Enslige foreldre i dagens samfunn

«Den som da virkelig er enke og står alene, hun har satt sitt håp til Gud og lever i bønn og påkallelse natt og dag.» — 1. Tim. 5: 5.

1—3. a) Hva skrev en enke? b) Er det blitt flere enslige foreldre i den senere tid? Nevn noen av de problemer disse står overfor.

«JEG er en 28 år gammel enke med to barn. Jeg er svært nedtrykt, for jeg vil ikke at barna skal vokse opp uten en far. Jeg føler at det ikke er noen som bryr seg om meg. Barna ser meg ofte gråte, og det virker på dem. Jeg er klar over at jeg ikke kan fortsette på denne måten, men hva skal jeg gjøre?» Dette brevet forteller hvordan situasjonen er for mange enslige foreldre.

² Over hele verden blir det stadig flere familier hvor faren eller moren er borte. I løpet av ti år er tallet blitt nesten fordoblet i De forente stater og mer enn fordoblet i Canada. Slike familier utgjør omkring en tiendedel av alle familier i Australia og Storbritannia. Det er blitt anslått at to av fem amerikanske barn kommer til å tilbringe en del av livet i en familie hvor den ene av foreldrene er borte. Her i landet er det 100 000 barn som har alene-foreldre.

³ Denne utviklingen har mange årsaker. Kriger og bilulykker har berøvet mange hjem faren eller moren. Etter hvert som familielivet bryter sammen, er det blitt mer og mer vanlig at den ene av ektefellene rett og slett forlater hjemmet, og mange blir separert og skilt. Mange ugifte mødre foretrekker å beholde barnet sitt framfor å ta abort eller adoptere det bort. Enslige foreldre har mange problemer. Det kan være ensomhet, oppdragelsen av barna, arbeidet utenfor hjemmet, det seksuelle behov og spørsmålet om hvordan de skal få endene til å møtes.

KRISTENDOMMEN EN HJELP

4. Hvilke forhold i det første århundre førte til at mange blev alene om å ta seg av barna?

⁴ I det første århundre, i kristendommens barndom, var det også utallige enker og farløse barn på grunn av kriger, sykdom og moralsk forfall. Mange forlot familien, og skilsmisser var utbredt. Små barn ble som oftest overlatt til moren, som så måtte oppdra dem alene. Romerriket var et hjerteløst samfunn som foraktet de svake. Enker ble derfor dårlig behandlet. Noen begynte til og med som prostituerte for å kunne forsørge seg og barna sine.

5. På hvilke to måter var kristendommen til hjelp?

⁵ Kristendommen medførte en stor forandring. Den lærte sine tilhengere å vise medfølelse med dem som var mindre heldig stilt. Men det gikk enda lenger. Den gav enslige foreldre moralsk styrke til å ta avstand fra datidens laster. I stedet for å frembringe skamløse kvinner frembrakte kristendommen kvinner som la selvkontroll for dagen og var rene og dydige og elsket sin familie. Selv ikke-kristne la merke til forskjellen. En av dem sa: «For noen kvinner de kristne har!»

6. Hvilke kristne prinsipper kan hjelpe enslige foreldre, og alle kristne for den saks skyld, til å møte vår tids press?

⁶ Hvilke kristne prinsipper var det som hjalp dem? Da apostelen Paulus kom med råd i forbindelse med enker, sa han at en eksemplarisk enke «har satt sitt håp til Gud og lever i bønn og påkallelse natt og dag». Han sa at en enke over 60 år kunne skrives på listen over dem som trengte hjelp, hvis hun blant annet hadde «lagt vinn på å gjøre godt». (1. Tim. 5: 5, 9, 10) Her er det minst tre prinsipper som kommer fram: 1) Stol på Gud nå og se fram til det evige liv, som han har lovt, 2) bevar et nært, personlig forhold til Gud og 3) vær opptatt med gagnlig arbeid. Vi skal nå se på hvordan det å anvende disse tre prinsippene vil hjelpe ikke bare enslige foreldre, men alle kristne til å møte vår tids press.

ENSOMHET

7. a) Hvorfor er ensomhet et spesielt stort problem for noen enslige foreldre? b) Hvordan kan det prinsippet som kommer fram i 1. Timoteus 5: 10, være til hjelp?

⁷ En enslig mor sukket: «Når jeg kommer hjem og ser disse fire veggene, og særlig etter at barna har lagt seg, kommer ensomheten over meg.» Ja, ensomhet er ofte det største problemet for enslige foreldre. Selv om det naturligvis er en hjelp at de blir nærere knyttet til barna, er det mange som lengter etter selskap med voksne. Noe som har vist seg å hjelpe, er å «gjøre godt». Kristne enker i det første århundre ’viste gjestfrihet og vasket de kristnes føtter og hjalp dem som var i nød’. (1. Tim. 5: 10) En 68 år gammel kristen enke i vår tid hadde merket seg dette og begynte å besøke andre enker og noen rekreasjonshjem når hun følte seg ensom. Hun sa: «Jeg har kommet til at når jeg går på disse besøkene, holder huset i orden og styrker min åndelighet, får jeg ikke tid til å føle meg ensom.»

8. a) Hvorfor kan forkynnelsen av Riket hjelpe oss til å bekjempe ensomhet og nedtrykthet? b) Hjelper det virkelig?

⁸ Å forkynne om Riket er i sannhet «å gjøre godt». Det var Jesus som befalte sine etterfølgere å forkynne, og det er noe som kan hjelpe en til å overvinne ensomhet og nedtrykthet. (Matt. 24: 14; 28: 19, 20) En ensom og nedtrykt enslig mor som hadde trukket seg tilbake fra denne virksomheten, ble oppmuntret av sine venner til å begynne å forkynne fra hus til hus igjen. Hun gjorde det. Ved den første døren ble hun bedt inn av en svært vanfør, men ualminnelig blid dame. Hvordan kunne hun være så lykkelig? «Det kommer av at jeg har livet, vennen min. Jeg lever,» var svaret. Dette ble et vendepunkt for vitnet, som tenkte: «Jeg har god helse, menighetens kjærlighet, to kjekke barn og framfor alt Jehova. Hvorfor skulle jeg være ulykkelig?» Når vi hjelper andre i åndelig henseende, kan det forhindre at vi blir selvopptatt og synes synd på oss selv. Når vi underviser andre, holder vi vårt håp levende; vi ’setter vårt håp til Gud’. — 1. Tim. 5: 5.

9. Vil hardt arbeid alltid gjøre slutt på ensomhet? Hva vil også hjelpe?

⁹ Men som en enkemann så realistisk uttrykte det: «Ensomheten forsvinner ikke med hardt arbeid. Ofte må en lære seg å leve med den. Det er noe en rett og slett må utholde med hjelp og styrke fra Jehova.» En får en slik styrke ved å ’leve i bønn og påkallelse natt og dag’. (1. Tim. 5: 5) Det er virkelig noe som gir trøst å tale med Jehova i bønn om hva vi har gjort i løpet av dagen, og vite at Jehova alltid er der og hører på oss, og at han bryr seg om alle detaljer. Det hjelper å utøse vårt hjerte for ham «natt og dag» — særlig om natten, som mange forteller er den tid da ensomheten er størst.

DET SEKSUELLE BEHOV

10. a) Når kan det seksuelle behov bli et alvorlig problem? b) Hvordan kan noen ’gå inn for sanselig tilfredsstillelse’, og hva kan det føre til?

¹⁰ Mange enslige foreldre savner kameratskapet og det seksuelle samliv. Det er absolutt ikke noe galt i det. Ønsket om å gifte seg igjen er helt naturlig. Problemet oppstår når noen bestemmer seg for å tilfredsstille sine «kjønnslige drifter» for enhver pris. Dette skjedde på apostelen Paulus’ tid. Paulus skrev om noen yngre enker at «deres kjønnslige drifter har kommet mellom dem og Kristus». (1. Tim. 5: 11, 12, NW) Dette var alvorlig, for de sa i virkeligheten: ’Mitt seksuelle behov er simpelthen for stort. Jeg må gjøre noe for å tilfredsstille det.’ Det seksuelle begjær ble etter hvert det viktigste i livet, til og med viktigere enn åndelige ting. Dette begjæret kunne til slutt bli så sterkt at de ’gikk inn for sanselig tilfredsstillelse’, og en kvinne som gjorde det, var ’død selv om hun levde’. (1. Tim. 5: 6, NW) Hennes interesse for åndelige spørsmål ville dø. Det samme kan skje med en hvilken som helst kristen (både mann og kvinne) i vår tid. En kan begå ’åndelig selvmord’ ved å ignorere Bibelens moralnormer, fordi en blir så oppslukt av å tilfredsstille sine «kjønnslige drifter».

11. Hvordan kan en ’la sine lidenskaper dø’?

¹¹ Bibelen kommer derfor med denne oppfordringen: ’La da det jordiske i dere dø: lidenskaper.’ (Kol. 3: 5) Men hvordan kan en gjøre det? Ved å vokte sitt sinn og hjerte. Hvis du er på diett og prøver å spise mindre, vil du da lese blad som inneholder bilder av lekre retter, eller se på fjernsynsprogrammer om matlaging? Vil du omgås folk som stadig snakker om mat? Neppe! Det samme gjelder de seksuelle lidenskaper. En enke sa ærlig: «Vi lever i en verden som aldri holder opp med å snakke om sex. Jeg er derfor nokså nøye med mitt valg av underholdning og med hvem jeg omgås. En som har sukkersyke, vil naturligvis ikke stå med nesen flatklemt mot vinduet til en sjokoladebutikk.»

12, 13. a) Hva er nødvendig for å komme i et nært, personlig forhold til Jehova? b) Hvorfor er «påkallelse» så viktig, og hvordan kan en handle i samsvar med det en ber om?

¹² Men for å kunne overvinne slike lyster dag etter dag må en utvikle et nært, personlig forhold til Gud. Foruten personlig studium og meditasjon krever dette at en ’lever i påkallelse’. (1. Tim. 5: 5) Paulus nevner ikke bare bønner i sin alminnelighet, men også «påkallelse». Det er inderlige bønner til Gud om noe en har sterkt behov for. En bønnfaller, ja, tigger om hjelp, kanskje med «høye rop og tårer». — Hebr. 5: 7.

¹³ Er dine bønner om hjelp til å vise selvkontroll og være sterk så inderlige som det? Er du vedholdende i dine bønner? Ber du når slike lyster blir svært sterke? Nevner du problemet spesielt, slik at du kanskje åpenbarer ting for vår Far som du aldri ville betro et annet menneske? Og handler du i samsvar med dine bønner? En kristen kvinne sa: «En kan ikke be om Jehovas hjelp til å overvinne seksuelle lyster og så tenke på sex hele tiden. Det er sant at de seksuelle lyster kan være svært sterke visse tider i måneden. Aktiviser sinnet ditt ved å gjøre noe annet. Gå og besøk noen. Gå en tur eller gjør noe som får tankene inn i et annet spor. Vær så opptatt som du kan, i denne perioden av måneden.» En annen, som også innså verdien av å være travelt opptatt med å «gjøre godt», var inne på det samme: «Puss vinduene. Skur gulvet. Grav i jorden. Jeg har gjort det. Det virker!» Når du ser at Jehova hjelper deg med dette problemet — ikke ved å utrette et mirakel, men i hvert fall ved å gi deg styrke til å takle det hver dag — vil du bli nærere knyttet til ham.

14. a) Hva kan skje hvis en ikke står i et nært forhold til Jehova? b) Hva kan enslige foreldre gjøre mens de venter på å få en kristen ektefelle?

¹⁴ Uten dette dyrebare ’fortrolige samfunn med Jehova’ kunne en forsøke å bli gift for enhver pris og kanskje til og med ha stevnemøter med verdslige. (Sal. 25: 14) En som gjorde det, innrømmer: «Det som egentlig var problemet, var at jeg ikke stod i et nært forhold til Jehova. Det hørtes så bra ut da jeg hadde mulighet til å bli gift. Jeg glemte de moralnormene jeg hadde lært. Så en dag gikk det opp for meg at mannen bare var interessert i seg selv og ikke i ekteskap. Og jeg måtte leve med en dårlig samvittighet.» Det er ingen tvil om at det kan være vanskelig å leve alene, men som en skilt kristen kvinne sa: «Det er én ting som er mye verre enn å være alene. Det er å være gift med feil mann!» Det er alltid en mulighet for at en skal kunne finne en ektefelle som er en innviet kristen, en som er «i Herren». (1. Kor. 7: 39) Noen har ventet på å få en slik ektefelle i mange år. Men de er ikke blitt bitre og har ikke mistet motet på grunn av situasjonen i mellomtiden. De har vært forstandige og har brukt tiden til å framelske egenskaper som vil gjøre dem til en bedre ektefelle. Som en enslig mor sa: «Jeg spør meg selv: ’Er jeg en åndeligsinnet kvinne, en som noen ville velge?’ Hvis jeg føler meg miserabel når jeg er alene, ville jeg sannsynligvis også bli en miserabel ektefelle.»

FORSØRGERBYRDE OG BARNEOPPDRAGELSE

15. a) Hva har enkelte enslige foreldre gjort for å klare seg økonomisk? b) Har du noen andre forslag?

¹⁵ Mange enslige mødre og fedre har klart å etterligne den dyktige kvinnen som er beskrevet i Ordspråkene 31, men det er virkelig en krevende oppgave. Denne kvinnen, som riktignok var gift, førte tilsyn med det som foregikk i hjemmet. Hun sparte penger ved å gjøre forstandige innkjøp og ved å lage ting selv. Hun sløste ikke med maten, for hun laget en ’bestemt porsjon’. (Versene 13—15, 19, vers 15 fra NW) Hun begynte tidlig og arbeidet lenge. (Versene 15, 18) Hun laget ting som hun solgte. (Vers 24) Hun var flink med hendene sine. (Versene 17, 19) Noen enslige foreldre i vår tid har lært seg å gjøre forskjellige ting selv ved å lese hobbybøker og rådføre seg med andre. (Mange har til og med fått gratis opplæring når de har forklart sin situasjon.) Andre igjen har snakket med noen av sine kristne brødre og søstre med fagkunnskaper, som så har hjulpet dem når de har hatt anledning til det. Alt dette hjelper dem til å holde utgiftene nede på et minimum.

16. Hvorfor er det av største betydning å stole på Gud? Nevn et eksempel som viser det.

¹⁶ Men selv om det er mye en enke kan gjøre, må hun etter hvert som tiden blir vanskeligere, stole på Gud og sette sin lit til at han vil hjelpe henne med å dekke de daglige behov. En enslig mor som bodde i byen Sarepta på profeten Elias tid, var et godt eksempel på en som satte «sitt håp til Gud». På Jehovas befaling bad Elia henne om å gi ham den siste maten hun hadde, og lovte at Gud ville sørge for henne. Hva ville du ha gjort? Hun hadde nok til et siste måltid. Det ene måltidet var det hun kunne regne med. Men på grunn av sin tro oppgav hun det visse for det uvisse. Guds ord gjennom profeten gikk i oppfyllelse. Hun og sønnen hennes manglet aldri mat. Enslige foreldre i vår tid og også alle andre kristne må likeledes sette sin lit til Gud ved å søke hans rike først og følge hans rettferdige normer. Da vil de få erfare at han sørger for dem. — 1. Kong. 17: 8—16; Luk. 4: 25, 26; Matt. 6: 31—33.

17. Hva må enslige foreldre aldri glemme hvis de skal kunne gi barna en god oppdragelse, og hvorfor?

¹⁷ For å kunne lykkes i den vanskelige oppgave å skulle være «både mor og far» for barna og gi dem en god oppdragelse må moren eller faren aldri glemme det som bør være av størst betydning i hjemmet. Legg merke til hva Bibelen sier:

«Å eie lite og frykte [Jehova] er bedre enn å ha stor rikdom og uro. En grønnsakrett med kjærlighet er bedre enn oksestek med hat.» (Ordsp. 15: 16, 17)

Et måltids sanne verdi ligger ikke i det som står på bordet, men i det som bor i hjertet til dem som spiser sammen. Det er kjærlighet og en sunn frykt for Gud som virkelig teller.

18. a) Hva har noen enslige foreldre gjort for å skaffe nok penger og likevel få tid til å ta seg av barna? b) Hva annet mener du kan gjøres?

¹⁸ For å få tid til å hjelpe barna til å få gudsfrykt og samtidig skaffe nok penger til livets opphold har enkelte enslige foreldre solgt varer som de selv har laget, eller utført andre former for hjemmearbeid, ofte med barnas hjelp.a Andre har benyttet seg av hjelp som det offentlige gir, og som de har både juridisk og moralsk krav på å motta. Mange har senket sin levestandard og skaffet seg deltidsarbeid. En kristen kvinne med fire barn gjorde det. Hun sa: «Jeg ville være sammen med barna så mye som mulig. Det var ille nok at de hadde mistet faren, om de ikke skulle bli berøvet moren også.» Nå er det naturligvis ikke alle som klarer å finne passende deltidsarbeid eller hjemmearbeid. Men når slike foreldre viser barna fortrolighet og forklarer dem hvorfor de må ha et arbeid, og så tilbringer så mye tid som mulig sammen med dem, kan de bevare en god og kjærlig atmosfære i hjemmet.

19. a) Hva innebærer det for foreldrene å ’elske sine barn’? b) Hvorfor er det ikke alltid lett for enslige foreldre?

¹⁹ Det er av største betydning at de ’elsker barna’, noe som innbefatter at de gir dem den nødvendige tukt. (Tit. 2: 4; Ordsp. 13: 24) Det forhindrer at barna, som allerede har mistet den ene av foreldrene, føler seg usikre. Enkelte kvinner er tilbøyelige til å være sentimentale og må kanskje virkelig anstrenge seg for å gi tukt. Men husk at tukt, som kan innbefatte straff, viser barna at du er så glad i dem at du ikke vil at de skal komme i vanskeligheter.

20. a) Hva har noen gjort for å bevare et nært forhold til barna? b) Hvilken tosidig velsignelse vil foreldrene få når de bevarer et nært forhold til barna og oppdrar dem på rette måte?

²⁰ Enslige foreldre som har bevart et nært forhold til sine barn, kommer med disse forslagene:

«Sett av en spesiell tid til å være sammen med barna og la ikke noe gripe forstyrrende inn. Husarbeidet kommer alltid til å være der; det gjør ikke barna. Konsentrer deg om å bygge opp barna i åndelig henseende.» «Når jeg tuktet dem, måtte jeg samtidig være forståelsesfull og huske på hvilket sjokk de fikk da de mistet moren. Jeg snakker med dem ved alle anledninger, uansett når på dagen eller natten det er. Vi har ’kosestunder’ når vi lager middag sammen. Det er da de virkelig betror seg til meg.»

En slik kjærlighet gir resultater. Barna ser og føler at de blir elsket. Selv om det er en svært krevende oppgave å oppdra barn alene, vil den som gjør det, oppnå stor tilfredshet når barna vokser opp og blir ansvarsbevisste lovprisere av Jehova. Et slikt arbeid er dessuten en moralsk beskyttelse for moren eller faren. — 1. Tim. 2: 15, EN.

DEN VIRKELIGE LØSNINGEN — DEN NYE ORDNING

21. a) Er det lett for enslige foreldre å løse sine problemer? b) Hva vil trofasthet føre til?

²¹ «Jeg deltar i forkynnelsesarbeidet nesten hver dag. Jeg studerer og ber daglig,» sa en enke, som innrømmet: «Likevel gråter jeg meg i søvn nesten hver kveld.» Ja, enslige foreldres problemer er vanskelige å løse. Ofte er det en daglig kamp. Men husk at hver dag en kristen holder ut, er enda et slag i ansiktet på Satan, som hevdet at menneskene ville slutte å tjene Gud når forholdene ble vanskelige. (Job 1: 9—11; Ordsp. 27: 11) Vi må innse at det ikke er noen som lever et helt problemfritt liv nå. «Deres brødre rundt om i verden» lider også. (1. Pet. 5: 9) En annen har kanskje andre problemer enn du, men de kan være like store som dine. Uansett hvilke problemer du har, må du huske at det kunne ha vært verre. Prøv å tenke så mye som mulig på det som er positivt.

22. a) Hva bør vi holde blikket festet på, og hvorfor? b) Hva skal vi drøfte i den neste artikkelen?

²² Framfor alt må vi ha blikket festet på vårt levende håp om en kommende ordning, som vil dekke alle våre behov til fullkommenhet. Som apostelen Paulus sier: «Vi har ikke det synlige [de trengsler som kan gjøre oss rådville og nedtrykt] for øye, men det usynlige [håpet om evig liv]. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig.» Ja, presset fra denne ordning vil med tiden ta slutt. Den nye ordnings velsignelser, som nå er så nær, vil aldri ta slutt. Husk alltid på det, så vil du ’ikke miste motet’. (2. Kor. 4: 8, 9, 16—18) Men hva kan andre gjøre for å hjelpe enslige foreldre? Det skal vi drøfte i den neste artikkelen.

Kan du hjelpe enker og farløse barn «i deres nød»?

1, 2. a) Hva er forskjellen mellom å «se på» noen i nød og å «se til» dem? b) Hvilket ansvar medfører den sanne tilbedelse ifølge Jakob 1: 27?

DET er stor forskjell mellom å se på noen som har det vanskelig, og å se til dem. Den sanne tilbedelse bør forandre folk fra uinteresserte iakttagere til slike som omsorgsfullt hjelper sine medtroende, for «en gudstjeneste som er ren og feilfri i Gud vår Fars øyne, er å hjelpe [se til, EN] enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden». — Jak. 1: 27.

² Det opprinnelige greske ordet som er oversatt med å «hjelpe» eller å «se til», betyr også å ’ha omsorg for, sørge for’. Det innebærer tanken om å besøke noen for å gi vedkommende nødvendig hjelp. Den hjelp noen yter «enker og foreldreløse barn», blir høyt verdsatt.

BARNA KAN YTE VERDIFULL HJELP

3, 4. a) Hvem bør ifølge 1. Timoteus 5: 4 hjelpe enker? b) På hvilken måte kan barn av enslige foreldre hjelpe til, og hva er den beste støtte disse barna kan gi sin mor eller far?

³ Apostelen Paulus viser hvem som bør hjelpe enker. Han sier: «Har en enke barn eller barnebarn, er det de som først må lære å vise sin gudsfrykt i sin egen familie og gjøre gjengjeld mot de gamle. For dette er etter Guds vilje.» (1. Tim. 5: 4) Selv om dette kanskje særlig sikter til voksne barn, kan også mindreårige barn lære å vise sin gudsfrykt ved å «gjøre gjengjeld» mot sine foreldre, som har gjort så mye for dem. Men hvordan? Noen barn hjelper foreldrene økonomisk. En gutt som hadde en deltidsjobb, lot for eksempel moren få alt det han hadde spart av lønningen sin, til å betale en uventet regning med. Moren sa strålende: «En slik gavmildhet fra min 14 år gamle sønns side oppmuntrer meg mer enn jeg kan beskrive med ord.»

⁴ Selv om barna ikke har noen penger å gi, kan de gi noe som er mye viktigere — de kan vise verdsettelse og lydighet. (Ordsp. 23: 22; Ef. 6: 1—3) Mange enslige foreldre spør seg selv: «Gir jeg barna en god oppdragelse?» Tenk deg hvor glad en enslig far ble da den lille datteren hans laget et kort hvor det stod: «Jeg er veldig glad i deg, og jeg vet at du har mye å streve med.» Hvis du er barn av en enslig mor eller far, kan du spørre deg selv: Har jeg i det siste fortalt mor eller far hvor glad jeg er for det hun eller han gjør for meg? Er jeg lydig? Hjelper jeg til ved å vaske opp, bære ut søplet, gjøre leksene, komme hjem til avtalt tid, rydde opp etter meg og framfor alt studere Bibelen regelmessig? Det at du er villig og lydig, er den beste hjelp du kan gi mor eller far.

HVORDAN MENIGHETEN KAN HJELPE

5. a) Hva vil det si å vise «medfølelse», og hvorfor er det så viktig å gjøre det? b) På hvilke måter bør menigheten vise enslige foreldre «medfølelse»?

⁵ «Det er tungt, og noen ganger føler jeg meg nedtrykt,» sa en enslig mor med seks barn, deriblant tvillinger på 17 måneder. «Men av og til kommer en av brødrene eller søstrene [i menigheten] bort til meg og sier: ’Du gjør virkelig en god jobb, Jorunn. Du kommer til å få mye igjen for det.’ Bare å vite at andre tenker på deg og bryr seg om deg, er til stor hjelp.» Dette viser hvordan alle kan hjelpe. Apostelen Peter kommer med denne oppfordringen: «Til slutt et ord til dere alle: Ha det samme sinn, vis medfølelse, elsk hverandre som søsken, vis hjertelag.» (1. Pet. 3: 8) Prøv å sette deg i den andres sted. Et vennlig ord og et hjertelig smil kan bety så mye. Vær kjærlig og medfølende i stedet for å være kritisk.

6. Hvorfor vil en som oppfører seg slik det er beskrevet i 1. Johannes 3: 17, bli krevd til regnskap av Gud?

⁶ Å vise ekte kjærlighet innebærer mer enn bare å si noen vennlige ord. Like før apostelen Johannes oppfordret de kristne til å la sin kjærlighet komme til uttrykk i handling, skrev han: «Men den som ser en bror lide nød og lukker hjertet til for ham når han selv har mer enn nok å leve av, hvorledes kan han ha Guds kjærlighet i seg?» (1. Joh. 3: 17) Det greske ordet som er oversatt med «ser», betyr ikke bare å kaste et tilfeldig blikk på noe, men å se på noe helt bevisst. Det blir brukt om en general som inspiserer en hær. Når en general gjør det, merker han seg også detaljene. Ha derfor klart for deg hvilket bilde Johannes maler: En som har midler til å hjelpe, ser nøye på sin bror og forstår at han trenger hjelp, men lukker så hjertet til for ham. Han vil ikke hjelpe. For en kald og ufølsom reaksjon! Heldigvis hører det med til unntagelsene at noen blant Jehovas vitner reagerer på en så negativ måte. Utallige rapporter viser at de er gavmilde og hjelpsomme mot dem som ’lider nød’.

7. Hva består som oftest problemet i når enslige foreldre og deres barn blir forsømt, og hvordan kan problemet løses?

⁷ Men det har også hendt at noen som har trengt hjelp, er blitt forsømt. Som oftest har årsaken vært at de andre ikke har ’sett’ at det har vært behov for hjelp. Det er ingen som har ’sett nøye etter’ og vist interesse for dem som har vært i nød. Hvordan er så situasjonen i din menighet? Vet du virkelig hvordan enkene og de foreldreløse i menigheten har det? Når hendte det sist at du slo av en ordentlig prat med dem og ikke bare hilste på dem? Har du noen gang bedt noen av dem med deg hjem til et måltid eller til selskapelig samvær for å lære dem bedre å kjenne? Slike spørsmål hjelper oss til å bli klar over om vi virkelig «ser» hvordan tilstanden er i de familiene iblant oss hvor den ene av foreldrene er borte.

8. Hvordan har noen i menigheten hjulpet slike familier?

⁸ En behøver ikke å være så rik for å kunne hjelpe. Mange som har sett at noen virkelig har behov for hjelp, har gitt dem mat som de har hatt til overs, eller klær som deres egne barn har vokst fra. Noen har til og med lært enslige foreldre å sy eller å gjøre andre praktiske ting, slik at de kan klare seg bedre. Et gammelt ordspråk sier: «Gi en mann en fisk, så skaffer du ham mat til en dag. Lær ham å fiske, så skaffer du ham mat hele livet.» En enslig mor skrev: «En søster gav meg en symaskin og to meter stoff og lærte meg å sy. Siden da har jeg spart hundrevis av kroner.»

9. Hvilket syn bør slike familier ha på den hjelp de får fra andre?

⁹ Bør så enslige foreldre under normale forhold vente å få en mengde hjelp og bli nedtrykt hvis de ikke får det? Det er viktig å ha et likevektig syn på dette. Selv om en naturligvis er takknemlig for den hjelp en blir tilbudt, bør en spørre seg selv: «Gjør jeg selv mitt ytterste i denne situasjonen?» Som en som var alene med barna sine, sa: «Ingen kan egentlig påta seg ansvaret for en ekstra familie. Hvis du ikke gjør noe for å hjelpe deg selv, påtar du deg ikke hele det ansvar du har. Du må lære å stå på egne ben.» Bibelen forteller om trofaste enker som gav av seg selv i stedet for å vente at andre skulle tjene dem. (Luk. 2: 36—38; Mark. 12: 42—44) En enslig mor med to barn som i mange år strevde med å få endene til å møtes, hadde en liten plakat på veggen hvor det stod: «De som bringer solskinn inn i andres liv, kan ikke stenge det ute fra seg selv.» I 12 år har hun nettopp ’brakt solskinn inn i andres liv’, for hun har i hele den tiden vært heltidsforkynner. Hun har gitt av seg selv, og nå, i en alder av 73 år, hjelper hun fremdeles andre. Som følge av det har hun aldri manglet noe. — Ordsp. 11: 25.

10. Hva er det som viser at modne søstre spilte en viktig rolle når det gjaldt å hjelpe enker og foreldreløse i det første århundre?

¹⁰ Modne kvinner spilte uten tvil en viktig rolle når det gjaldt å hjelpe enker og foreldreløse barn i det første århundre. Noen enker ’gav hjelp til dem som var i nød’, kanskje også familier hvor faren eller moren var borte. (1. Tim. 5: 10) En fjerdedel av dem som apostelen Paulus hilste til ved navn i sitt brev til de kristne i Roma, var kvinner som hadde tjent trofast sammen med eller til gagn for menigheten. Noen ble spesielt nevnt fordi de arbeidet hardt «for Herren». (Rom. 16: 3—15) Kvinnen Føbe, som ’gjorde tjeneste i menigheten’ (hun tjente tydeligvis på en uoffisiell måte ved å bidra til å dekke andres personlige behov), blir omtalt som en som ’hadde tatt seg av mange’. Hun tok uten tvil selv initiativet til å hjelpe «mange», noe som styrket menigheten. Modne kristne kvinner i vår tid kan i likhet med Føbe gi kjærlig oppmuntring og hjelp, også materiell hjelp, til dem som har det vanskelig. — Rom. 16: 1, 2.

11. a) Hva slags hjelp kan modne søstre gi enslige mødre? b) Nevn et eksempel. Kjenner du andre tilfelle?

¹¹ Mange eldre kristne kvinner yter hjelp i åndelig og følelsesmessig henseende ved å være «lærere i det gode» og «formane de unge hustruene», idet de viser forståelse for deres problemer og gir dem råd. (Tit. 2: 3—5, NTM) En enslig mor var helt oppløst i tårer etter å ha hørt et bibelsk foredrag om ekteskapet. En eldre kristen kvinne spurte henne om hva som var i veien. «Jeg synes vel bare synd på meg selv,» snufset hun. Den eldre kvinnen begynte å snakke med den nedtrykte kvinnen. Hun sa at hun forstod hvordan hun følte det, for hun var selv blitt forlatt av sin mann 20 år tidligere. Den unge kvinnen bemerket: «Det var hun som var til størst hjelp for meg. Hun snakket en hel del med meg, og hun spurte om jeg ville være med henne ut i forkynnelsesarbeidet. Jeg føler meg sterkt knyttet til henne.» Mange modne kristne kvinner har tatt initiativet i slike situasjoner og tilbudt sine medsøstre en «skulder å gråte på». De har også drøftet svært personlige problemer med dem, problemer som det ikke ville være riktig av en kristen mann alene å snakke med dem om.

DERE ELDSTE — ’GJØR ENKER GLADE’

12. Hvordan kan de eldste ’gjøre enker glade’?

¹² «Jeg gjorde enker jublende glade,» sa Job i før-kristen tid. (Job 29: 13) Han følte med enkene og forstod hvor vondt de hadde det. I stedet for å gjøre deres sorg enda dypere ved tankeløse ord eller gjerninger gikk han inn for å glede deres hjerte. De eldste i de kristne menigheter i vår tid kan gjøre det samme ved å forsikre enker og andre som er alene, om at menigheten utgjør en kjærlig familie, og sørge for at slike personer føler at de virkelig er en del av menigheten. Tilsynsmennene kan henvise til trøstende skriftsteder som viser hvilke velsignelser trofasthet vil bringe. Medfølelse vil hjelpe de eldste til å forstå hvilket kolossalt følelsesmessig og mentalt press mange enslige foreldre er utsatt for. (1. Pet. 3: 8) Resultatet vil bli at de som har problemer, føler seg fri til å henvende seg til dem for å få hjelp. Ja, hver og en av disse åndeligsinnete mennene kan være «som et ly mot vinden og som et skjul mot styrtregn, som rennende bekker i tørt land». — Jes. 32: 1, 2.

13. Hvorfor kan enslige foreldre ha behov for å henvende seg til de eldste for å få hjelp til å treffe viktige avgjørelser, og hva slags hjelp bør bli gitt?

¹³ Bibelen forutsa at Gud igjen skulle gi sitt folk i fortiden dyktige «rådgivere». (Jes. 1: 26) Enslige foreldre i vår tid kan likeledes vende seg til de eldste for å få råd når de skal treffe viktige avgjørelser. Når noen i en slik situasjon henvender seg til de eldste, bør de eldste gi «kyndig veiledning» og hjelpe dem til å forstå hvilke bibelske prinsipper som blir berørt av den aktuelle saken. Den eldste eller en annen som blir bedt om råd, må imidlertid huske at han spiller rollen som ’rådgiver’. Ingen kan treffe en avgjørelse for en annen. — Ordsp. 11: 14, NW; Gal. 6: 5.

14. a) Hvorfor bør de eldste prøve å ’reise opp igjen’ en som har begått et feiltrinn? b) Hvordan ble det greske ordet for ’reise opp igjen’ brukt i det første århundre, og hva viser dette om den måten det bør bli gjort på?

¹⁴ På grunn av det presset en enslig far eller mor er utsatt for, kan vedkommende komme til å begå et «feiltrinn», for eksempel å ha et stevnemøte med en ikke-troende. Det kan være at en eldste ser dette. Vedkommende selv er kanskje ikke fullt ut klar over hvor alvorlig dette er. Bibelen sier: «Brødre, om et menneske begår et feiltrinn før han er klar over det, bør dere som har åndelige kvalifikasjoner, prøve å reise et slikt menneske opp igjen i en mildhetens ånd.» (Gal. 6: 1, NW) De eldste og andre kan derved forhindre at et «feiltrinn» fører til at vedkommende med overlegg følger en urett kurs. Det greske ordet for å ’reise opp igjen’ blir også gjengitt med å ’bøte’. (Mark. 1: 19) I det første århundre ble det brukt om å sette sammen et brukket ben. Når en lege skulle gjøre det, måtte han anvende et visst press, men han ville likevel være svært forsiktig. Formålet var å ’bøte’ på skaden, ikke å gjøre den større. De eldste vil derfor prøve å nå hjertet til en som har begått et feiltrinn, og de vil gjøre det «i en mildhetens ånd». De vil resonnere med vedkommende på en vennlig, men tydelig måte og hjelpe ham til å forstå hvorfor det vil være til hans eget beste å følge Guds Ords veiledning. På denne måten bøter de på den skade han har lidd i åndelig henseende.

15. a) Når kan det være nødvendig at de eldste organiserer hjelp til trengende enker? b) Hvorfor trenger de eldste hjelp fra andre i menigheten?

¹⁵ Noen ganger blir de eldste nødt til å organisere hjelp for ensomme enker. En 79 år gammel kristen enke på Trinidad fikk uhelbredelig kreft og hadde ikke lenge igjen. Hun trengte tilsyn døgnet rundt. Hun mottok riktignok en liten pensjon fra det offentlige, men det var ingen slektninger som kunne hjelpe henne. For at ikke arbeidet skulle falle på bare noen få, ordnet de eldste det slik at en hel rekke kristne kvinner som meldte seg frivillig, kunne skiftes om å hjelpe henne. I over seks måneder laget de mat og gjorde rent for sin åndelige søster, sørget for transport når hun skulle noen steder, vasket klærne hennes og badet henne når hun ikke lenger klarte å bevege seg. Dette var et eksempel på kjærlighet som gjorde dypt inntrykk på naboene. De eldste kan naturligvis ikke gjøre alt det som trengs, i slike tilfelle. Vanligvis har de selv familie som de må ta seg av. Men de er glad for å kunne gjøre det de kan, og de setter stor pris på at andre tar initiativet til å hjelpe i slike situasjoner.

DERE BRØDRE — ’BERG DE FARLØSE’

16. a) Hva er enslige mødre med sønner ofte bekymret for? b) Hvem kan hjelpe, og hvordan?

¹⁶ En mor som er alene om oppdragelsen av sine barn, er naturlig nok bekymret fordi barna, særlig sønnene, må savne en fars innflytelse. Mennene i menigheten bør føle det på samme måte som Job, som sa: «Jeg berget . . . den farløse som ingen hjelper hadde.» (Job 29: 12) Det som trengs, er ofte oppriktig interesse. Dere brødre kan spørre disse guttene om de vil være med dere ut i forkynnelsesarbeidet, gi dem forskjellige oppdrag i Rikets sal og ta dem med når dere søker sunn atspredelse. En slik oppmerksomhet kan ’berge’ en gutt fra å følge en verdslig handlemåte og føre til at han blir nærere knyttet til menigheten.

17. a) Nevn en som ’berget farløse’. Hva førte det til? b) Hva må en gift bror ta i betraktning når han tilbyr seg å hjelpe andres barn?

¹⁷ Apostelen Peter var en som ’berget farløse’. Han ble en god venn av Johannes Markus og kalte ham til og med «Markus, min sønn». (1. Pet. 5: 13) Markus’ mor, Maria, var sannsynligvis alene med Markus, for beretningen sier at Peter gikk til «huset hvor Maria bodde», og nevner ikke hennes mann. (Apg. 12: 12) Det åndelige samvær Markus hadde med Peter og andre kristne menn, bidrog uten tvil til at han ble misjonær og til og med fikk skrive en av Bibelens bøker. Han er et godt eksempel for gutter som blir oppdratt av en enslig mor. Gifte brødre vil naturligvis innse at de ifølge Bibelen først og fremst har ansvar overfor sin egen familie. Men uten å forsømme «sin egen familie» kan de gjøre mye godt ved å vise de farløse interesse i den grad det lar seg gjøre og omstendighetene tillater det. — 1. Tim. 5: 8.

GRUNNLAGET FOR SLIK HJELP — SELVOPPOFRENDE KJÆRLIGHET

18. a) Hva slags kjærlighet kjennetegner den sanne kristendom, og hvordan la Jesus en slik kjærlighet for dagen? b) Hvordan kan vi legge en slik kjærlighet for dagen?

¹⁸ Det som kjennetegner en sann kristen, er ikke bare kjærlighet, men selvoppofrende kjærlighet. Jesus sa til sine disipler: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Joh. 13: 34, 35) Hans eksempel når det gjaldt å gi, skulle være normen. Han «tenkte ikke på seg selv». «For deres skyld ble han fattig.» Han «gav seg selv i døden for våre synders skyld». Bare ved å etterligne hans kjærlighet kunne hans disipler vie enker og farløse den oppmerksomhet og omsorg de hadde behov for ’i sin nød’. — Rom. 15: 3; 2. Kor. 8: 9; Gal. 1: 4; Jak. 1: 27.

19, 20. a) Er det alltid lett å vise selvoppofrende kjærlighet? Begrunn svaret. b) Hvem bør vi særlig tenke på å hjelpe?

¹⁹ Etter hvert som presset blir større og det blir vanskeligere å takle våre egne problemer, kan det være lett å overse andres problemer og bli altfor opptatt av det vi selv har å stri med. Selv noen i det første århundre som hadde «lært av Gud å elske hverandre», trengte å «gjøre enda større fremskritt». (1. Tess. 4: 9, 10) Bør vi ikke åpent og ærlig granske vår egen holdning og våre egne handlinger overfor våre kristne brødre og søstre som har det vanskelig? Hvis vi skal legge den samme kjærlighet for dagen som Jesus gjorde, innebærer det at vi er villige til å ofre vårt liv for brødrene. Men hvis vi er villige til å ofre vårt liv for brødrene, hvordan bør vi da se på det å dele våre goder med en bror som vi ser «lide nød»? — 1. Joh. 3: 17.

²⁰ Våre bibelske forpliktelser gjør at vi alle har det travelt. Ofte skulle vi ønske at vi kunne gjøre mer for å hjelpe andre. Men hvis vi villig gjør det vi kan, kan vi være forvisset om at Jehova ser våre begrensninger og verdsetter det vi gjør. «Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er våre søsken i troen.» — Gal. 6: 10.

ALLE SAMARBEIDER FOR Å UTHOLDE TRENGSLER

21. a) Hvordan kan enslige foreldre møte vår tids press? b) Hvordan kan andre i menigheten hjelpe dem, og er denne hjelpen viktig?

²¹ Som en konklusjon kan vi derfor si at enslige foreldre kan gjøre følgende for å holde ut: 1) Stol på Gud hele tiden nå og se fram til evig liv på en renset jord, hvor Gud vil dekke alle menneskers behov. (Sal. 37: 3, 4) 2) Bevar et nært forhold til Gud ved studium av Bibelen og inderlige bønner. 3) Vær opptatt med gagnlige gjøremål. Forkynn om Riket, ta hånd om de huslige plikter og oppdra barna. Selvoppofrende kjærlighet vil tilskynde alle i menigheten til å hjelpe enslige foreldre «i deres nød». Hvordan? Ved å vise «medfølelse», ved å vise interesse for barna og ved å hjelpe dem i åndelig og materiell henseende, for bare å nevne noen få ting. Hvor verdifull er en slik hjelp? En enslig mor sa: «Jeg har vært igjennom så mye trist som jeg helst vil glemme. Men én ting vil jeg si: Uten hjelp fra mine kjærlige og trofaste brødre og søstre hadde jeg aldri klart det!»

22. Hva vil det føre til at vi ser til enker og farløse i deres nød?

²² Ja, de som virkelig ’ser til’ familier hvor den ene av foreldrene er borte, vil ikke bare få oppleve at disse holder trofast ut. (Jak. 1: 27) De vil også gjenspeile personligheten til vår himmelske Far, som «holder enker og farløse oppe». — Sal. 146: 9.