Innsatte i fengsler ledes til åndelig frihet

«VI HAR ventet på dere.» «Jeg har drømt om deres besøk de siste nettene.» «Takk for at dere lar noen besøke oss regelmessig.» «Vi vil gjerne takke for alle de velsignelsene vi helt ufortjent får fra Jehova og hans organisasjon og for den åndelige mat vi får i rette tid.»

Hva er bakgrunnen for disse takksigelsene? De skriver seg fra innsatte i forskjellige fengsler i Mexico, som er takknemlige for den hjelpen de får av Jehovas vitner. Denne hjelpen har nemlig ført til at de har oppnådd åndelig frihet, selv om de sitter i fengsel. I Mexico besøker Jehovas vitner regelmessig 42 fengsler for å ta seg av de innsattes åndelige behov. Disse anstaltene kalles Centro Readaptación Social (sentre for sosial rehabilitering). I noen av disse fengslene blir det også regelmessig holdt møter, med svært gode resultater. Det ble nylig holdt en opptelling som viser at det var 380 til stede på møtene i disse anstaltene. Samtidig ble det dessuten ledet gjennomsnittlig 350 bibelstudier. Av de innsatte hadde 37 oppfylt de nødvendige krav for å kunne begynne å forkynne, og 32 hadde innviet sitt liv til Jehova og latt seg døpe som et symbol på dette.

Hvordan arbeidet foregår

Hvordan utfører Jehovas vitner sin forkynnelse på disse stedene? Først går de til fengselsledelsen for å be om skriftlig tillatelse til å komme inn i fengselet. De forklarer at hensikten med besøkene er å lære fangene hvordan de kan forbedre sin livskvalitet og tjene Gud på en måte som behager ham.

Fengselsledelsens representanter har alltid gitt slik tillatelse. De verdsetter den bibelske undervisningen som tilbys de innsatte. Fengselsmyndighetene har merket seg at Jehovas vitner overholder de sikkerhetsbestemmelsene som gjelder for disse anstaltene. De har latt besøkende forkynnere bruke kontorer, spisesaler og verksteder til sine møter. På ett sted har vitnene til og med fått tillatelse til å bygge en liten Rikets sal, slik det framgår av følgende brev fra en reisende tilsynsmann i det sørøstlige Mexico.

«I begynnelsen av 1991 begynte vi å besøke fengselet i Tehuantepec i Oaxaca, hvor vi fant stor åndelig hunger. I løpet av kort tid opprettet vi 27 bibelstudier. På grunn av den interessen fangene viste, ble det planlagt å holde fem menighetsmøter. En av fangene, som la for dagen en sterk kjærlighet til Jehova, bestemte seg for å bygge en liten Rikets sal inne på fengselsområdet, så de kunne ha et sted å holde møtene. Han oppsøkte fengselsdirektøren og bad om tillatelse, og de ansvarshavende viste stor velvilje. I begynnelsen av desember 1992 hadde seks fanger oppfylt de nødvendige krav for å kunne forkynne det gode budskap. På grunn av den store framgangen ble det planlagt å holde minnehøytiden i fengselet. Vi bad fengselsdirektøren om tillatelse til å ta med inn symbolene — brødet og vinen — og etter at vi hadde snakket med ham i fire timer, fikk vi lov til det.

Det traff seg slik at noen fanger skulle løslates den 3. april 1993 (tre dager før minnehøytiden). Da en av dem, som var en forkynner, fikk sine løslatelsespapirer, bad han om å få snakke med fengselsdirektøren for å få tillatelse til å bli i fengselet til etter minnehøytiden. Dette overrasket direktøren, for det var jo en usedvanlig forespørsel, men i betraktning av fangens store interesse for å være med på minnehøytiden i fengselet, gikk han med på det. Det var 53 til stede ved minnehøytiden, og mange felte tårer av glede etter programmet. Vi var blitt enige om å kalle denne gruppen ’Frie Cereso’ fordi den består av mennesker som er frie i åndelig forstand.»

Det blir satt stor pris på Jehovas vitners arbeid på disse stedene. I et av fengslene anbefaler direktøren Jehovas vitners møter som «terapi» og sier rett ut at de bidrar til rask rehabilitering av de innsatte.

Et virkningsfullt rehabiliteringsprogram

Jehovas vitners virksomhet har ført til fullstendig rehabilitering av mange innsatte. Folk som har vært i fengsel, vender ofte tilbake til sin kriminelle løpebane så snart de blir løslatt, men de som virkelig har tatt imot Guds Ords budskap, har forandret seg fullstendig. Denne forvandlingen minner oss om noe apostelen Paulus sa: «Verken utuktige . . . eller tyver eller griske eller drankere eller spottere eller utpressere skal arve Guds rike. Og likevel er det dette noen av dere har vært. Men dere er blitt vasket rene, men dere er blitt helliget, men dere er blitt erklært rettferdige i vår Herre Jesu Kristi navn og med vår Guds ånd.» — 1. Korinter 6: 9—11.

Den bemerkelsesverdige forandringen i deres personlighet kommer tydelig til uttrykk når de beskriver sine følelser. Miguel, som er i Campeche fengsel i byen Campeche, sier det slik: «I dag kan jeg med glede si at jeg regner meg blant de andre sauer som har det håpet som er beskrevet i 2. Peter 3: 13 og Matteus 5: 5.» José, som sitter i Koben fengsel i Campeche, har dette å si: «Selv om jeg er fange og min forbrytelse var nokså alvorlig, forstår jeg at Jehova er svært barmhjertig og hører på mine bønner og påkallelser. Han kan tilgi mine overtredelser og gi meg muligheten til å bruke resten av livet mitt til å forkynne det gode budskap om Guds rike. Vi takker de eldste for den tiden de bruker til å besøke oss i fengselet, slik at vi kan få nyte godt av Guds løfter om Riket. Hvilke gledelige velsignelser! Kan jeg si at jeg er en fange? Nei, Jehova har gitt meg den åndelige frihet som jeg trengte.»

Hva er det som får drapsmenn, voldtektsforbrytere, brannstiftere, tyver og andre til å forandre seg og bli kristne som lever et rent liv? Ifølge dem selv er det Guds Ords makt til å forvandle folk og den gode omgang med virkelig gudhengivne mennesker. Tilfellet med Tiburcio i fengselet i Mazatlán i Sinaloa viser hvor virkningsfullt dette rehabiliteringsprogrammet kan være. Han hadde sittet i fengselet i Concordia i Sinaloa, hvor han hadde kommet opp i vanskeligheter på grunn av sitt voldsomme temperament. Hans kone var et av Jehovas vitner, og han pleide å behandle henne meget dårlig, også når hun kom for å besøke ham i fengselet. Hun var tålmodig og fortsatte å besøke ham, og en dag bad han henne om å skaffe ham boken Du kan få leve evig på en paradisisk jord, som han begynte å studere for seg selv.a Senere spurte han om noen kunne komme til fengselet og studere med ham. Han begynte å gjøre framskritt åndelig sett, og hans forhold til andre begynte å forandre seg til det bedre. Han ble så overflyttet til fengselet i Mazatlán, hvor det er en gruppe som studerer Bibelen, og nå er han en forkynner. Han sier selv: «Jeg gleder meg nå sammen med min kone og mine barn og mine medfanger over at jeg har anledning til å lytte til Bibelens sannhet på dette stedet, og jeg er takknemlig for det og for at jeg snart vil bli løslatt så jeg kan overvære alle stevnene og menighetsmøtene.»

Også Conrado er svært takknemlig for de forandringene han har kunnet gjøre i sitt liv. Han hadde store problemer i ekteskapet, og det endte med at hans kone forlot ham. Han trøstet seg med narkotika. Etter en tid ble han narkotikaselger. Han ble arrestert og idømt fengselsstraff fordi han transporterte et parti med marihuana og kokain. I fengselet var det en gruppe som studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner, og han ble innbudt til å studere sammen med dem. Han forteller om sine reaksjoner: «Den ordentlige måten møtene ble ledet på, den systematiske granskingen av Bibelen ved hjelp av publikasjonene og det faktum at alt var basert på Bibelen, gjorde inntrykk på meg. Jeg bad straks om å få et bibelstudium og begynte å overvære møtene.» Dette var i januar 1993. Nå er Conrado ute av fengselet, og han fortsetter å gjøre framskritt i den kristne menighet.

Islas Marías

I Mexico er det et fryktet fengsel som omfatter fire øyer som heter Islas Marías. Fangene kan ferdes omkring på disse fangeøyene som de er internert på. Noen av dem bor der med kone og barn.

Det er opprettet en liten menighet der. Tre brødre fra Mazatlán reiser dit en gang i måneden og hjelper til med å lede møter, skaffe litteratur og være til oppmuntring. Noen ganger reiser kretstilsynsmannen på besøk til dem. Det er gjennomsnittlig mellom 20 og 25 til stede på møtene. Det er fire døpte og to udøpte forkynnere. Den reisende tilsynsmannen skriver i sin rapport at «noen går 17 kilometer for å kunne overvære søndagsmøtene og må forlate møtet i all hast for å nå tilbake til oppropet. Selv når de går fort, tar det over to timer». En av brødrene som har lært sannheten å kjenne i dette fengselet, sa nylig: «Tidligere var jeg interessert i å komme ut fort, men nå kan det skje når som helst Jehova vil, for jeg har i alle fall mye å gjøre her innenfor.»

Det gleder oss å se at sannheten har makt til å frigjøre oppriktige mennesker som søker en mulighet til å behage Jehova. Minst tolv av dem som har lært sannheten å kjenne i et fengsel, er blitt løslatt og har latt seg døpe og lever nå et ærbart liv som Guds tjenere. Noen er til og med blitt eldste i en menighet. Den makt som Bibelen har til å lege hjerter og forbedre folk, er blitt demonstrert på en slående måte. Når menn som sitter inne på grunn av forskjellige misgjerninger, begynner å gå på den stien som er opplyst av Guds Ord, erfarer de straks den sanne frihet som Jesus lovte sine etterfølgere da han sa: «Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.» — Johannes 8: 32; Salme 119: 105.

[Fotnote]

[Bilde på side 23]

Mange har hatt gagn av de bibelske sannhetene de har lært i fengselet