) Hva er ’den store trengsel’? b) Hva vil den resultere i? c) Hvordan vil Satan bli hindret i å ødelegge menneskehetens utsikter til en fredelig framtid?

¹⁵ Jesus sa at tilintetgjørelsen av kristenheten skulle være begynnelsen til «så stor en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, og heller ikke skal bli». (Matteus 24: 15, 21, EN) Etter hvert som trengselen skrider fram, vil Guds rike fullbyrde dommen over alle de politiske og kommersielle deler av Satans organisasjon. (Daniel 2: 44) Johannes får nå se Kongen i virksomhet: «Da så jeg himmelen åpen, og se: Der var en hvit hest! Han som red på den, heter ’Trofast og Sannferdig’, for han dømmer og kjemper rettferdig.» Jordens politiske nasjoner og ’dyrets bilde’ har stilt seg opp mot ham. Hva blir utfallet av denne krigen? Nok en gang ødeleggelse av dem som forstyrrer freden! — Åpenbaringen 19: 11, 19—21.

¹⁶ Dermed står det bare igjen én stor hindring for freden: Satan Djevelen selv. Johannes fortsetter med å beskrive hvordan denne store fiende av menneskeheten blir uskadeliggjort: «Jeg så nå en engel som steg ned fra himmelen med nøkkelen til avgrunnen og en svær lenke i sin hånd. Han grep draken, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år.» — Åpenbaringen 20: 1—3.

Valgets time

17. Hva bør de nå gjøre som ønsker å få oppleve virkelig fred?

¹⁷ For en tid med forandringer for menneskeheten! Men mens organisasjoner og regjeringer blir fjernet, avhenger det som skjer med den enkelte, for en stor del av vedkommendes eget valg. Som et uttrykk for sin kjærlighet påbød Jehova: «Og evangeliet må først forkynnes for alle folkeslag,» før den store trengsel. (Markus 13: 10) Fredselskende mennesker blir anmodet om å «dra bort fra» Babylon den store. (Åpenbaringen 18: 4) Medlemmene av kristenheten blir oppfordret til å «flykte opp i fjellene». (Lukas 21: 21) De som underordner seg under Guds rike, kan ikke ha ’dyrets merke’. (Åpenbaringen 14: 9—12; Johannes 17: 15, 16) En stor skare av slike rett innstilte mennesker vil ’komme ut av den store trengsel’. (Åpenbaringen 7: 9—14) Nei, ingen behøver å forgå sammen med Satans ordning. — Ordspråkene 2: 21, 22.

18, 19. a) Hva kan sies om når den store trengsel vil bryte ut? b) Hvordan forbereder de kristne seg nå til denne tiden?

¹⁸ Når vil disse begivenhetene komme til å ryste jorden? «Evangeliet» eller det gode budskap blir jo forkynt verden over i dag. «Den ødeleggende styggedom» står på det hellige sted. (Matteus 24: 14—16) Og det er nå like før «dyrets bilde», som allerede er inne i sin annen fase av sin eksistens, skal «gå sin undergang i møte». (Åpenbaringen 17: 8) Oppfyllelsen av «tegnet» viser at vi har levd i tiden for Jesu nærvær i 71 år, siden 1914. (Matteus 24: 3, NW) Jesus sa: «Slik skal dere også, når dere ser alt dette skje, vite at han er nær og står for døren. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekt [generasjon, NW] skal ikke forgå før alt dette skjer.» (Matteus 24: 33, 34) ’Den store trengsel’ må følgelig være svært nær. Kan vi være mer presise enn det? Nei, ikke på dette tidspunkt.

¹⁹ Apostelen Paulus forutsa: «Når de sier: ’Fred og ingen fare [fred og sikkerhet, NW]’, da kommer plutselig undergangen over dem.» (1. Tessaloniker 5: 3) Den store trengsel vil altså komme som en sjokkerende overraskelse på menneskene i sin alminnelighet. Den vil imidlertid ikke komme som et sjokk på de kristne. De vet at den skal komme, og de følger Jesu råd: «Våk hver tid og stund, og be om å få kraft til å komme velberget fra alt dette som skal hende.» — Lukas 21: 36.

20. Hvorfor kan ikke de kristne nå si når den store trengsel vil komme?

²⁰ Likevel kan ikke de kristne på forhånd si nøyaktig når den store trengsel vil bryte ut. Jehova har ikke åpenbart «den dag eller time». (Markus 13: 32; Matteus 24: 42) Når så for eksempel De forente nasjoner utroper året 1986 til «det internasjonale fredsåret», iakttar de kristne dette med interesse. Men de kan ikke si på forhånd hvorvidt dette vil vise seg å være oppfyllelsen av Paulus’ ord ovenfor. De er likevel takknemlig for at Jehova har gjort det mulig for dem å forstå hva «dyrets bilde» og «den ødeleggende styggedom» er. Dermed har de det samme syn på denne organisasjonen som Jehova og blir ikke forledet av dens fredsbestrebelser.

21. a) Hvilken fred erfarer de kristne allerede nå? b) Hva kan de tillitsfullt se fram mot?

²¹ De som ’våker’ og underordner seg under Guds rike, erfarer fred allerede nå. Jehova, «fredens Gud», er med dem og gir dem «Guds fred, som overgår all forstand». (Filipperne 4: 7, 9) De ser dessuten fram til den tiden, som slett ikke er langt unna, da hele jorden vil få oppleve at Jesajas vakre profeti blir oppfylt: «Rettferdigheten skal bringe fred, dens frukt blir evig ro og trygghet. Mitt folk skal bo i et fredelig land, i trygge hjem, der en sorgfritt kan hvile.» (Jesaja 32: 16—18) Dette vil være trygghet og sikkerhet i verdensomfattende målestokk. (Jesaja 11: 9) Og det vil være virkelig fred, for det er Jehova selv som skal innføre den.