Hvordan du kan bekjempe depresjon

«HVIS en bare kunne få alle som er deprimert, til å mosjonere,» sa dr. Armand F. DiMele ved DiMeles senter for psykoterapi, «ville tre fjerdedeler av dem føle seg mye bedre.» Andre er enig i dette når det gjelder en som er nedfor, men ikke lider av dyp depresjon.a Tilstrekkelig med søvn og hvile er også viktig.

Noen som har vært lettere deprimert, er blitt hjulpet ved at de har satt av tid til å beskjeftige seg med ting som de har spesiell glede av. En kvinne som liker å sy, sa: «Det er vanskelig å være nedtrykt når en er kreativ.» Undertiden er alt som trengs, en forandring i den daglige rutinen — kanskje ved å gå ut og spise en kveld eller ta en kort ferie.

Å lette sitt hjerte overfor en venn som en har tillit til, er en stor hjelp. Men pass på hvem du omgås — enten det er personlig eller gjennom fjernsyn eller kino. Sky dem som syter og klager, som pesten og se ikke filmer som kan ødelegge en persons moral eller gi ham dårlig samvittighet. — Ordsp. 17: 17; 1. Kor. 15: 33.

Men sett at den nedtrykte sinnstilstanden vedvarer.

Kan det være maten?

Tenk nøye over hva du spiser. Den øverste tilsynsverge for betinget dømte i Cuyahoga Falls i Ohio i USA, Barbara Reed, fortalte til en av Våkn opp!s medarbeidere at mange av de lovovertredere som sorterer under hennes kontor, klaget over at de var deprimert. Hun undersøkte nærmere hva de spiste. Mange levde på «tomme kalorier» og spiste ikke frokost. Noen gikk i mange uker uten å spise grønne grønnsaker. Et bedre kosthold — regelmessige, varierte måltider — og mosjon bedret sinnsstemningen hos mange av dem. «En deprimert 20 år gammel ungdom som led av stor mangel på selvtillit og var blitt arrestert for kriminelt skadeverk, levde på ’tomme kalorier’,» fortalte fru Reed. Men med et bedre kosthold og rett veiledning forsvant hans deprimerte sinnsstemning, og hans oppførsel bedret seg.

Autoritetene er ikke enige om hvorvidt en persons kosthold forårsaker depresjon. Selv med den beste maten er det fortsatt noen som blir deprimert. Andre blir ikke hjulpet av et bedre kosthold. Alle er forskjellige, og noen er mer følsomme overfor slike ting som sukker og koffein enn andre. Men det vil ofte være til hjelp for deprimerte mennesker å spise varierte måltider og vise måtehold når det gjelder slike ting som kaker, wienerbrød, sjokolade, sukkertøy og mineralvann.

Ettersom dyp depresjon kan være et symptom på fysiske forstyrrelser, er det også viktig å få en fullstendig medisinsk undersøkelse.

Tenker du riktig?

Selv om ikke alle tilfelle av depresjon skriver seg fra feilaktige synsmåter, viste en undersøkelse som har pågått i ti år, at deprimerte mennesker ofte oppfatter forskjellige situasjoner galt. «Den som er deprimert, føler seg trist og ensom, fordi han feilaktig tror at han ikke strekker til og er blitt sviktet,» forteller forskeren og psykiateren A. T. Beck. Bibelen viser også hvordan det en føler, kan ha innvirkning på hva en tenker om sine omgivelser. Den sier: «For den arme er dagene onde, men den som er gladlynt, har stadig fest.» Hvorvidt en person bare har ’onde dager’ eller «stadig fest», avhenger for en stor del av hans sinnsinnstilling. — Ordsp. 15: 15.

De som er deprimert, må derfor anstrenge seg for å rette på sin tenkemåte og passe på hva de grubler på. Dette kan være langt lettere sagt enn gjort! I rammen øverst på foregående side står det oppført noen skadelige tanker som er vanlige hos mange deprimerte mennesker. Hver enkelt av dem er en gal tanke. Når de dukker opp i sinnet, bør en straks avvise dem. Å dvele ved dem vil føre til liten selvaktelse og dypere depresjon.

Overdreven skyldfølelse er vanligvis noe som følger med depresjon. Men vær klar over at alle gjør feil. «Hvis det var feil du så etter, o Jah, o Jehova,» sa salmisten, «hvem kunne da bli stående?» Ingen! Likevel kan vi finne virkelig tilgivelse for våre feil og synder hos Jehova Gud. — Sal. 130: 3, 4, NW.

Verdien av å utrette noe

En enke som sørget over sin manns død, og som var skuffet over at noen som hadde lovt å reparere noe i huset hennes, ikke kom og gjorde det, ble svært deprimert. Men så tenkte hun: ’Det kan da ikke være så vanskelig å reparere dette.’ Hun satte i gang og hadde snart lagt nye fliser på kjøkkengulvet. Det var ikke helt fullkomment gjort, men hun var fornøyd. Hennes selvaktelse steg, og depresjonen forsvant.

Ikke alle kan utføre slikt arbeid, men en undersøkelse viste at noen dypt deprimerte pasienter som mente at de ikke kunne utføre visse oppgaver, faktisk greide dem like godt som noen som ikke var deprimert.

En som er deprimert, kan forsøke å gjøre annet enn bare husarbeid. Det kan for eksempel være å oppmuntre noen ved å besøke dem eller ringe til dem eller å gjøre et eller annet for familien.

En deprimert kristen kvinne besøkte en ung pike som nettopp var blitt overfalt, voldtatt og stukket med kniv. Til tross for at den kristne kvinnen var deprimert, anstrengte hun seg hver uke for å besøke og trøste den unge piken. Hva ble resultatet? «Etter hvert følte jeg meg ikke lenger deprimert,» forteller hun. «Det at jeg forsøkte å oppmuntre den unge piken, fikk meg etter hvert til å glemme mine egne problemer.» Hun oppdaget sannheten i det Jesus sa: «Det er en større lykke å gi enn å få.» — Apg. 20: 35.

«Blir dere sinte, så synd ikke»

En annen faktor i forbindelse med depresjon er å overvinne vrede, sier psykologen DiMele. «Det som vanligvis skjer, er at en person blir sint på en annen, sannsynligvis av en eller annen tilsynelatende urimelig grunn. Men vedkommende mener at det ikke er bra å bli sint, for han har lært at ’vrede er noe ondt’. Han begynner derfor å anklage seg selv fordi han er sint, og blir sint på seg selv. Sammen med en følelse av hjelpeløshet fører dette til depresjon.»

Å la sin vrede gå ukontrollert ut over andre er imidlertid ikke bare farlig, men undersøkelser har vist at det heller ikke fjerner depresjonen. Bibelen sier: «Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede [mens dere er i en opphisset tilstand, NW].» (Ef. 4: 26) Ved å være villig til og ikke redd for å gi uttrykk for sine følelser og ved å være oppriktig, men vennlig, kan en som er deprimert, gjøre andre kjent med sine følelser på en måte som fremmer freden. En slik åpen kommunikasjon er særlig viktig mellom ektefeller.

Det er imidlertid noe som overgår alle disse forslagene. Ettersom selvmordsraten blant deprimerte personer er 25 ganger så høy som blant andre, kan det bety forskjellen mellom liv og død. Hva er det?

Bønn og et godt forhold til Gud

«Det eneste som avholdt meg fra å trekke av og gjøre slutt på det hele,» fortalte en mor som led av dyp depresjon, «var mitt forhold til Gud. Jeg stod med skytevåpenet i hånden, og i det øyeblikk hjalp Jehova Gud meg virkelig til å legge det bort.» Ja, denne kvinnen fant den styrke som «er over det normale», til å holde ut inntil den medisinske behandlingen hun fikk, hjalp henne. Hun hadde fått virkelig tro ved å studere Bibelen og være til stede på kristne møter, hvor hun fant sanne venner. Denne troen reddet livet hennes. — 2. Kor. 4: 7, 8, NW; Fil. 4: 13.

En av de måter Gud hjelper på, er gjennom sitt Ord, Bibelen, som viser hvordan en kan forbedre sitt familieliv, hvordan en skal komme ut av det med andre, hvordan en kan unngå en handlemåte som skaper engstelse og skyldfølelse, hva slags gode gjerninger en bør gjøre, og hvilke mål en bør sette seg. Når en følger denne veiledningen, kan det hjelpe en til å unngå stressfremkallende situasjoner som fører til depresjon. — Kol. 3: 5—14, 18—21; 1. Tim. 6: 9, 10, 17—19.

En som lider av depresjon, kan selv om han har en sterk tro, begynne å tvile og kanskje føle at Gud har forlatt ham. Men slutt aldri å be! «Jeg bad daglig — inderlig fem og seks ganger,» sa en mor som var så deprimert at det i flere måneder bare var så vidt hun greide å komme seg ut av sengen. «Jeg tigget og tigget om hjelp. Jeg bønnfalt Jehova Gud om å gi meg den rette ledelse så jeg kunne finne en lege som visste hva som var galt, og som kunne hjelpe meg. Jeg bad om styrke til å holde det gående og klare tingene så pass at det ikke gikk ut over familien.» Hennes standhaftighet gav resultater. Hun holdt ut inntil den rette legehjelp befridde henne for hennes dype depresjon.

’Avverg depresjonen’

«Det beste rådet jeg kan gi, er å ’avverge depresjonen’,» sa en som hadde lidd av depresjon. Men hvordan? Det finnes ikke noe lett eller sikkert svar på dette. Noen autoriteter foreslår følgende:

1. Bygg ikke din oppfatning av ditt eget verd på kjærlighet, penger, sosial posisjon, makt eller vanedannende stoffer. Hvis du gjør det, kan det at disse tingene slår feil, være ødeleggende for deg.

2. Sett deg realistiske mål. Gjør så godt du kan, men ha ikke som mål å være perfeksjonist.

3. Vær klar over de første symptomene (engstelse, panikk, manglende evne til å konsentrere seg). Undersøk om den daglige timeplan du følger, er rimelig. Hvis ikke den er det, bør du forandre den. Lær å si «nei» når det er nødvendig.

Det finnes imidlertid millioner av mennesker som til tross for at de er utsatt for stort personlig press, har funnet at det som i første rekke har hjulpet dem til å unngå depresjon, har vært å tilegne seg nøyaktig kunnskap om Guds vilje og hensikter, for han er «den Far som er rik på miskunn, den Gud som gir alle trøst». — 2. Kor. 1: 3.

[Fotnote]

[Ramme på side 8]

TANKER SOM KAN FØRE TIL DEPRESJON

◻ For å være lykkelig må jeg lykkes i alt det jeg gjør. Hvis jeg ikke er på topp, er jeg en fiasko.

◻ For å være lykkelig må jeg godtas av alle mennesker til alle tider.

◻ Mitt verd avhenger av hva andre mener om meg.

◻ Jeg kan ikke leve uten kjærlighet. Hvis min ektefelle (min kjæreste, mine foreldre, mitt barn) ikke er glad i meg, er jeg ikke noe verd.

◻ Hvis noen ikke er enig med meg, betyr det at han ikke liker meg.

◻ Jeg bør være den fullkomne venn, far eller mor, lærer, student, ektefelle.

◻ Jeg bør være i stand til å utholde all motgang rolig og sindig.

◻ Jeg bør være i stand til å finne en rask løsning på alle problemer.

◻ Jeg bør aldri føle meg såret; jeg bør alltid være glad og likevektig.

◻ Jeg bør aldri bli trett eller syk, men alltid yte det aller beste.

Delvis basert på «Cognitive Therapy and the Emotional Disorders» av dr. med. A. T. Beck.