apostelen Paulus profeterte om: «Jehovas dag kommer akkurat som en tyv om natten. Når de sier: ’Fred og sikkerhet!’, da skal en plutselig tilintetgjørelse komme over dem på et øyeblikk, liksom veene over en gravid kvinne; og de skal slett ikke unnslippe.» — 1. Tessaloniker 5: 2, 3.

14. Hvorfor vet vi ikke nå hvilken form ropet om «fred og sikkerhet» kommer til å få, og hvordan kan vi unngå å bli villedet av det?

¹⁴ I de senere år har politikere brukt uttrykket «fred og sikkerhet» i forbindelse med en rekke menneskelige mål. Utgjør slike bestrebelser fra verdens lederes side begynnelsen til oppfyllelsen av 1. Tessaloniker 5: 3? Eller siktet Paulus til en bestemt hendelse som ville få et så bemerkelsesverdig omfang at hele verden kommer til å bli gjort oppmerksom på den? Ettersom vi ofte får den fulle forståelsen av bibelske profetier først etter at de er oppfylt, eller når de er i ferd med å bli oppfylt, må vi bare vente og se. De kristne vet at uansett hva slags fred og sikkerhet nasjonene kan synes å ha oppnådd, vil ingenting i bunn og grunn være forandret. Egoisme, hat, kriminalitet, sammenbrudd i familielivet, umoral, sykdom, sorg og død kommer fortsatt til å gjøre seg gjeldende. Det er derfor du ikke trenger å bli villedet av et rop om «fred og sikkerhet», forutsatt at du holder deg våken for hva det som skjer i verden, betyr, og gir akt på de profetiske advarslene i Guds Ord. — Markus 13: 32—37; Lukas 21: 34—36.

Kapittel 35

Dommen over Babylon den store blir fullbyrdet

1. Hvordan beskriver engelen det skarlagenrøde villdyret, og hva slags visdom trenger vi for å forstå symbolene i Åpenbaringen?

ENGELEN fortsetter sin beskrivelse av det skarlagenrøde villdyret i Åpenbaringen 17: 3 og sier til Johannes: «Her er det den forstand som har visdom, kommer inn: De sju hoder betyr sju fjell, som kvinnen sitter på. Og det er sju konger: Fem har falt, én er, den andre er ennå ikke kommet, men når han kommer, skal han bli en kort tid.» (Åpenbaringen 17: 9, 10) Engelen overbringer her visdom ovenfra, den eneste visdom som kan gi oss forståelse av symbolene i Åpenbaringen. (Jakob 3: 17) Denne visdom opplyser Johannes-klassen og dens medarbeidere og gjør dem oppmerksom på hvilken alvorlig tid vi lever i. I gudfryktige menneskers hjerte bygger den opp verdsettelse av Jehovas dommer, som nå skal fullbyrdes, og inngir en sunn frykt for Jehova. Som Ordspråkene 9: 10 sier: «Frykt for Jehova er begynnelsen til visdom, og kunnskap om Den Aller Helligste, det er forstand.» Hva åpenbarer så Guds visdom for oss med hensyn til villdyret?

2. Hva representerer de sju hodene på det skarlagenrøde villdyret, og hva betyr det at «fem har falt, én er»?

² De sju hodene på det grusomme dyret står for sju «fjell», eller sju «konger». Regjerende makter blir flere ganger omtalt som fjell og konger i Bibelen. (Jeremia 51: 24, 25; Daniel 2: 34, 35, 44, 45) Bibelen nevner seks verdensmakter som har hatt innvirkning på Guds folks anliggender: Egypt, Assyria, Babylon, Medo-Persia, Hellas og Romerriket. Fem av disse hadde allerede kommet og gått på den tiden da Johannes mottok Åpenbaringen, mens Romerriket fremdeles i høyeste grad var en verdensmakt. Dette stemmer godt med ordene: «Fem har falt, én er.» Men hva med «den andre» som skulle komme?

3. a) Hvordan ble Romerriket delt? b) Hvilken utvikling fant sted i vest? c) Hvordan må vi betrakte Det hellige romerske rike?

³ Romerriket bestod og utvidet sine grenser i flere hundre år etter Johannes’ tid. I år 330 flyttet keiser Konstantin sin hovedstad fra Roma til Bysants og forandret byens navn til Konstantinopel. I 395 ble Romerriket delt i en østlig og en vestlig del. I 410 falt Roma for Alarik, kongen over vestgoterne (en germansk stamme som hadde gått over til den arianske gren av «kristendommen»). Germanske stammer (også de var «kristne») erobret Spania og store deler av Romerrikets områder i Nord-Afrika. I flere hundre år var det omveltninger og uroligheter i Europa. Fremtredende keisere regjerte i vest, deriblant Karl den store (som inngikk en allianse med pave Leo III på 800-tallet) og Fredrik II (som regjerte på 1200-tallet). Men deres maktområde, som riktignok ble kalt Det hellige romerske rike, var mye mindre enn Romerriket hadde vært i sin storhetstid. Det var snarere en gjenopprettelse, eller en fortsettelse, av denne gamle verdensmakten enn et nytt rike.

4. Hvilken framgang hadde det østromerske rike, men hva skjedde med store deler av det gamle Romerrikets tidligere territorier i Nord-Afrika, Spania og Syria?

⁴ Det østromerske rike med Konstantinopel i sentrum stod i et noe spent forhold til det vestromerske rike. I det sjette århundre klarte den østromerske keiseren Justinian I å gjenerobre store deler av Nord-Afrika, og han gjorde også innfall i Spania og Italia. I det sjuende århundre gjenerobret Justinian II områder i Makedonia som var blitt erobret av slaviske stammer. Men ved overgangen til det åttende århundre var store deler av det gamle Romerrikets tidligere områder i Nord-Afrika, Spania og Syria blitt underlagt det nye, islamske riket. Verken Konstantinopel eller Roma hadde lenger noen makt i disse områdene.

5. Hvordan gikk det til at det tok mange århundrer før alle spor etter det politiske Romerriket var fjernet, trass i at byen Roma falt allerede i 410 evt.?

⁵ Byen Konstantinopel holdt stand noe lenger. Den klarte seg gjennom hyppige angrep fra persere, arabere, bulgarere og russere, helt til den omsider falt i 1203 — ikke for muslimene, men for korsfarerne vestfra. I 1453 ble byen imidlertid underlagt den osmanske herskeren Mehmet II, som var muslim, og byen ble snart hovedstaden i det osmanske, eller tyrkiske, rike. Selv om byen Roma falt i 410 evt., gikk det altså mange århundrer før alle spor etter det politiske Romerriket var forsvunnet. Og selv etter det gjorde dets innflytelse seg gjeldende i religiøse imperier som var grunnet på pavedømmet i Roma og de østlige ortodokse kirkene.

6. Hvilke nye imperier utviklet seg, og hvilket ble det mest framgangsrike?

⁶ På 1400-tallet var imidlertid noen land i ferd med å bygge opp helt nye imperier. Noen av disse nye imperiemaktene befant seg i de tidligere romerske kolonienes territorium, men de var ikke bare en fortsettelse av Romerriket. Portugal, Spania, Frankrike og Nederland skaffet seg vidstrakte besittelser. Men det riket som hadde størst framgang, var England, som kom til å utgjøre et veldig imperium hvor «solen aldri gikk ned». Til ulike tider strakte det britiske imperium seg over store deler av Nord-Amerika, Afrika, India og Sørøst-Asia foruten stillehavsøyene.

7. Hvordan oppstod en slags dobbelt verdensmakt, og hvor lenge sa Johannes at det sjuende ’hodet’, den sjuende verdensmakt, skulle bli?

⁷ På 1800-tallet hadde noen av koloniene i Nord-Amerika allerede løsrevet seg fra Storbritannia og dannet de uavhengige Amerikas forente stater. Visse politiske stridigheter mellom den nye nasjonen og moderlandet fortsatte. Den første verdenskrig tvang ikke desto mindre begge landene til å erkjenne at de hadde felles interesser, og skapte et spesielt forhold mellom dem. På denne måten oppstod en slags dobbelt verdensmakt. Den bestod av Amerikas forente stater, nå verdens rikeste nasjon, og Storbritannia, setet for verdens største imperium. Her er følgelig det sjuende ’hodet’, den sjuende verdensmakt, som eksisterer i endens tid og har herredømme over de områdene hvor Jehovas vitner i nyere tid først ble etablert. Sammenlignet med det sjette hodets lange regjeringstid blir det sjuende «en kort tid» — til Guds rike ødelegger alle nasjonale riker.

Hvorfor blir det kalt en åttende konge?

8, 9. På hvilken måte utspringer det symbolske skarlagenrøde villdyret fra de sju verdensmaktene?

⁸ Engelen sier videre til Johannes: «Og villdyret som var, men ikke er, det er også selv en åttende konge, men utspringer fra de sju, og det går bort til tilintetgjørelse.» (Åpenbaringen 17: 11) Det symbolske skarlagenrøde villdyret «utspringer fra» de sju hodene. Det skylder disse hodene — hodene på det opprinnelige ’villdyret som steg opp av havet’, og som det er et bilde av — sin eksistens. På hvilken måte? Jo, i 1919 var den angloamerikanske makt det dominerende hodet. De seks foregående hodene hadde falt, og stillingen som dominerende verdensmakt hadde gått over til dette hodet; makten var samlet i det. Dette sjuende hodet, den nåværende representanten for rekken av verdensmakter, var drivkraften bak opprettelsen av Folkeforbundet og har vært De forente nasjoners fremste talsmann og den makt som i første rekke har gitt denne organisasjonen økonomisk støtte. På denne måten kan vi si at det skarlagenrøde villdyret — den åttende kongen — «utspringer fra» de opprinnelige sju hodene. Når vi ser det på denne måten, stemmer uttalelsen om at det utspringer fra de sju, godt overens med den tidligere opplysningen om at villdyret med to horn liksom et lam (den angloamerikanske verdensmakt, det sjuende hodet på det opprinnelige villdyret) gjorde seg til talsmann for opprettelsen av villdyrets bilde og gav det liv. — Åpenbaringen 13: 1, 11, 14, 15.

⁹ Folkeforbundets opprinnelige medlemmer omfattet dessuten, sammen med Storbritannia, stater hvor de tidligere verdensmakter som noen av de andre hodene var et bilde på, hadde hatt sitt sete, nemlig Hellas, Iran (Persia) og Italia (Romerriket). Etter hvert ble stater som omfattet de tidligere seks verdensmaktene, medlemmer av villdyrets bilde. Også i denne forstand kan det sies at det skarlagenrøde villdyret utspringer fra de sju verdensmaktene.

10. a) Hvordan kan det sies at det skarlagenrøde villdyret selv er «en åttende» konge? b) Hvordan gav en sovjetleder uttrykk for sin støtte til De forente nasjoner?

¹⁰ Legg merke til at det skarlagenrøde villdyret «også selv [er] en åttende konge». FN har en oppbygning som gjør at organisasjonen minner om en verdensregjering. Av og til har den også opptrådt som det. Den har sendt ut styrker for å løse internasjonale konflikter, for eksempel i Korea, på Sinai-halvøya, i visse afrikanske land og i Libanon. Men den er bare bildet av en konge. I likhet med religiøse bilder har den ikke noen egentlig makt eller innflytelse ut over den som er tillagt den av dem som har sørget for at den er blitt til, og tilber den. Til sine tider ser dette symbolske villdyret svakt ut, men det er aldri blitt forlatt av diktatoriske medlemmer i den grad som Folkeforbundet ble da det vaklet ned i avgrunnen. (Åpenbaringen 17: 8) I 1987 sluttet en fremtredende leder i det daværende Sovjetunionen seg til pavene ved å gi uttrykk for sin støtte til FN, trass i at han på andre områder hadde helt andre oppfatninger enn pavene. Han til og med etterlyste «et omfattende system for internasjonal sikkerhet» basert på FN. Som Johannes snart skal få vite, vil den tid komme da FN vil opptre med betydelig myndighet. Deretter vil organisasjonen gå «bort til tilintetgjørelse».

Ti konger i én time

11. Hva sier Jehovas engel om de ti hornene på det symbolske skarlagenrøde villdyret?

¹¹ I det forrige kapitlet i Åpenbaringen fikk vi vite at den sjette og den sjuende engelen tømte skåler med Guds vrede. Derved ble vi underrettet om at jordens konger blir samlet til Guds krig i Harmageddon, og at ’Babylon den store vil bli husket for Guds øyne’. (Åpenbaringen 16: 1, 14, 19) Nå får vi mer detaljerte opplysninger om hvordan Guds dom over disse skal bli fullbyrdet. Hør igjen på hva Jehovas engel sier til Johannes: «Og de ti horn som du så, betyr ti konger, som ennå ikke har fått et rike, men de får myndighet som konger én time sammen med villdyret. Disse har én tanke, og derfor gir de sin makt og myndighet til villdyret. Disse skal kjempe mot Lammet, men fordi Lammet er herrers Herre og kongers Konge, skal det seire over dem. Og det skal også de kalte og utvalgte og trofaste sammen med det.» — Åpenbaringen 17: 12—14.