at det ble sådd korn i forbindelse med Guds rike, og for det annet fortelles det om en innhøstning av den avling som er en følge av at kornet ble sådd. Poenget er således at like sikkert som såingen har funnet sted, vil det finne sted en innhøstning. Det ene er en uunngåelig følge av det andre. Det en person sår i forbindelse med Guds rike, har direkte innvirkning på det han vil høste. Dette er en viktig sannhet. Og det er ikke mengden, men kvaliteten av det han høster, som er av betydning.

21. Fortalte Jesus hva slags korn som ble sådd, eller hva slags jord kornet ble sådd i? Hvilket spørsmål oppstår likevel med hensyn til kornet?

²¹ Jesus sa ikke noe om hva slags jord kornet ble sådd i. Han sa: «Så snart grøden er moden, svinger han sigden [et lite håndredskap]; for høsten er kommet.» (Mark. 4: 29) Jødene, som Jesus fortalte denne lignelsen for, høstet tre ganger i året. Den første høsten fant sted om våren, like etter påskehøytiden. Den 16. nisan ble et kornband av bygghøsten frembåret av øverstepresten i templet i Jerusalem. Femti dager deretter frembar øverstepresten førstegrøden av hvetehøsten i templet, og deretter fortsatte denne høsten. Den tredje høsten fant sted mot slutten av sommeren og ble feiret ved innsamlingens høytid eller løvhyttefesten, som begynte den 15. dag i den sjuende månemåned, tisjri. (2. Mos. 23: 14—17) Hvilken av disse tre høsttidene Jesus siktet til i lignelsen, sies det ikke noe om. Men hva slags korn det nå enn var, oppstår spørsmålet: Hva var kornet et bilde på?

22. Hva er kornet et bilde på, ettersom det ikke er et bilde på medlemmene av den kristne menighet, og er det mulig å kontrollere dette ’kornets’ vekst?

²² Jesu lignelse sier at det kornet som ble sådd, spirte og vokste opp og fikk modent korn i akset. Vi har merket oss at det kornet som ble sådd, ikke er et bilde på medlemmene av Kristi menighet. Som den neste artikkelen vil vise, er kornet som blir sådd i jorden, et bilde på såmannens personlige egenskaper, hans holdninger til tjenesten i forbindelse med Guds rike og de evner han kan bruke i denne tjenesten. Dette er ting som må få næring fra jorden. Disse personlige egenskapenes vekst, en vekst som fører til modenhet og resulterer i en høst, foregår gradvis. Dette er noe vi bør overvåke, for denne veksten kan kontrolleres.

Høst frukt som harmonerer med Guds rike

1. Hva henleder Jehova oppmerksomheten på i Jeremia 4: 3, 4?

I Jeremia 4: 3, 4 sier Jehova: «Bryt dere nytt land, og så ikke mer blant torner! Omskjær dere for [Jehova] og ta bort hjertets forhud, dere menn i Juda og folk i Jerusalem. Ellers flammer min harme opp som ild og brenner uten at noen slokker, fordi dere har gjort det onde.» Jehova gjorde sitt paktsfolk oppmerksom på deres dårlige hjertetilstand.

2. Hvordan viser det Jesus sa i sin lignelse om det som ble sådd blant torner, at vi må være nøye med det miljø vi sår i i åndelig henseende?

² I en lignelse pekte Jesus Kristus på lignende måte på de skuffende resultater det bringer å så blant torner. Både i Matteus 13: 1—9 og Markus 4: 1—9 pekte han på hvordan noe av det som ble sådd, falt blant torner. Det som ble sådd der, gav ingen avkastning, for tornene vokste opp og kvalte kornplantene, og det ble ikke noe korn å høste. (Luk. 8: 4—8) Dette viser at vi må være forsiktige med hvilket miljø vi sår i åndelig talt.

3. Hva er kornet i Markus 4: 26—29 et bilde på, og hva må de kristne i vår tid i likhet med de kristne i det første århundre framelske?

³ I lignelsen om såkornet, som vi finner i Markus 4: 26—29, er kornet eller sæden et bilde på personlige egenskaper. Til de jøder som forkastet denne lignelsen og andre lignelser, sa Jesus: «Guds rike skal bli tatt fra dere og gitt til et folk som bærer dets frukter.» (Matt. 21: 43, 45, 46) Det er følgelig på sin plass å tale om Guds rikes «frukter». (Luk. 3: 8) Nær knyttet til disse Rikets frukter er det som blir omtalt som «åndens frukt», nemlig «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet, selvkontroll». (Gal. 5: 22, 23, NW) De kristne som apostelen Paulus skrev til den gang i det første århundre, måtte så «korn» eller sæd i form av kristne egenskaper som trengte næring, akkurat som de kristne i vår tid må så i tilknytning til Guds rike. Disse personlige egenskapene må utvikles fullt ut; de må modnes. — Sak. 8: 12; Jak. 3: 18.

4. Hva slags næring trenger den sæd våre kristne egenskaper utgjør?

⁴ Når de fullt ut var blitt modne, ville tiden være inne til å høste dem. Men hvor bør en kristen som sår slik sæd, velge å så for til slutt å høste det han håper på? Han ønsker at det han høster, skal ha Guds godkjennelse, at han skal bli godkjent i tilknytning til Guds rike. Akkurat som bokstavelig sæd trenger jord, trenger den sæd som består i kristne egenskaper, «åndens frukt», et miljø. — Ordsp. 18: 1.

5. Hva må vi være nøye med hvis vi skal høste det vi håper på, slik det blir understreket i Lukas 8: 14?

⁵ Vi husker Jesu lignelse om de fire slags jord som sæden falt i. (Mark. 4: 3—20; Luk. 8: 5—15) Denne lignelsen viser hvor viktig det er å vise omhu og så i det rette miljø hvis en skal få den høst en håper på. Dette fremgår av det Jesus sa om det som ble sådd blant torner: «Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på sin vei gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser, så de ikke bærer fullmoden frukt.» — Luk. 8: 14.

6. Hvordan henledet Paulus i Galaterne 5: 7—9 oppmerksomheten på den virkning et dårlig miljø har?

⁶ I tråd med dette gjorde apostelen Paulus en iakttagelse i forbindelse med de kristne i Galatia, som han skrev til om «åndens frukt» for å advare dem om at de ble utsatt for uheldig påvirkning av et dårlig miljø. Han sa: «Dere begynte løpet godt. Hvem er det som har hindret dere i å være lydige mot sannheten? Det er ikke han som kalte dere, som overtaler dere til dette. Litt surdeig syrer hele deigen!» (Gal. 5: 7—9; Matt. 13: 33) Disse kristne i Galatia var blitt påvirket av tilhengere av jødedommen som hadde en hjertetilstand som gjorde at de ikke fullt ut godtok kristendommen. Dette var mennesker som hørte tungt med ørene og hadde lukket øynene til. (Matt. 13: 14, 15; Gal. 5: 10) En må unngå, ja, sky omgang som har en slik hemmende virkning.

7. Hvordan gav Paulus uttrykk for en lignende bekymring med hensyn til den virkning dårlig omgang kunne ha på de kristne i Korint?

⁷ Apostelen Paulus fryktet også for at de som tilhørte menigheten i Korint, ikke skulle framelske «åndens frukt», for han skrev til dem: «Jeg er redd at jeg ikke skal finne dere slik jeg vil, når jeg kommer, og at dere finner meg slik dere ikke vil. Jeg er redd jeg skal finne strid, rivalisering, hissighet, selvhevdelse, baktalelse, sladder, hovmot og rot.» (2. Kor. 12: 20) Etter at Paulus hadde sitert dem som sier: «La oss spise og drikke, for i morgen dør vi», kunne han med god grunn komme med denne advarselen: «Ta ikke feil! ’Dårlig selskap ødelegger gode vaner’.» — 1. Kor. 15: 32, 33.

8. Hvorfor vil en kristens egenskaper utvikle seg selv om han sover, og hvorfor kan han ikke være sikker på resultatet når han ser det som først begynner å spire?

⁸ Akkurat som jorden, som sæden faller i, har den gudgitte evne til å gi næring til enten korn eller torner, vil det miljø en kristen velger å framelske sine egenskaper i, påvirke ham enten i god eller i dårlig retning. Selv om han sover når han befinner seg i et slikt miljø, vil dette miljø uvegerlig virke på ham til hans personlige høsttid er kommet, den tid da han kan svinge sigden. Jesus sa i denne forbindelse: «Av seg selv gir jorden grøde [bærer jorden frukt gradvis, NW]: først strå, så aks og til sist modent korn i akset.» (Mark. 4: 28) For den som sår, er det praktisk talt umulig å se hvordan det som er blitt sådd, vokser, og han kan ikke forstå hvordan det går til. Veksten vil, enten den foregår i den ene eller i den andre retning, foregå gradvis; først kommer det strå, så dannes det aks, og til slutt blir det modent korn i akset.

9. Hvordan viser lignelsen om ugresset blant hveten at en ikke kan være sikker på hva det endelige resultat blir?

⁹ Når kornet først spirer og det dannes et strå, kan den som har sådd, ikke være helt sikker på hva han vil høste, i hvert fall ikke ut fra det han ser. På et slikt tidlig stadium av utviklingen er han kanskje ikke helt sikker på hva som er i ferd med å komme opp. Han husker bare hva det var han sådde. Et eksempel på dette har vi i Jesu lignelse om hveten og ugresset, som vi finner i Matteus 13: 26—30. Vi leser der:

Da nå kornet skjøt opp og satte aks, kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor er da ugresset kommet fra? Det har en fiende gjort, svarte han. Tjenerne spurte ham: Vil du vi skal gå og luke det bort? Nei, svarte han, for da kommer dere til å rykke opp hveten sammen med ugresset. La dem begge vokse der sammen til høsten kommer. Og når det er tid for innhøsting, skal jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset og bind det i bunter for å brenne det, og så skal dere samle hveten i låven min.

10. Når vil vi få se det endelige resultat uansett hvor vi har sådd?

¹⁰ Etter at vi har sådd den sæd som de forskjellige trekk ved vår personlighet utgjør, vil vi til å begynne med kanskje ikke være i stand til å se hva slags «strå» det er «jorden» har frembrakt. Først senere, når planten er blitt utvokst og bærer frukt, kan en være helt sikker på hva jorden har gitt den som har sådd der.

11. Hvilke faktorer må tas i betraktning i tillegg til jordens fysiske beskaffenhet?

¹¹ Jorden er en viktig faktor når det gjelder hva som blir frembrakt. Jesus sa: «Av seg selv gir jorden [ikke Gud] grøde [bærer jorden frukt gradvis, NW]: først strå, så aks og til sist modent korn i akset.» (Mark. 4: 28) I lignelsen om de fire slags sædejord beskrev Jesus bare jordsmonnets fysiske beskaffenhet. Men dets kjemiske egenskaper er også av betydning for kvaliteten og avlingen. Det er for eksempel av betydning om jorden er sur, om den er syre- eller saltholdig, eller om det er blitt gjort bruk av uorganisk eller organisk gjødsel.

12. Hva er derfor jorden et bilde på?

¹² Ettersom jorden spiller en så viktig rolle for veksten og avlingens kvalitet, er den et godt bilde på det sosiale, moralske og religiøse miljø hvor våre personlige egenskapers sæd får næring, og den har således med mennesker å gjøre.a Dette er noe som krever at en er nøye med sitt valg av omgang.

DET MILJØ HVOR VÅRE EGENSKAPER FRAMELSKES

13. Kan det selv i en kristen menighet finnes et miljø som ikke er heldig for den kristne vekst?

¹³ Selv i den kristne menighet kan det være noen som ikke utgjør god omgang, slik at de utgjør et miljø som ikke er virkelig åndelig oppbyggende. Noen som nylig har kommet ut av verden og symbolisert sin innvielse til Gud ved vanndåpen, har kanskje en tendens til å føre noe som fremdeles henger ved dem, inn i menigheten. Det kan være et visst mål av verdslighet. La oss huske at det var til en kristen menighet apostelen Paulus skrev: «Jeg skrev i brevet [et tidligere brev] til dere at dere ikke skulle ha noe å gjøre med folk som lever i hor. Jeg mente ikke alle i denne verden som driver hor eller som er pengegriske, ransmenn eller avgudsdyrkere. Da måtte dere jo gå ut av verden. Det jeg mente, var at dere ikke skal omgås en som går for å være en kristen bror, men lever i hor eller er pengegrisk, dyrker avguder, er en spotter, en drukkenbolt eller en ransmann. Et slikt menneske skal dere heller ikke spise sammen med.» — 1. Kor. 5: 9—11.

14. Hvordan advarer Paulus i Galaterne 6: 7, 8 de kristne mot å så på en gal måte?

¹⁴ Til menighetene i den romerske provinsen Galatia i Lilleasia skrev den samme apostelen også: «Ta ikke feil, Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sin syndige natur, skal høste undergang av den; den som sår i Ånden, skal høste evig liv ved Ånden.» (Gal. 6: 7, 8) En som hevder at han er en kristen, kan så i sin syndige natur ved å utvikle sine personlige egenskaper i et verdslig miljø som appellerer til hans falne kjød.

15. Hvilke spørsmål oppstår derfor med hensyn til det miljø vi søker i den kristne menighet?

¹⁵ Hvordan er det med oss i dag? Føler vi oss tiltrukket av medlemmer av menigheten som fremdeles er preget av verdslighet? De gir kanskje stadig etter for verdslige tendenser og ønsker kanskje å være sammen med andre medlemmer av menigheten fordi de føler at deres egen verdslighet da til en viss grad kan rettferdiggjøres. Lar vi vårt miljø eller den omgang vi har i menigheten, hindre oss i å løpe på rette måte i løpet for å oppnå evig liv? Lar vi medlemmer av menigheten som fremdeles har verdslige tendenser, få overtale oss til å følge dem fordi det er så tilfredsstillende for vårt falne kjød?

16. Hva må vi tenke over i forbindelse med det miljø vi er i, hvis vi ønsker å bestå på regnskapets dag?

¹⁶ Til å begynne med vil kanskje ikke virkningene av en slik ettergivende handlemåte vise hva slags kristne vi til slutt vil komme til å bli. Det er slik fordi «jorden» eller det miljø vi velger å være i, vil bære frukt gradvis. ’Strået’ ser uskyldig ut. Det synes ikke å være særlig skadelig. Vi sover og står opp, og våre personlige egenskaper