Kreasjonismen — er den vitenskapelig?
STRIDEN mellom dem som hevder at mennesket er blitt til ved en utviklingsprosess, og dem som holder fast ved Bibelens skapelsesberetning, har rast i over 100 år nå. I fjor blusset den opp igjen i en rettssak ved en føderal domstol i Little Rock i staten Arkansas i USA. Det saken dreide seg om, var en statlig lov som krevde at det skulle undervises i «skapelsesvitenskap» ved siden av utviklingslæren i de offentlige skoler. Loven ble kjent grunnlovsstridig, og denne avgjørelsen ble hyllet vidt og bredt som en seier for evolusjonistene.
Vitenskapsmenn, teologer fra forskjellige kirkesamfunn, lærere og den amerikanske borgerrettsbevegelsen gikk til et forent angrep på denne loven. Den ble forsvart av andre vitenskapsmenn, teologer, lærere og justisministeren i staten Arkansas. Rettssaken og den etterfølgende domsavsigelsen ble gjort kjent vidt og bredt i nyhetsmediene og tiltrakk seg internasjonal oppmerksomhet.
Argumentene og motargumentene som vitnene kom med, innbefattet alt fra anerkjente fakta til absurde meningsytringer. Det er forståelig at alminnelige mennesker kan være forvirret og lure på hva utfallet av saken innebærer. Betyr dommerens avgjørelse at utviklingslæren nå er bevist? At menneskene er millioner av år gamle? At det som står i Bibelen, er galt? At vi ikke lenger bør lære barna at Gud har skapt menneskene?
La oss se litt nærmere på det saken gjaldt, før vi trekker noen slike konklusjoner. Hva er «skapelsesvitenskap», som ved denne anledning ble prøvd for domstolen? Har den et vitenskapelig grunnlag, eller er den bare et skalkeskjul for et sekterisk, religiøst dogme, slik dens motstandere hevder?
Hva er skapelsesvitenskap?
Tilhengere av kreasjonismen skrev en definisjon som ble innlemmet i den omtalte loven i Arkansas. Den innbefatter de vitenskapelige beviser for det forhold at det er grenser for de variasjoner som forekommer innenfor de enkelte slag av levende organismer, og det at mutasjoner og naturlig utvalg ikke er tilstrekkelig til å forandre én art til en annen. Den hevder også at jorden og alt levende på den er blitt til ved en nylig skapelsesakt, og at alle berglagene med deres fossiler er blitt til som følge av en enkelt verdensomfattende vannflom.
De som utformet loven, var svært nøye med å utelate enhver omtale av Gud eller av Bibelen. De måtte nemlig passe på å unngå å gå imot den amerikanske grunnloven, som ikke tillater religionsundervisning i skolene. Men det de skrev, og det vitnesbyrd de avla i Little Rock, viste at den skapelsen og den vannflommen de siktet til, er de som er beskrevet i 1. Mosebok i Bibelen. Og selv om tiden for skapelsen ikke var klart angitt i loven, innrømmet de at «nylig» betyr kanskje for 6000 år siden, i alle fall ikke mer enn for 10 000 år siden.
Utviklingslærens mangler dekket over
Dessverre for kreasjonistene mislyktes de i sine forsøk på å avsløre utviklingslærens svake punkter. Slike mangler har lenge vært tydelige for dem som har studert utviklingslæren med et åpent sinn. Vi nevner dem ganske kort her.
Det bevismateriale som har framkommet under forsøk med mutasjoner, ble ikke trukket fram i retten. Denne forskningen har gitt en overveldende mengde beviser for at mutasjoner bare fører til en degenerering av det genetiske mønster, noe som fører til individer med defekter. Mutasjonene frembringer ikke nye organer eller nye funksjoner. De fører aldri til at det oppstår nye arter. Kjensgjerningene går mot utviklingsteorien og støtter det prinsipp som skapelsesberetningen i 1. Mosebok gir uttrykk for, nemlig at planter og dyr bare kan frembringe avkom etter sitt slag. Men dette vektige argumentet ble ikke nevnt.
Dessuten inneholder ikke bergartene fossiler som danner en ubrutt rekke med overgangsformer fra én art til en annen, slik en skulle vente ifølge Darwins teori. I stedet dukker nye arter plutselig opp i de sedimentære lag, uten noen forbindelse med eldre former. Evolusjonistene diskuterer nå en ny teori, som kalles «punktuerte likevekter» — en «sprang-teori». Den er en innrømmelse av at den langvarige letingen etter manglende mellomledd ikke har ført til noe resultat.
Den plutselige tilsynekomst av nye arter er i virkeligheten et tungtveiende bevis for at det har funnet sted en skapelse. Men det ble ikke brukt under rettssaken. Hvorfor utnyttet ikke kreasjonistene dette beviset? De kunne ikke gjøre det, for de forbinder ikke ulike geologiske lag med forskjellige skapelsesepoker. De tror at alle sammen ble dannet samtidig da flomvannet på Noahs tid sank. Fordi kreasjonistene er bundet av denne ikke-bibelske læren, kunne de bare bruke fossilenes vitnesbyrd til å motbevise utviklingslæren. Men de ble minnet om at det ikke var utviklingslæren som ble prøvd i rettssalen; det var kreasjonismen.
Kreasjonismens svakheter avslørt
Det var dette trekket ved kreasjonistenes synspunkter og deres lære om at skapelsen har funnet sted for kort tid siden, som kom i søkelyset under rettssaken og i nyhetsmedienes dekning av den. Deres lære om at jorden og universet for øvrig er blitt til for under 10 000 år siden, er i strid med alt det den moderne vitenskap har kommet fram til. De er så fullstendig ute av takt med vitenskapen at det innbyr vitenskapsmenn til å latterliggjøre dem.
Geologer kan vise til sine målinger av geologiske prosesser som strekker seg langt utover kreasjonistenes snevre tidsrammer. Sedimenter i havet har hopet seg opp i mye mer enn 10 000 år. Den tid det tar å bygge opp fjell og slite dem ned, måles i millioner av år. Det tar hundrevis av millioner av år for kontinenter å drive bort fra hverandre og danne havområder. I geologenes øyne er det ganske enkelt absurd å si at alt dette kan dateres bare 10 000 år tilbake i tiden.
Astronomene er like opprørt. De er ikke bare vant til å tenke på planetomløp som tar noen dager eller noen år, men også på lange tidsepoker som det tar for stjerner og galakser å bli dannet. Astronomene opererer med så enorme avstander at selv lyset, som beveger seg med en hastighet av 300 000 kilometer i sekundet, bruker milliarder av år på å tilbakelegge dem før det når fram til deres teleskoper. De anslår avstanden til de Magellanske skyer på sørhimmelen, de nærmeste galaksene, til over 100 000 lysår. Hvis de ble skapt for bare 10 000 år siden, slik kreasjonistene hevder, ville vi fortsatt måtte vente 90 000 år før det første lysglimt derfra nådde fram til oss. På den nordlige halvkule kan de som har godt syn, skjelne Andromeda-galaksen i mørke, stjerneklare netter. Lyset fra den bruker 1,5 millioner år på å nå fram til oss. Det er helt opplagt at den må ha vært der lenger enn det. Det var derfor ikke noe rart at den amerikanske astronomiske forening i januar offentliggjorde en resolusjon som bifalt avgjørelsen i Arkansas.
Fysikere protesterer også. De sier at det er umulig å hevde at deres forskningsobjekter bare har eksistert i 10 000 år. De nevner som eksempler de radioaktive grunnstoffene uran og thorium. Deres levealder måles i milliarder av år. Opphopningen av forskjellige isotoper av bly, som er sluttproduktet av radioaktiv nedbrytning, viser at noen av de eldste bergartene i jordskorpen må ha vært uforstyrret så lenge som mellom tre og fire milliarder år. Og deres tolkning av rødforskyvningen (forskyvningen av linjene i spektret) av lys fra fjerntliggende galakser, ved randen av det synlige univers, anslår dets alder til mellom ti og 20 milliarder år.
Er dette vitenskap?
Hvordan kan kreasjonistene få slike opplysninger til å harmonere med deres dogme, som går ut på at alt fikk en begynnelse for noen tusen år siden? Da Gud skapte bergartene, som inneholder uran, dannet han dem da med de rette mengder av spesielle blyisotoper, som ville få det til å se ut som om de var en milliard år gamle? Da han dannet Andromedagalaksen, skapte han da også lysbølger over hele avstanden derfra til jorden, 16 trillioner (16 000 000 000 000 000 000) kilometer, slik at vi ikke skulle behøve å vente for å få se den på himmelen? Ville sannhetens Gud med hensikt frembringe slike optiske bedrag i sitt skaperverk bare for å narre oss?
Slike resonnementer minner en om historien om den lille, gamle damen som var fundamentalist, og som ble vist rundt i Dinosaur National Monument i staten Utah i USA. Hun trodde ikke på det omviseren sa om de kjempemessige krypdyrene som en gang hadde levd der, og som hun nå så fossilene av. Hun hadde en annen forklaring på hvordan fossilene var blitt til: «Herren satte dem der for å narre dere.»
Apropos dinosaurer — hvor passer de inn i kreasjonistenes system? Kreasjonistenes egen oppfatning går ut på at mennesker og dinosaurer og alle andre slags dyr levde samtidig på jorden før vannflommen. Alle sammen ble feid bort samtidig av flomvannet. Hvordan kan de så forklare den ordnede rekke fossiler som opptrer i sedimentære bergarter, og som begynner med enkle livsformer i de nederste lagene, mens stadig mer forskjelligartede og kompliserte livsformer fremtrer i høyere lag? De kan ikke komme med noe annet enn usannsynlige og selvmotsigende teorier om hvordan alle levningene av de forskjellige plante- og dyreartene kan ha blitt skilt ut fra hverandre og havnet i forskjellige lag.
Kreasjonistene, som forsøker å forsvare sin dårlig oppbygde «skapelsesvitenskap» med så uholdbare, søkte hypoteser, ble grundig imøtegått av vitenskapsmennenes vitneutsagn i Arkansas. De kunne deretter ikke med noen grad av troverdighet hevde at de var vitenskapelige.
Kreasjonismen mister anseelsen
Den best kjente vitenskapsmann som vitnet for kreasjonistene, var Chandra Wickramasinghe. Han ble hentet fra Wales for å stå fram i rettssalen. Han og den britiske astronomen Fred Hoyle har satt fram en uortodoks teori som forkaster den lære at livet har utviklet seg på jorden. De hevder at livet oppstod i verdensrommet, og at det ble ført ned til jorden med kometer eller meteoritter. Wickramasinghe sa at genetiske mønstre er så komplisert at de umulig kan ha oppstått ved en tilfeldighet. Derfor trekker han den slutning at de må ha blitt dannet av en intelligent Skaper. Men hans vitneutsagn slo tilbake på kreasjonistene da han sa at ingen fornuftig vitenskapsmann kan tro at jorden er under en million år gammel.
På grunnlag av de vitneutsagn som ble holdt fram av dem som angrep loven, og av dem som forsvarte den, kunne dommeren nesten ikke gjøre noe annet enn å konstatere at kreasjonismen ikke er vitenskapelig. Det ble tydelig vist at dens talsmenn ikke trekker sine slutninger på grunnlag av den vitenskapelige metode som går ut på å samle alle bevisene og så utforme en hypotese. Isteden begynner de med en fastlåst sekterisk tolkning av 1. Mosebok, og så forsøker de å finne beviser som støtter den. Kjensgjerninger som motbeviser deres oppfatning, forsøker de å overse, eller, når det ikke går, finner de på usannsynlige forklaringer på den tydelige konflikten det er mellom deres syn og fakta. Lovvedtaket i Arkansas var et uklokt forsøk på å få deres syn på skapelsen med i undervisningen i skolene.
Betyr kreasjonismens nederlag at læren om skapelsen bare er oppspinn? Betyr det at Bibelen ikke er sann? Eller betyr det bare at det er en trangsynt tolkning av Bibelen som er gal? Vi skal redegjøre for forskjellen mellom kreasjonismen og troen på en skapelse i neste nummer av Våkn opp! i artikkelen «Utviklingslæren, Bibelens skapelseslære eller kreasjonismen — hvilken av dem tror du på?».
[Bilder på sidene 12 og 13]
Skjedde alt dette på seks bokstavelige dager?