Spørsmål fra leserne

Noen Jehovas vitner er blitt tilbudt arbeid som har med andre trossamfunns bygninger og eiendom å gjøre. Hva er Bibelens syn på slikt arbeid?

Dette spørsmålet kan være aktuelt for kristne som oppriktig ønsker å følge 1. Timoteus 5: 8, som understreker betydningen av å sørge for sin egen husstand i materiell henseende. Selv om de kristne absolutt bør følge denne veiledningen, rettferdiggjør ikke det at de påtar seg enhver form for arbeid, uansett hva slags arbeid det er snakk om. De kristne forstår betydningen av å være oppmerksom på andre ting som viser hva som er Guds vilje. En persons ønske om å forsørge familien rettferdiggjør for eksempel ikke at han handler i strid med det Bibelen sier om umoral eller drap. (Jevnfør 1. Mosebok 39: 4—9; Jesaja 2: 4; Johannes 17: 14, 16.) Det er også tvingende nødvendig at de kristne handler i samsvar med befalingen om å gå ut fra Babylon den store, den falske religions verdensrike. — Åpenbaringen 18: 4, 5.

Guds tjenere jorden over står overfor mange slags arbeidssituasjoner. Det ville være meningsløst og ligge utenfor vår myndighet om vi skulle forsøke å lage en liste over alle muligheter eller å lage kategoriske regler. (2. Korinter 1: 24) Vi skal imidlertid nevne noen faktorer som de kristne bør ta i betraktning når de treffer personlige avgjørelser i forbindelse med arbeid. Disse faktorene ble kort trukket fram i en artikkel i Vakttårnet for 1. desember 1982, som handler om hvordan vi kan høste gagn av vår gudgitte samvittighet. I en ramme blir det stilt to nøkkelspørsmål og deretter nevnt andre faktorer som kan være til hjelp.

Det første nøkkelspørsmålet er: Er det arbeidet det dreier seg om, forbudt i Bibelen? I forbindelse med dette sa Vakttårnet at Bibelen fordømmer tyveri, misbruk av blod og avgudsdyrkelse. En kristen kan derfor ikke utføre et arbeid som har direkte tilknytning til ting som mishager Gud, deriblant det som er nevnt ovenfor.

Det andre spørsmålet er: Vil det å utføre et bestemt arbeid gjøre en til medskyldig i noe som blir fordømt i Bibelen? Det er åpenbart at en person som arbeider i en spillebule, på en abortklinikk eller en bordell, vil være medskyldig i ubibelsk virksomhet. Selv om hans daglige arbeid der bare består i å vaske gulvet eller ta imot telefoner, vil han støtte opp om noe som Guds Ord fordømmer.

Mange kristne som har måttet ta stilling til et bestemt slags arbeid, har funnet at bare det å analysere disse spørsmålene har hjulpet dem til å treffe en personlig avgjørelse.

Ut fra disse to spørsmålene forstår en for eksempel hvorfor en sann tilbeder av Gud ikke vil være ansatt i en falsk, religiøs organisasjon og arbeide for og i et kirkesamfunn. Åpenbaringen 18: 4 gir oss dette påbudet: «Gå ut fra henne, mitt folk, hvis dere ikke vil ha del med henne i hennes synder.» Man ville ha del i Babylon den stores gjerninger og synder hvis man var ansatt i et trossamfunn som fremmer falsk tilbedelse. Uansett om en person var gartner, vaktmester, reparatør eller bokholder der, ville arbeidet hans bidra til å fremme en tilbedelse som er i strid med den sanne religion. Dessuten ville folk som så vedkommende arbeide med å pusse opp en kirke, vedlikeholde den eller utføre forskjellige religiøse gjøremål der, naturlig nok forbinde ham med denne religionen.

Hva så med en som ikke arbeider fast i et kirkesamfunn eller en religiøs organisasjon? Han er kanskje bare tilkalt i en nødssituasjon for å reparere en ødelagt vannledning i kirkens kjeller. Ville ikke det være forskjellig fra å gi anbud på å tekke eller isolere kirketaket?

Her kan man også tenke seg en rekke situasjoner. La oss derfor se på fem andre faktorer som Vakttårnet holdt fram:

1. Består arbeidet i å utføre en menneskevennlig tjeneste som ikke er i strid med Bibelen? En postmann kan neppe sies å fremme noe som er fordømt i Bibelen, om det nå tilfeldigvis ligger en kirke eller en abortklinikk der hvor han leverer post. Gud har sørget for det sollyset som skinner inn gjennom vinduene i alle bygninger, også kirker og abortklinikker. (Apostlenes gjerninger 14: 16, 17) En kristen som er postmann, kan trekke den slutning at han utfører en menneskevennlig tjeneste dag etter dag. Det samme kan være tilfellet med en kristen som utfører en oppgave i en nødssituasjon — enten det er en kristen som er rørlegger, og som blir tilkalt for å stanse en oversvømmelse i en kirke, eller en kristen som kjører sykebil, og som blir tilkalt for å hjelpe noen som har kollapset under en gudstjeneste. Han kan rett og slett se på dette som tilfeldig hjelp til andre mennesker.

2. I hvilken utstrekning har han innflytelse på det som blir gjort? En kristen butikkeier vil neppe gå med på å bestille og selge religiøse bilder, spiritistiske amuletter, sigaretter eller blodpølser. Ettersom han eier butikken, er det han som bestemmer. Folk vil kanskje oppfordre ham til å selge sigaretter eller religiøse bilder for å tjene gode penger, men han vil handle i samsvar med sin bibelske overbevisning. En kristen som er ansatt i en stor dagligvareforretning, kan derimot bli satt til å sitte i kassen, vaske gulvet eller føre regnskap. Han bestemmer ikke hvilke varer som skal bestilles og selges, enda noen av dem kan være uakseptable, for eksempel sigaretter eller ting som brukes under religiøse høytider.a (Jevnfør Lukas 7: 8; 17: 7, 8.) Dette har sammenheng med det neste punktet.

3. I hvilken utstrekning er han engasjert? La oss vende tilbake til eksemplet med forretningen. En ansatt som sitter i kassen eller setter på plass varer i hyllene, har sannsynligvis bare unntaksvis med sigaretter eller religiøse gjenstander å gjøre; det er bare en liten del av arbeidet hans. Dette står i sterk kontrast til en annen ansatt som står bak tobakksdisken. Alt arbeidet hans dreier seg om noe som strider mot den kristne tro. (2. Korinter 7: 1) Det illustrerer hvorfor graden av engasjement eller kontakt må vurderes når man skal ta avgjørelser som har med verdslig arbeid å gjøre.

4. Hvor kommer lønnen fra, og hvor er arbeidsstedet? Tenk deg to situasjoner. En abortklinikk ønsker å forbedre sitt image og betaler en mann for å feie gatene i nabolaget. Lønnen hans kommer fra klinikken, men han arbeider ikke der, og folk ser ham aldri der heller. I stedet oppfatter de det slik at han utfører en offentlig tjeneste som i seg selv ikke er i strid med Bibelen, uansett hvem som betaler ham. Så kan vi ta et eksempel som utgjør en kontrast til dette. I et land der prostitusjon er tillatt, betaler helsevesenet en sykepleier for å arbeide på bordeller og foreta helseundersøkelser med tanke på å redusere utbredelsen av seksuelt overførte sykdommer. Selv om hun er betalt av det offentlige, arbeider hun bare på bordeller og gjør umoral tryggere og mer akseptabelt. Disse eksemplene illustrerer hvorfor en må ta hensyn til hvor lønnen kommer fra, og hvor en arbeider.

5. Hva er virkningen av å utføre et bestemt arbeid; vil det skade ens egen samvittighet eller få andre til å ta anstøt? Vi bør ta hensyn til både vår egen og andres samvittighet. Selv om et bestemt arbeid (deriblant arbeidssted og lønnsutbetaler) kan virke akseptabelt for de fleste kristne, kan noen føle at det vil plage deres samvittighet. Apostelen Paulus er et fint eksempel for oss, og han sa: «Vi har tillit til at vi har en ærlig samvittighet, idet vi ønsker å oppføre oss ærlig i alle ting.» (Hebreerne 13: 18) Vi bør unngå å utføre et arbeid som vil gjøre oss urolige, men vi bør heller ikke være kritiske overfor personer med en samvittighet som ikke reagerer på samme måte som vår. På den annen side kan det være at en kristen selv ikke synes at et bestemt arbeid strider mot Bibelens prinsipper, men samtidig innser han at det er mange i menigheten og i lokalsamfunnet som vil reagere negativt på det. Paulus hadde den rette innstillingen. Han sa: «Vi gir ikke på noen måte noen slags årsak til snubling, for at vår tjeneste ikke skal bli lastet; men på alle måter anbefaler vi oss som Guds tjenere.» — 2. Korinter 6: 3, 4.

La oss nå vende tilbake til det opprinnelige spørsmålet om å arbeide på en kirkebygning, for eksempel sette inn nye vinduer, rense teppene eller reparere fyringsanlegget. Hvordan kommer de ovennevnte faktorene inn i bildet?

Tenk på spørsmålet om myndighet. Eier den kristne firmaet, eller er han firmaets direktør, slik at han kan bestemme om man skal påta seg et slikt oppdrag i en kirke? Vil en kristen med en slik myndighet ønske å ha noe med Babylon den store å gjøre ved å gi anbud på en slik jobb eller inngå en avtale som dermed vil hjelpe et eller annet trossamfunn til å fremme falsk tilbedelse? Kan ikke det sammenlignes med å velge å selge sigaretter eller religiøse bilder i sin egen forretning? — 2. Korinter 6: 14—16.

Hvis en kristen er en ansatt uten ansvar for hvilke jobber firmaet påtar seg, må man ta andre faktorer i betraktning, for eksempel arbeidssted og graden av engasjement. Blir den ansatte bare bedt om å levere eller sette på plass nye stoler ved en anledning eller å utføre en menneskevennlig tjeneste, som når en brannmann slokker en kirkebrann? Mange vil se på dette som noe helt annet enn det å være ansatt i et firma som bruker lang tid på å male kirken eller tar seg av hagearbeidet som gjør det pent rundt kirken. Den slags regelmessige eller utvidede forbindelser vil øke sannsynligheten for at mange vil koble en kristen til et trossamfunn han sier at han ikke støtter, og det kan få dem til å ta anstøt. — Matteus 13: 41; 18: 6, 7.

Vi har trukket fram en rekke momenter som må tas i betraktning når det gjelder arbeid. Disse er blitt drøftet i forbindelse med et konkret spørsmål angående falsk religion. De kan imidlertid også anvendes i forbindelse med andre typer arbeid. I hvert enkelt tilfelle bør man vurdere problemstillingen under bønn og ta i betraktning de bestemte — og sannsynligvis helt spesielle — sidene ved den saken det gjelder. De faktorene vi har gjennomgått nå, har allerede hjulpet mange oppriktige kristne til å treffe samvittighetsfulle avgjørelser som gjenspeiler deres ønske om å vandre rett og gjøre det som er rettskaffent i Jehovas øyne. — Ordspråkene 3: 5, 6; Jesaja 2: 3; Hebreerne 12: 12—14.

[Fotnote]