Kristi lov

«Jeg . . . er . . . under lov overfor Kristus.» — 1. KORINTER 9: 21.

1, 2. a) Hvordan kunne mange av menneskehetens feil ha vært unngått? b) Hva var det kristenheten ikke lærte av jødedommens historie?

«ERFARINGEN og historien lærer oss at folk og regjeringer aldri har lært noe av historien eller handlet etter prinsipper som man har kunnet utlede av den.» Det sa en tysk filosof som levde i forrige århundre. Ja, forløpet i menneskenes historie er blitt beskrevet som «dårskapens marsj». Den består av en rekke forferdelige bommerter og kriser, som i mange tilfeller kunne ha vært unngått hvis menneskeheten bare hadde vært villig til å lære av tidligere feil.

² Den samme motviljen mot å lære av tidligere feil ser vi også i det spørsmålet vi nå drøfter, som har med den guddommelige lov å gjøre. Jehova Gud erstattet Moseloven med en enda bedre lov — Kristi lov. Men kristenhetens ledere, som hevder at de underviser i denne loven, og at de lever etter den, har ikke lært av fariseernes store dårskap. Kristenheten har derfor forvrengt og misbrukt Kristi lov, akkurat som jødedommen forvrengte og misbrukte Moseloven. Hvordan kan vi si det? La oss først se litt nærmere på selve Kristi lov — hva den er, hvem den leder og hvordan, og på hvilke måter den er forskjellig fra Moseloven. Etterpå skal vi se på hvordan kristenheten har misbrukt den. Måtte vi lære av historien!

Den nye pakt

3. Hva lovte Jehova angående en ny pakt?

³ Hvem andre enn Jehova Gud kan vel forbedre en fullkommen lov? Den mosaiske lovpakt var fullkommen. (Salme 19: 7) Likevel lovte Jehova: «Se, det kommer dager . . . da jeg vil slutte en ny pakt med Israels hus og med Judas hus; ikke som den pakten som jeg sluttet med deres forfedre.» De ti bud — kjernen i Moseloven — var skrevet på steintavler. Men Jehova sa om den nye pakt: «Jeg vil legge min lov i deres indre, og i deres hjerte skal jeg skrive den.» — Jeremia 31: 31—34.

4. a) Hvilket Israel er det den nye pakt gjelder? b) Hvem andre enn de åndelige israelitter er underlagt Kristi lov?

⁴ Hvem skulle denne nye pakt inngås med? Så avgjort ikke med det bokstavelige «Israels hus», som forkastet Mellommannen for denne pakten. (Hebreerne 9: 15) Nei, dette nye «Israel» skulle være «Guds Israel», en nasjon av åndelige israelitter. (Galaterne 6: 16; Romerne 2: 28, 29) Senere skulle andre slutte seg til denne lille, åndssalvede gruppen av kristne. Disse andre skulle være «en stor skare» fra alle nasjoner som også skulle søke å tilbe Jehova. (Åpenbaringen 7: 9, 10; Sakarja 8: 23) Selv om disse ikke skulle bli tatt med i den nye pakt, ville også de være bundet av en lov. (Jevnfør 3. Mosebok 24: 22; 4. Mosebok 15: 15.) Som «én hjord» under «én hyrde» skulle alle være «under lov overfor Kristus,» som apostelen Paulus skrev. (Johannes 10: 16; 1. Korinter 9: 21) Paulus kalte denne nye pakt en «bedre pakt». Hvorfor? Én grunn er at den er basert på oppfylte løfter og ikke på skygger av ting som skulle komme. — Hebreerne 8: 6; 9: 11—14.

5. Hva er hensikten med den nye pakt, og hvorfor vil denne pakten lykkes?

⁵ Hva er hensikten med denne pakten? Det er at den skal frambringe en nasjon av konger og prester som skal velsigne hele menneskeheten. (2. Mosebok 19: 6; 1. Peter 2: 9; Åpenbaringen 5: 10) Den mosaiske lovpakt frambrakte aldri denne nasjonen i full forstand, for Israel som et hele gjorde opprør og mistet sin mulighet. (Jevnfør Romerne 11: 17—21.) Den nye pakt, derimot, er garantert å lykkes, for den er knyttet til en helt annerledes lov. På hvilke måter er den annerledes?

Den lov som hører friheten til

6, 7. Hvordan kan vi si at Kristi lov gir større frihet enn Moseloven gjorde?

⁶ Kristi lov blir flere ganger satt i forbindelse med frihet. (Johannes 8: 31, 32) Den blir omtalt som «et fritt folks lov» og «den fullkomne lov som hører friheten til». (Jakob 1: 25; 2: 12) All frihet blant mennesker er naturligvis relativ. Men denne loven gir langt større frihet enn sin forgjenger, Moseloven. Hvordan kan vi si det?

⁷ Det er for eksempel ingen som blir født under Kristi lov. Slike ting som etnisk tilhørighet og fødested har ingen betydning. De sanne kristne velger selv i sitt hjerte å påta seg det åk som lydighet mot denne loven innebærer. Når de gjør det, erfarer de at det er et skånsomt åk, en lett byrde. (Matteus 11: 28—30) Du husker sikkert også at Moseloven skulle lære menneskene at de er syndige og sårt trenger et gjenløsningsoffer for å bli løskjøpt. (Galaterne 3: 19) Kristi lov lærer at Messias har kommet, og at han har betalt løsesummen med sitt liv og åpnet muligheten for at vi kan bli befridd for den forferdelige undertrykkelsen under synd og død. (Romerne 5: 20, 21) For å oppnå disse godene må vi ’vise tro’ på dette gjenløsningsofferet. — Johannes 3: 16.

8. Hva innebærer det å leve etter Kristi lov, men hvorfor behøver man ikke å pugge hundrevis av lovbestemmelser?

⁸ ’Å vise tro’ innebærer å leve etter Kristi lov. Det vil si at man holder alle Kristi bud. Betyr det at man må pugge hundrevis av lover og regler? Nei. Mens Moses, mellommannen for den gamle pakt, skrev ned Moseloven, skrev Jesus, Mellommannen for den nye pakt, ikke ned et eneste ord. Han levde isteden etter denne loven. Ved sitt fullkomne livsløp var han et eksempel for oss alle. (1. Peter 2: 21) Kanskje det er derfor de første kristnes tilbedelse ble omtalt som «Veien». (Apostlenes gjerninger 9: 2; 19: 9, 23; 22: 4; 24: 22) Ved å se på Kristi livsførsel kunne de se hvordan de skulle leve etter Kristi lov. Når de etterlignet ham, adlød de denne loven. Deres dype kjærlighet til ham betydde at denne loven virkelig var skrevet på deres hjerte, slik som det var forutsagt. (Jeremia 31: 33; 1. Peter 4: 8) En som er lydig på grunn av kjærlighet, føler seg dessuten aldri undertrykt — og det er en annen grunn til at Kristi lov kan kalles «et fritt folks lov».

9. Hva er selve essensen i Kristi lov, og på hvilken måte innbefatter denne loven et nytt bud?

⁹ Hvis kjærligheten var viktig i Moseloven, så var den selve essensen i den kristne lov. Kristi lov innbefatter i samsvar med dette et nytt bud — de kristne skal ha selvoppofrende kjærlighet til hverandre. De skal ha samme kjærlighet som Jesus hadde; han gav villig sitt liv for sine venner. (Johannes 13: 34, 35; 15: 13) Så det kan sies at Kristi lov er en enda bedre tilkjennegivelse av teokratiet enn Moseloven var. Som det tidligere har stått i dette bladet: «Teokrati er et styre ved Gud. Gud er kjærlighet. Teokrati er derfor et styre ved kjærlighet.»

Jesus og fariseerne

10. Hvordan var Jesu lære det stikk motsatte av fariseernes?

¹⁰ Det er derfor ikke overraskende at Jesus kom i konflikt med datidens jødiske religiøse ledere. Tanken om en ’fullkommen lov som hører friheten til’, var fullstendig fjern for de skriftlærde og fariseerne. De prøvde å få herredømme over folket ved hjelp av menneskelagde regler. Deres lære ble undertrykkende, fordømmende, negativ — det stikk motsatte av Jesu lære, som i høy grad var oppbyggende og positiv. Jesus var praktisk og viste at han var klar over hva folk virkelig trengte, og hva de var opptatt av. Han underviste dem på en enkel måte og med ekte omtanke. Han benyttet illustrasjoner fra dagliglivet og brukte Guds Ord som autoritet. Derfor ble «folkeskarene slått av forundring over hans måte å undervise på». (Matteus 7: 28) Ja, Jesu lære nådde deres hjerte!

11. Hvordan viste Jesus at Moseloven skulle ha vært anvendt med rimelighet og barmhjertighet?

¹¹ Istedenfor å føye flere bestemmelser til Moseloven viste Jesus hvordan jødene burde ha anvendt denne Loven hele tiden — på en rimelig og barmhjertig måte. Husk for eksempel det som skjedde den gangen en kvinne som hadde blødninger, kom bort til Jesus. Ifølge Moseloven ble alle hun rørte ved, urene, så hun skulle i hvert fall ikke blande seg med en folkemengde. (3. Mosebok 15: 25—27) Men hun var så fortvilt og så oppsatt på å bli helbredet at hun banet seg vei gjennom mengden og rørte ved Jesu ytterkledning. Blødningene stanset umiddelbart. Irettesatte Jesus henne for at hun hadde brutt Loven? Nei. Han forstod hennes fortvilte situasjon og demonstrerte det som var det største ved Loven — kjærlighet. Han sa medfølende: «Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred og vær frisk fra din alvorlige sykdom.» — Markus 5: 25—34.

Er Kristi lov for liberal?

12. a) Hvorfor bør vi ikke gå ut fra at Kristi lov er for liberal? b) Hva er det som viser at det blir mange smutthull når det blir mange lover?

¹² Siden Kristi lov «hører friheten til», kan vi kanskje spørre om den er for liberal, mens fariseerne med alle sine muntlige tradisjoner i hvert fall fikk folk til å holde seg innenfor strenge grenser. Men den er ikke for liberal. De rettssystemene vi har i mange land i vår tid, illustrerer at det ofte er slik at jo flere lover det er, jo flere smutthull finner folk.a Det at fariseerne på Jesu tid hadde så mange regler, oppmuntret folk til å lete etter smutthull, til å gjøre ting mekanisk uten kjærlighet og til å utvikle et selvrettferdig ytre som skjulte deres indre forderv. — Matteus 23: 23, 24.

13. Hvorfor fører Kristi lov til en høyere norm for oppførsel enn en hvilken som helst skriftlig lovsamling?

¹³ Kristi lov, derimot, gir ikke næring til slike holdninger. Når man adlyder en lov som er basert på kjærlighet til Jehova, og som blir adlydt ved at man etterligner Kristi selvoppofrende kjærlighet til andre, så fører det faktisk til en langt høyere norm for oppførsel enn om man følger en formell lovsamling. Kjærligheten prøver ikke å finne smutthull; den hindrer oss i å gjøre skadelige ting som en lovsamling kanskje ikke uttrykkelig forbyr. (Se Matteus 5: 27, 28.) Kristi lov vil følgelig også få oss til å gjøre ting for andre — til å vise gavmildhet, gjestfrihet og kjærlighet — på måter som ingen formell lov ville ha fått oss til å gjøre det. — Apostlenes gjerninger 20: 35; 2. Korinter 9: 7; Hebreerne 13: 16.

14. Hvordan høstet den kristne menighet i det første århundre gagn av at den levde etter Kristi lov?

¹⁴ I den grad medlemmene av den første kristne menighet levde etter Kristi lov, erfarte menigheten en varm og kjærlig atmosfære som var forholdsvis fri for den strikte, fordømmende og hyklerske holdning som var så vanlig i synagogene på den tiden. De som tilhørte disse nye menighetene, må virkelig ha merket at de levde etter «et fritt folks lov».

15. Hva gjorde Satan på et tidlig stadium for å forsøke å forderve den kristne menighet?

¹⁵ Satan var imidlertid oppsatt på å forderve den kristne menighet innenfra, akkurat som han hadde fordervet Israels nasjon. Apostelen Paulus advarte om ulvlignende menn som ville komme til å «tale forvrengte ting» og undertrykke Guds hjord. (Apostlenes gjerninger 20: 29, 30) Han måtte hanskes med judaister, som prøvde å bytte ut den relative frihet som hørte Kristi lov til, med slaveri under Moseloven, som var blitt oppfylt i Kristus. (Matteus 5: 17; Apostlenes gjerninger 15: 1; Romerne 10: 4) Etter at den siste av apostlene var død, var det ikke lenger noen tilbakeholdende kraft som hindret et slikt frafall. Følgen ble et stort forderv. — 2. Tessaloniker 2: 6, 7.

Kristenheten vanhelliger Kristi lov

16, 17. a) Hvilke former for forderv oppstod i kristenheten? b) Hvordan førte den katolske kirkes lover til et forkvaklet syn på seksuallivet?

¹⁶ Akkurat som i jødedommen antok fordervet i kristenheten mer enn én form. Også kristenheten falt som offer for falsk lære og en slapp moral. Og bestrebelsene for å beskytte hjorden mot påvirkning utenfra viste seg ofte å ha en skadelig virkning på det lille som eventuelt var igjen av den sanne tilbedelse. Det ble mange strikte og ubibelske lover.

¹⁷ Det er i første rekke den katolske kirke som har skapt en mengde kirkelover. Disse lovene var særlig fordreid i spørsmål som hadde med seksuallivet å gjøre. En bok om seksualitet og katolisisme (Sexuality and Catholicism) sier at kirken antok stoisismen, en retning innen gresk filosofi som var skeptisk til alle former for nytelse. Kirken framholdt etter hvert at all seksuell nytelse var synd, også normalt ekteskapelig samliv. (Se til sammenligning Ordspråkene 5: 18, 19.) Man hevdet at seksuell omgang bare var for formeringens skyld, ikke noe annet. Kirkens lov fordømte derfor bruk av enhver form for prevensjon som en svært alvorlig synd, som noen ganger krevde mange års botsøvelser. Dessuten var det forbudt for prester å gifte seg, en forordning som har ført til mye utukt, deriblant misbruk av barn. — 1. Timoteus 4: 1—3.

18. Hva ble følgen av at det ble så mange kirkelover?

¹⁸ Etter hvert som tallet på kirkelover økte, ble de samlet i bøker. Disse bøkene begynte å fordunkle og fortrenge Bibelen. (Jevnfør Matteus 15: 3, 9.) I likhet med jødedommen hadde katolisismen mistro til verdslige skrifter og betraktet mange av dem som en trussel. Dette synet gikk snart langt ut over Bibelens fornuftige advarsel i dette spørsmålet. (Forkynneren 12: 12; Kolosserne 2: 8) Hieronymus, en kirkelig forfatter i det fjerde århundre, utbrøt: «Å Herre, hvis jeg noen gang skulle være i besittelse av eller lese verdslige bøker igjen, har jeg fornektet deg.» Med tiden begynte kirken å sensurere bøker — også bøker om ikke-religiøse emner. På 1600-tallet ble for eksempel astronomen Galilei fordømt fordi han skrev at jorden går i bane rundt solen. Fordi kirken holdt fast ved at den var den høyeste autoritet i alle spørsmål — til og med når det gjaldt astronomi — ble troen på Bibelen etter hvert undergravd.

19. Hvordan fremmet klostrene en streng, autoritær holdning?

¹⁹ At kirken laget mange regler, viste seg også tydelig i klostrene, hvor man holdt seg atskilt fra denne verden for å leve i selvfornektelse. De fleste katolske munkeklostrene holdt seg til «Benedikts regel». Abbeden (en betegnelse som er avledet av det arameiske ordet for «far») styrte med absolutt myndighet. (Jevnfør Matteus 23: 9.) Hvis en munk fikk en gave av foreldrene sine, bestemte abbeden om den munken eller en annen munk skulle få den. I tillegg til at man fordømte et vulgært språk, hadde man en regel som forbød alt småprat og vittigheter: «Ingen disippel skal snakke på den måten.»

20. Hva er det som viser at protestantismen også skapte grobunn for en ubibelsk, autoritær holdning?

²⁰ Protestantismen, som søkte å reformere katolisismens ubibelske overdrivelser, ble snart like dyktig til å lage autoritære regler som ikke hadde noe grunnlag i Kristi lov. Den ledende reformatoren Jean Calvin er for eksempel blitt kalt «den fornyede kirkes lovgiver». Han styrte Genève med en mengde strenge regler som ble håndhevet av «eldste», hvis «embete» ifølge Calvin bestod i å «våke over alles liv». (Se til sammenligning 2. Korinter 1: 24.) Kirken hadde kontroll over vertshusene og bestemte hvilke samtaleemner som var tillatt. Det var harde straffer for slike forseelser som å synge respektløse sanger og å danse.b

Lær av kristenhetens feil

21. Hva er den generelle følgen av at kristenheten har hatt en tendens til å ’gå ut over det som står skrevet’?

²¹ Har alle disse reglene og lovene bidratt til å beskytte kristenheten mot forderv? Tvert imot! I vår tid er kristenheten blitt delt opp i hundrevis av sekter, sekter av alle slag, fra de ytterst strenge til de altfor tolerante. Alle sammen har på en eller annen måte ’gått ut over det som står skrevet’, og latt menneskers måte å tenke på lede hjorden og komme i konflikt med den guddommelige lov. — 1. Korinter 4: 6.

22. Hvorfor har ikke kristenhetens frafall betydd slutten for Kristi lov?

²² Den historiske beretning om Kristi lov vil imidlertid ikke få en tragisk slutt. Jehova Gud kommer aldri til å tillate at mennesker utrydder den guddommelige lov. Den kristne lov gjør seg i høy grad gjeldende i dag blant de sanne kristne, og de har det store privilegium å leve etter den. Men nå som vi har sett på hva jødedommen og kristenheten har gjort med den guddommelige lov, kan det kanskje være naturlig å spørre: Hvordan lever vi etter Kristi lov mens vi unngår den snare å vanhellige Guds Ord med menneskers tankegang og med regler som undergraver selve ånden i den guddommelige lov? Hvilket likevektig syn bør Kristi lov gi oss i vår tid? Den neste artikkelen drøfter disse spørsmålene.

Å leve etter Kristi lov

«Fortsett å bære hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.» — GALATERNE 6: 2.

1. Hvordan kan vi si at Kristi lov i dag er en sterk drivkraft når det gjelder å fremme det som er godt?

I RWANDA satte hutuer og tutsier som var Jehovas vitner, livet på spill for å beskytte hverandre mot den etniske nedslaktingen som nylig feide over landet. Jehovas vitner i Kobe i Japan som mistet familiemedlemmer i det ødeleggende jordskjelvet, sørget dypt over tapet. Men de gikk raskt i gang med å redde andre ofre. Ja, vi har mange fine eksempler fra hele verden som viser at Kristi lov blir fulgt i dag. Den er en sterk drivkraft når det gjelder å fremme det som er godt.

2. Hvordan kan vi si at kristenheten ikke har oppfattet poenget med Kristi lov, og hvordan kan vi oppfylle denne loven?

² Samtidig går en bibelsk profeti om de kritiske «siste dager» i oppfyllelse. Mange «har en ytre form for gudhengivenhet, men viser seg falske når det gjelder dens kraft». (2. Timoteus 3: 1, 5) Særlig i kristenheten er religion ofte en formsak, noe som har med det ytre og ikke med ens indre å gjøre. Er det fordi det er for vanskelig å leve etter Kristi lov? Nei. Jesus ville ikke ha gitt oss en lov som det ikke gikk an å følge. Kristenheten har rett og slett ikke oppfattet poenget med denne loven. Den har ikke gitt akt på disse inspirerte ordene: «Fortsett å bære hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.» (Galaterne 6: 2) Vi ’oppfyller Kristi lov’ ved å bære hverandres byrder, ikke ved å etterligne fariseerne og utilbørlig pålegge våre brødre ekstra byrder.

3. a) Nevn noen av de budene som Kristi lov omfatter. b) Hvorfor er det galt å tro at den kristne menighet ikke skal ha andre regler enn de direkte budene som Kristus kom med?

³ Kristi lov omfatter alle Jesu Kristi bud — det være seg budene om å forkynne og undervise, om å holde øyet rent og klart, om å holde fred med vår neste eller om å fjerne urenhet fra menigheten. (Matteus 5: 27—30; 18: 15—17; 28: 19, 20; Åpenbaringen 2: 14—16) De kristne er faktisk forpliktet til å holde alle de budene i Bibelen som er rettet til Kristi etterfølgere. Og enda er ikke det alt. Jehovas organisasjon og også de enkelte menigheter må fastsette nødvendige regler og framgangsmåter for å opprettholde ro og orden. (1. Korinter 14: 33, 40) De kristne kunne jo ikke engang komme sammen på møter hvis de ikke hadde noen regler for når, hvor og hvordan de skulle holde møtene! (Hebreerne 10: 24, 25) Å oppfylle Kristi lov innbefatter også at man retter seg etter rimelige retningslinjer som er fastsatt av dem som har fått myndighet i organisasjonen. — Hebreerne 13: 17.

4. Hva er drivkraften bak den rene tilbedelse?

⁴ De sanne kristne lar imidlertid ikke sin tilbedelse bli et meningsløst lovverk. De tjener ikke Jehova fordi et menneske eller en organisasjon sier at de skal gjøre det. Nei, drivkraften bak deres tilbedelse er kjærlighet. Paulus skrev: «Kristi kjærlighet tvinger oss.» (2. Korinter 5: 14) Jesus gav sine etterfølgere påbud om å elske hverandre. (Johannes 15: 12, 13) Selvoppofrende kjærlighet er grunnlaget for Kristi lov, og den tvinger eller motiverer de sanne kristne overalt, både i familien og i menigheten. La oss se hvordan.

I familien

5. a) Hvordan kan foreldre oppfylle Kristi lov i hjemmet? b) Hva må foreldre vise barna sine, og hvilke hindringer må noen overvinne for å kunne gjøre det?

⁵ Paulus skrev: «Dere menn, fortsett å elske deres hustruer, liksom Kristus også elsket menigheten og gav seg selv for den.» (Efeserne 5: 25) Når en ektemann etterligner Kristus og behandler sin kone med kjærlighet og forståelse, oppfyller han en viktig side ved Kristi lov. Jesus viste dessuten åpent at han var glad i små barn. Han tok dem i armene sine, la hendene på dem og velsignet dem. (Markus 10: 16) Foreldre som oppfyller Kristi lov, viser også at de er glad i barna sine. Det er nok noen foreldre som synes det er en utfordring å følge Jesu eksempel i denne forbindelse. Det er noen som har vanskelig for å vise følelser. Dere foreldre, la ikke en slik tilbakeholdenhet hindre dere i å vise barna deres den kjærlighet dere har til dem! Det er ikke nok at dere vet med dere selv at dere er glad i barna deres. De må også vite det. Og de får ikke vite det hvis ikke dere finner måter å vise deres kjærlighet på. — Jevnfør Markus 1: 11.

6. a) Trenger barn at foreldre setter opp regler? Begrunn svaret. b) Hva må barna forstå når det gjelder den bakenforliggende grunnen til at det er regler i hjemmet? c) Hvilke farer kan man unngå når Kristi lov rår i hjemmet?

⁶ Samtidig trenger barna grenser, og det betyr at foreldrene må sette opp regler og noen ganger håndheve disse reglene ved hjelp av tukt. (Hebreerne 12: 7, 9, 11) Barna må dessuten gradvis bli hjulpet til å se den bakenforliggende grunnen til disse reglene — foreldrene er glad i dem. Og de må lære at kjærlighet er den beste grunnen til at de adlyder foreldrene. (Efeserne 6: 1; Kolosserne 3: 20; 1. Johannes 5: 3) Foreldre med skjelneevne har som mål å lære barna å bruke sin fornuft, slik at de etter hvert kan treffe gode avgjørelser på egen hånd. (Romerne 12: 1; jevnfør 1. Korinter 13: 11.) På den annen side bør det ikke være for mange regler, og tukten bør ikke være for hard. Paulus sier: «Dere fedre, gjør ikke deres barn forbitret, for at de ikke skal bli motløse.» (Kolosserne 3: 21; Efeserne 6: 4) Når Kristi lov rår i hjemmet, er det ikke rom for tukt som blir gitt i ukontrollert sinne, eller for sårende spydigheter. I et slikt hjem føler barna seg trygge og oppbygd, ikke knuget eller nedverdiget. — Jevnfør Salme 36: 7.

7. På hvilke måter kan Betel-hjemmene være et godt eksempel med hensyn til det å ha regler i hjemmet?

⁷ Noen som har besøkt Betel-hjem forskjellige steder i verden, sier at disse hjemmene er gode eksempler når det gjelder likevekt med hensyn til regler for en familie. Selv om Betel-familiene består av voksne mennesker, fungerer de på mange måter som vanlige familier.a Virksomheten på Betel er mangesidig og sammensatt og krever nokså mange regler — unektelig flere enn en gjennomsnittsfamilie. Men de eldste som tar ledelsen i Betel-hjemmene og på kontorene og trykkeriene, bestreber seg på å anvende Kristi lov. De ser det som sin oppgave ikke bare å organisere arbeidet, men også å fremme den åndelige framgangen og «Jehovas glede» blant sine medarbeidere. (Nehemja 8: 10) De prøver derfor å gjøre tingene på en positiv og oppmuntrende måte og å være rimelige. (Efeserne 4: 31, 32) Det er ikke noe rart at Betel-familiene er kjent for sin glade atmosfære!

I menigheten

8. a) Hva bør alltid være vårt mål i menigheten? b) Nevn noen saker som noen har prøvd å få eller lage regler for.

⁸ I menigheten er det også vårt mål å bygge hverandre opp i kjærlighetens ånd. (1. Tessaloniker 5: 11) Alle kristne bør derfor passe på at de ikke gir andre flere byrder enn de har fra før, ved å driste seg til å prakke på dem sine egne synspunkter i saker som gjelder personlig valg. Det hender at noen skriver til Selskapet Vakttårnet for å be om avgjørelser angående slike ting som hva de bør mene om bestemte filmer, bøker og til og med leketøy. Men Selskapet er ikke bemyndiget til å granske slike saker og sende ut bedømmelser angående dem. I de fleste tilfeller er dette spørsmål som den enkelte eller familiens overhode bør avgjøre, basert på sin kjærlighet til Bibelens prinsipper. Andre har en tendens til å gjøre Selskapets forslag og retningslinjer om til regler. I Vakttårnet for 15. mars 1996 var det for eksempel en fin artikkel som oppmuntret de eldste til å foreta regelmessige hyrdebesøk hos menighetens medlemmer. Var hensikten å fastsette regler? Nei. Selv om de som er i stand til å følge forslagene, erfarer mange fordeler ved det, er det noen eldste som ikke er i stand til å gjøre det. Artikkelen «Spørsmål fra leserne» i Vakttårnet for 1. april 1995 advarte mot å svekke den verdighet som er forbundet med dåpen, ved å gå til ytterligheter, for eksempel arrangere en vill fest eller et seiersopptog. Noen har gått til ytterligheter når de har anvendt denne modne veiledningen, og til og med laget en regel om at det er galt å sende et oppmuntrende kort ved denne anledningen.

9. Hvorfor er det viktig at vi ikke er for kritiske og fordømmende overfor hverandre?

⁹ Husk også at hvis «den fullkomne lov som hører friheten til», skal rå i vår midte, så må vi godta at ikke alle kristne har helt lik samvittighet. (Jakob 1: 25) Bør vi komme med innsigelser når noen treffer personlige valg som ikke går på tvers av bibelske prinsipper? Nei. Da skaper vi splittelse. (1. Korinter 1: 10) Da Paulus advarte oss mot å dømme en av våre medkristne, sa han: «For sin egen herre står eller faller han. Ja, han skal bli holdt stående, for Jehova kan holde ham stående.» (Romerne 14: 4) Vi risikerer å mishage Gud hvis vi kritiserer hverandre i spørsmål som det er opp til den enkeltes samvittighet å ta stilling til. — Jakob 4: 10—12.

10. Hvem har fått i oppdrag å passe på menigheten, og hvordan bør vi støtte dem?

¹⁰ La oss også huske at de eldstes oppgave er å passe på Guds hjord. (Apostlenes gjerninger 20: 28) De er der for å hjelpe. Vi bør føle oss fri til å gå til dem for å få råd, for de studerer Bibelen og er kjent med hva som har stått i Selskapet Vakttårnets litteratur. Når de eldste ser en oppførsel som trolig vil føre til et brudd på bibelske prinsipper, gir de fryktløst nødvendig veiledning. (Galaterne 6: 1) Menighetens medlemmer følger Kristi lov ved å samarbeide med disse avholdte hyrdene, som tar ledelsen blant dem. — Hebreerne 13: 7.

De eldste anvender Kristi lov

11. Hvordan anvender de eldste Kristi lov i menigheten?

¹¹ De eldste er sterkt opptatt av å oppfylle Kristi lov i menigheten. De tar ledelsen i forkynnelsen av det gode budskap og underviser ut fra Bibelen for å nå folks hjerte, og som kjærlige og milde hyrder snakker de med «nedtrykte sjeler». (1. Tessaloniker 5: 14) De unngår de ukristne holdningene som er å finne i så mange av kristenhetens religionssamfunn. Det er nok så at det går raskt nedover med denne verden, og i likhet med Paulus kan det være at de eldste er bekymret for hjorden, men de bevarer likevekten når denne bekymringen får dem til å foreta seg noe. — 2. Korinter 11: 28.

12. Hvordan kan det være at en eldste går fram når noen spør ham om hjelp?

¹² Det kan for eksempel være at en kristen ønsker å rådføre seg med en eldste i forbindelse med et viktig spørsmål som ikke kommer direkte inn under noe som står i Bibelen, eller som krever at man avveier forskjellige kristne prinsipper mot hverandre. Kanskje han er blitt tilbudt forfremmelse på arbeidet som medfører høyere lønn, men større ansvar. Eller det kan være at en ung kristen har en ikke-troende far som forlanger ting som kan gå ut over den unges forkynnergjerning. I slike situasjoner lar en eldste være å si sin personlige mening. Han vil trolig heller slå opp i Bibelen og hjelpe vedkommende til å vurdere de prinsippene som kommer inn i bildet. Han kan bruke Indeks til Vakttårnets publikasjoner for å finne fram til det som «den tro og kloke slave» har sagt om emnet i Vakttårnet og andre publikasjoner. (Matteus 24: 45) Hva om den andre deretter treffer en avgjørelse som den eldste ikke synes virker fornuftig? Hvis avgjørelsen ikke innebærer et direkte brudd på bibelske prinsipper eller lover, vil vedkommende finne at den eldste respekterer hans rett til å treffe en slik avgjørelse, for den eldste vet at «hver enkelt skal bære sin egen bør». Den som treffer avgjørelsen, bør imidlertid huske at «hva et menneske enn sår, det skal han også høste». — Galaterne 6: 5, 7.

13. Hvorfor hjelper de eldste andre til å resonnere ut fra Skriftene, framfor å gi direkte svar på spørsmål eller komme med sine egne meninger?

¹³ Hvorfor vil en erfaren eldste gå fram på denne måten? Det er minst to grunner til det. For det første sa Paulus til en menighet at han ikke var ’herre over deres tro’. (2. Korinter 1: 24) Når den eldste hjelper sin bror til å resonnere ut fra Skriftene og til å treffe sin egen avgjørelse ut fra den kunnskap han har tilegnet seg, etterligner han Paulus’ holdning. Han er klar over at det er grenser for hans myndighet, akkurat som Jesus var klar over at det var grenser for hans myndighet. (Lukas 12: 13, 14; Judas 9) Samtidig kvier ikke de eldste seg for å komme med nyttig, og også direkte, bibelsk veiledning når det er nødvendig. For det andre vil den eldste hjelpe sin trosfelle til å oppøve sin egen evne til å treffe avgjørelser. Paulus sa: «Fast føde er for modne mennesker, for dem som ved bruk har fått sine oppfatningsevner oppøvd til å skjelne mellom rett og urett.» (Hebreerne 5: 14) For at vi skal vokse fram mot modenhet, må vi følgelig bruke våre egne oppfatningsevner og ikke alltid overlate til andre å finne svarene for oss. Når en eldste viser sin trosfelle hvordan han kan resonnere ut fra Skriftene, hjelper han ham til å gjøre framskritt.

14. Hvordan kan de som er modne, vise at de har tillit til Jehova?

¹⁴ Vi kan stole på at Jehova Gud ved hjelp av sin hellige ånd vil påvirke de sanne tilbederes hjerte. Modne kristne appellerer derfor til sine brødres hjerte og ber dem inntrengende, slik Paulus gjorde. (2. Korinter 8: 8; 10: 1; Filemon 8, 9) Paulus visste at det stort sett er de urettferdige, ikke de rettferdige, som trenger detaljerte lover for å oppføre seg på rette måte. (1. Timoteus 1: 9) Han gav uttrykk for tillit, ikke mistillit, til sine brødre. Til en menighet skrev han: «Vi har . . . tillit i Herren hva dere angår.» (2. Tessaloniker 3: 4) Det at Paulus hadde tiltro til disse kristne, virket sikkert svært motiverende på dem. Reisende tilsynsmenn og andre eldste ønsker at det samme skal skje i vår tid. Disse trofaste mennene som er kjærlige hyrder for Guds hjord, har virkelig en forfriskende virkning på oss. — Jesaja 32: 1, 2; 1. Peter 5: 1—3.

Å leve etter Kristi lov

15. Nevn noen spørsmål vi kan stille oss selv for å se om vi anvender Kristi lov i forholdet til våre brødre.

¹⁵ Vi trenger alle sammen å ransake oss selv med jevne mellomrom for å se om vi lever etter og fremmer Kristi lov. (2. Korinter 13: 5) Vi kan alle sammen ha gagn av å spørre oss selv: «Er jeg oppbyggende, eller er jeg kritisk? Er jeg avbalansert, eller går jeg til ytterligheter? Tar jeg hensyn til andre, eller tviholder jeg på mine egne rettigheter?» En kristen prøver ikke å diktere hva hans bror skal eller ikke skal gjøre, når han ikke har direkte støtte for det han sier, i Bibelen. — Romerne 12: 1; 1. Korinter 4: 6.

16. Hvordan kan vi hjelpe dem som har en negativ oppfatning av seg selv, og på den måten oppfylle en viktig side ved Kristi lov?

¹⁶ Nå i disse kritiske tider er det viktig at vi er på utkikk etter måter å oppmuntre hverandre på. (Hebreerne 10: 24, 25; jevnfør Matteus 7: 1—5.) Når vi ser på våre brødre og søstre, betyr ikke da deres gode egenskaper mye mer for oss enn deres svakheter? For Jehova er hver og én dyrebar. Dessverre er det ikke alle som ser det slik, ikke engang når det gjelder dem selv. Mange har lett for å se bare sine feil og ufullkommenheter. For å oppmuntre slike — og andre — kunne vi kanskje prøve å fortelle én eller to personer på hvert møte hvorfor vi setter pris på at de er der, så de skjønner at de er en viktig del av menigheten. For en glede det er å lette deres byrde på denne måten og dermed oppfylle Kristi lov! — Galaterne 6: 2.

Kristi lov blir fulgt!

17. På hvilke forskjellige måter ser du at Kristi lov blir fulgt i din menighet?

¹⁷ Kristi lov blir fulgt i den kristne menighet. Det ser vi hver dag — når våre trosfeller ivrig forkynner det gode budskap, når de trøster og oppmuntrer hverandre, når de strever med å tjene Jehova trass i de største problemer, når foreldre bestreber seg på å oppdra barna til å elske Jehova med et glad hjerte, og når tilsynsmenn underviser i Guds Ord med kjærlighet og varme og hjelper hjorden til å få en brennende iver etter å tjene Jehova i all evighet. (Matteus 28: 19, 20; 1. Tessaloniker 5: 11, 14) Når vi som enkeltpersoner lar Kristi lov virke i vårt eget liv, gleder vi virkelig Jehovas hjerte. (Ordspråkene 23: 15) Han vil at alle de som elsker hans fullkomne lov, skal leve evig. I det kommende paradiset vil menneskeheten være fullkommen, og det vil ikke finnes lovbrytere. Vi vil ha kontroll over enhver tilbøyelighet i vårt hjerte. For en strålende lønn for å ha levd etter Kristi lov!