Kapittel 28

Hvordan kan jeg komme over en forelskelse?

«DE FLESTE tenåringer er forelsket like ofte som de er forkjølt,» skrev et ungdomsblad. Nesten alle ungdommer er ulykkelig forelsket fra tid til annen, men så godt som alle klarer likevel å nå voksen alder med sin selvaktelse og humoristiske sans i behold. Men når du er hjelpeløst betatt av noen, ser du ikke særlig humoristisk på situasjonen. «Jeg var frustrert,» forteller en ungdom, «for jeg klarte ikke å gjøre noe med det. Jeg visste at hun var for gammel for meg, men jeg likte henne. Jeg følte meg helt elendig.»

Hvordan en forelskelse kan virke

Det er ikke galt å ha sterke følelser for noen — forutsatt at disse følelsene ikke er umoralske eller urette (at de for eksempel er rettet mot en som er gift). (Ordspråkene 5: 15—18) Men når du er ung, er det ofte «ungdommens lyster» som dominerer dine tanker og handlinger. (2. Timoteus 2: 22) Når de unge forsøker å få kontroll over de nye og sterke følelsene som oppstår i puberteten, har de ofte sterke romantiske følelser uten å ha noen å øse dem ut over.

Ofte er det også slik at «jenter blir avbalansert og sosialt tilpasset på et tidligere alderstrinn enn gutter». Derfor «synes de ofte at guttene i klassen er umodne og lite spennende sammenlignet med lærere» eller andre eldre, uoppnåelige menn. (Bladet Seventeen) En jente synes derfor kanskje at en lærer, popsanger eller eldre bekjent som hun liker spesielt godt, er den «ideelle» mann. Gutter blir også ofte blindt og håpløst forelsket. Men en slik avstandsforelskelse bunner mer i fantasi enn i virkelighet.

Hvorfor en forelskelse kan være skadelig

Selv om de fleste forelskelser er forbausende kortvarige, kan de gjøre mye skade hos en ungdom. Mange av dem som tenåringer beundrer, fortjener for eksempel ikke å bli sett opp til. En klok mann sa: «Dårer blir satt i høysetet.» (Forkynneren 10: 6) En sanger blir gjort til idol fordi han har en fin stemme eller et flott utseende. Men har vedkommende en god moral? Er han eller hun «i Herren» som en innviet kristen? — 1. Korinter 7: 39.

Bibelen gir også denne advarselen: «Vennskap med verden er fiendskap mot Gud.» (Jakob 4: 4) Ville du ikke bringe ditt vennskap med Gud i fare hvis du ble forelsket i en person som har en oppførsel som Gud fordømmer? Bibelen gir også befalingen: «Vær på vakt mot avgudene!» (1. Johannes 5: 21, UO) Hva kaller du det når en ungdom nærmest har tapetsert veggene på rommet sitt med bilder av et popidol? Passer ikke ordet «avgudsdyrkelse» inn her? Hvordan kan det på noen måte behage Gud?

Noen unge lar til og med fantasien skyve fornuften til side. En ung kvinne sier: «Hver gang jeg spør ham hvordan han føler det, nekter han for at han føler noe som helst for meg. Men jeg kan se på ansiktet og oppførselen hans at det ikke er sant.» Den unge mannen som denne unge kvinnen er forelsket i, har prøvd å fortelle henne på en vennlig måte at han ikke er interessert, men hun vil ganske enkelt ikke ta nei for et svar.

En annen jente skriver om en populær sanger som hun er blindt og håpløst forelsket i: ’Jeg vil være sammen med ham, og jeg har bedt til Gud om at det må skje! Før hadde jeg platealbumet hans i sengen når jeg sov, for det var det nærmeste jeg kunne komme ham. Jeg er kommet til det punkt at hvis jeg ikke kan få ham, så tar jeg livet av meg.’ Kan en slik tankeløs lidenskap behage Gud, som befaler oss å ’bruke vår forstand og være sindige’ når vi tjener ham? — Romerne 12: 3.

I Ordspråkene 13: 12 (EN) sier Bibelen: «Langvarig venting gjør hjertet sykt.» Det er derfor skadelig for helsen å gå og vente på at du skal få et kjærlighetsforhold til en som du umulig kan få et slikt forhold til. Leger oppgir ulykkelig kjærlighet som en årsak til «depresjon, engstelse og sorg . . . søvnløshet eller sløvhet, smerter i brystet eller pustevansker». (Jevnfør 2. Samuelsbok 13: 1, 2.) En forelsket jente innrømmer: «Jeg orker ikke å spise. . . . Jeg klarer ikke å gjøre lekser lenger. Jeg . . . dagdrømmer om ham. . . . Jeg føler meg helt elendig.»

Tenk på de andre uheldige følgene det vil få hvis du lar dine fantasier dominere ditt liv. Dr. Lawrence Bauman sier at et av de første tegnene på en overstadig forelskelse er «dårligere skolearbeid». Noe annet som er vanlig, er at en isolerer seg fra venner og familie. Det kan også være at du dummer deg ut. «Jeg er flau over å innrømme det,» sier skribenten Gil Schwartz, «men jeg oppførte meg som en tosk da jeg var forelsket i Judy.» Lenge etter at forelskelsen har gått over, kan du sitte igjen med ubehagelige minner, for eksempel at du hele tiden fulgte etter vedkommende, laget en scene eller dummet deg ut.

Se virkeligheten i øynene

Kong Salomo, en av de viseste menn som noen gang har levd, ble hodestups forelsket i en pike som ikke gjengjeldte hans følelser. Han overøste henne med noe av den vakreste poesi som noen gang er skrevet. Han sa til henne at hun var «fager som fullmånen, klar som solen» — uten at det gjorde inntrykk på henne. — Høysangen 6: 10.

Salomo måtte til slutt oppgi sine forsøk på å vinne henne. Hvordan kan du også få kontroll over følelsene dine? «Den som stoler på sitt eget vett [hjerte, NW], er en dåre,» sier Bibelen. (Ordspråkene 28: 26) Det er tilfellet når du fantaserer om en romanse. «Men den som vandrer med visdom, blir berget.» Det betyr å se tingene slik de er.

«Hvordan kan du skille et berettiget håp fra et ubegrunnet håp?» spør dr. Howard Halpern. «Ved å se nøye og nøkternt på kjensgjerningene.» Tenk over dette: Hvor stor sjanse er det for at du virkelig skal få et romantisk forhold til denne personen? Hvis vedkommende er berømt, er det lite sannsynlig at du i det hele tatt kommer til å treffe ham eller henne. Sjansene er heller ikke særlig store hvis det dreier seg om en eldre person, for eksempel en lærer.

Hvis den du er interessert i, ikke har vist deg noen interesse hittil, er det da noen virkelig grunn til å tro at han eller hun vil gjøre det i framtiden? Eller legger du simpelthen så mye i vedkommendes uskyldige uttalelser og handlinger at du tror at han eller hun er interessert i deg? I de fleste land er det for øvrig vanlig at det er menn som tar initiativet til å innlede et romantisk forhold. En ung jente kan ydmyke seg ved å være pågående overfor en som simpelthen ikke er interessert.

Dessuten, hva vil du gjøre hvis den du er interessert i, gjengjelder dine følelser? Er du voksen nok til å påta deg de forpliktelser ekteskapet medfører? Hvis du ikke er det, bør du «få ergrelser bort fra ditt sinn» ved å la være å dvele ved drømmerier. Det er «en tid til å elske», og i ditt tilfelle er det kanskje først om noen år, når du er blitt eldre. — Forkynneren 3: 8; 11: 10.

Analyser følelsene dine

Dr. Charles Zastrow sier: «Blind forelskelse forekommer når en person idealiserer den personen han eller hun er forelsket i, og forestiller seg vedkommende som en ’perfekt partner’; det vil si trekker den slutning at den andre har alle de egenskaper som ønskes hos en ektefelle.» Men det finnes ingen slik «perfekt partner». «For alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet,» sier Bibelen. — Romerne 3: 23.

Så spør deg selv: Hvor godt kjenner jeg egentlig den jeg er forelsket i? Er jeg forelsket i et fantasibilde? Er jeg blind for vedkommendes feil og mangler? Et enkelt objektivt blikk på den du drømmer om, er kanskje nok til å rive deg ut av den romantiske døsen. Det vil også være til hjelp å finne ut hva slags kjærlighet du føler for denne personen. Skribenten Kathy McCoy sier: «Umoden kjærlighet kan komme og gå på et øyeblikk . . . Oppmerksomheten er rettet mot deg selv, og du er simpelthen forelsket i tanken på å være forelsket . . . Umoden kjærlighet er klengende og gir seg utslag i eiertrang og sjalusi. . . . Umoden kjærlighet krever fullkommenhet.» — Jevnfør 1. Korinter 13: 4, 5.

Hvordan du kan få ham eller henne ut av hodet

Det må innrømmes at all verdens resonnering ikke fjerner disse følelsene dine helt. Men du kan unngå å gi problemet næring. Hvis du leser lumre kjærlighetsromaner, ser kjærlighetsfilmer på TV eller hører på visse former for musikk, kan du forsterke ensomhetsfølelsen. Du må derfor la være å dvele ved situasjonen. «Er det slutt på veden, slokner ilden.» — Ordspråkene 26: 20.

En romanse som hører fantasien til, kan ikke erstatte mennesker som virkelig er glad i deg og bryr seg om deg. Ikke ’isoler deg’. (Ordspråkene 18: 1, NW) Du vil sikkert oppdage at foreldrene dine kan være til stor hjelp. Selv om du prøver å skjule følelsene dine aldri så mye, har de sannsynligvis allerede oppdaget at det er noe som plager deg. Hvorfor ikke snakke med dem om det og ’gi dem ditt hjerte’? (Ordspråkene 23: 26) Hos en moden kristen kan du også finne et hørende øre.

«Hold deg travelt beskjeftiget,» sier skribenten Esther Davidowitz. Skaff deg en hobby, mosjoner, lær deg et språk eller begynn på et bibelstudieprosjekt. Hvis du er opptatt med noe nyttig, kan det være at «abstinenssymptomene» blir mye mildere.

Det er ikke lett å komme over en ulykkelig forelskelse. Men etter hvert som tiden går, vil smertene avta. Du vil ha lært mye om deg selv og dine følelser, og du vil være bedre forberedt til å mestre den ekte kjærligheten når den eventuelt måtte dukke opp. Men hvordan kan du vite om det er ’ekte kjærlighet’?

Spørsmål til drøftelse

◻ Hvorfor er det vanlig at ungdommer forelsker seg?

◻ Hvem er ofte de unges romantiske fantasier rettet mot, og hvorfor?

◻ Hvorfor kan forelskelser være skadelige?

◻ Hva kan en ungdom gjøre for å komme over en forelskelse?

◻ Hvordan kan en ungdom unngå å gi næring til en romantisk fantasi?

[Uthevet tekst på side 223]

’Jeg orker ikke å spise. Jeg klarer ikke å gjøre lekser lenger. . . . Jeg føler meg helt elendig’

[Bilde på side 220]

Det er nokså vanlig å være blindt forelsket i en eldre og uoppnåelig person av det annet kjønn

[Bilde på side 221]

Et nøkternt og objektivt blikk på vedkommende vil kanskje rive deg ut av den romantiske døsen

Kapittel 29

Er jeg moden nok til å ha følge?

I MANGE land blir det å ha følge eller å gå ut med noen sett på som romantisk underholdning og uskyldig moro. Det arter seg derfor på mange forskjellige måter. For enkelte er det noe høytidelig og planlagt — blomster, en bedre middag og et godnattkyss står alt sammen på programmet. For andre betyr det bare at de tilbringer litt tid sammen med en de liker av det annet kjønn. Det er også par som stadig blir sett sammen, men som likevel hevder at de er ’bare gode venner’. Men uansett om du kaller det å ha følge, å være sammen eller bare å treffes, går det vanligvis ut på det samme: En gutt og en jente tilbringer en stor del av sin fritid sammen, ofte på tomannshånd.

I bibelsk tid var det ikke vanlig å ha følge eller å gå ut med en av det annet kjønn. Men hvis det hele skjer på en forstandig, forsiktig og ærbar måte, er det en måte å bli kjent med hverandre på som kan ha sin berettigelse. Det kan dessuten være svært hyggelig. Men betyr det at du bør ha følge med noen?

Press fra andre

Det kan være at du føler deg presset til å ha følge med noen. De fleste av vennene dine har kanskje en de er sammen med, og du ønsker naturligvis ikke å skille deg ut. Det kan også være at du føler et slikt press fra velmenende venner og slektninger. Da 15 år gamle Mary Ann ble invitert ut, sa tanten hennes: «Det spiller ingen rolle om du vil gifte deg med gutten eller ikke. Det å ha følge er ganske enkelt en del av din naturlige utvikling . . . . Hvis du alltid sier nei til guttene, blir du upopulær, og til slutt er det ingen som vil be deg ut.» Mary Ann forteller: «Det tanten min sa, gjorde inntrykk på meg. Lot jeg en god sjanse gå fra meg? Gutten hadde egen bil og nok av penger, og jeg visste at jeg ville få det gøy sammen med ham. Skulle jeg gå ut med ham eller ikke?»

For enkelte ungdommer er det deres eget behov for varme og forståelse som er drivkraften. «Jeg følte behov for å bli elsket og satt pris på,» sa 18 år gamle Ann. «Ettersom jeg ikke hadde noe nært forhold til foreldrene mine, vendte jeg meg til kjæresten min for å finne fortrolighet, en som jeg kunne snakke med om mine følelser, og som virkelig ville forstå meg.»

Men en tenåring bør ikke ha følge eller gå ut med en av det annet kjønn fordi han eller hun føler seg presset til det. Det å ha følge er en alvorlig sak — det er en del av den prosessen som består i å velge en ektefelle. Ektefelle? Ekteskap? Det er kanskje det siste ungdommer som har følge, tenker på. Men oppriktig talt, hvorfor skulle to mennesker av forskjellig kjønn begynne å tilbringe mye tid sammen hvis det ikke var for å finne ut om de passet sammen som ektefeller? Hvis det er en annen grunn til at en ungdom har følge, vil det i det lange løp sannsynligvis føre til alt annet enn «moro». Hvorfor det?

Negative sider ved å ha følge

For det første er ungdommer i en periode i livet som Bibelen kaller «ungdommens vår», hvor de er lett påvirkelige. (1. Korinter 7: 36, NW) I denne perioden gjør kjønnsdriften seg sterkt gjeldende. Det er ikke noe galt i det; det er en del av det å bli voksen.

Men kjønnsdriften skaper et stort problem når det gjelder tenåringer som har følge: Tenåringer har akkurat begynt å lære hvordan de kan kontrollere sine følelser på det seksuelle område. Du kjenner kanskje godt til Guds lover angående kjønnslivet, og du ønsker kanskje oppriktig å bevare din moralske renhet. (Se kapittel 23.) Ikke desto mindre dreier det seg her om en biologisk kjensgjerning som man ikke kommer utenom: Jo mer du er sammen med en av det annet kjønn, jo sterkere blir de seksuelle lyster — enten du liker det eller ikke. (Se sidene 232 og 233.) Det er den måten vi er skapt på! Før du blir eldre og kan kontrollere følelsene dine bedre, kan det være at du ikke vil mestre det å ha følge. Dessverre er det mange som først finner ut det ved egen, bitter erfaring.

«Da vi fikk følge, . . . holdt [vi] ikke hverandre i hånden engang, og vi kysset ikke hverandre heller. Jeg hadde bare lyst til å være sammen med henne og snakke med henne,» sa en ung mann. «Men hun var svært kjærlig og pleide å sette seg tett inntil meg. Med tiden begynte vi å holde hverandre i hånden og kysse hverandre. Dette gjorde at de seksuelle lyster ble enda sterkere i meg. Det påvirket min tankegang, slik at jeg ønsket å være sammen med henne, ikke bare for å snakke med henne, men for å holde henne inntil meg, ta på henne og kysse henne. Jeg kunne ikke få nok! Jeg var helt vill av begjær. Av og til følte jeg meg simpel og skamfull.»

Det er derfor ikke så rart at det å ha fast følge ofte resulterer i seksuell omgang. I en undersøkelse som omfattet flere hundre tenåringer, mente 87 prosent av jentene og 95 prosent av guttene at sex enten var «nokså viktig eller svært viktig» når de hadde følge med noen. Men 65 prosent av jentene og 43 prosent av guttene svarte at det hadde hendt at de hadde hatt seksuell omgang med en de var sammen med, selv om de ikke ønsket det.

«Jo oftere vi så hverandre, desto mer intime ble vi,» sa 20 år gamle Loretta. «Kyssing var snart ikke spennende nok, og vi begynte med intim kjæling. Jeg ble et nervevrak fordi jeg følte meg så skitten. Han jeg var sammen med, ventet etter hvert også at jeg skulle løpe linen helt ut . . . Jeg var forvirret og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Det eneste jeg tenkte på, var: ’Jeg vil ikke miste ham.’ Jeg var svært ulykkelig!»

Det er sant at ikke alle par ender opp med å ha seksuell omgang; noen lar sine følelser komme til uttrykk, men stopper like før det kommer så langt. Men hva fører det til når en er sterkt følelsesmessig engasjert, men ikke kan få utløp for sine følelser på en ærbar måte? Det fører til frustrasjon. Og denne frustrasjonen berører ikke bare følelsene på det seksuelle område.

Sårede følelser

Tenk over den situasjonen en ung mann befant seg i: ’Jeg likte Kathy veldig godt til å begynne med. Og jeg skal innrømme at jeg fikk henne til å være med på enkelte ting som hun ikke syntes var riktig. Nå føler jeg meg skitten fordi jeg har mistet interessen. Hvordan skal jeg kunne slå opp med Kathy uten å såre henne?’ For et dilemma! Og hvordan ville du føle det hvis du var Kathy?

Hjertesorg er nokså alminnelig blant tenåringer. Et ungt par som går hånd i hånd, kan riktignok være et hyggelig syn. Men hvor store er sjansene for at de samme to holder sammen om ett år, for ikke å snakke om at de gifter seg? Svært små. Tenåringsromanser vil nesten alltid føre til brudd. De fører sjelden til ekteskap, men ender ofte med hjertesorg.

Når alt kommer til alt, er en tenårings personlighet i stadig utvikling. Du blir klar over hvem du er, hva du liker, og hva du ønsker å få ut av livet ditt. En som interesserer deg i dag, kan godt kjede deg i morgen. Hvis du da har degget for romantiske følelser, vil en av dere bli såret. Det er derfor ikke overraskende at flere undersøkelser viser at «en trette med kjæresten» eller «kjærlighetssorg» er årsaker til at mange unge begår selvmord.

Er jeg moden nok?

Gud sier til den unge: «Gled deg, du ungdom, mens du er ung, vær glad og fornøyd i livets vår! Gå på de veier som hjertet vil, følg det som lokker ditt øye.» Unge mennesker har en tendens til å «gå på de veier som hjertet vil». Men svært ofte fører disse ’veiene’, som det kan synes å være så morsomt å gå på, til «ergrelser» og «ulykke». Bibelen kommer derfor med denne oppfordringen i det neste verset: «Få ergrelser bort fra ditt sinn, og hold det onde fra livet [hold ulykke borte, NW]! For ungdomstiden, livets vår, svinner som et pust.» (Forkynneren 11: 9, 10) Den som har «ergrelser», er dypt bekymret eller svært nedtrykt. «Ulykke» står her for en personlig tragedie. Både «ergrelser» og «ulykke» kan gjøre livet uutholdelig.

Betyr det at det å ha følge eller å gå ut med noen i seg selv er en kilde til ergrelser og ulykke? Ikke nødvendigvis, men det kan bli det hvis du har følge på feil grunnlag (’for moro skyld’) eller før du er moden nok til det. Følgende spørsmål kan hjelpe deg til å granske din situasjon:

Vil det å ha følge bidra til eller hemme min følelsesmessige vekst? Når du har følge, er du ofte bare sammen med en bestemt gutt eller jente. Kan det ikke være bra for deg å ’utvide’ din omgangskrets? (Jevnfør 2. Korinter 6: 12, 13, EN.) En ung kvinne som heter Susan, forteller: «Jeg skaffet meg nære venner blant de eldre kristne kvinnene i menigheten. De hadde behov for noen å være sammen med, og jeg hadde behov for deres stabiliserende innflytelse. Så jeg stakk gjerne innom dem og fikk en kopp kaffe. Vi pratet og lo. Jeg sluttet gode og varige vennskap med dem.»

Hvis du har mange venner av begge kjønn — gamle og unge, gifte og ugifte — vil du lære å omgås mennesker, også det annet kjønn, med likevekt og sikkerhet, uten å føle det press som det å ha følge skaper. Hvis du omgås ektepar, vil du få et mer realistisk syn på ekteskapet. Da vil du senere være bedre i stand til å velge en passende ektefelle og til å fylle din egen rolle i ekteskapet. (Ordspråkene 31: 10) En ung jente som heter Gail, sier: «Jeg er ikke rede til å gifte meg og etablere meg ennå. Jeg holder fremdeles på med å lære meg selv å kjenne, og jeg har mange åndelige mål som jeg skal nå. Så jeg har egentlig ikke behov for en nær venn av det annet kjønn.»

Ønsker jeg å ha andres sårede følelser på samvittigheten? Hvis dere innleder et romantisk forhold uten å tenke på at det skal føre til ekteskap, kan dere begge føle dere knust. Er det riktig å overøse en person med romantiske følelser, bare for å få litt erfaring med det annet kjønn? — Se Matteus 7: 12.

Hva sier foreldrene mine? Foreldre er ofte i stand til å se farer som du ikke ser. De har jo også vært unge en gang. De vet hvilke store problemer som kan oppstå når to unge mennesker av forskjellig kjønn begynner å tilbringe mye tid sammen. Så ikke protester hvis foreldrene dine ikke liker at du har følge. (Efeserne 6: 1—3) De mener sannsynligvis bare at du bør vente til du blir eldre.

Vil jeg klare å følge Bibelens moralnormer? Hvis du er forbi «ungdommens vår», vil du lettere kunne hanskes med seksuelle lyster — men selv da er det ikke enkelt. Er du virkelig moden nok nå til å ha et nært forhold til en av det annet kjønn og samtidig bevare din renhet?

Det er interessant å merke seg at mange unge har stilt seg slike spørsmål og kommet til samme konklusjon som Mary Ann (som er omtalt tidligere). Hun sa: «Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle bry meg om hva andre mente om det å ha følge. Jeg ville vente med å ha følge inntil jeg var gammel nok og moden nok til å gifte meg og fant en som hadde de egenskaper jeg ville at min mann skulle ha.»

Mary Ann er her inne på det avgjørende spørsmålet som du også må tenke igjennom før du bestemmer deg for å ha følge med en av det annet kjønn.

Spørsmål til drøftelse

◻ Hva innebærer gjerne det å «ha følge»?

◻ Hvorfor føler noen unge seg presset til å ha følge?

◻ Hvorfor er det ikke forstandig å ha følge hvis en er i «ungdommens vår»?

◻ Hvordan kan en ungdom ’holde ulykke borte’ når det gjelder det å ha følge?

◻ Hvilke problemer kan oppstå når en gutt og en jente er ’bare gode venner’?

◻ Hvordan kan du vite om du er moden nok til å ha følge?

[Uthevet tekst på side 231]

«Kyssing var snart ikke spennende nok, og vi begynte med intim kjæling. Jeg ble et nervevrak fordi jeg følte meg så skitten. Han jeg var sammen med, ventet etter hvert også at jeg skulle løpe linen helt ut»

[Uthevet tekst på side 234]

’Hvordan skal jeg kunne slå opp med Kathy uten å såre henne?’

[Ramme/bilde på sidene 232 og 233]

Kan en gutt og en jente være ’bare gode venner’?

Såkalte platoniske forhold (vennskaps- eller kjærlighetsforhold mellom menn og kvinner uten seksuelt begjær) er forholdsvis vanlige blant unge. Gregory, som er 17 år gammel, sier: «Det er lettere å snakke med jenter, for de viser gjerne større medfølelse og forståelse.» Andre ungdommer hevder at slike vennskap hjelper dem til å utvikle en mer avbalansert personlighet.

Bibelen oppfordrer unge menn til å behandle «yngre kvinner som søstre, i renhet». (1. Timoteus 5: 2) Mange har anvendt dette prinsippet og knyttet rene, gode vennskap med noen av det annet kjønn. Apostelen Paulus var for eksempel en ugift mann som hadde mange gode venner blant kristne kvinner. (Se Romerne 16: 1, 3, 6, 12.) Han skrev om to kvinner: «De har kjempet med meg for evangeliet.» (Filipperne 4: 3) Jesus Kristus gledet seg også over å ha et likevektig, sunt forhold til kvinner. Ved mange anledninger nøt han godt av Martas og Marias gjestfrihet, og han likte å snakke med dem. — Lukas 10: 38, 39; Johannes 11: 5.

Men et «platonisk» vennskap er ofte i realiteten en dårlig kamuflert romanse eller et middel til å få oppmerksomhet fra en av det annet kjønn uten å binde seg. Og siden følelser lett forandrer seg, er det nødvendig å være forsiktig. Dr. Marion Hilliard gav denne advarselen: «Et ukomplisert vennskap som beveger seg i en fart av omkring ti kilometer i timen, kan uten forvarsel forandres til blind lidenskap som raser av sted i hundre.»

Mike, som er 16 år gammel, erfarte det da han og en 14 år gammel jente ble «gode venner»: «Jeg forstod snart at to personer ikke kan fortsette å være bare venner når de til stadighet er alene sammen. Vårt forhold fortsatte å utvikle seg. Snart hadde vi spesielle følelser for hverandre, og det har vi ennå.» Siden ingen av dem er gamle nok til å gifte seg, skaper disse følelsene stor frustrasjon.

Det å omgås for nært og for ofte kan ha enda alvorligere følger. En ung gutt forsøkte å trøste en venninne som hadde betrodd seg til ham og snakket om noen av sine problemer. Det tok ikke lang tid før de begynte å kjæle med hverandre. Hva førte det til? Til at de fikk dårlig samvittighet, og til at det ble en flau stemning dem imellom. For andre har det resultert i seksuell omgang. En undersøkelse som ble foretatt av tidsskriftet Psychology Today, viste at «nesten halvparten av dem som svarte (49 prosent), hadde opplevd at et vennskap hadde ført til et seksuelt forhold». Ja, «nesten en tredjedel (31 prosent) sa at de hadde hatt seksuell omgang med en venn i løpet av den siste måneden».

’Men jeg føler meg ikke tiltrukket av vennen min og kommer aldri til å nære romantiske følelser for ham [eller henne].’ Kanskje ikke. Men hvordan vil du føle det i framtiden? Bibelen sier dessuten: «Den som stoler på sitt eget vett [hjerte, NW], er en dåre.» (Ordspråkene 28: 26) Vårt hjerte kan være svikefullt og bedragersk og kan gjøre oss blinde for våre virkelige motiver. Og vet du egentlig hvordan vennen din føler det overfor deg?

I sin bok The Friendship Factor skriver Alan Loy McGinnis: «Ikke stol for mye på deg selv.» Ta derfor dine forholdsregler, kanskje ved bare å være sammen i større grupper under tilbørlig tilsyn. Unngå å la dine følelser komme til uttrykk på upassende måter og å være alene under romantiske omstendigheter. Når du har problemer, bør du betro deg til foreldrene dine eller andre voksne og ikke til en ungdom av det annet kjønn.

Men hva skal man gjøre hvis det oppstår romantiske følelser som ikke blir gjengjeldt, selv om alle disse forslagene er blitt fulgt? «Tal sant» og la den andre få vite hvor du står. (Efeserne 4: 25) Hvis det ikke løser problemet, kan det være best at du holder en viss avstand. «Den kloke ser ulykken komme og søker skjul.» (Ordspråkene 22: 3) Eller som boken The Friendship Factor sier: «Prøv å komme deg ut av det, om nødvendig. Uansett hvor mye vi anstrenger oss, hender det at vi mister kontrollen over et vennskap med en av det annet kjønn, og vi vet hva det fører til.» Da er det på tide å «bakke ut».

[Bilder på side 227]

Ungdommer føler seg ofte presset til å ha følge eller være på tomannshånd med en av det annet kjønn

[Bilde på side 228]

En ungdom som har følge, føler seg ofte presset til å gi uttrykk for sine følelser, selv om han eller hun ikke ønsker det

[Bilde på side 229]

Du kan glede deg over samvær med personer av det annet kjønn uten å føle det press som det å ha følge skaper

[Bilde på side 230]

Såkalte platoniske vennskap ender ofte med hjertesorg

Kapittel 30

Er jeg moden nok til å gifte meg?

EKTESKAPET er ingen lek. Guds hensikt var at ektemenn og hustruer skulle knytte varige bånd mellom seg, slik at de blir nærere knyttet til hverandre enn til noe annet menneske. (1. Mosebok 2: 24) En ektefelle er derfor en som du vil binde deg til — eller være bundet til — for resten av livet.

I ethvert ekteskap vil det fra tid til annen oppstå vanskeligheter. (1. Korinter 7: 28) Men Marcia Lasswell, som er professor i atferdsvitenskap, sier: «Hvis det er noe som ikke kan bestrides når det gjelder de opplysninger vi har om hvorvidt et ekteskap vil holde, er det det at de som er svært unge når de gifter seg, befinner seg i en ytterst ugunstig situasjon.»

Hvorfor blir så mange ekteskap som blir inngått mellom unge mennesker, oppløst? Svaret på dette spørsmålet vil være av stor betydning når du skal vurdere hvorvidt du er moden nok til å gifte deg.

Store forventninger

«Vi hadde svært urealistiske forestillinger om hva ekteskapet innebar,» innrømmer en jente i tenårene. «Vi trodde at vi kunne komme og gå som vi ville, gjøre det vi hadde lyst til, vaske opp eller droppe oppvasken, men det er bare ikke slik.» Mange ungdommer har et slikt umodent syn på ekteskapet. De forestiller seg det som en romantisk drøm. Eller de ønsker å gifte seg fordi de vil ha den status som følger med det å være voksen. Atter andre ønsker bare å komme bort fra en vanskelig situasjon hjemme, på skolen eller i lokalsamfunnet. En ung jente betrodde seg til sin forlovede: «Jeg gleder meg til vi blir gift. Da behøver jeg ikke å treffe noen avgjørelser lenger!»

Men ekteskapet er ingen drømmetilværelse og heller ikke noe universalmiddel som løser alle problemer. Det introduserer snarere et nytt sett problemer som må løses. «Mange tenåringer gifter seg for å leke mor og far,» sier Vicky, som fikk sitt første barn da hun var 20. «Å, det virker så morsomt! Du betrakter et barn som en liten dukke, som noe søtt og morsomt som du kan leke med, men det er ikke slik det er.»

Mange unge har også urealistiske forventninger til det seksuelle samliv. En ung mann som giftet seg da han var 18 år, sa: «Etter at jeg var blitt gift, oppdaget jeg at den store spenningen som er knyttet til sex, avtar svært fort, og da begynte vi å få virkelige problemer.» En undersøkelse blant tenåringsektepar viste at nest etter økonomiske problemer var sex det de kranglet mest om. Det er utvilsomt fordi et tilfredsstillende ekteskapelig samliv er et resultat av uselviskhet og selvkontroll — egenskaper som ungdommer ofte ikke har utviklet. — 1. Korinter 7: 3, 4.

Bibelen gir de kristne det forstandige råd å gifte seg når de er forbi «ungdommens vår». (1. Korinter 7: 36, NW) Hvis du gifter deg når lidenskapene er på sitt sterkeste, kan det forstyrre din tankegang og gjøre deg blind for din framtidige ektefelles feil og mangler.

Ikke modne nok til å fylle rollene

En tenåringsbrud sier om mannen sin: «Nå som vi er gift, er han bare interessert i meg når han vil ligge med meg. Han synes det er like viktig å være sammen med kameratene som med meg. . . . Jeg trodde jeg skulle være alt for ham, men der tok jeg feil.» Dette retter søkelyset mot en feilaktig oppfatning som er vanlig blant unge menn. De tror at de kan fortsette å leve som ugifte etter at de er gift.

En 19 år gammel hustru peker på et problem som er vanlig blant unge, gifte kvinner: «Jeg har mer lyst til å se på TV og sove enn å gjøre rent i huset og lage mat. Jeg skammer meg når svigerforeldrene mine kommer på besøk, for de har et pent hjem, og hos meg er det alltid så rotete. Jeg er elendig til å lage mat også.» For en påkjenning det kan være på et ekteskap hvis en jente ikke har lært å utføre husarbeid! «Ekteskapet pålegger deg virkelig mange plikter,» sa Vicky (som er sitert tidligere). «Det er ingen lek. Bryllupsfesten er over. Snart begynner den grå hverdagen, og da er det ikke lett.»

Og hva med forsørgelsesbyrden? Mark, mannen til Vicky, sier: «For å komme tidsnok på den jobben jeg hadde til å begynne med, måtte jeg stå opp klokken seks. Jeg tenkte hele tiden: ’Dette er hardt. Kommer jeg noen gang til å få det litt lettere?’ Og når jeg kom hjem, følte jeg at Vicky ikke forstod hvordan jeg hadde det.»

Økonomiske problemer

Dette fører oss til enda en årsak til uenighet blant unge ektepar, nemlig penger. Førtiåtte tenåringsektepar innrømmet at etter tre måneders ekteskap, var det største problemet «hvordan familiens inntekt skulle brukes». Etter tre år ble 37 av disse parene stilt det samme spørsmålet. Økonomiske problemer var fremdeles det største problemet — og nå var det blitt enda større! «Hvilken glede kan du ha av livet,» spurte Bill, «når du aldri har nok penger til å kjøpe det du trenger for å være tilfreds? . . . Når du ikke tjener nok til at pengene rekker fra den ene lønningsdagen til den neste, kan det være årsak til mange stridigheter og ulykkelige forhold.»

Det er vanlig at tenåringer har økonomiske problemer, siden denne gruppen ofte er rammet av arbeidsledighet og gjerne har lavest lønn. «Fordi jeg ikke kunne forsørge familien min, måtte vi bo hos foreldrene mine,» sa Roy. «Dette skapte et virkelig spent forhold, særlig fordi vi også hadde et barn.» Ordspråkene 24: 27 gir dette rådet: «Fullfør ditt arbeid ute, gjør deg ferdig på åkeren, så kan du bygge ditt hus [din husstand, NW].» I bibelsk tid arbeidet mennene hardt for senere å kunne forsørge en familie. Mange unge ektemenn i dag har ikke forberedt seg godt nok og oppdager at rollen som forsørger blir tyngende.

Men selv en god lønn vil ikke løse de økonomiske problemene hvis et ektepar har et barnslig syn på materielle ting. En undersøkelse viste at «tenåringer ventet straks å kunne kjøpe mange av de ting til sin familie som det sannsynligvis hadde tatt deres foreldre år å skaffe seg». De har vært fast bestemt på å skaffe seg disse materielle tingene med én gang og har satt seg i stor gjeld. Fordi de ikke har vært modne nok til å være fornøyd med «mat og klær», har de gjort et spent forhold i ekteskapet enda vanskeligere. — 1. Timoteus 6: 8—10.

«Svært forskjellige»

Maureen forteller: «Jeg var forelsket i Don. Han var kjekk, sterk, flink i idrett og veldig populær . . . Vårt ekteskap måtte bli lykkelig.» Men det ble ikke det. Bitterheten bygde seg opp. Maureen sier: «Alt Don gjorde, irriterte meg — til og med den måten han smattet på når han spiste. Til slutt klarte vi ikke mer.» Ekteskapet gikk i oppløsning før det var gått to år.

Hva var problemet? «Vi hadde svært forskjellige mål i livet,» forklarte Maureen. «Jeg innså nå at jeg trengte en som jeg kunne være på bølgelengde med intellektuelt. Men Dons liv dreide seg bare om sport. Det som jeg syntes var viktig da jeg var 18, betydde plutselig ingenting lenger.» Ungdommer har ofte et barnslig syn på hvordan de ønsker at en ektefelle skal være. De legger stor vekt på utseendet. Men Ordspråkene 31: 30 sier: «Ynde svikter, og skjønnhet forgår.»

Gransk deg selv

Bibelen advarer mot å avlegge Gud et forhastet løfte og «først siden tenke seg om». (Ordspråkene 20: 25) Vil det ikke være fornuftig å tenke seg om i lys av Bibelen før du gjør noe så alvorlig som å avlegge et ekteskapsløfte? Hva er dine mål i livet? Hvordan vil et ekteskap berøre disse målene? Ønsker du å gifte deg bare for å oppleve det seksuelle samliv eller for å komme unna problemer?

I hvilken grad er du forberedt på rollen som ektemann eller hustru? Er du i stand til å stå for en husholdning eller til å forsørge en familie? Hvis du har stadige konflikter med foreldrene dine, vil du da komme godt ut av det med en ektefelle? Kan du ta de vanskeligheter som ekteskapet fører med seg, på rette måte? Har du virkelig lagt av «det barnslige» i økonomiske spørsmål? (1. Korinter 13: 11) Foreldrene dine vil sannsynligvis kunne si mye om hvorvidt du strekker til.

Ekteskapet kan være en kilde til stor glede eller til mange sorger. Mye avhenger av din grad av modenhet. Hvis du er tenåring, hvorfor ikke da vente en stund før du begynner å ha følge? Du vil ikke ta skade av å vente. Det vil bare gi deg den tiden du trenger for å bli moden nok til eventuelt å ta det alvorlige — og bindende — skrittet det er å gifte seg.

Spørsmål til drøftelse

◻ Hvordan viser noen unge at de har et umodent syn på ekteskapet?

◻ Hvorfor mener du det er kortsynt å gifte seg bare for å få dekket det seksuelle behov?

◻ Hvordan har det vist seg at noen ungdommer ikke har vært forberedt på rollen som ektemann eller hustru?

◻ Hvorfor har unge ektepar ofte alvorlige økonomiske problemer?

◻ Hvilke feil gjør noen unge når de skal finne en ektefelle?

◻ Hvilke spørsmål kan du stille deg selv for å finne ut om du er moden nok til å gifte deg? Når du har tenkt over disse faktorene, føler du da at du er moden nok til å gifte deg?

[Uthevet tekst på side 240]

«Hvis det er noe som ikke kan bestrides når det gjelder de opplysninger vi har om hvorvidt et ekteskap vil holde, er det det at de som er svært unge når de gifter seg, befinner seg i en ytterst ugunstig situasjon.» — Marcia Lasswell, professor i atferdsvitenskap

[Bilde på side 237]

Mange ungdommer er ikke stort mer forberedt enn disse når de gifter seg

Kapittel 31

Hvordan vet jeg om det er ekte kjærlighet?

KJÆRLIGHET — for romantiske svermere er det noe mystisk som en plutselig blir grepet av, en følelse av ekstase som bare dukker opp én gang i livet. De mener at kjærlighet bare har med hjertet å gjøre; kjærligheten kan ikke forstås — den må oppleves. Kjærligheten overvinner alt og varer evig . . .

Slik blir kjærligheten beskrevet i forslitte vendinger. Og det er ingen tvil om at det å bli glad i noen kan være en helt spesiell og herlig opplevelse. Men hva er egentlig ekte kjærlighet?

Kjærlighet ved første blikk?

David traff Janet første gang på en fest. Han følte seg tiltrukket av den flotte figuren hennes og av den måten håret hennes falt ned i pannen på når hun lo. Janet ble betatt av Davids mørkebrune øyne og alt det morsomme han sa. Det virket som om de begge hadde opplevd kjærlighet ved første blikk!

I løpet av de neste tre ukene var David og Janet uatskillelige. Men så en kveld fikk Janet en vemmelig telefonoppringning fra en tidligere venn av seg. Hun ringte så til David for å få trøst. Men David ble forvirret og følte at hans stilling var truet, og han svarte nokså avmålt i telefonen. Den kjærligheten de trodde ville vare evig, ble kald den kvelden.

Filmer, bøker og TV-programmer vil ha deg til å tro at kjærlighet ved første blikk er varig. Det er sant at det vanligvis er fysisk tiltrekning som får to mennesker som treffer hverandre for første gang, til å legge merke til hverandre. Som en ung mann sier: «Det er vanskelig å ’se’ en annens personlighet.» Men hva er det du «elsker» når forholdet bare er noen timer eller noen dager gammelt? Er det ikke det bildet vedkommende gir av seg selv? Du vet jo ikke noe særlig om vedkommendes tanker, forhåpninger, bekymringer, planer, vaner, ferdigheter eller evner etter så kort tid. Du har bare sett det ytre, ikke «det indre, skjulte menneske». (1. Peter 3: 4) Hvor varig kan en slik kjærlighet være?

Skinnet kan bedra

Vi kan rett og slett bli lurt av en persons ytre. Bibelen sier: «Ynde svikter [kan være falsk, NW], og skjønnhet forgår.» Det glitrende papiret som en gave er pakket inn i, sier deg ikke noe om hvordan gaven er. Det kan til og med være slik at det mest elegante innpakningspapir skjuler en helt verdiløs gave. — Ordspråkene 31: 30.

Ordspråkene sier: «Som en gullring i et grisetryne er en vakker kvinne uten vett.» (Ordspråkene 11: 22) Neseringer var populære smykker i bibelsk tid. De var av utsøkt kvalitet, ofte av rent gull. En slik ring ville naturligvis være det første smykket en la merke til hos en kvinne.

Ordspråket sammenligner med rette en vakker kvinne som mangler «vett», med en «gullring i et grisetryne». Skjønnheten virker ganske enkelt malplassert hos en uforstandig kvinne; den er unyttig staffasje. Den vil i det lange løp ikke gjøre henne mer tiltalende enn en praktfull nesering vil forskjønne en gris. Hvilket feilgrep vil det derfor ikke være å forelske seg i en persons utseende — og overse hvordan vedkommende virkelig er!

«Hjertet er mer fullt av svik enn noe annet»

Noen mener imidlertid at hjertet er en ufeilbar veileder når det gjelder kjærlighet. ’Bare lytt til ditt hjerte,’ sier de. ’Da vil du vite om det er virkelig kjærlighet!’ Men kjensgjerningene støtter nok ikke en slik oppfatning. En undersøkelse som omfattet 1079 ungdommer (i alderen 18 til 24 år), viste at de gjennomsnittlig hadde hatt sju romanser inntil da. De fleste innrømmet at det bare hadde dreid seg om forelskelse — en forbigående, flyktig følelse. Likevel beskrev disse ungdommene «den romanse de for tiden hadde, som kjærlighet»! Men de fleste vil sannsynligvis med tiden betrakte de romansene de nå har, på samme måte som de tidligere — bare som forelskelser.

Det tragiske er at tusener av par gifter seg hvert år fordi de tror de har ekte kjærlighet til hverandre, bare for senere å finne ut at de har tatt sørgelig feil. Forelskelse «lokker intetanende menn og kvinner inn i ulykkelige ekteskap, lik lam som føres til slakterbenken,» sier Ray Short i sin bok Sex, Love, or Infatuation.

«Den som stoler på sitt eget vett [hjerte, NW], er en dåre.» (Ordspråkene 28: 26) Altfor ofte er de bedømmelser vårt hjerte foretar, feilaktige og villedende. Bibelen sier: «Hjertet er mer fullt av svik enn noe annet.» (Jeremia 17: 9) Men det ovennevnte ordspråket fortsetter: «Men den som vandrer med visdom, blir berget.» Du kan unngå de farer og frustrasjoner andre ungdommer har erfart, hvis du lærer deg å se forskjell på forelskelse og den kjærlighet som er beskrevet i Bibelen — den kjærlighet som aldri svikter.

Kjærlighet kontra forelskelse

«Forelskelsen er blind og vil helst fortsette å være det. Den liker ikke å se kjensgjerningene i øynene,» sier 24 år gamle Calvin. En 16 år gammel jente, Kenya, sa: «Når du er forelsket i noen, synes du alt det vedkommende gjør, er perfekt.»

Forelskelse er ikke ekte kjærlighet. Forelskelsen er urealistisk og selvisk. De som er forelsket, er tilbøyelige til å si: ’Jeg føler meg virkelig betydningsfull når jeg er sammen med ham. Jeg får ikke sove om natten. Jeg synes det er helt fantastisk!’ Eller: ’Hun gjør meg så glad og lykkelig!’ La du merke til hvor mange ganger ’jeg’ og ’meg’ er brukt? Et forhold som er basert på selviskhet, er dømt til å mislykkes! Legg imidlertid merke til hvordan Bibelen beskriver ekte kjærlighet: «Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde.» — 1. Korinter 13: 4, 5.

Siden den kjærlighet som er basert på bibelske prinsipper, ’ikke søker sitt eget’, er den ikke selvisk eller egoistisk. Et par kan riktignok ha sterke følelser for hverandre og føle seg tiltrukket av hverandre, men deres fornuft og dype respekt for den andre kommer også inn i bildet. Når du har ekte kjærlighet til noen, er du like interessert i den andres velferd og lykke som i din egen. Du lar ikke en overveldende følelse ødelegge god dømmekraft.

Et eksempel på ekte kjærlighet

Bibelens beretning om Jakob og Rakel gir en levende beskrivelse av ekte kjærlighet. De møttes ved en brønn, som Rakel hadde kommet til for å la farens sauer få drikke. Jakob følte seg umiddelbart tiltrukket av henne, ikke bare fordi hun var både «velskapt og vakker», men også fordi hun var en tilbeder av Jehova. — 1. Mosebok 29: 1—12, 17.

Etter at Jakob hadde bodd en hel måned hjemme hos Rakels familie, gjorde han det kjent at han var blitt glad i Rakel og ønsket å gifte seg med henne. Var dette bare en forelskelse? Nei, slett ikke! I løpet av denne måneden hadde han kunnet iaktta Rakel i hennes vante miljø. Han hadde sett hvordan hun behandlet sine foreldre og andre, hvordan hun tok seg av arbeidet som gjeterjente, og hvor alvorlig hun tok tilbedelsen av Jehova. Han så uten tvil både hennes gode og hennes mindre gode sider. Den kjærlighet han følte for henne, var derfor ikke en ukontrollert følelse, men en uselvisk kjærlighet basert på fornuft og dyp respekt.

Jakob var derfor villig til å arbeide for hennes far i sju år for å få henne til kone. En forelskelse ville selvfølgelig ikke ha vart så lenge! Bare ekte kjærlighet, en uselvisk interesse for Rakel, kan ha fått disse årene til å virke som «noen få dager». Fordi de hadde ekte kjærlighet til hverandre, klarte de å bevare sin renhet i denne perioden. — 1. Mosebok 29: 20, 21.

Det tar tid

Ekte kjærlighet svinner ikke med tiden. Den beste måten å prøve dine følelser på er ofte å la det gå en viss tid. En ung kvinne som heter Sandra, sa: «Det er ingen som utleverer sin personlighet ved å si: ’Slik er jeg. Nå vet du alt om meg.’» Det tar tid å bli kjent med en du er interessert i.

Du vil da også få tid til å undersøke din interesse for vedkommende i lys av Bibelen. Husk at kjærligheten ’ikke gjør noe usømmelig og ikke søker sitt eget’. Ønsker for eksempel den du er sammen med, at planene dine — ikke bare hans eller hennes egne planer — skal bli gjennomført? Viser han eller hun respekt for dine synspunkter og følelser? Har han eller hun presset deg til å gjøre noe som i virkeligheten er «usømmelig», for å tilfredsstille sine egne lidenskaper? Har vedkommende en tendens til å ydmyke deg overfor andre, eller støtter han eller hun deg? Slike spørsmål kan hjelpe deg til å bedømme dine følelser mer objektivt.

Det å ha hastverk i et forhold er ofte det samme som å be om en ulykkelig utgang. «Før jeg visste ordet av det, var jeg hjelpeløst forelsket,» forklarte 20 år gamle Jill. Etter en intens, to måneder lang romanse giftet hun seg. Men så begynte skjulte feil å komme til syne. Jill begynte å vise at hun innerst inne var nokså usikker og selvopptatt. Mannen hennes, Rick, mistet sin romantiske sjarm og ble selvisk. Etter at de hadde vært gift i omkring to år, skrek Jill en dag til Rick at han var «simpel» og «doven» og en «fiasko» som ektemann. Rick reagerte ved å slå henne i ansiktet. Jill løp gråtende ut av huset — og ut av ekteskapet.

Hvis de hadde fulgt Bibelens veiledning, ville det utvilsomt ha hjulpet dem til å holde sammen. (Efeserne 5: 22—33) Men hvor annerledes kunne det ikke ha vært hvis de hadde blitt bedre kjent med hverandre før de giftet seg! Deres kjærlighet ville ikke ha vært rettet mot et «fantasibilde», men mot en personlighet — mot en person med både sterke og svake sider. Deres forventninger ville ha vært mer realistiske.

Ekte kjærlighet oppstår ikke uten videre. Det er heller ikke slik at en person må være spesielt flott å se på for å bli en god ektefelle. Barbara traff for eksempel en ung mann som hun ikke følte seg spesielt tiltrukket av — til å begynne med. «Men etter hvert som jeg ble bedre kjent med ham, skjedde det en forandring,» forteller Barbara. «Jeg så at Stephen hadde omtanke for andre, og at han alltid satte andres interesser foran sine egne. Det var egenskaper som jeg visste ville gjøre en mann til en god ektemann. Jeg ble tiltrukket av ham og ble etter hvert glad i ham.» De giftet seg og fikk det godt sammen.

Så hvordan kan du vite om det er ekte kjærlighet? Det kan være at ditt hjerte sier sitt, men stol heller på sinnet, som du har oppøvd i samsvar med Bibelen. Bli bedre kjent med personen, ikke bare det vedkommende gir inntrykk av å være. Gi forholdet mellom dere tid til å utvikle seg. Husk at forelskelse når febertemperatur i løpet av kort tid, men kjølner fort. Ekte kjærlighet vokser seg sterkere med tiden og blir «det bånd som binder sammen og fullender». — Kolosserne 3: 14.

Spørsmål til drøftelse

◻ Hva er faren ved å forelske seg i en persons utseende?

◻ Kan du stole på at hjertet vet hva som er ekte kjærlighet?

◻ Hva er noen av forskjellene mellom kjærlighet og forelskelse?

◻ Hvorfor tar et forhold mellom en gutt og en jente ofte slutt? Er det alltid galt?

◻ Hva kan du gjøre hvis du føler deg forsmådd etter at et forhold har tatt slutt?

◻ Hvorfor er det viktig å ta seg tid til å bli godt kjent med hverandre?

[Uthevet tekst på side 242]

Er det personen du er glad i, eller er det et «fantasibilde»?

[Uthevet tekst på side 247]

«Forelskelsen er blind og vil helst fortsette å være det. Den liker ikke å se kjensgjerningene i øynene.» — En 24 år gammel mann

[Uthevet tekst på side 250]

«Jeg kan ikke gå lenger enn til å være på hilsefot med noen [av det annet kjønn] nå. Jeg slipper ingen innpå meg»

[Ramme/bilde på sidene 248 og 249]

Hvordan kan jeg komme over kjærlighetssorg?

Du vet med deg selv at du har funnet den du vil gifte deg med. Dere liker å være sammen, dere har felles interesser, og du føler at tiltrekningen mellom dere er gjensidig. Og så går forholdet plutselig i stykker — i en hissig krangel eller i en tåredryppende avskjedsscene.

Dr. Michael Liebowitz sammenligner i sin bok The Chemistry of Love virkningen av en oppblussende kjærlighet med virkningen av et sterkt narkotisk stoff. Hvis kjærligheten dør, kan det oppstå voldsomme «abstinenssymptomer» på samme måte som når tilførselen av et narkotisk stoff opphører. Og det betyr ikke så mye fra eller til om det bare dreier seg om en forelskelse, eller om det er ekte kjærlighet. Begge deler kan løfte de impliserte parter helt opp i skyene — og føre til dyp fortvilelse hvis forholdet tar slutt.

Hvis du skulle oppleve et slikt brudd, vil du kanskje se svart på framtiden fordi du føler deg vraket, såret og muligens rasende over det som har skjedd. En ung kvinne sier om seg selv at hun føler seg ’såret’ fordi hun er blitt sviktet. «Jeg kan ikke gå lenger enn til å være på hilsefot med noen [av det annet kjønn] nå,» sier hun. «Jeg slipper ingen innpå meg.» Jo sterkere du føler deg knyttet til et annet menneske, desto vondere kan det gjøre hvis forholdet går i stykker.

Ja, det hefter en høy pris ved friheten til å ha følge med hvem man vil — nemlig muligheten til å bli vraket. Det finnes ingen garanti for at et forhold vil resultere i ekte kjærlighet. Hvis en som har ærlige hensikter, begynner å vise interesse for deg, men senere kommer til at det ikke vil være forstandig at dere gifter dere, betyr ikke det nødvendigvis at du er blitt urettferdig behandlet.

Problemet er at selv om bruddet skjer på en mest mulig taktfull og hensynsfull måte, vil du likevel føle deg såret og forsmådd. Men du bør ikke miste selvaktelsen av den grunn. Det at du ikke var «den rette» i ett menneskes øyne, betyr ikke at du ikke kan være «den rette» for en annen.

Prøv å se nøkternt på det tilbakelagte forholdet. Selve bruddet avslører kanskje også urovekkende trekk ved den du var sammen med — følelsesmessig umodenhet, ubesluttsomhet, intoleranse, manglende evne til å tilpasse seg og manglende vilje til å ta hensyn til dine følelser. Dette er neppe egenskaper som noen ville ønske å finne hos sin ektefelle.

Men hva om det bare er den andre part som vil slå opp, mens du er overbevist om at et ekteskap ville ha gått bra? Du har selvfølgelig full rett til å la den andre få vite hvordan du ser på det. Kanskje det ganske enkelt foreligger visse misforståelser. Du oppnår lite ved å opptre ubehersket. Men hvis han eller hun fremdeles vil bryte forbindelsen, behøver du ikke å ydmyke deg og trygle om hengivenhet fra en som tydeligvis ikke føler noe for deg. Salomo sa at det er «en tid til å lete, en til å miste». — Forkynneren 3: 6.

Men hva om du har gode grunner til å mene at du rett og slett er blitt brukt av en som helt fra begynnelsen av ikke har vært oppriktig interessert i å gifte seg? Det er ingen grunn til å opptre hevngjerrig. Du kan være sikker på at en slik svikefull handlemåte ikke unngår Guds oppmerksomhet. Han sier i sitt Ord: «Den som er hardhjertet, skader seg selv.» — Ordspråkene 11: 17; jevnfør 6: 12—15.

Du vil kanskje fremdeles av og til bli plaget av ensomhetsfølelse og minner om det som har vært. I så fall er det ikke galt å gråte ut. Det vil også hjelpe å gjøre noe; utfør kanskje et fysisk arbeid eller ta del i den kristne tjeneste. (Ordspråkene 18: 1, NW) Tenk på noe som er oppmuntrende og oppbyggende. (Filipperne 4: 8) Betro deg til en nær venn. (Ordspråkene 18: 24) Foreldrene dine kan også være til stor trøst, selv om du føler at du er gammel nok til å stå på egne ben. (Ordspråkene 23: 22) Og betro deg framfor alt til Jehova.

Du er kanskje blitt klar over at du bør arbeide med visse sider ved din egen personlighet. Du har kanskje fått en klarere forståelse av hva slags ektefelle du gjerne vil ha. Og når du har elsket og tapt, vil du kanskje gå fram på en mer forstandig måte hvis du senere skulle møte en som du blir betatt av — noe som antagelig er mer sannsynlig enn du tror.

[Oversikt på side 245]

Er det kjærlighet eller bare forelskelse?

KJÆRLIGHET FORELSKELSE

[Bilde på side 244]

En vakker mann eller kvinne som er uforstandig, er som «en gullring i et grisetryne»

[Bilde på side 246]

Det kan godt være at en som hele tiden ydmyker deg i andres nærvær, ikke har ekte kjærlighet til deg

Kapittel 32

Hvordan kan jeg bruke tiden før ekteskapet best mulig?

«DE FLESTE mislykkede ekteskap var mislykkede forhold allerede før ekteskapet ble inngått. Dette kan ikke gjentas for ofte,» sier Paul H. Landis, en forsker som gransker familielivet. Det kan Louise bekrefte. Hun forklarer: «Den største feilen jeg gjorde, var å bli følelsesmessig knyttet til Andy før jeg fikk tid til å se hva slags menneske han var. Vi var mye alene da vi hadde følge. Jeg så aldri hvordan han oppførte seg utenom disse ’ideelle’ situasjonene.» Deres ekteskap ble oppløst ved skilsmisse. Hvordan kan man unngå en slik tragedie? Ved å bruke tiden før ekteskapet best mulig.

Før du får fast følge

«Den kloke gir akt på sine skritt.» (Ordspråkene 14: 15) Det å utvikle romantiske følelser for en som du knapt nok kjenner, er det samme som å be om vanskeligheter — selv om vedkommende virker tiltrekkende. Det kan føre til at du gifter deg med en som har følelser og mål som er fjernt fra dine. Det er derfor klokt først å legge merke til hvordan vedkommende oppfører seg sammen med andre, for eksempel når dere tar del i en eller annen form for atspredelse.

«Jeg visste at hvis forholdet ble for nært med en gang, ville følelsene svekke dømmekraften,» forklarte Dave, som nå har vært lykkelig gift i ti år. «Så jeg betraktet Rose på avstand uten at hun visste at jeg var interessert i henne. Jeg kunne legge merke til hvordan hun behandlet andre, og hvorvidt hun var en flørt. Når vi snakket sammen, fant jeg ut hvilken bakgrunn og hvilke mål hun hadde.» Det vil også være til hjelp å finne ut hvilket omdømme han eller hun har, ved å snakke med noen som kjenner vedkommende godt. — Jevnfør Ordspråkene 31: 31.

De første avtalene

Når du har funnet ut at en bestemt person kan være en passende ektefelle for deg, sier du kanskje til vedkommende at du gjerne vil bli bedre kjent med ham eller henne.a Hvis du får et positivt svar, behøver ikke den første avtalen å være noen omstendelig affære. Kanskje dere kan gå ut og spise et måltid sammen eller gå ut sammen med flere. Det vil hjelpe dere til å bli bedre kjent med hverandre, slik at dere kan finne ut hvorvidt dere ønsker å utvide bekjentskapet. Hvis dere gjør det hele nokså uformelt og uoffisielt, vil det hjelpe på den nervøsiteten dere begge føler i starten. Og hvis dere unngår å komme med forpliktende uttalelser før tiden er moden til det, kan dere begrense følelsen av å bli forsmådd — og forlegenheten — hvis en av dere mister interessen.

Uansett hva slags avtale dere har truffet, bør du komme presis og være pent og passende kledd. Vis at du er flink til å konversere. Vær en god tilhører. (Jakob 1: 19) Det finnes ingen faste regler for slike anledninger, og en ung mann vil derfor følge det som blir ansett for å være skikk og bruk på stedet. Det kan for eksempel innebære å åpne døren for sin venninne eller trekke ut stolen for henne. En ung kvinne vil ikke vente å bli behandlet som en prinsesse, men hun vil beskjedent samarbeide med vennen. Når dere behandler hverandre med respekt, kan det danne et mønster for framtiden. En ektemann er pålagt å ’vise hustruen ære som den svakere part’, og en hustru skal ha «dyp respekt for sin mann». — 1. Peter 3: 7; Efeserne 5: 33, NW.

Er det passende å holde hverandre i hånden, kysse hverandre og omfavne hverandre, og i så fall når? Det å gi uttrykk for sine følelser — når det dreier seg om ekte uttrykk for hengivenhet og ikke selvisk begjær — kan være både rent og passende. Den bibelske boken Høysangen antyder at den sjulamittiske piken og hyrden som hun elsket og snart skulle gifte seg med, hadde gitt uttrykk for hengivenhet overfor hverandre på en passende måte. (Høysangen 1: 2; 2: 6; 8: 5) Men i likhet med dette paret, som bevarte sin renhet, vil to som har følge, være forsiktige, slik at deres uttrykk for hengivenhet ikke blir urene eller fører til seksuell umoral.b (Galaterne 5: 19, 21) Men slike passende uttrykk for hengivenhet bør naturlig nok først forekomme når forholdet har nådd et stadium hvor dere er blitt nær knyttet til hverandre, og det ser ut til at dere kommer til å gifte dere. Hvis dere viser selvkontroll, kan dere unngå å bli avledet fra det som er den primære hensikten med å ha fast følge, nemlig det å . . .

Bli kjent med «hjertets skjulte menneske»

I publikasjonen Journal of Marriage and the Family (mai 1980) uttalte en gruppe forskere: «Det ser ut til at sannsynligheten er større for at et ekteskap vil vare og bli lykkelig hvis folk trer inn i ektestanden med en forholdsvis grundig kjennskap til den andres indre jeg.» Ja, det er viktig å lære å kjenne «hjertets skjulte menneske» hos motparten. — 1. Peter 3: 4, NW.

Men det krever anstrengelser og forstand å «øse» opp tankene fra en annens hjerte. (Ordspråkene 20: 5) Planlegg derfor å ta del i aktiviteter som vil hjelpe deg til å lære den andres indre jeg å kjenne. Det å gå på kino eller på en konsert er kanskje tilstrekkelig til å begynne med, men beskjeftigelser som gjør det lettere å snakke sammen (for eksempel det å gå tur — på ski eller på bena — eller besøke museer eller kunstutstillinger), gir dere en bedre anledning til å bli kjent med hverandre.

Du kan stille spørsmål for å få greie på den andres synspunkter, for eksempel: ’Hva gjør du i fritiden?’, ’Hva ville du ha valgt å gjøre hvis du ikke behøvde å ta hensyn til hvor mye det kostet?’ og ’Hvilke trekk ved tilbedelsen av Gud liker du best? Hvorfor?’ Hvis du stiller slike spørsmål, kan du få inngående svar som vil hjelpe deg til å finne ut hva den andre verdsetter.

Etter hvert som dere blir bedre kjent og begynner å tenke alvorlig på å gifte dere, er det nødvendig å snakke alvorlig sammen om viktige spørsmål, for eksempel deres syn på verdier, hvor og hvordan dere skal bo, økonomi, hvorvidt begge skal arbeide utenfor hjemmet, om dere skal sette barn til verden, prevensjon, synet på den enkeltes rolle i ekteskapet og både kortsiktige og langsiktige mål og hvordan dere skal nå disse. Mange unge vitner for Jehova begynner i heltidstjenesten etter at de har sluttet skolen, og ønsker å fortsette etter at de har giftet seg. Nå er tiden inne til at dere forsikrer dere om at det er samsvar mellom deres åndelige mål. Det er også på tide å fortelle om ting som kan ha betydning for ekteskapet — kanskje ting som hører fortiden til. Det kan for eksempel gjelde større lån eller forpliktelser. Helseproblemer, for eksempel en alvorlig sykdom og de konsekvenser den kan få, bør også drøftes åpent og ærlig.

Når dere drøfter slike ting, bør dere etterligne Elihu, som sa: «Jeg taler av et oppriktig hjerte, jeg sier likefram det jeg vet.» (Job 33: 3) Når Esther skal forklare hvordan tiden før ekteskapet gjorde henne forberedt til det som ble et lykkelig ekteskap, sier hun: «Jeg forsøkte aldri å ’late som’ eller si at jeg var enig med Jaye når jeg ikke var det. Det gjør jeg ikke nå heller. Jeg forsøker alltid å være ærlig.»

Ikke unnvik eller dekk over ømtålige emner av frykt for å sette den du har følge med, i klemme. Beth gjorde denne feilen da hun hadde følge med John. Beth sa at hun mente det var viktig å spare med tanke på framtiden og ikke sløse med penger. John sa at han var enig. Beth trengte ikke dypere inn i emnet, for hun trodde at de hadde samme syn når det gjaldt økonomiske spørsmål. Men det viste seg at det John mente med å spare med tanke på framtiden, var å spare til en ny sportsbil! Etter at de var blitt gift, kom deres uenighet når det gjaldt bruk av penger, tydelig for en dag og ble et problem.

Slike misforståelser kan unngås. Louise (som er omtalt tidligere) tenker tilbake på tiden før hun giftet seg, og sier: «Jeg skulle ha stilt mange flere spørsmål, for eksempel: ’Hva ville du gjøre hvis jeg skulle bli gravid og du ikke ønsket barn?’ eller: ’Hva ville du gjøre hvis vi hadde stor gjeld og jeg gjerne ville være hjemme for å ta hånd om barnet vårt?’ Da skulle jeg ha lagt nøye merke til hva han svarte.» Slike drøftelser kan avsløre indre egenskaper som det er en fordel å få kjennskap til før et eventuelt ekteskap.

Se ham eller henne i samvær med andre!

«En person kan være veldig grei på tomannshånd,» forklarte Esther. «Men når det er andre i nærheten, kommer man ofte opp i uventede situasjoner. En av vennene dine sier kanskje et eller annet til den du har følge med, som han kanskje ikke liker. Da kan du se hvordan han reagerer under press. Vil han gi vedkommende en overhaling eller være sarkastisk?» Hun forteller: «Det var til stor hjelp å være sammen med hverandres venner og familie da vi hadde følge.»

I tillegg til å ta del i atspredelser sammen bør dere bruke tid på å gjøre nyttige ting sammen. Ta del i kristent arbeid, deriblant studium av Guds Ord og den kristne tjeneste. Utfør også sammen noen av de daglige plikter som vil bli en del av livet deres etter at dere er blitt gift — handle mat, tilberede et måltid, vaske opp og gjøre rent i huset. Når dere er sammen under hverdagslige omstendigheter — kanskje når den du har følge med, viser seg fra sin minst flatterende side — kan du se hans eller hennes sanne jeg.

Hyrden i Høysangen la merke til hvordan den piken han elsket, reagerte når hun var skuffet, og når hun arbeidet under den brennende solen og var svett og sliten. (Høysangen 1: 5, 6; 2: 15) Og etter at han hadde sett hvordan hun lojalt motstod de fristelser den rike kong Salomo utsatte henne for, utbrøt han: «Min elskede, alt ved deg er vakkert; det fins ikke lyte på deg.» (Høysangen 4: 7) Han mente selvfølgelig ikke at hun var fullkommen, men at hun ikke hadde noen grunnleggende moralsk defekt eller lyte. Hun var vakker, og hennes moralske styrke oppveide enhver svakhet hun måtte ha, og gjorde henne enda vakrere. — Jevnfør Job 31: 7.

Det tar tid å foreta en slik vurdering. Ta dere derfor tid når dere har følge. (Ordspråkene 21: 5) En mann og en kvinne vil vanligvis gjøre alt for å vinne hverandres kjærlighet. Men irriterende vaner eller tendenser kommer som regel for en dag. Et par som ikke bare tar tiden til hjelp, men som også bruker den best mulig, vil sannsynligvis ha lettere for å tilpasse seg etter at de er gift. De kan gå inn i ekteskapet med åpne øyne og være sikre på at de vil kunne løse de uoverensstemmelsene som vil oppstå. En vellykket tid før ekteskapet har forberedt dem til et tilfredsstillende og lykkelig ekteskap.

[Fotnoter]

Spørsmål til drøftelse

◻ Hva er først og fremst hensikten med å ha følge, og hvor viktig er denne tiden for å oppnå lykke i ekteskapet?

◻ Hva vil hjelpe dere til å bli kjent med hverandres «indre jeg»?

◻ Hva slags samtaler bidrar til at tiden før ekteskapet blir vellykket?

◻ Hvorfor er det forstandig å tilbringe tid sammen i forskjellige situasjoner?

◻ Hvilke signaler antyder at et forhold ikke fungerer?

◻ Når bør man slå opp?

[Uthevet tekst på side 255]

«Det ser ut til at sannsynligheten er større for at et ekteskap vil vare og bli lykkelig hvis folk trer inn i ektestanden med en forholdsvis grundig kjennskap til den andres indre jeg.» — Journal of Marriage and the Family

[Ramme/bilde på sidene 256 og 257]

Burde vi slå opp?

Det er ikke uvanlig at det oppstår tvil etter hvert som et romantisk forhold nærmer seg det punkt da man er nødt til å treffe en avgjørelse. Hva om tvilen oppstår på grunn av flere alvorlige svakheter hos den personen du er sammen med, eller på grunn av svakheter i selve forholdet?

Det er sant at mennesker som er glad i hverandre, også er uenige iblant. (Jevnfør 1. Mosebok 30: 2; Apostlenes gjerninger 15: 39.) Men hvis dere er uenige om absolutt alt, hvis enhver diskusjon ender med en krangel hvor dere roper og skriker til hverandre, eller hvis forholdet mellom dere er preget av en uendelig rekke av brudd og gjenforeninger, bør du være på vakt. En rundspørring blant 400 leger viste at stadig krangling er en sterk indikasjon på at man «ikke er følelsesmessig moden for ekteskapet», og det avslører kanskje også «bitre uoverensstemmelser mellom partene».

Noe annet som kan forårsake bekymring, kan være det at du oppdager foruroligende trekk ved personligheten til en framtidig ektefelle. Hvis vedkommende har et voldsomt temperament eller har en tendens til å være selvisk, umoden, humørsyk og sta, kan det være at du begynner å lure på om du egentlig ønsker å tilbringe resten av livet sammen med ham eller henne. Likevel er det mange som overser eller forsøker å rettferdiggjøre slike mangler og svakheter, fast bestemt på at forholdet skal fortsette, koste hva det koste vil. Hvorfor gjør de det?

Ettersom sanne kristne tar det å ha fast følge alvorlig — og det med rette — føler noen at de er nødt til å gifte seg med den de har følge med. De er kanskje også redd for å ta opp problemer med vedkommende og kanskje såre ham eller henne. Andre er ganske enkelt redd for at de kanskje aldri vil finne noen annen å gifte seg med. Men ikke noe av dette er gode nok grunner til å forlenge et problemfylt forhold.

Hensikten med å ha følge med en person er å undersøke muligheten for å gifte seg med vedkommende. Og hvis en kristen innleder et bekjentskap med ærlige hensikter, er han eller hun ikke forpliktet til å fortsette hvis det viser seg at det ikke fungerer. Vil det dessuten ikke være galt og selvisk å forlenge et bekjentskap som forverrer seg, fordi man tenker: ’Kanskje jeg ikke finner noen annen?’ (Jevnfør Filipperne 2: 4.) Det er viktig at dere ikke viker unna de problemene dere møter som et par, men tar dem opp til drøftelse. Begynn med å se på den du har følge med, med et nøkternt blikk.

Viser hun for eksempel at hun er en kvinne som vil underordne seg og være en dyktig hustru? (Ordspråkene 31: 10—31) Viser han at han er en mann som vil legge for dagen selvoppofrende kjærlighet og være en god forsørger? (Efeserne 5: 28, 29; 1. Timoteus 5: 8) En person kan hevde at han er en ivrig Guds tjener, men har han gjerninger som støtter en slik påstand? — Jakob 2: 17, 18.

Hvis dere har investert mye tid og følelser i et forhold, bør du ikke være for snar til å bryte forbindelsen bare fordi du har oppdaget at han eller hun ikke er fullkommen. (Jakob 3: 2) Kanskje du kan leve med hans eller hennes feil og mangler.

Men hva om du ikke kan det? Snakk ut om tingene. Er det fundamentale ting som skiller dere? Har dere forskjellige mål og synspunkter? Eller dreier det seg bare om misforståelser? Kan det være at dere begge trenger å lære hvordan man skal «styre sitt sinn» og ordne opp i uoverensstemmelsene på en rolig måte? (Ordspråkene 25: 28) Hvis den andre har noen særegenheter som irriterer deg, innrømmer han eller hun da ærlig sine feil og mangler og viser et ønske om å forbedre seg? Kan det tenkes at du burde være mindre fintfølende og nærtagende? (Forkynneren 7: 9) Å kunne ’bære over med hverandre i kjærlighet’ er en forutsetning for et godt ekteskap. — Efeserne 4: 2.

Det å snakke ut om tingene behøver ikke å ødelegge forholdet, men kan tvert imot vise hvilke muligheter det har for å utvikle seg videre i framtiden. Men hvis diskusjonen bare skaper en frustrerende avstand, bør du ikke ignorere klare tegn på et forestående havari. (Ordspråkene 22: 3) Det er lite sannsynlig at forholdet vil bli bedre etter at ekteskapet er inngått. Kanskje vil det være i begges interesse å gjøre det slutt.

[Bilde på side 253]

Hvis dere iakttar hverandre i samvær med andre, kan dere bli kjent med hverandre uten å være for følelsesmessig engasjert

[Bilde på side 254]

Hvis dere følger det som er god skikk og bruk der hvor dere bor, kan det danne et mønster av gjensidig respekt som dere også vil ta med inn i ekteskapet

[Bilde på side 259]

Når det er tydelig at et forhold ikke fungerer, vil det være riktig å drøfte saken åpent og forklare hvorfor dere bør gjøre det slutt