Han var med på å spre lys «til jordens ytterste ende»

APOSTELEN PAULUS ble brukt til å spre åndelig lys «til jordens ytterste ende». Det førte til at mange som var «rett innstilt for evig liv, ble troende». — Apostlenes gjerninger 13: 47, 48; Jesaja 49: 6.

En annen som hadde et sterkt ønske om å spre åndelig lys, var William Lloyd Barry, som var medlem av Jehovas vitners styrende råd og utrettelig viet seg til den kristne tjeneste. Bror Barry døde den 2. juli 1999, mens han hadde en direkte andel i gjennomføringen av et områdestevne på Hawaii.

Lloyd Barry ble født i New Zealand den 20. desember 1916. Hans mor og far hadde tidligere begynt å interessere seg for de bibelske sannheter de fant i C.T. Russells publikasjoner, som ble distribuert av Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap. Bror Barry vokste derfor opp i en familie som var hengitt til Gud.

Bror Barry var interessert i idrett og utdannelse, og han tok en akademisk grad i realfag, men han var først og fremst opptatt av åndelige spørsmål. Den 1. januar 1939 begynte han derfor i heltidstjenesten og ble medlem av Betel-familien ved Selskapets kontor i Australia. Etter at myndighetene forbød Selskapet i 1941, var bror Barry fortsatt travelt opptatt med kontorarbeid, og han fikk fra tid til annen i oppdrag å skrive materiale som kunne oppmuntre hans trosfeller. Han tok også ledelsen i den offentlige tjeneste på en eksemplarisk måte.

I februar 1942 giftet bror Barry seg med en annen heltidstjener. Hans kjære kone, Melba, har tjent trofast ved hans side i alle disse årene i mange deler av verden. De stilte seg til rådighet for tjeneste i fremmede land da de gjennomgikk den ellevte klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead i USA. Etterpå ble de sendt til det mange regner som en av ’jordens ytterste ender’ — Japan. Da de kom dit i november 1949, begynte de å tjene som misjonærer i havnebyen Kobe. På den tiden var det bare tolv personer som forkynte det gode budskap i Japan. Bror Barry lærte seg språket og skikkene i sitt nye hjemland og utviklet dyp hengivenhet for japanerne, som han tjente sammen med de neste 25 årene. Det voksende kristne brorskapet i Japan kunne tydelig se hans kjærlighet til dem som var «rett innstilt for evig liv», en egenskap som hjalp ham til å føre godt tilsyn med avdelingskontoret i mange år.

I midten av 1975, da det var omkring 30 000 Jehovas vitner i Japan, ble ekteparet Barry overført til Brooklyn i New York. Som åndssalvet kristen var bror Barry blitt innbudt til å tjene som medlem av Jehovas vitners styrende råd. (Romerne 8: 16, 17) Hans erfaring som skribent viste seg å komme til god nytte i hans nye rolle i redaksjonen. Og hans omfattende erfaring fra avdelingskontorer og internasjonal tjeneste gjorde at han kunne yte et verdifullt bidrag som medlem av det styrende råds utgiverutvalg.

Opp gjennom årene beholdt bror Barry sin kjærlighet til Orienten og menneskene der. Elevene ved Gilead-skolen og medlemmene av Betel-familien kunne være sikker på at hans taler og kommentarer ville inneholde hjertevarmende beretninger om mange som hadde tjent som misjonærer. Når bror Barry begeistret fortalte om sine egne opplevelser, kunne man virkelig se for seg hvordan det var å forkynne om Riket ved ’jordens ytterste ender’. Noen av disse opplevelsene er omtalt i livshistorien hans, som ble trykt i The Watchtower for 15. september 1960.

Vi er overbevist om at bror Barry, som en av «Kristi medarvinger», fortsatt vil være interessert i dem som er «rett innstilt for evig liv». Han vil selvfølgelig bli dypt savnet av alle dem som kjente ham og satte pris på ham som et åndelig menneske som var fullstendig hengitt til Jehova og hadde stor kjærlighet til Guds folk. Likevel gleder vi oss over at bror Barry bevarte sin trofasthet helt til slutten av sitt jordiske livsløp. — Åpenbaringen 2: 10.

[Bilde på side 16]

Lloyd Barry og John Barr da «Insight on the Scriptures» ble presentert i 1988

[Bilde på side 16]

Elever fra Gileads ellevte klasse møtes i Japan etter 40 år

Du kan holde ut til enden

«La oss med utholdenhet løpe det løp som er lagt foran oss.» — HEBREERNE 12: 1.

1, 2. Hva vil det si å være utholdende?

«DERE trenger utholdenhet,» skrev apostelen Paulus til de kristne hebreere i det første århundre. (Hebreerne 10: 36) Apostelen Peter la også vekt på at denne egenskapen er viktig, da han skrev til de kristne at de skulle ’føye utholdenhet til sin tro’. (2. Peter 1: 5, 6) Men hva er egentlig utholdenhet?

² En gresk-engelsk ordbok definerer det greske verbet for «utholde» på denne måten: «Bli værende i stedet for å flykte . . . , holde stillingen, holde ut.» Studiebibelen sier om det greske substantivet for «utholdenhet» at det er «mest brukt om tålmodighet og utholdenhet under trengsler og motganger av forskjellig slag. Men denne tålmodigheten er aldri ensbetydende med stum resignasjon, men er tvert imot en mandig dyd . . . [Det] betegner det lyse sinnet som ikke lar seg kue av øyeblikkets nød, men ser fortrøstningsfullt fram til en lykkelig utgang». Utholdenhet setter oss følgelig i stand til å stå fast og ikke miste håpet når vi møter hindringer og vanskeligheter. Særlig hvem trenger denne egenskapen?

3, 4. a) Hvem trenger utholdenhet? b) Hvorfor må vi holde ut til enden?

³ Alle kristne er billedlig talt med i et løp som krever utholdenhet. Omkring år 65 skrev apostelen Paulus til sin medarbeider og trofaste reisefelle Timoteus: «Jeg har stridd den gode strid, jeg har fullført løpet, jeg har holdt meg til troen.» (2. Timoteus 4: 7) Ved å si «fullført løpet» sammenlignet Paulus sitt liv som kristen med et løp, som går over en bestemt distanse og har en målstrek. På det tidspunktet nærmet Paulus seg seierrikt slutten av løpet, og han så tillitsfullt fram til å få belønningen. Han sa videre: «Fra denne tiden av er rettferdighetens krone holdt i forvaring for meg, den som Herren, den rettferdige